Glimt fra Ullensaker 2-2020 by GLIMT Media AS

Per Arne Skau

En bokselegende i Ullensaker

En historisk genser fra Ullensaker

Trandum

Et historisk omrĂĽde for bevaring og utvikling

ULLENSAKER

Utgave 2#2020

VELKOMMEN TIL

LUNSJRESTAURANT LUNSJRESTAURANT Á LA CARTE RESTAURANT Á LA CARTE RESTAURANT LOUNGBAR FOR DE VOKSNE LOUNGBAR FOR DE VOKSNE NATTKLUBB NATTKLUBB SELSKAPSLOKALER SELSKAPSLOKALER Jessheim Storsenter, Storgata Tlf: 99Jessheim 41 22 78Storsenter, Storgata Tlf: 99 41 22 78

SMAKEN AV MIDDELHAVET Hjemmelaget middelhavsinspirert mat Stemningsfulle lokaler Ferske råvarer Spesialplukket vin

LAVERE PRISER OG SPENNENDE SMAKER Spis i vår hyggelige restaurant eller få pizzaen kjørt til døren.

Ring: 2222 5555, Storgata 18 på Jessheim

LUNSJRESTAURANT Á LA CARTE RESTAURANT LOUNGBAR FOR DE VOKSNE NATTKLUBB SELSKAPSLOKALER Jessheim Storsenter, Storgata, tlf: 99 41 22 78

Jessheim Storsenter, Storgata, tlf: 99 41 22 78

5 2#2020

INNHOLD

EN BOKSELEGENDE I ULLENSAKER

– Vil du oppnå gode resultater i boksing så holder det ikke å være tøff. Du må ha riktig teknikk og god tålmodighet for å bli blant de beste, sier Per Arne Skau som er en legende i boksemiljøet.

EN HISTORISK GENSER FRA ULLENSAKER

I 1984 lagde Ragnar Aasgaard en helt unik genser. Med inspirasjon fra den norrøne skiguden Ullr strikket han en egen Ullensaker– genser. – Som bankmann på Jessheim var han kjent i bygda, men strikkingen prøvde han å holde skjult for alle som kom på besøk, smiler datteren Anne Aasgaard Evensen. I 1992 døde han og genseren ble Anne sitt store prosjekt.

TRANDUM – et historisk område for bevaring og utvikling Helt siden 1740 har hæren hatt ulik aktivitet på Trandum, bortsett fra de fem krigsårene under 2. verdenskrig, forteller daglig leder i Stiftelsen Trandum, Petter Aunaas. I 1918 sto leiren ferdig, og var Norges mest moderne militærleir med både innlagt strøm og vann. Kavaleriet holdt til her helt fram til hovedflyplassen på Gardermoen ble bygget i 1997. Da ble det brått slutt, og både bygninger og områder har forfalt. En engasjert gjeng dannet derfor stiftelsen Trandum i 2015, og jobber nå iherdig for å ivareta det historiske området til Trandum Leir.

07 Leder 08

En bokselegende i Ullensaker

Et marked på bedringens vei

Glimt fra Ullensaker

En historisk genser fra Ullensaker

Innrede med farger

Sånn skal det gjØRAS

Fyrverkeri av kultur og tradisjon

på Rådhusplassen

Full kontroll på stavene

Alt til bilen

Trandum – et historisk område for

bevaring og utvikling

Tung verdenshistorie med startskudd på Jessheim

Derfor er Jessheimdagene et begrep og

en tradisjon

Den viktige skolesekken

Røverskansen på Holtfjellet

46 Bokomtaler 47 Oppskrifter

Se våre norske kvalitetskjøkken på strai.no

NYHET!

Velkommen til ny butikk på Jessheim!

STRAI KJØKKEN JESSHEIM Ringvegen 23, tlf: 48 12 21 75, jessheim@strai.no Åpent: man-fre 10-17, tor 10-19, lør 10-14

Norske kvalitetskjøkken i over 90 år

7 2#2020

LEDER ANSVARLIG UTGIVER GLIMT Media AS Furusethgata 5 2050 Jessheim Trykk:

Merkur Grafisk AS

Forside:

Per Arne Skau Foto: Elisabeth Østby

Opplag: 17.700 eks. til alle husstander og bedrifter i Ullensaker Internett: glimt-ullensaker.no facebook.com/glimt.ullensaker Annonsepriser:

1/1-side 14000,– 1/2-side 8500,– 1/4-side 6000,– Priser ekskl. mva.

Neste utgivelse: Materiellfrist:

23. oktober 2020 28. september 2020

Ansvarlig redaktør Elisabeth Østby elisabeth@glimt-media.no +47 408 45 994

Produktansvarlig Therese Heramb therese@glimt-media.no +47 415 17 620

Forrige utgave av GLIMT fra Ullensaker kom ut dagen før Norge stengte ned. Siden da har både hverdagen og tankegangen forandret seg dramatisk. Etter at det første sjokket la seg, så begynte jeg å forstå hvilke konsekvenser dette kunne få. Men det tok dager, til og med uker før det for alvor gikk opp for meg. Det er mulig jeg er treg i oppfattelsen, men jeg tror nok mange har det på samme måte. Vi trenger tid til å omstille oss. Selv om jeg forstår at det vil ta tid før normalen treffer oss igjen, så orker jeg ikke å tenke så langt fram. Mest fordi jeg ønsker at permitterte og oppsagte venner, bekjente og ukjente skal få tilbake jobbene sine så fort som mulig. For det er ingen tvil om at flyplasskommunen Ullensaker er hardt rammet av krisen. Men det sies også at noe godt har kommet ut av denne perioden. Ro er et stikkord, og vi har fått mer tid til den nærmeste familien og mer tid til å utforske naturen og områdene rundt oss, mer tid til å lese en bok, eller et magasin :-). Jeg har vært i Trandumskogen og i Ravinedalen for å nevne noe. Og det er passe flaut å oppdage hvor lite jeg kjenner områder i umiddelbar nærhet. Det er trist at man må bli tvunget til å ikke å reise bort, før man finner perlene av noen naturopplevelser kun et steinkast unna. Nå har vi startet på siste halvdel av år 2020. Vi spøker med at vi bare kan hoppe over dette året, og starte 2021 så fort som mulig. Og joda, jeg tenkte også det da jeg gikk gjennom Storsenteret i mars måned og fikk assosiajoner til et spøkelseshus, da gitterne i butikkene aldri åpnet, og gangene bar preg av ekko isteden for summende folkeliv. Men så åpnet alt opp igjen, gradvis, og lettelsen over å se mennesker var overveldende. Nå ser jeg fram til et nytt halvår, forhåpentligvis fylt med liv og røre, og hvem vet; kanskje kan jeg gi foreldrene mine en klem igjen om litt. Det er lov å håpe.

2#20

Av Elisabeth Østby

EN BOKSELEGENDE I ULLENSAKER Vil du oppnå gode resultater i boksing så holder det ikke å være tøff. Du må ha riktig teknikk og god tålmodighet for å bli blant de beste, sier Per Arne Skau som er en legende i boksemiljøet.

Som 14-åring gikk han sin første kamp. Tilsammen har han bokset 157 kamper og blitt norgesmester i både junior og senior. Han har deltatt i flere Europamesterskap og verdensmesterskap med landslaget. I 2013 startet han Jessheim bokseklubb ved siden av full jobb som brannmann i Øvre Romerike brann og redning, samt halv jobb i Norges bokseforbund som sportsjef.

Ikke nok å være tøff

Jeg møter Per Arne over en Pepsi Max. Jeg kan se at han har bokset hele livet sitt. Han ser litt barsk ut, litt streng, til og med litt skummel, men mest av alt tøff. Men så dukker smilet fram og barskingen forsvinner. At han er tøff, er det ingen tvil om, og det innrømmer han også selv. – Mine første 80 kamper var preget av råskap, sier han. – Det var nok også grunnen til at jeg aldri ble best. Det var først da jeg lærte riktig teknikk og taktikk at resultatene gikk oppover. Det var en oppvekker.

Trener både hjerne og kropp

– Boksing er som all annen idrett, forklarer han. – Det handler om å skape mest mulig kraft, og bruke minst mulig energi, raskest mulig. Som i fotball skal man skape bevegelse ved å overføre kraft gjennom beina. Selv har Per Arne tre barn som alle har vært innom boksing. Boksing i seg selv er ikke viktig, det er idrett generelt jeg er opptatt av at barn og unge skal drive med, sier han. – Idrett skaper mestringsfølelse. Og det er ikke bare kroppen du trener, men også hode. Per Arne er sikker på at man blir bedre på skolen når man også holder på med idrett. Det handler om å disponere tiden sin godt og være effektiv når det gjelder. Han har sett en tydelig sammenheng mellom aktivitet og resultater i skolen, og skolen går alltid foran, sier han.

Fra Oslo til Jessheim

Per Arne har bodd på Jessheim i 21 år. Han er opprinnelig fra Oslo og har jobbet i Oslo brann-

2#20

vesen som røykdykker i en årrekke før han fikk jobb i Ullensaker brann og redning. – Her blir vi, smiler han. – For her trives vi. Ullensaker kommune er rå når det kommer til idrett. De legger til rette med ulike arenaer og idrettshaller. Idrett er identitetsbygger, og derfor ekstremt viktig, mener han. I dag holder Jessheim bokseklubb til i Jessheim Is- og Flerbrukshall. De har ca 150 medlemmer. Per Arne startet klubben sammen med ivrige foreldre i 2013.

Gull i seniorNM 1990 og klar for EM.

Dyrker fram gode boksere

– Da vi startet bokseklubben ville vi aller helst ha 12-13-åringer som aldri hadde bokset før, fortsetter han. – Da kunne vi legge best mulig grunnlag med både teknikk og taktikk helt fra starten av. Don Emini er en av bokseklubbens ivrige boksere. Han har vært med siden vi startet, smiler Per Arne. – Han har vært dedikert og ivrig i alle disse årene, og det har gitt resultater. Don er bare 19 år og har allerede gått 120 kamper og ble norgesmester i seniorboksing dette året. 10. mars fikk han kongepokalen, og det er en stor bragd, og noe helt utenom det vanlige, særlig for en 19-åring. Per Arne har reist sammen med han rundt omkring i hele Europa. – Han har gitt meg mye, derfor har jeg gitt mye tilbake. Fortsatt trener han Don tre ganger i uka, og Anniken Holte noen tidlige morgener. Anniken fikk Ullensaker kommunes stipend for unge lovende i mars 2020.

Under en av mine teknikktreninger med trener Erling Engh.

