70 • Kapittel 2
Noe energi går for eksempel tapt som deler av organismen som ikke ble spist, eller som ufordøyd mat. Resten av energien går til celleånding for å få energi til å drive prosesser i organismen selv. Disse prosessene er for eksempel bevegelse, varme og transport i organismen, og oppbygging av de organiske molekylene krever i seg selv også energi. Energien blir omskapt til varmeenergi og forsvinner til slutt ut i verdensrommet. Vi må likevel huske på at all energien ikke nødvendigvis er tapt for økosystemet selv om den er tapt for en næringskjede. Deler som ikke ble spist eller ikke fordøyd, kan brukes av en annen næringskjede der nedbrytere inngår. Hvis vi ser bort fra nedbrytere, parasitter og sykdomsframkallende mikro organismer og bare ser på de større dyrene i en næringskjede, begrenser dette store tapet av energi fra ett ledd til det neste hvor mange ledd en nærings kjede kan bestå av. En næringskjede blir sjelden mer enn fire–fem ledd, selv om næringskjedene i havet kan være noe lengre enn terrestriske nærings kjeder. Det er rett og slett ikke energi igjen til flere ledd. Dette er som sagt ikke helt sant, for nedbryterne bryter igjen ned de døde organismene og blir igjen i sin tur brutt ned osv. Men for enkelhets skyld ser vi bort fra dette her. Sammen med energien som forsvinner fra ett trofisk nivå til det neste, forsvinner også biomassen ut av næringskjeden. Slik blir det også ca. nitti prosent mindre biomasse for hvert trofisk nivå. Biomassen på ett nivå er med andre ord som regel omkring ti ganger så stor som på neste nivå i næringskjeden. Dette kan framstilles i en biomassepyramide, se figuren under.
Biomassepyramide.
Kvartærkonsument Spekkhogger Tertiærkonsument Sild Sekundærkonsument Reke Primærkonsument Dyreplankton
10 × 10 × 10 × 10 ×
Produsent Planteplankton 10 000 × massen av spekkhogger