Systematikk • 37
Utvikling. «Klokken» viser de største endringene siste 4,6 milliarder år.
Mennesker
jorda av land ring e s i lon Ko Dyr
Flerc ell Encellede euka ede eu ryo ka te r
er ot ry
0
4
1 Milliarder av år
2
Ok
sy
ge
n
ia
tm
3
Prokary oter osf æ ren
oss selv inkludert. Aristoteles, som levde fra 384 til 322 før vår tidsregning og var en av de store greske filosofene, blir ofte kalt biologiens far. Han underviste i emner som estetikk, logikk, etikk og biologi. Han gjorde en stor innsats med å systematisere de organismene han observerte. Å observere, beskrive og iaktta er viktig i all vitenskap, særlig i de fagene vi kaller deskriptive, altså fag som først og fremst er beskrivende. Biologi var og er delvis fortsatt et deskriptivt fag. I systematikken prøver vi å vise organismenes slektskap og hvordan organismene har utviklet seg ved evolusjon gjennom mange år. Det er viktig å huske at en evolusjonær tilnærming til forståelse av arter bare har vært mulig de siste 150 årene. Det er ikke lenge i naturens tidsalder. Og når det gjelder å sammen ligne organismene ved hjelp av deres samlede arvestoff, genomet, har det bare vært mulig de siste tiårene. Fortsatt er en evolusjonær tanke og de viten skapelige bevisene som ligger til grunn for den, omstridt i deler av verden. Sett fra et naturvitenskapelig ståsted er denne striden av mindre interesse. Det foreligger et omfattende materiale som beviser at det har skjedd en utvikling fra enkle livsformer fram til de organismene som lever nå.