Med respekt for hverandre

For 3,5 år siden ringte Norges bokseforbund og spurte om Per Arne kunne tenke seg å bli sportssjef. Det takket han selvfølgelig ja til, og har siden da hatt en finger med i alt som skjer i boksesporten i Norge. En av hans viktigste oppgaver er å sette utøvere sammen som er på samme nivå. – Du må huske på at boksing kan være farlig hvis vi ikke matcher motstandere riktig. Vi slår mot computern vår, som er det viktigste vi har. Fairplay er viktig i alle sporter, og boksing er ikke noe unntak. Vi skal ta hensyn til hverandre og respektere hverandre.

Første kamp i 1979.

Boksing er livet

Lenge etter at Pepsien var drukket opp, tar Per Arne en kjapp titt på klokka. Han får et rart uttrykk i ansiktet og utbryter sjokkert at han har pratet i ett sett i en time og 55 minutter. Jeg blir nesten like sjokkert, for de minuttene gikk jammen kjapt. – Boksing er livet, ler han. – Ingenting engasjerer meg like mye som det.

Sølv i Nordisk seniormesterskap med tap i finalen for Finland.

2#20

Av Elisabeth Østby

ET MARKED på bedringens vei – Ser vi på Boligpartner samlet i hele Norge så ligger vi på nivå med fjoråret, fortsetter Vidar. – Når det er sagt, så er historien en litt annen for Oslo og Romerike. Koronapandemien slo oss hardere naturlig nok, det må vi innrømme. Og det er kanskje ikke så rart med tanke på beliggenheten. Det er mange arbeidsplasser som har gått tapt på Oslo Lufthavn Gardermoen. Kjøperne har tilknytning til område, og det er ikke så rart at man blir avventende i en slik periode.

Holaker i Maura

Da Korona slo ut Norge i mars lanserte Boligpartner et nytt prosjekt, Holaker i Maura. – Tidspunktet kunne vært bedre, smiler Vidar. – Men vi sto i det så godt vi kunne og var aktive i de fleste sosiale medier. Vi lyktes med det. Selv om interessen er stor, sitter omtrent alle på gjerdet å avventer situasjonen. Dette har vi forståelse for. Nå ser vi at kjøperne er mer tilbake og kommer på både visninger og tar selv kontakt med oss. Prosjektet ligger sentralt i Maura. Ny gang- og sykkelvei blir det også, og all infrastruktur skal være ferdig til høsten.

– Det er ingen tvil om at det har vært tøffe tider, sier daglig leder ved Jessheimkontoret til Boligpartner, Vidar Ruud Gammelli, som mimrer tilbake på de siste månedene. Men nå ser vi framover og markedet er i ferd med å ta seg skikkelig opp. Vi er på bedringens vei, smiler han.

De lokale aktørene

Totalt på feltet blir det ca 80 enheter fordelt på 6-mannsbolig, 4-mannsbolig og kjedede rekkehus. Trinn 1 er nå lagt ut for salg, og byggingen starter i inneværende halvår. Boligene har god standard med moderne uttrykk, og Boligpartner er kjent for å bruke lokale og norske underleverandører. – Det er ekstra viktig i den tiden vi nå er inne i, sier Vidar. – Ikke bare gjelder det å støtte opp om hverandre, men vi vet også at våre leverandører yter best service og best kvalitet.

Dobbeltforsikring i prosjektet

– Vi opplever at trygghet for kunden er viktigere enn noen gang. Derfor har vi valgt å dobbeltforsikre alle våre boliger på Holaker. Gjennom denne nye forsikringsordningen gir vi deg en gratis forsikring med inntil ni måneders dekning av ekstra boutgifter med opp til 15.000,– per måned om du ikke får solgt din eksisterende bolig. Med andre ord så unngår du doble boutgifter, sier Vidar.

Går lysere tider i møte

– Vi fikk oss en liten trøkk i tryne, det kan vi være ærlige om. Vi kan se tilbake på et litt spesielt første halvår, men nå er det en stor lettelse å se at interessen for boliger er økende og på et helt annet sted enn i mars. Vi ser fram til å et lysere halvår, avslutter han.

Selger Stine M. Herseth og daglig leder Vidar Ruud Gammelli.

Av Elisabeth Østby og Therese Heramb

GLIMT FRA ULLENSAKER – hvem leverer magasinet? To kreative damer møttes i et kontorfellesskap med ett mål: Skape og utvikle noe som kunne glede andre i Ullensaker kommune. Slik ble magasinet ”Glimt fra Ullensaker” til, og første utgave kom ut i desember 2013. Etter det har kreativiteten økt, og oppdragene har også strømmet til for firmaet Glimt Media AS. Design, tekst, nettsider, markedsføring og kunst er bare noe av det de kan levere. Therese Heramb og Elisabeth Østby, eiere av mediebedriften Glimt Media AS.

– Vi har stått femten meter over bakken i en lift for å montere profileringsprodukter for en kunde, forteller ene innehaveren, Therese Heramb, og må le litt av det hele da hun tenker tilbake på hvilke oppdrag de har vært med på. Elisabeth Østby, andre innehaveren og hovedskribent for Glimt fra Ullensaker, føyer til at de nå har fått seg flere samarbeidspartnere som bistår med blant annet montering og leveranse av trykksaker, slik at damene ikke må gjøre absolutt alt selv.

Design og tekst

– Det er viktig vi kan fokusere på det vi selv er gode på, slik at vi kan hjelpe kundene våre på best mulig måte, sier Therese. Design og tekst på både trykte og i digitale medier står deres hjerte nærmest. – Og her finnes utallige prosjekter og oppdrag. Alt fra design for bedrifter, som logo, nettside, brosjyrer og profilartikler, til produksjon av tekst til nettsider og magasiner, samt markedsføring av bedrifter for å få de mer synlige i markedet.

Elsker jobben sin

– Vi legger hodene våre i bløt daglig for å skape de beste ideene og produktene for kundene våre – og vi elsker det! samstemmer Elisabeth og Therese. På kundelista har de alt fra den lokale kjøpmannen i gata, til større, nasjonale- og internasjonale bedrifter.

Fokus på kunst

– Det vi gleder oss mest til er å ha mer fokus på kunst, og trykk av dette. Elisabeth er kunstner og har blant annet bilder utstilt på storsenteret, ved Meny, forteller en entusiastisk Therese. Snart kommer de med en egen nettbutikk hvor all kunsten vises frem, og kan kjøpes hjem til egen stue i form av plakater, kort eller print på akryl eller aluminium.

Ingen oppdrag for små eller for store

– Kontakt oss gjerne på post@glimt-media.no for hva vi kan tilby innen design, tekst og nett. Du blir overrasket over alt vi kan gjøre for deg, smiler de to og legger til at ingen oppdrag er for små eller for store.

2#20

Av Elisabeth Østby

EN HISTORISK GENSER fra Ullensaker I 1984 lagde Ragnar Aasgaard en helt unik genser. Med inspirasjon fra den norrøne skiguden Ullr strikket han en egen Ullensaker– genser. – Som bankmann på Jessheim var han kjent i bygda, men strikkingen prøvde han å holde skjult for alle som kom på besøk, smiler datteren Anne Aasgaard Evensen. I 1992 døde han og genseren ble Anne sitt store prosjekt.

Anne Aasgaard Evensen viser fram Ullensaker– genseren. Genseren til høyre er den opprinnelige som faren Ragnar strikket. Anne har selv strikket den hun har på seg.

15 Ragnar Aasgaard elsket veving og strikking.

Ragnar Aasgaard lot seg inspirere av skiguden Ullr da han lagde den helt spesielle Ullensaker-genseren. Anne har tatt patent på dette emblemet som er designet av faren, Ragnar.

Jeg ringer på døra til Anne i Romsåsparken på Jessheim. En elghund hilser ivrig idét døra lukkes opp, og min første tanke er at en slik hund egentlig hører til på et større område. Og der får jeg rett. For Anne og ektemannen overtok Døli Gård på Jessheim i 1988 etter hennes besteforeldre. Her bodde de i 29 år før datteren tok over driften. – Hunden er der på dagtid i hundegården sin når vi er på jobb. – Vi har innrettet oss litt, smiler ekteparet.

Ragnar lot seg inspirere av skiguden Ullr da han lagde den helt spesielle Ullensaker– genseren. – Det er ikke en offisiell genser for kommunen vår, presiserer Anne, men den har blitt det på folkemunne. Nederst på vrangborden er navnet Ullensaker strikket inn, samt årstallet for når genseren er strikket. På venstre og høyre skulder foran, er skiguden Ullr som også er i kommune– våpenet for Ullensaker.

En kolleksjon

I stua har Anne funnet fram den første genseren som faren hennes strikket, samt hennes egen prøvegenser og gensere i flere farger, luer, votter og ørevarmere. Det har blitt en del, sier hun og begynner å fortelle sin historie.

Strikking i skjul

Anne er oppvokst ved Kremmerkiosken på Jessheim, like ved Trondheimsvegen. – Faren min var en kunstnersjel, sier hun, og får et vemodig drag over ansiktet. – Vi var veldig nære, forklarer hun. – Han elsket strikking og veving og peker opp på et tekstilbilde på veggen sin. Han laget mange slike, sier hun. Som avdelingsleder i banken var han en kjent person i området og strikking var vel noe menn ikke holdt på med på den tiden. Jeg husker godt at han satt ute i hagen og strikket med en avis behørig plassert slik at de forbipasserende på Trondheimsvegen ikke skulle se hva han holdt på med. Anne husker også flere episoder der Ragnar satt i stua og strikket. Da det ringte på døra kastet han strikketøyet nærmest som i en reflekshandling bak sofaen, godt ute av syne for de som kom på besøk.

Et prosjekt for livet

Leder for husflidlaget Aud Gunleiksrud lånte genseren til Ragnar på årsmøtet våren 2015, og spurte om hun kunne legge ut bilde på facebook. Dette ble begynnelsen for Anne sitt prosjekt, for da begynte tilbakemeldingene å renne inn. Flere ønsket mønster på genseren, men det hadde hun ikke. Ideen om å skape mønsteret selv begynte så vidt, men Anne var en uerfaren strikker. – Jeg gikk til min svigerinne for å få råd, og tenkte at kanskje dette kunne være noe for henne. Men responsen var klar. Dette skal være ditt prosjekt, sa hun. Og dermed begynte den spennende og interessante jobben.

