Bi2_biologi

422 • Praktisk arbeid

Praktisk arbeid Resultat

Framgangsmåte

Forklar hva som har skjedd. Før resultatet i en tabell, og regn ut hastigheten på lipasens nedbrytning av melkefett (ml melk/min) alene og når det er gallesalt til stede. Framstill dataene i et søylediagram. Hvor stor effekt (i %) har gallesaltet på nedbrytningen av melkefettet ved lipase?

Forsøk A 1. Samle et par ml spytt i et reagensrør.

Videre arbeid Med utgangspunkt i dette forsøket og de resultatene du har fått, lager du et nytt forsøk der du sjekker det samme, men med ulik substratkonsentrasjon eller ved ulike temperaturer. Diskuter det nye forsøket med faglæreren din.

3. Enzymet amylase Enzymet amylase blir produsert og skilt ut fra spyttkjertler i munnen og fra bukspyttkjertelen. Amylase spalter stivelse og glykogen til forbindelser som inneholder 2 – 9 glukoseenheter. Det vanligste spaltningsproduktet er maltose, som er et disakkarid. Spytt inneholder amylase, og ned­ brytningen av stivelse starter derfor allerede i munnen.

I dette forsøket skal du undersøke amylaseaktiviteten i ditt eget spytt. Forsøket viser at det er individuelle forskjeller i enzymaktivitet, og illustrerer hvordan amylaseaktiviteten varierer gjennom fordøyelsessystemet.

Til læreren: Forsøket kan også brukes til å teste andre melkeprodukter og se på korrelasjon mellom fettinnhold og tiden det tar for fargeomslag.

Jods fargereaksjon med stivelse Stivelse består av to polysakkarider: amylose og amylopektin.

Når jod reagerer med stivelse, skjer det ved at jod legger seg inni amylosespiralen, og komplekset får en mørk blå farge. Jo flere glukoseenheter det er i amylosen, desto blåere blir blandingen med jodløsning. I amylose med mer enn 45 glukosemolekyler blir fargen blå, med ca. 40 glukose­ molekyler blåpurpur, ca. 36 glukosemolekyler purpur, ca.

31 glukosemolekyler rød og ca. 12 glukosemolekyler svakt rød, og 9 glukosemolekyler får vi en ufarget løsning. I2 er gulfarget og I- fargeløs.

Utstyr

2. Merk 11 rør (1–11) og tilsett 1 ml løsning (pH 7) til alle rørene.

3. Lag en fortynningsrekke av spyttet på denne måten: a Tilsett 1 ml spytt i rør nr. 1 b Bland ved å suge opp og ned. Overfør 1 ml av blandingen til rør nr. 2 og bland igjen. c Overfør så 1 ml av rør nr. 2 til rør nr. 3, og fortsett på denne måten til rør nr. 10. I rør 10 tar du ut 1 ml og kaster innholdet. Du har nå laget en fortynningsrekke fra 1 : 2 til 1 : 1024. d I rør nr. 11 skal det kun være løsning med pH 7 (kontroll).

4. Tilsett 1 ml stivelsesløsning i alle rørene (1–11) og bland ved å tappe på røret.

5. La stå i 15 minutter.

6. Etter 15 minutter tilsetter du 2 dråper jodløsning til hvert rør og blander. Noter fargeforandringen.

Forsøk B 1. Samle spytt i et rør og fortynn 1 : 5 ved å tilsette 4 ml vann til 1 ml spytt.

2. Fyll et rør med 1,5 ml løsning med pH 7 og et annet med 1,5 ml løsning med pH 3.

3. Tilsett 0,5 ml stivelse.

4. Tilsett så 0,5 ml av det fortynnede spyttet.

5. La stå i 15 minutter.

6. Tilsett deretter 2 dråper jodløsning og noter farge­ forandringen.

Resultat Framstill resultatene dine i en tabell. Samle resultatene fra de andre i klassen og se ved hvilken fortynning all stivelsen blir brutt ned (gjennomsnitt for gruppene).

– Pipetter

Spørsmål

– Plastrør

Bruk resultatene til å forklare hvorfor enzymet amylase må skilles ut to ganger i løpet av fordøyelsesapparatet hos mennesket. Amylase forekommer i høy konsentrasjon i spirend­e korn – hvorfor det? Hva er mulige feilkilder i dett­e forsøket?

– Markørpenn – Stoppeklokke – Løsninger med ulik pH-verdi (f.eks. pH 3, pH 7) – Jodløsning – Stivelsesløsning (bør være fersk og godt oppløst) – Spytt