Biologisk mangfold • 17
Hare (Lepus timidus).
Vi må likevel huske på at selv om evolusjon fører til at en art blir bedre tilpasset miljøet sitt, er det alltid variasjoner innenfor en populasjon. Alle individene er genetisk unike. Noen harer er for eksempel større enn andre, andre har tykkere pels, noen har lengre ører eller litt større øyne. Alle disse individuelle forskjellene mellom individene i populasjonen kan være en fordel for arten. Skulle miljøet endres eller en sykdom ramme populasjonen, er det kanskje andre egenskaper som blir de mest gunstige, og andre individer som kan ha et fortrinn i konkurransen om ressursene. Dette er en del av det biologiske mangfoldet.
Stor variasjon i habitat og nisjer gir stort biologisk mangfold I tillegg til variasjoner innenfor en populasjon er det også variasjoner mellom populasjoner av samme art, avhengig av habitatet, dvs. levestedet deres. Det er for eksempel variasjoner mellom forskjellige harepopulasjoner. En av populasjonene med harer kalles jæreharer. De lever på områdene rundt Jæren, og de skifter ikke pels til hvit om vinteren, slik harene lenger nord gjør, men bare til blågrå. Grunnen er at vintrene der denne haren lever, er mildere med mindre snø, slik at en blågrå pels gir bedre kamuflasje. Blågrå pels blir slik en bedre tilpasning til miljøet. Den irske haren, som også er en populasjon av haren, holder seg brun hele året. På lengre sikt kan en tenke seg at forskjellige populasjoner av harer, dersom de ikke møtes og utveksler gener (parer seg) over lang tid, utvikler seg så forskjellig som en tilpasning til sitt miljø at de etter hvert ikke lenger kan forplante seg og få forplantningsdyktig avkom. Det har da blitt to arter av hare i stedet for én.