Viktige datoer

Dermed begynte Anne å strikke. – Jeg har skrevet ned mye fra den dagen jeg begynte med genseren, forteller Anne. – Når jeg går tilbake i notatene mine finner jeg en del tilfeldigheter. Jeg startet med min prøvegenser 26. april 2016. Det var helt ubevisst, men det er bursdagen til faren min, Og den ble ferdig 5. oktober. Det er datoen da faren min døde. Så det var nok meningen at jeg skulle begynne med dette prosjektet, – Jeg er ikke overtroisk, men det er artig med tilfeldigheter uansett, smiler hun.

2#20

Hele familien stiller opp når det skal tas bilder til mønsterhefte.

Et mønster blir til

Men det holdt ikke bare å lage en testgenser. Hun måtte lage mønster slik at andre også kunne strikke genseren. Hvordan går man fram da? – Jeg var i en garnbutikk på Majorstuen da jeg fortalte om prosjektet mitt til en tilfeldig kunde i butikken. Det høres kanskje litt rart ut å gjøre, men strikking forener. Innehaveren i butikken hørte hva som ble sagt og hun tente på ideen og ga meg garn til to testgensere, samt kontaktinformasjon til May Britt Bjella Zamori som er kjent innenfor strikkemiljøet. Jeg tok selvfølgelig kontakt og vi fant tonen med en gang. Siden da har hun hjulpet meg med diagrammer og mønster. Slik har vi kommet fram til et mønsterhefte for genseren både til barn og voksne.

En enklere måte å strikke på

Ragnar strikket armene på helt en spesiell måte. Han strikket bolen og la ut til armene, slik at det ble ca 800 masker rundt. Anne har valgt å sy i armene, som gjør mønsteret litt enklere å strikke. Anne har dermed laget nytt design på mønsteret i stil med sin fars opprinnelige genser. Selve emblemet av Ullr har hun tatt patent på.

I Romeriksbunadens farger

– Jeg har fått mye hjelp på veien. Min barndomsvenninne Gunn Brynildsen er en supertrikker og har strikket masse for meg. Vi har hatt mange timer der vi har diskutert mønstre og utvekslet gode ideer. Det var damene i syklubben sin ide å bruke fargene til Romeriksbunaden. Her har vi også en rød tråd, smiler Anne. For selve utgangspunktet på broderiet til løs– lommen til Romeriksbunaden ble funnet på Døli gård, og det var Anne sin oldemor, Anna Mathilde Sundby, som lagde dette broderiet. – Dette strikkeprosjektet har lært meg hvor mye arbeid som må gjøres fra ide til et mønster er ferdig. Jeg kan innrømme at jeg er stolt av meg selv som har fått til dette, og veldig glad for at flere får muligheten til å strikke den flotte genseren som faren min var opprinnelsen til, sier Anne. Er det flere som ønsker seg en slik genser, eller annet tilbehør finnes garnpakker med mønstre på www.ullrstrikk.no

En hel kolleksjon har blitt til etter at Anne fikk satt mønster i system.

Liten skade på bilen? Nå får du GRATIS LEIEBIL mens vi fikser det!

Bulkreparasjon fra kr 1 490,Behandling av lykter fra kr 1 990,Ripe i lakken fra kr 2 490,For timebestilling: 400 10 400

VI TAR ALLE BILMERKER!

@ booking@bnh.no

Velkommen til Birger N. Haug i Hovinmovegen 6 (vis á vis Plantasjen) Tlf: 63 94 96 60 E-post: gardermoen@bnh.no Gratis leiebil gjelder ved kjøp av tjenester nevnt i denne annonsen. Gjelder t.o.m. 30.09.20

Foto på glass Gatsby og Art deco fra 20 -30 tallet har fått med matchende sin renessanse, og kommer for fullt inn i farge på vegg

våre hjem.

Hvilken stil skal man velge? Hvordan kombinere farger og ulike materialer? Flere velger å bruke fagfolk når de innreder hjemmene sine.

Dine Møbler på Jessheim tilbyr gratis interiørarkitekt til alle sine kunder.

Tynne metallplater og grovt treverk skaper de kontrastene vi er ute etter. Fototapeter er også med på å skape stemning.

Innrede med farger Vi er harlangt lagt bak oss en lang vår med mye hjemmetid. Trangen for å pusse opp og fornye hjemmene våre har kanskje aldri vært Vi sterkere. Vi fyller på med farger! Vegger, tak, møbler og interiør får farger som skaper glede og optimisme. mer utradisEn voksende trend er å bruke fagfolk som interiørarkitekter og designere i planlegging av jobben. – Brynjar Bæck, Dine Møbler jonelle og vågale enn før når vi nåBlomstrete skamotiver med per vår egen sterke farger er populært personlige stil. Det handler om å kunne ta de dristige men samtidig riktige valgene

Gull, glamour og velour i ulike valører

sjekk ut www.nlxl.nl

Av ØRAS, Øvre Romerike Avfallsselskap

SÅNN SKAL DET gjØRAS Denne våren ble applikasjonen «Min Renovasjon» endelig tilgjengelig for innbyggerne i Ullensaker kommune. Det gjør at innbyggere i Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker nå kan få informasjon om tømmedag, sortering og mye mer på ett og samme sted: Mobiltelefonen. Fra 1. mai 2020 ble Øvre Romerike Avfallsselskap (ØRAS) ditt kontaktpunkt for spørsmål om renovasjon. Det betyr at når du opplever at avfallet ditt ikke blir hentet, eller du lurer på noe angående renovasjon: da er det ØRAS du skal kontakte. Dette ble enda enklere når applikasjonen (appen) «Min Renovasjon» ble tilgjengelig for alle våre abonnenter. Nå kan du med noen enkle tastetrykk få ett varsel slik at du husker å trille frem dunken til tømmedag. Du kan også se hvor ditt nærmeste returpunkt er, og hva som skal sorteres i de ulike beholderne du har hjemme. Opplever du at avfallet ditt ikke blir hentet når det skal? Eller glemte renovatøren å legge igjen en rull med grønne matavfallsposer? Nå kan du sende en melding til oss i appen. Enklere blir det ikke! «Min Renovasjon» laster du ned til din mobiltelefon fra der du laster ned apper, for eksempel Play Butikk eller AppStore, Har du spørsmål som appen ikke kan hjelpe deg med? Du når oss både på telefon og gjennom chatten på vår Facebook-side. Hilsen oss i ØRAS.

2#20

Av Elisabeth Østby. Foto fra festivalen i fjor er tatt av Ida Barg Fulgén.

FYRVERKERI AV KULTUR OG TRADISJON på Rådhusplassen 5. september forenes kultur og tradisjon fra hele verden på Jessheim. For andre år på rad arrangeres Global Gathering Festival, denne gangen midt på Rådhusplassen. – Det kommer til å bli et fyrverkeri av farger, musikk, dans og mennesker. Så her er det bare å møte opp, smiler kunstnerisk ansvarlig Petter Barg og produsent Frode Larsen. En feiring av mangfold

Vi er heldige i Ullensaker som har mange mennesker med stort engasjement. Petter Barg er en av dem. Med musikk i hjertet har han stadig prosjekter som strekker seg fra lokale og nasjonale arrangementer til skoleutvekslingsprogram i Libanon og musikkprosjekter i flyktningeleirer i samme land. Petter og flere med han er opptatt av det kulturelle fellesskapet i kommunen vår, som er stort. – Nesten 20 prosent av innbyggerne i Ullensaker har utenlandsk opprinnelse, og de fordeler seg på en rekke land og flere kontinenter, forteller kultursjef Jon Henrik Solhei som sammen med Petter og Frode står bak festivalen Global Gathering. – Det å ha en festival som feirer våre ulike tradisjoner og kulturer er viktig, sier Jon Henrik. – Og ikke minst veldig gøy, tilføyer Petter. GLIMT møter en rekke samarbeidspartnere på Kulturhuset i Ullensaker. Rektor ved kulturskolen i Ullensaker Live Rosenvinge Jackson er en av dem, sammen med den kurdiske artisten Behrooz Lotfee og leder for dansegruppa for Bosnia og Herzegovina Aldina Dorakovic.

Folkefest

I fjor ble det folkefest og «alldans» da den kurdiske artisten Behrooz Lotfee slo seg løs på

scenen. – Det har vært viktig for meg å få muligheten til å vise fram min musikk og min kultur i det lokalsamfunnet jeg bor nå, forteller han. – Jeg skal prøve å få opp stemningen også i år, smiler han. Aldina har vært leder i dansegruppa i to år, og forteller at det er et stort bosnisk miljø i kommunen, og dans er en viktig del av kulturen. Ca 30 dansere, både voksne og barn skal vise fram noen av sin danser under festivalen. Flere profesjonelle aktører kommer til festivalen. Sidiki Camara har en sentral rolle. Han er en verdensmusiker. I år som i fjor kommer han og holder workshops og konsert på Jessheim. – Fiolinist Ingrid Berg Mehus skal opptre sammen med Sidiki, og flere store artister dukker opp, forteller Petter. – Men like viktig er de lokale aktørene, og de er det mange av.

Et fullpakka program

– Det er i møte med mennesker vi utvikler oss, og derfor er slike arrangementer så viktige, fortsetter Petter. Petter og Frode ser fram til å vise fram et bredt program, og håper at så mange som mulig vil være med på å feire våre tradisjoner og kulturer på Rådhusplassen. – Det er åpent for alle og det er gratis. Jo flere, jo bedre, smiler Frode og Petter.

2#20

Workshop

En viktig del av festivalen er workshops som arrangeres i ukene før Global Gathering. I år er det tre ulike sjangre og Petter forteller entusiastisk:

1. Trommeworkshop med Sidiki Camara

I år som i fjor får du muligheten til å delta på trommeworkshop med Sidiki Camara. Workshopen er åpen for liten og stor. Vi har fokus på musikkglede, gode rytmer og fellesskap! Sidiki lærer deg de grunnleggende teknikkene for å spille på afrikansk djembe før vi kaster oss ut i samspill.

2. Workshop i samisk musikk og joik med Georg Buljo

Kurset vil ta for seg hva samisk joik og musikktradisjon er og hvordan moderne joik i dag brukes på mange forskjellige måter innen en rekke ulike genre. Deltagerne får prøve seg på joik og hvordan man kan spille joikemelodier på instrument eller bruke joiken på nyskapende måter. I løpet av workshopen vil man få innblikk i den samiske musikkulturen gjennom arbeid med utgangspunkt i noen enkle, tradisjonelle joikemelodier.

