144 • Kapittel 4
4.4 Meiose – produksjon av kjønnsceller meiosis (gr.) – forminskning
I en ukjønnet formering blir det ikke utvekslet DNA mellom to individer. Her er de nye cellene en kopi av opphavscellen med samme DNA. I eukaryote celler er mitose delingsmekanismen for ukjønnet formering. De aller fleste flercellete organismene formerer seg kjønnet. Her møtes to individer av motsatt kjønn. Kjønnsceller (gameter) fra hvert av individene smelter sammen og utvikler en zygote. Kjønnscellene har bare ett enkelt sett med kromosomer og er derfor haploide (n). Zygoten er diploid (2n), og hvert kromosompar har fått ett kromosom fra hver av kjønnscellene. Høyerestående planter og dyr produserer kjønnsceller (gameter) fra diploide celler i spesialiserte organer. De diploide cellene må dele seg til haploide celler for å kunne lage kjønnsceller. En deling fra diploide til haploide celler er en meiose.
De ulike fasene i meiosen I likhet med mitosen starter meiosen etter at alt DNA-et i cellen er kopiert. For meiose er det spesielt viktig at kopieringen skjer korrekt, siden kopieringsfeil blir overført til neste generasjon. Etter DNA-kopieringen består hvert enkelt kromosom av to søsterkromatider som er festet sammen i sentroméren. I starten av delingsfasen blir hvert kromosom kveilet ytterligere opp, og kromosomet blir både tykkere og kortere. Kromosomene er nå synlige i et lysmikroskop. Kromosomer. Bilde av kromosomer i starten av delingsfasen. Kromosomene er kopierte og består av to søsterkromatider som er bundet sammen i sentroméren.