Biologisk mangfold • 11
Europeisk bever (Castor fiber) i vannkanten.
Men denne artsdefinisjonen har sine klare svakheter. Det er vanskelig å vite om populasjoner som er geografisk adskilte, kan få reproduktivt avkom eller ikke. I tillegg kan den ikke skille arter som formerer seg ukjønnet ved deling eller rotskudd. Den kan heller ikke brukes når en ønsker å skille ut artene i et fossilt materiale. For å skille slike arter fra hverandre kan vi benytte oss av det morfologiske artsbegrepet. Når en definerer arter på denne måten, sammen likner en form, størrelse og en del andre strukturer. Når vi bestemmer arter ved bruk av en flora, er det i praksis det morfologiske artsbegrepet vi bruker. Det fylogenetiske artsbegrepet brukes om en gruppe individer med et felles genetisk opphav. De siste årene har analyser av DNA-materialet gitt oss nyttig kunnskap om slektskapsforhold og artsinndeling. En metode som heter DNA-strekkoding eller barcoding, identifiserer hver art gjennom en liten del av DNA som er unikt for den arten – en unik kode. Ved hjelp av en vevsprøve fra et individ kan forskere bestemme slektskap med andre individer ved å se på forskjeller i denne utvalgte biten av DNA. Metoden baserer seg på at variasjonen innen denne DNA-biten er større mellom arter enn innenfor en art. Det finnes i dag et bibliotek der en har samlet slike DNA-biter fra flercellede dyr. Hvis en vil identifisere et individ, sammenlikner en med biblioteket. Noen av fordelene med DNA-strekkoding er at det kan brukes på alle livsstadier, og vi trenger bare en liten del av organismen. Metoden er også relativt rask og objektiv. Navnet DNA-strekkoding henviser til likheten med strekkoding på varer. Hver vare har en unik strekkode. Det engelske ordet for strekkode, barcode, har også blitt brukt om bygninger som bygges tett sammen, men uten å henge sammen, slik at det skal likne på en strekkode. I Bjørvika i Oslo har vi et eksempel på denne byggestilen.