3. Workshop i Sør-Afrikansk støveldans og trommer med Thulani Maluleka!

– Global Gathering Festival er et stort arrangement som lar seg gjennomføre kun gjennom tett samarbeid mellom flere parter. Med korona-metern under kontroll har vi her fra venstre kunstnerisk ansvarlig Petter Barg, produsent Frode Larsen, artist Behrooz Lotfee, kultursjef Jon Henrik Solhei, leder for dansegruppa for Bosnia og Herzegovina Aldina Dorakovic og rektor ved kulturskolen i Ullensaker Live Rosenvinge Jackson.

Ta med gummistøvler og bli med på drop– in workshop i Sør– Afrikansk støveldans og trommer. Gumboot er en dans som stammer fra arbeidere i gruvene i Sør– Afrika og danses tradisjonelt med gummistøvler. På tidlig 70– tallet, da folk jobbet i gruven for å grave etter gull, brukte man støvler som beskyttelse under jorden. Arbeidsforholdene var dårlig og de fikk ikke lov til å snakke når de jobbet. De bestemte seg for å skape en måte å kommunisere på ved å bruke verneskoene og kalte den Gumboot– dans. De slår på støvlene for å lage forskjellige rytmer og gjøre det morsomt. Nå bruker folk gumboots for å tiltrekke seg turister ved å vise og lære dem hvordan de skal gjøre det. – Ønsker du å være med på workshops så kan det fortsatt være plasser, sier Petter. Det er bare å ta kontakt med kommunen.

Litt om artistene som allerede er på plakaten:

Behrooz Lotfee (Kurdisk)

Behrooz Lotfee

Behrooz er en keyboardist og sanger fra Kurdistan, hvor han har ledet en musikkgruppe. Han har også skrevet mange låter, både populære og tradisjonelle kurdiske. Her i Norge fortsetter han å skrive nye låter, og har flere musikkproduksjoner bak seg. Behrooz bor nå på Jessheim. Med seg har han Darvan Ahmad Abdulkarim Vokal/Fiolin, og Peshrow Zard. Keyboard.

Sidiki Camara med GLOBAL SOUND

Sammen leverer de allsidig musikk som framtrer fra ulike musikkstiler. Global Sound presenterer en kombinasjon av tradisjonell afrikansk musikk fra Mali, og svingende rytmer fra Karibien, som Calypso og Reggae. De instrumentale partiene tar med lytteren på en musikalsk reise fra Latin-Amerika, til Nord– Afrika og Spania.

Sidiki Camara

For anledningen har GLOBAL SOUND med seg fiolinist Ingrid Berg Mehus, som vil være med å skape enda en musikalsk Crossover med en mix av norsk folkemusikk og tradisjonell afrikansk musikk fra Mali. For øvrig er Dag Pierre og Petter Barg med i Global Sound.

SIDIKI CAMARA Vokal/Perkusjon

Sidiki Camara betraktes som en av Malis ledende perkusjonister, nå bosatt i Oslo. Han har turnert verden rundt med Malis Nasjonalballett som soloperkusjonist, og med mange stjerner fra Malis musikkverden. Sidiki underviser også i perkusjon verden rundt og driver sin egen gruppe Sidiki Camara Group.

Georg Buljo Trio

Georg Buljo utøver vokal med fokus på moderne joik, spiller gitar og perkusjon. Han har i en årrekke beveget seg fordomsfritt og alternativt mellom tradisjons- og verdensmusikk, og er en erfaren og meritert musiker med Spellemanspriser og utnevnelser bak seg. Han er både komponist og utøvende musiker med hovedfokus på vokal/joik/gitarer, men fungerer også som produsent, driver musikkstudio og plateselskap. Georg Buljo. Foto: Julia Nagle

Per Willy Aaserud spiller trompet og tangenter og har livnært seg som utøvende scene- og studiomusiker siden 1991. Tom Rudi Torjussen er trommeslager og medlem i Jim Stärk, Niko Valkeapääs faste ensemble. I tillegg samarbeider han med Buljo om improduoen Dronefolk som har gitt ut flere album og konsertert med joikeren Johan Ander Bær.

1#20 2#20

Av Elisabeth Østby

FULL KONTROLL PÅ STAVENE

En av Romerike Drillklubbs lovende junior-utøvere, Iselin Skotvedt Kallevig, deltok i TV2-programmet Norske Talenter og kom helt til semifinalen.

Tror du drill dreier seg kun om å være drillpike i 17. maitoget? Da må du tro om igjen. Romerike Drillklubb (RDK) har gjennom en årrekke markert seg som en av landets beste, og de deltar i kvalifiseringskonkurranser flere steder i landet, norgesmesterskap, europamesterskap og verdensmesterskap med sine øvelser i drill.

Tilly Johansen Borgeteien

Vi i GLIMT var så heldige å få være med på en trening på Jessheim barneskole og ressurssenter. 45 utøvere deltar i Romerike drillklubb, og alderen spriker fra den yngste på fire år til den eldste på 28.

Gedigen nedtur

Denne dagen var det øving til det store Østlandsmesterskapet, som Romerike Drillklubb er teknisk arrangør for hvert år i Is- og flerbrukshallen på Jessheim. – Dette er landets største konkurranse, forteller styremedlem Torun Johansen, og den viktigste inntektskilden til drillklubben. Torun og flere engasjerte foreldre hadde pakket sekken for å bo i flerbrukshallen en hel helg i begynnelsen av mars, og skuffelsen ble stor da hele arrangementet ble avlyst på grunn av korona. – Vi får se bort fra 2020, sukker Torun, og se fram til neste år.

Tiril SchjelderupRoemers

– Drill kan nok høres ut som en smal aktivitet, sier Torun. Men mange fikk seg nok en liten overraskelse da sportsdrillutøver Amalie Skeide Sandvik gikk av med seieren under Norske Talenter på TV2. En av Romerike Drillklubbs lovende junior-utøvere, Iselin Skotvedt Kallevig, deltok også i TVprogrammet. Hun gjorde en kjempeprestasjon og kom helt til semifinalen. Klubben har en av Norges mestvinnende NM-utøver, Henriette Brandsnes Bekken. Hun er 19 år, født og oppvokst på Jessheim og har drillet for RDK i 13 år. Hun har vunnet grenen 2 baton syv år på rad. 2 baton betyr at hun driller med to staver samtidig. Klubben har mange NM-titler i tillegg til meget gode plasseringer i EM/VM som arrangeres annethvert år.

Sofie Killi

Klubben har en av Norges mestvinnende NM-utøver, Henriette Brandsnes Bekken.

Krever mye trening

På treningen fikk vi se øving med både en og to staver, og da fikk vi et inntrykk av hvor mye øving som kreves for at man skal få kontroll på stavene. Det er imponerende å se de unge utøverne som terper og terper, og de eldre som spinner rundt med stavene som om de skulle vært festet til hendene og kroppen. – Alle begynner med en drillstav helt fra begynnelsen, forklarer Torun. – Utøverne lærer seg grunnøvelser som de bygger på etterhvert som de blir eldre og mer erfarne. Balanse og kroppsbeherskelse må øves opp.

Flere grener

Romerike drillklubb har dyktige trenere som selv har vært aktive innen drill. – Korpsdrill og sportsdrill er to ulike grener innenfor sporten, men det jobbes med en sammenslåing, forteller Torun. Romerike drillklubb er i utgangspunktet en ren korpsdrillklubb, men fra og med 2020 er de også medlem i sportsdrill. Det er viktig å understreke at det å gå sammen med korps er en liten del av denne grenen, smiler hun. Alle utøvere er med i en tropp som er delt inn i nivå og alder. Troppen

lærer seg en felles koreografi som de konkurrerer med. Utøverne har i tillegg ulike programmer enten som solist eller som en duettpartner.

Ny giv

Romerike drillklubb ser fram til et nytt år med nye muligheter. – 2020 ble ikke som forventet for noen av oss, smiler Torun. – Derfor ser vi nå fram til nye muligheter med ekstra stor iver. Utøverne har holdt treningen vedlike med hjemmetrening og digitale utfordringer, og er nå i full gang med å trene skikkelig igjen i flerbrukshallen. Vi har plass til flere utøvere og ønsker alle, både jenter og gutter, velkommen til å ta kontakt med oss for prøvetime, enten på vår facebookside eller på romerikedrillkorps@gmail.com, oppfordrer Torun til slutt.

2#20

Av Elisabeth Østby

ALT TIL BILEN

– Bare i dag har vi solgt tre nye biler, smiler daglig leder Anders Lund i Birger N. Haug som ligger i Gardermoen Næringspark. Koronaen rammet også bilvarehuset, men de kom seg godt gjennom og ser at bilsalget har fått en oppsving i ettertid. Bilsalg er en pekepinn på situasjon ellers i landet, og i følge Birger N. Haug kan det kanskje love godt for noen og enhver framover. – Det vanskeligste for oss var å ha nok folk på jobb, sier Anders. Utfordring kom da skoler og barnehager stengte og karantener slo inn. Heldigvis har vi en fleksibel og tilpasningsdyktig arbeidsstokk som tro til så godt det lot seg gjøre. Totalt på Jessheim er de 29 ansatte.

Ny i området, men gammel i gamet

– Hvis vi kan si noe generelt så ser det ut til at det har vært en dreining fra nybil til bruktbilsalg gjennom koronatiden, men det er vanskelig å si. Vi er uansett størst på bruktbil. Vi er fortsatt en ny aktør i området, og det tar minst et år før vi er fullt operative. Husk på at vi åpnet dørene her i september i fjor. Selv om dette bilvarehuset er ungt, så har vi en stødig aktør i ryggen med lang erfaring i bransjen. Birger N. Haug åpnet sitt første verksted på Bislet i Oslo i 1947, minner Anders om.

F.v. Daglig leder Anders Lund sammen med selger Khalid Mehmood.

Fra vugge til grav

Birger N. Haug flyttet inn i splitter nye lokaler i Gardermoen Næringspark. – Jammen er det mange småting man ikke tenker på før man er inne, smiler Anders. – Nå har vi fått det veldig bra, og beliggenheten kunne ikke vært bedre. Hos Birger N. Haug gjør de alt med bilen din. – Fra vugge til grav, sier Anders, men vi høgger ikke biler, opplyser han. – Vi har biler i alle prisklasser, så det skal være noe for de aller fleste, sier Anders.

Kommisjonssalg

Hos Birger N. Haug har de et rendyrket konsept for kommisjonssalg. Det vil si at de tar inn bilene til kunder, fikser og klargjør dem for salg. – Flere og flere ønsker at vi står for salg av bilene deres, sier Anders.

MG og el-bilsalg

Siden åpning har bilvarehuset som en av de første i Norge tatt inn bilmerket MG. – MG er et gammelt britisk bilmerke, som i nyere tid er kjøpt av SAIC i Kina, forteller Anders. – Før jul får vi inn to nye modeller. MG bilene som selges i Norge er rene el-biler og er utelukkende produsert i Kina. Vi gleder oss til å få inn de nye modellene, for disse mener vi vil treffe det norske markedet midt i blinken.

Egen avdeling for småskader

Hos Birger N. Haug har de en egen avdeling for småskader. Det kan være seg små parkeringsbulker, eller skrammer etter påkjørsler av søyler eller lignende. – Hos oss kan det fikses fort, men ordentlig, og helst i løpet av en dag. Det er ikke slik at alt av reparasjoner trenger å være så dyrt, eller at du må koble inn forsikringsselskaper med dertil egenandel og bonus tap. Du kan få gjort mye til under prisen av egenandelen, forsikrer han. Da GLIMT var på besøk fikk vi se en liten skade som ble fikset ferdig i løpet av dagen. Her var det en skade i plasten som ble reparert og lakket. – Så god som ny, smiler Anders. Birger N. Haug håndterer alle skader, og er det større skader fraktes bilen til vårt skadeverksted i Oslo med egne lastebiler.

Kolleksjon Offspring

Blome

2#20

Av Elisabeth Østby

TRANDUM – et historisk område for bevaring og utvikling Bare ti minutter unna der jeg bor, ligger Trandum. Det er et stort område med både militær flyplass, politiets utlendingsenhet, Trandumskogen og Trandum leir. Jeg må få veibeskrivelse for å komme meg inn til riktig bygning, og synes det er litt ubehagelig å tenke på hvor lite kjent jeg er her. For dette er et viktig sted i historien vår, og historien kan Petter på rams. Vi setter oss på terrassen til den nyoppussede kommandantboligen, og Petter begynte sin historietime.

En engasjert gjeng

I 2015 ble Stiftelsen Trandum opprettet. Åtte engasjerte mennesker med tilknytning til området og hæren er delaktige. – Tidligere generalinspektør for Hæren, generalmajor Lars Johan Sølberg er styreleder, forklarer Petter. De har med seg Team Trandum som er en dugnadsgjeng som er svært aktive og flinke til å stille opp. – De har et hjerte for stedet, og ønsker å ivareta historien. Vårt mål er å ta vare på historien samtidig som vi skal bidra til å skape aktivitet i dag og i framtiden, sier Petter.

En populær leir for øvelser

Da Trandum leir sto ferdig i 1918 ble den kjent som den mest moderne leiren i landet, og regimenter fra omkringliggende steder ønsket seg hit. Seljord Bataljon fra Telemark regiment gikk fra Notodden til Trandum i januar 1918 for å prøve ut leiren. Andre regimenter både fra Oppland, Oslo og Østfold tok bena fatt og sekken på ryggen og trasket til Trandum på øvelse. Vestopplandske infanteriregiment holdt til på Trandum fram til 1930 da de ble beordret tilbake til Helgelandsmoen. Det ble sagt at de gikk fra Herregård til husmannsplass, så det var tydelig at leiren var beryktet for sine moderne fasiliteter. – Det foregikk mye gauking her, smiler Petter. – Det vil si illegalt spritsalg. Mange lokale solgte sprit til soldater, og det sies at det var en dame som tjente så mye penger at hun kunne nedbetale

Helt siden 1740 har Hæren hatt ulik aktivitet på Gardermoen, Aur og Trandum, bortsett fra de fem krigsårene under 2. verdenskrig, forteller daglig leder i Stiftelsen Trandum, Petter Aunaas. I 1918 sto Trandum leir ferdig, og var Norges mest moderne militærleir med både innlagt strøm og vann. Kavaleriet holdt til her fra 1945 og helt fram til hovedflyplassen på Gardermoen ble bygget i 1997. Da ble det brått slutt, og både bygninger og områder har forfalt. En engasjert gjeng dannet derfor Stiftelsen Trandum i 2015, og jobber nå iherdig for å ivareta det historiske området til Trandum Leir.

huset sitt, ler han. Broren til Einar Gerhardsen drev med kommunistisk påvirkning i leiren og ble dømt til fengsel på grunn av det.

Et dystert kapittel

Aktiviteten var stor fram til tyskerne invaderte Norge i 1940 og tok over Trandum. De startet en storstilt byggevirksomhet på området, og mange av husene vi ser i dag, er bygget av tyskerne. Mye er også revet. Trandum var tyskernes hovedkvarter for panserstyrker under krigen, og de bygde store garasjeanlegg og verksteder. I tillegg var det både en krigsfangeleir og en leir for sovjetiske tvangsarbeidere i nærheten. Trandumskogen er et dystert kapittel som ble fredet 8. mai i år. Her ser man de enorme veggene som ble bygget av tyskerne i 1942 som en stridsvognskytebane, og det finnes visstnok ikke lignende noe annet sted. I Trandumskogen finner man også minnesmerket over de mange som ble henrettet der og gravene de ble funnet i. – Vi har en interesse av å knytte de historiske stedene sammen selv om det er selve leiren vi skal ivareta, sier Petter.

Stor aktivitet fram til flyplassutbygging

I 1945 kom den norske hæren tilbake med panserbiler og moderne utstyr, og alt lå til rette for å bygge opp et norsk panservåpen i tyskernes bygninger. Både kavaleri og infanteri holdt til på Trandum helt fram til 1997. Da mistet hæren sine øvingsområder på grunn av flyplassutbyggingen, og ny leir ble bygget på Rena. Siden da har området blitt brukt til asylmottak under krigen i Kosovo fra 1999 – 2001, og ellers av Politiet og Forsvaret til ulike øvelser.

En avtale om bevaring og bruk av området

Petter synes at et norsk hærmuseum må på plass. – Alle land har det, sier han. – Bare ikke Norge. Og hvor er det mest naturlig at det skal ligge? Jo, selvfølgelig på Trandum. Dermed tok han initiativ til å opprette Stiftelsen Trandum. De har fått kommunen på banen og har et godt samarbeid med Avinor. 24. august 2019 ble det undertegnet en intensjonsavtale mellom de tre partene, som vil gjøre det mulig for stiftelsen å overta den nordre delen av leiren. Det vil si cirka 35 mål tomt og 10 historiske bygninger. Stiftelsen er nå pålagt å gjennomføre en reguleringsplan som omfatter både bevaring og fremtidig hensiktsmessig bruk av bygningene. – Vårt mål er å skape en unik moderne arena for formidling av kunnskap om landstridskreftene i Norge, i fortid, nåtid og framtid, i den historiske militærleiren på Trandum, avslutter Petter.

2#20

Arena Trandum

Stiftelsen skal utvikle området til Trandum Leir på tre områder. 1. Det første de skal i gang med er et hærmuseum. Hærsamlingen skal fortelle historien om gjenoppbygging av Hæren og etableringen av Heimevernet etter andre verdenskrig, og utviklingen av landmakten gjennom den kalde krigen og fram til i dag. Det første trinnet er etablering av utendørs utstillinger i Trandumparken. Petter viser meg modeller av hvordan de har tenkt å stille ut både kjøretøy og våpen, som stridsvogner og kanoner. Det planlegges en vandringsløype på område med utstilt materiell og infopunkter i form av kontainere. Vi har tatt ideen fra Havnepromenaden i Oslo, smiler han. Vi ønsker å bruke grønne containere som utstillingsmontere for det som skal vises fram utendørs. Slik kan vi enkelt ivareta det, og det kommer til å se stilig ut. På lengre sikt skal historiefortellingen fortsette innendørs i et moderne visningsbygg. Hærsamlingen blir utviklet trinnvis, og arbeidet er allerede i gang. Vi har blitt forsinket på grunn av korona, forklarer Petter, men nå kan vi starte for fullt. 2. Veteranbasen Trandum skal være et samlingssenter for veteraner fra nasjonal og internasjonal tjeneste for Norge. Det skal være et sted for både sosialt samvær, fritidsaktiviteter og kunnskapsorientert virksomhet. Infanterimessa fra 1918 er dedikert som veteranhus, og vil være navet i Veteranbasens aktiviteter på Trandum. 3. Trandum-instituttet skal være en oppdragsbasert virksomhet, som samarbeider tett med akademiske miljøer ved universiteter, høgskoler, tenketanker og museer. Instituttet skal støtte de øvrige satsningene innen Stiftelsen Trandum gjennom forskning og studier.

Soldatliv på Trandum på 20-tallet. Foto: Forsvarsmuseet.

Kronprins Olav på Trandum i 1937. Foto: Akershusbasen.

Kommandantboligen er nyoppusset og Petter viser fram kavalerikroken. Panserskolens avdelingsmerke henger på veggen. Den første avdelingen ble etablert på Trandum i 1945.

Dette var tyskernes offisersmesse, forklarer Petter. Dugnadsgjengen er i gang med å pusse opp både innvendig og utvendig.

- Nye og bruktbiler - Service og reparasjoner - Skade/frontrute

NORGES ELDSTE NISSAN-FORHANDLER

AASEN BIL AS Parallellvegen 64 - 2092 Minnesund tlf. 63 95 99 00 - www.aasen-bil.no @aasenbil

CITROËN FORHANDLER I MER ENN 25 ÅR

TENK TRYGGHET & TILLIT - KONTAKT OSS NÅR DET GJELDER BIL

2#20

Av Øyvind Mo Larsen

TUNG VERDENSHISTORIE MED STARTSKUDD PÅ JESSHEIM

HELLIG GRUNN: Folkets hus og Jessheim er hellig grunn blant fans av musikksjangeren black metal. Folkets hus ble revet i 2010. Foto: Kai Krog Halse.

HELLIG GRAL: Dette er kassetten som inneholder opptak fra Mayhemkonserten på Jessheim. Konsertopptaket var en sentral del av den forrige Mayhem-boksen ”Cursed in Eternity” fra 2018.

En konsert med bandet Mayhem på Folkets hus på Jessheim 3. februar 1990, er det offisielle startskuddet for norsk black metal. Den tunge rocken ble aldri den samme etter denne kvelden.

”En kald vinterlørdag står en umake samling folk på Jessheim togstasjon. De fleste er kledd i svart, med patronbelter og naglearmbånd. Noen har passert 20, men de fleste er i alderen 16 til 18 år. Årsaken? De skal se Mayhem med ny vokalist.” Slik åpner musikkjournalist Harald Fossberg boka ”Nyanser av svart”, og

det han skildrer er opptakten til konserten som regnes å være startskuddet for norsk black metal. I salen sto en ung Stian Thoresen, som tre år senere skulle starte bandet Dimmu Borgir sammen med kameratene Sven Atle Kopperud og Kenneth Åkesson.

GRISEHODE: Mayhem er også kjent for å ha grisehoder på scenen. Første gang de stilte med det var på Folkets hus her i byen. Foto: Privat.

Noe i emning

– Mayhem satte standarden, og Dimmu Borgir gjorde norsk black metal stort, sier Finn Håkon Rødland. Musikkentusiasten og samleren fra Jessheim sier at de færreste er klar over Jessheims posisjon i metallverdenen. Jessheim er intet mindre enn hellig grunn for metallfolket. Finn Håkon er – i tillegg til å være interessert i tung rock – en entusiastisk samler og historiker å regne når det kommer til denne delen av norsk musikkhistorie, og det er han som er hjernen bak den påkostede boksen som markerer 25-årsjubileet til bandet Mayhems legendariske album ”De Mysteriis Dom Sathanas”.

33 ARVTAKEREN: Stian ”Shagrath” Thoresen i Dimmu Borgir var blant de 50 i publikum da Mayhem spilte på Jessheim i 1990. Stian skulle senere erobre verden og løfte norsk black metal til store høyder sammen med makker Sven Atle Kopperud.

Mer om det etter hvert, men la oss først gå tilbake til den kalde februarlørdagen i 1990 igjen: Mayhem har en sterk posisjon i metallundergrunnen i 1990, det er forventninger i luften blant de svartkledde med nagler på Jessheim stasjon, for i brev (det gikk i brev den gangen) har Mayhem-gitarist Øystein Aarseth antydet at showet på Jessheim kommer til å bli noe utenom det vanlige. Og det stemmer. ”Ohlin og Aarseth stiller med liksminke, scenen er dekorert med kjettinger, piggtråd og grisehoder på staker.” skriver Fossberg i sin bok.

Alt ble forandret

”Under nest siste låt drar vokalist Ohlin fram en kniv og begynner å kutte seg opp. Men kniven er for sløv, så han tar isteden en colaflaske, knuser den og karver et par stygge skår i armen. Blodet flyter, og vaktmeste-

STOLTE: To stolte ambassadører for norsk black metal. Samler og entusiast Finn Håkon Rødland og en av tre grunnleggere av Dimmu Borgir, Sven Atle ”Silenoz” Kopperud.

ren på stedet teiper ham sammen så godt han kan, slik at Ohlin kan gå på scenen og gjennomføre siste låt. Etter dette blir ingenting det samme. Mayhem har tatt black metal et skritt videre, og mange som dro til Jessheim skal følge etter.” Det norske og internasjonale musikklandskapet ble forandret for alltid, skriver Fossberg. – Hva var det egentlig som skjedde denne kvelden, Finn Håkon? – Mayhem var pionerene som kom med sjangerbrytende norsk metall på dette tidspunktet, og så satte de standarden for estetikken i denne sjangeren. Dette var den aller første norske black metal-konserten, og det var første gang liksminke ble brukt på denne måten. – For å si det kort og konsist så skapte Mayhem en helt ny sjanger med Norwegian Black Metal!

– På hvilken måte? – Musikken var raskere, tyngre og mer ekstrem enn alt annet man hadde hørt tidligere. De gikk i front, og bandene som kom etter – blant dem var Dimmu Borgir – gjorde norsk black metal stor ute i verden.

Stian i salen

Stian ”Shagrath” Thoresen var ung gutt i 1990, og han var blant publikum i Folkets hus denne historiske kvelden. Slik beskriver han det han opplevde i et intervju i forbindelse med Mayhem-boksen som kommer i disse dager: ”Mitt første møte med Mayhem var konserten på Jessheim. Jeg husker ikke så mye fra selve Mayhem-konserten på Folkets hus, men jeg husker at det var mye venting på grunn av tekniske problemer før Mayhem skulle på scenen.

2#20

LEGENDARISK: Bildet av Mayhem backstage på Folkets hus på Jessheim er ikonisk. Det er kopiert i Hollywood-filmen som kom om Mayhem i 2018. Originalbildet har grønne vegger.

– Og så husker jeg at vokalist ”Dead” kuttet opp armen sin med en knust colaflaske. Det var ikke noe vi forventet å oppleve. – Det er jo interessant at vi fortsatt bruker albumet ”De Mysteriis Dom Sathanas” som referanse 25 år etter at det ble sluppet. Det låter like bra i dag, sier Thoresen.

Var for ung

Sven Atle Kopperud i Dimmu Borgir skulle egentlig på konserten på Folkets hus, men den da 13 år gamle guttungen fikk ikke lov til å dra fra Nannestad til Jessheim for å se dem. – Hva er det med Mayhem? – De var ekstreme, og den gangen var jeg nok for ung til å forstå musikken deres. Men Mayhem løfter fram det monumentale i black metal, sier Kopperud. – Hvorfor var denne konserten på Jessheim, Finn Håkon? – Det har nok litt med tilfeldigheter å gjøre. Men det var en radiomann som heter Tønnes Stenersen som jobbet

i radioprogrammet ”High Voltage” som arrangerte konserten.

Mørkt kapittel

Bandet Mayhems ikoniske status er ikke bare forbundet med musikken de laget. I Mayhems kjølvann finner vi overskrifter om kirkebranner, vokalist Ohlin sitt selvmord i 1991 og Varg Vikernes (Greven) som myrdet bandkamerat Øystein Aarseth (kjent som Euronymous) i 1993, vil alltid hefte ved både bandet og musikksjangeren. Det er ikke til å komme fra at disse hendelsene og mediedekningen var en medvirkende årsak til at sjangeren black metal fikk eksplosiv vekst, leser vi i Store Norske Leksikon. Men det står også at: ”Historien til bandet Mayhem er tett knyttet sammen med historien til norsk black metal. De ekstreme holdningene og hendelsene som særlig har vært knyttet til bandets tidlige historie, var og forblir en kilde for spekulasjoner og myter med forgreninger til norsk black metal som helhet. Til tross for at bandmedlemmer gjentatte

ganger har ytret et ønske om å legge fortiden bak seg og etterlyst et større fokus på musikken fra kommentatorer, blir bandets tidlige historie fremdeles et tilbakevendende tema.”

Hollywood

I 2018 kom en Hollywood-produsert film om fenomenet norsk black metal. Filmen var basert på den kontroversielle boken ”Lords of Chaos”. Bandet har tatt avstand fra boken og filmen, men for oss på Jessheim er det interessant at konserten på Jessheim er referanse i en av bandet Metallica sine musikkvideoer. Jessheim er med andre ord ikke kun hellig grunn for black metal– folket. Jessheim er også et lite stykke Hollywood. Eller som Finn Håkon Rødland siterer produsenten av det legendariske Mayhem-albumet: – Det er dette som – sammen med Edvard Grieg – kommer til å stå igjen som norsk musikkhistorie om 100 år. Og det hele startet på Jessheim.

HISTORIE: Her er fødselen til musikksjangeren norsk black metal dokumentert fra scenen på Folkets hus på Jessheim. Mayhem var pionerene, og denne konserten var startskuddet.

TIL Å P L HJE

RE INN

DE?

Besøk oss i Rådhusvegen 4 - 2066 Jessheim Åpent: man-tirs (etter avtale) ons-fre 11-19 lørdag 10-16 Ring oss på 67904700 Sjekk vår nettbutikk: www.dinemobler.no

VI TILBYR GRATIS HJELP TIL MØBLERING OG INNREDNING TIL ALLE VÅRE KUNDER BOOK TID I DAG PÅ TLF: 67904700

2#20

Av Øyvind Mo Larsen

DERFOR ER JESSHEIMDAGENE ET BEGREP OG EN TRADISJON Utenforstående har litt vanskelig for å forstå den voldsomme entusiasmen alle vi som kommer fra Jessheim har når vi snakker om Jessheimdagene. Svaret er så enkelt som at festdagene i august er en del av vår felles arv og DNA.

Jeg har sett det brevet som i sin tid var spiren til Jessheimdagenes fødsel. Barry Matheson viste det til meg da jeg var hjemme hos ham for å lage intervju til 75-årsdagen hans for noen år siden, og det var med ikke liten varsomhet jeg sto med det gyldne dokumentet Barry og Sverre Knutsen (den gang leder i handelsstanden, muligens) hadde forfattet og sendt til Ullensaker kommune. Barry og Sverre hadde sett seg ut et grusbelagt område ved siden av rådhuset (der kulturhuset står i dag) som et egnet sted for markedsdager med handel og musikk hånd i hånd. Jeg tror faktisk at ordet festivitas ble brukt i brevet også. Saksgang og behandlingstid kan ikke ha vært lang, og i 1970 ble de aller første Jessheimdagene arrangert. Da var min generasjon ullsokninger ett år gammel, og vi er mange som assosierer Jessheimdagene på rådhustomten med plankegjerder, boder i tre, lukten av pommes frites og kyllingvinger, radiobiler, sukkerspinn og følelsen av skuffelse når vi ble geleidet ut av området fordi det skulle gjøres om til festplass for de voksne – med aldersgrense og betaling. Hele 10 kroner kostet inngangsbilletten. For Barry Matheson var den gang en av de aller største i norsk musikkbransje, og han hentet i mange år toppnavn til Jessheimdagene. Noe av bakgrunnen for Barrys engasjement i Jessheimdagene var jo at det var behov for arenaer der artister kunne opptre når de var ute og spilte hver sommer. Vi som var for unge til å komme inn etter mørkets frambrudd, sto og så på alle dem som forsøkte å snike seg inn på området – enten ved å klatre over plankegjerdet, eller å kravle seg under gjerdet. Mange ble nok oppdaget. Noen kom helt sikkert inn. Noe av det jeg sjøl husker fra scenen inne på området, var kåringen av det største idrettstalentet.

2#20

Se jessheimdagene.no for fullt program.

Min barndomshelt Bønna var nominert, men han vant ikke. Roar Flotvik fra Kløfta vant ett år, og mer husker vi egentlig ikke – bortsett fra at vi sto med blikket vendt mot himmelen og ventet på småflyet som skulle slippe fallskjermhoppere over oss som sto på rådhusplassen og speidet etter NM-vinner Tore Johansen og de andre som skulle lande midt blant oss. Og vi glemmer aldri hundepatruljen som hadde oppvisning på rådhusplassen; en mann med tjukk beskyttelse på høyre arm, schäferen (til Henken) som ble sluppet og var i fullt firsprang etter banditten. Du verden så spennende. Og hvem kan glemme motorsyklene som kjørte på innsiden av digre tønner. Akrobatikk, lukten av bensin og skinndresser. Vi var i himmelen! Dem som er noen år eldre enn 69-årgangen jeg er en del av husker at digre poser med kyllingvinger fra boden til Harald Kværner kostet 10 kroner, at Jahn Teigen, Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schøn og de nederlandske vinnerne av Melodi Grand Prix sto på scenen. Jessheimdagene varte helt fram til 1985. Da var det på mange måter slutt på moroa, helt til de nye Jessheimdagene så dagens lys i 1999. Det var Jessheim Storsenter og handelsstanden som tråkket til. Gudskjelov. I år er det 20 år siden oppstarten – og 50 år siden Barry Matheson og Sverre Knutsen sendte brevet til kommunen. Det er vanskelig for oss som vokste opp på Jessheim å tenke på hjemstedet vårt uten disse festdagene i august. Det blir litt som å tenke på Elvis uten de fargerike og ekstravagante kostymene han forbindes med. Jessheim er i konstant forandring. Og endringene skjer raskere enn vi av og til fatter. Kanskje er Jessheimdagene er pause fra den hektiske aktiviteten vi lever i resten av året. Smilene sitter løsere, musikken ljomer ut over sentrum og folk møtes og bruker stedet der de bor. Kan vi ønske oss noe mer? Jeg tror ikke det. Ikke i august.

Amund Maarud & Lucky Lips:

«Målsettingen med dette albumet var å skrive og fremføre musikk som ikke var avhengig av at lydbildet var prosessert gjennom hverken ekkomaskiner eller fuzzbokser for å fungere», forteller Amund (37). Han er straks klar med sin sjette soloplate og denne gangen har han hanket inn den fantastiske gjengen i Lucky Lips til å være hans makkere. Sammen har de for å skape et sound der akustiske instrumenter lever side om side med hans skitne gitar og bluesinfluerte vokal. «Dette albumet er en del av en musikalsk plan om å tørre å være enda mer ærlig og direkte i låtskrivinga», fortsetter Amund.

Konsertstart kl 19:00 onsdag 12. august

I år var det duket for storstilt feiring. Som vi alle vet, setter Covid 19 en stopper for det. Men Jessheimdagene skal uansett arrangeres, om enn i en liten annen form enn vi er vant til. Fra onsdag 12. august til søndag 16. august er programmet spekket for store og små, med gode artister som stiller opp på scenen på Jessheim hver kveld.

Sigvart Dagsland live med band på Jessheimdagene!

Etter to bejublete og tilnærmet utsolgte turneer med Bjørn Eidsvåg, er Sigvart Dagsland klar med en stor Norgesturnè denne høsten. Med seg i bagasjen har han sitt lekne band samt nye, eldre og steingamle låter. En konsertopplevelse med Sigvart Dagsland er en unik begivenhet, og et møte med en artist som behersker publikumsrommet til fulle. Med seg på scenen har han sitt glimrende og lekne band bestående av Mari Kreken, Torjus Vierli, Espen Tappel, Thomas Engebretsen og Jango Nilsen.

Dagsland har to konserter denne kvelden med konsertstart kl. 19:00 og 21.00, torsdag 13. august.

Oslo Ess

Oslo Ess er Norges mest hardtarbeidende rockeband, de leverer til gangs, høster gode terningkast og er et av landets mest turnerende band. Kickass rett og slett. Bandet er fortsatt et av de mestspillende i landet og er kjent for sine energiske konserter der de gir alt av seg selv til sin dedikerte fanbase.

Konsertstart kl 19:00, lørdag 15. august. Aldersgrense 18 år.

LÖV

På tampen av 2018 annonserte Marte Eberson og Øystein Skar at de hadde startet et nytt bandprosjekt sammen med vokalist Martin Halla. Under navnet LÖV har de så langt levert fire knallsterke singler. I 2020 ventes debutalbumet, og det er grunn til å glede seg. Eberson og Skar er begge er tidligere medlemmer av popsuksessen Highasakite, og har i tillegg solid musikalsk tyngde fra flere kritikerroste bandprosjekter. I kombinasjon med Halla, som utvilsomt innehar en av landets aller råeste og mest distinkte stemmer, lager de fengende popmusikk med masse særpreg. I 2020 ventes også supergruppas debutalbum, som er produsert av bandet selv, i samarbeid med produsent Bjarne Mathias Kraakenes.

Konsertstart kl. 19.00 fredag 14. august.

2#20

40 SKOLESTART Den viktige SKOLESEKKEN Skolestart er rett rundt hjørnet og valg av ny skolesekk er et høydepunkt for barna. Ikke bare skal den se fin ut, men viktigere er det nok at den sitter godt på små barnerygger. På Lekia Kanutten fører de skolesekker fra Beckmann, og med inspirasjon herfra presenteres valg av rett skolesekk av markedsansvarlig Lasse Nilsen. I løpet av skoleårene vokser barn mye, ikke bare i høyde, men også i bredde og bygning. Behov for plass blir større. Derfor er det viktig å sikre en god passform for hvert enkelt barn, uten at vekten øker. Tre ergonomiske prinsipper ligger til grunn for å velge riktig skolesekk.

1. Tilpasset barnet

Sekken bør sitte rett over rumpa. Den nedre delen av hoftebeltet bør sitte på hoftekammen. Brystremmen bør sitte på høyde med armhulen. I noen sekker er det en aluminiumsramme som er tilpasset ulike aldersgrupper. Det går også an å ta ut rammen og bøye den for hånd for å spesialtilpasse den til barnet.

2. Vektfordeling

En skolesekk har et annet innhold enn f.eks en tursekk. Innholdet er ofte tungt og stivt, derfor er den innvendige strukturen i sekken viktig. Sekken skal sitte tett inntil kroppen. Å pakke sekk riktig er også viktig for å få riktig tyngdefordeling. De tyngste tingene bør legges nederst og inn mot ryggen.

3. Bevegelsesfrihet

Så lenge sekken er festet til skuldre og hofter er det gunstig med kort avstand til ryggen. Dette lar barnet vri ryggen mer fritt. Dette er bare noen små tips som kan gjøre turen til og fra skolen enda litt bedre og lettere, smiler Lasse. Lykke til med skolestart!

post@glimt-media.no / 408 45 994 / 415 17 620

• • • • •

Grafisk design Kunst på print Tekst- og innholdsproduksjon Web- og nettsider Personlig kundekontakt

Alt innen grafisk design, trykksaker og web

NYE

VÅR MINSTE VAREBIL

C-HR HYBRID

NYE PROACE CITY

C-HR 1.8 HYBRID fra 341 000,-*

PROACE CITY KORT fra 186 820,- ekskl. mva*

C-HR 2.0 HYBRID fra 430 000,-*

PROACE CITY LANG fra 246 091,- ekskl. mva*

Lillestrøm

Jessheim

Eidsvoll

Kjeller Vest 4 Tlf.: 64 83 28 00

Henrik Bulls vei 107 Tlf.: 63 94 22 00

Vognvegen 27 Tlf: 63 92 46 00

Toyota Romerike AS www.toyotaromerike.no

*Inkl. frakt- lev. og reg.omk. 12 200,- inkl. mva / 9 760,- ekskl. mva. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO₂ og NOx: Toyota C-HR Hybrid fra 0,38 l/mil, fra 86 g/ km, fra 5,6 mg/km. Proace City fra 0,43 l/mil, fra 112 g/km, fra 42,6 mg/km. Vi tar forbehold om trykkfeil. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr.

2#20

Av Christine Haakstad, Rådgiver kulturminnevern, Ullensaker kommune

RØVERSKANSEN på Holtfjellet På Holtfjellet, så vidt innenfor kommunegrensen på delet mellom Ullensaker og Nes, ligger restene av en gammel bygdeborg kalt Røverskansen. Navnet kommer av at røvere etter sigende skal ha holdt til på stedet. I Norge er det funnet rundt 400 bygdeborger, særlig konsentrert på Østlandet, Sørvest-landet og i Trøndelag. Borgene ble brukt over en lang periode, men de aller fleste stammer fra yngre romertid og folkevandringstid (200-600 e.Kr.). Dette var urolige tider, og borgene fungerte sannsynligvis som forsvarsverk, midlertidige tilfluktssteder eller utkikksposter.

Indre borgområde

Det indre borgområdet på toppen av fjellet. Foto: Ullensaker kommune.

Bygdeborgenes datering og funksjon

Bygdeborgene ble bygget på høyder som fra naturens side hadde godt utsyn og var lette å forsvare. Bratte skrenter gjorde borgene utilgjengelige fra flere kanter. På de stedene hvor adgangen var lettest ble det bygget enkle murer og voller av stein. Nøyaktig utforming er usikker, men undersøkelser tyder på at murene ble forsterket med palisader av tre. Stokkene kan ha vært plassert på skrå utover slik at borgene ble vanskelige å innta. I dag fremstår borgene som rester etter murer og voller, ofte ikke høyere enn opptil en halvmeter. Dette skyldes dels at de har rast sammen, dels at de opprinnelig var fundament for palisader. Bygdeborgene varierer i form, fra de helt beskjedne med én enkelt mur til mer kompliserte løsninger med flere murer i ulike systemer. Det er også stor variasjon i størrelse. De største borgene kan ha en murlengde på flere hundre meter, mens andre har et lite borgplatå og en murlengde på bare noen få meter. Platået innenfor murene er som regel forholdsvis jevnt. Huskonstruksjoner er sjeldne innenfor murene, men de fleste borger har hatt tilgang på vann gjennom brønner eller naturlige kilder. Arkeologer skiller mellom to hovedkategorier av bygdeborger: De største ligger på ganske tilgjengelige høyder i nærheten av samtidige bosetninger, og er gjerne datert til førromersk jernalder (500 f.Kr.-år 0). De mindre borgene ligger på bratte og utilgjengelige bergknauser lengre unna mulige bosetninger, og er oftest bygget i yngre romertid-folkevandringstid (200-600 e.Kr.). Byggingen nådde et klimaks i folkevandringstid, men tok brått slutt rundt 600 e.Kr. Forskjellene i utforming kan tyde på at borgene ikke alltid har hatt samme funksjon. Kanskje kan de eldste borgene ha rommet ulike virksomheter som handel eller religionsutøvelse, mens de yngre kan ha hatt en mer utpreget militær funksjon som tilfluktssteder eller utkikksposter. I arkeologien er det imidlertid gjort relativt lite forskning

2#20

44 Kartutsnitt på bygdeborger og ingen er fullstendig utgravd. Nye undersøkelser kan derfor gi ny kunnskap både om borgenes datering og funksjon.

Kartutsnitt fra Riksantikvarens database Askeladden som viser Røverskansen på toppen av Holtfjellet og Puttjern i nordøst.

Røverskansen

Røverskansen tilhører sistnevnte kategori av bygdeborger. Borgen ligger på en avlang kolle som er ubetydelig høyere enn de andre knausene som utgjør ryggen av åsen. Den er orientert i retning nord-sør, og det indre borgområdet er nærmest identisk med kollens utstrekning. Det er naturlig bratte skrenter og stup på flere sider, og rester etter steinmurer på de mest tilgjengelige partiene både i nord og sør. Langs øst- og vestsiden av kollen går to dype kløfter som har vært adkomstvei til borgen. Begge viser spor etter flere sperringer med bruddstein. Den østre kløften er en særlig trang og dyp slukt som kalles Røverdalen. Fra Røverdalen går det en annen kløft ut i nordvestlig retning. Mellom «tennene» i denne «gaffelen» er terrenget myrlendt og kan ha vært drikkevannskilde i gammel tid.

Rester av mur

Rester av steinmur i en av de mest tilgjengelige delene av borgen. Oppå muren har det trolig stått en palisade av tre. Foto: Ullensaker kommune.

Røverskansen og samtidige bygdeborger må sees i lys av samfunnsorganiseringen i romertid og folkevandringstid. Samfunnet var sosialt lagdelt og preget av maktkamp og konkurranse om territorier. Bygdeborgene vitner om et behov for å forsvare seg i ufredstider.

Sagnet om røverne

Navnet Røverskansen kommer av at røvere etter sigende skal ha holdt til ved toppen av fjellet i flere år. De var i alt ni stykker, inkludert to kvinner og en unggutt. Den ene kvinnen var så gammel at hun bare kunne vokte plassen mens de andre plyndret gårdene rundt. Røverne var fryktet av mange – ikke bare stjal de, de drepte også folk og kastet likene i Puttjern. Men til slutt fikk bygdefolket has på dem. Sagnet forteller at røverne traff på en gjetergutt som var ute og gjette dyrene fra Holt, og de truet med å kaste ham i tjernet om

Rester av mur

Steinmur med palisade har gjort det vanskelig for fiender å komme seg inn i borgen fra denne kanten. Foto: Ullensaker kommune.

Røverdalen

Røverdalen med spor etter sperringer langs østre del av borgen. Bildet er tatt i skrånende terreng mot sør. Foto: Ullensaker kommune.

han ikke løp hjem til gården etter mat og drikke. Gutten gjorde så, og fikk med seg proviant og brennevin til røverne i borgen. Husbonden samlet frivillige menn som overfalt røverne mens de koste seg med mat og drikke. Røverne ble druknet i Puttjern – alle unntatt unggutten, som bonden syntes så synd på at han tok han til seg. Røverskansen er langt fra den eneste sagnomsuste bygdeborgen i landet. Tvert imot har mange bygdeborger sagn knyttet til seg, og den vanligste varianten omhandler tjuver og røvere. Dette skyldes nok at ruinene utgjorde mystiske strukturer i landskapet, og før arkeologi oppsto som fagdisiplin brukte lokalbefolkningen sagnene til å forklare de underlige konstruksjonene og gi dem mening. Rundt omkring i landet finnes rundt 117 varianter av sagnet om gjetergutten eller -jenta som lurer røverne slik at lokalbefolkningen kan overmanne dem. Slike sagn kalles vandresagn ettersom de blir fortalt mange steder med lokale variasjoner. For eksempel fortelles det at gjeterjenta Tiril-Tove en tid ble holdt fanget i bygdeborgen Tjuvenborgen i Ådalsfjellene i Ringerike. Røverlederen ville gifte seg med henne, og hun gikk med på det dersom hun fikk lov å dra ned i bygda etter brudesølv. I stedet fikk hun varslet bygdefolket om planene sine med å henge rødt tøy på trærne for å vise vei til borgen, skjenke røverne fulle og vinke med et hvitt forkle når det var på tide å overfalle dem. Planen virket, bygdefolket stormet borgen før røverne rakk å væpne seg, og røverne kastet seg i døden utfor de bratte klippene.

Spennende søndagstur

Røverskansen er spennende turmål som lett kan sette fantasien i sving for både store og små. Fra Holtsetra er det en forholdvis kort og enkel tur og godt skiltet opp til bygdeborgen. Turen kan også utvides i tilknytning til turstiene rundt Hvamsåsen. De ulike turalternativene er beskrevet på kommunens hjemmeside.

2#20

Koke Bjørn av Mikael Niemi Mikael Niemi kjenner nok mange godt fra før. Han debuterte med «Populærmusikk fra Vittula» i 2000. Bøkene hans foregår stor sett i Nord-Sverige, det gjør denne også, men det er første gang Niemi skriver krim. Året er 1852 og vi befinner oss i bygda Kengis lang nord i Sverige, ikke så langt fra grensetraktene mot Norge. Vi møter Jussi, en samisk hittegutt med en ullen og mørk barndom som fra 10-årsalderen er blitt tatt hånd om av stedets lokale prest. Han har gitt Jussi et navn, en identitet og lærer han å lese – han har rett og slett gitt han et liv. Presten er ikke en hvem som helst, det er den historiske Lars Levi Læstadius vi møter, mannen bak den store karismatiske vekkelsen som feide over hele det nordlige Sverige og Norge, og som vekket den samiske befolkningen og som fortsatt «lever» i dag. Noe som var viktig i denne vekkelsen og som var viktig for Læstadius var kampen mot brennevinshandelen, og mot de styrende kreftene i nord. I Norge utløste denne vekkelsesbevegelsen blant annet Kautokeino-opprøret, der den lokale handelsmannen og lensmannen ble drept. Mikael Niemi gir oss fascinerende innblikk i Læstadius flammende prekener, der voldsomme krefter ble sluppet løs og som også noen ganger kom ut av kontroll under hans gudstjenester. Læstadius både er og var nok i sin samtid mest kjent som en religiøs fanatiker. Det mange ikke vet er at han også var en dyktig botaniker, og dette blir viktig i bokens motiv, brytningen mellom religion og rasjonalitet, mellom opplysning og overtro. Men, dette er jo en krimbok. En ung jente blir funnet drept i myra, de fleste tror at hun er tatt av bjørn. Læstadius og Jussi, tar i bruk moderne deduktive metoder og kommer snart til en annen konklusjon. Det er en morder løs i bygda. Mikael Niemis roman gir en ubarmhjertig skildring av en vond og vanskelig tid som føles så uendelig lenge siden, men som du nesten kjenner på kroppen. Det er smerte, svette, svik, stank og sadisme, bunnløs armod, hat og uendelig dumhet. Jeg har aldri lest noe lignende krim. Den har strålende anmeldelser og jeg må bare si meg enig - det er et mesterverk. Linn Mira Lassen Bibliotekar, Ullensaker bibliotek

Vintertonar av Anders Totland «– Du veit han er for stolt til å ringa sjølv, seier Jon. Det er berre så vidt orda når gjennom telefonen. Eg trekker pusten djupt og kjenner uroa veksa i heile kroppen. Den sydande kjensla av at noko ikkje er som det skal. Eg veit kor ho sit, har kjent det før.» Slik begynner historien om Isak, som vender tilbake til hjembygden på Vestlandet som han forlot for et halvt liv siden. En telefonsamtale med dårlige nyheter når ham i hans nye tilværelse og driver ham til å reise hjem. Tilbake i hjembygden møter han den delen av familien som ble igjen på gården, og familiehemmelighetene som har ligget urørt siden han dro. Hvordan skal han nærme seg familien på gården igjen, og ønsker han egentlig å gjøre det? Det er smertefullt å skulle tråkke opp gjengrodde stier. Etterhvert oppdager Isak at den versjonen av oppveksten han har tviholdt på, kanskje ikke er hele sannheten. Kan han stole på minnene sine? Kan vi mennesker egentlig det? Isak prøver å pusle sammen familiens historie ved hjelp av sine egne mangelfulle minner, morens dagbok, og møtet med faren og søsteren Rakel. Boka er skrevet i et langsomt tempo, og historien er ikke spekket med handling. Likevel blir leseren sterkt engasjert i historien og den indre følelsesmessige stormen hovedpersonen Isak gjennomlever. Vil han klare å nøste opp i fortiden? Hva skjedde egentlig mellom mor og far? Boka er stillferdig, men likevel spennende. Leseren blir umåtelig nysgjerrig på familiehemmelighetene til Isak, og forfatteren avslører litt og litt med dyktige grep, slik at spenningen hele tiden vedvarer. Karakterene i boka er sterke, men utydelige. Det er mye Isak ikke husker, og mangt han ikke selv vet svaret på. Derfor kan hverken han eller leseren være skråsikre på noe som helst. Alle karakterene fremstår uansett som sterke og steile, og det er ikke vanskelig å forstå at konflikten er dyp. Den eneste leseren kommer under huden på er Isak, men det er ikke vanskelig å føle sympati med dem alle. Forfatteren gjør dem nemlig både levende, ekte og menneskelige. Tonen i boka er dempet og noe urovekkende. Den trykkende stemningen i familien formidles i stor grad gjennom det usagte. Samtidig dukker det opp glimt av håp. Håp om å møtes på halvveien og om mulig forsoning. Språket er likefremt og hverdagslig, og det er mye å lese mellom linjene. Boken er på samme tid lettlest og velskrevet. Den er ujålete, men god. Vintertonar er Anders Totlands første roman for voksne, men varemerket fra ungdomsbøkene beholder han, nemlig å skrive om det som er vondt og vanskelig, og det gjør han umåtelig godt. Guro Bye-Johnsen Bibliotekar, Ullensaker bibliotek

Tacokringle Oppskrift deig (én kringle) 250 g hvetemel 1 ½ dl kaldt vann 25 g fersk gjær rørt ut i vannet (eller 7 g tørrgjær) 2 ss oliven eller rapsolje ½ ts salt 1 stk egg (til pensling) Oppskrift fyll (én kringle) 400 g karbonadedeig 1 stk løk 3 fedd hvitløk 1 pakke tacokrydder 2 dl vann ½ potte basilikum ½ potte persille 180 g revet hvitost til fyllet og topping

TIPS! Lag gjerne to i slengen, en til kvelds og en som du deler opp i biter og fryser ned. Perfekt som turmat eller i matpakka.

Steg 1 Bland alle ingrediensene til deigen og kjør det i middels fart i en eltemaskin i 5 minutter, øk hastigheten og elt deigen i ca 3 minutter til. Tilsett mer vann eller mel om deigen ikke er fast og elastisk. Dekk med plast og la den heve i ca 45 min. Steg 2 Stek karbonadedeig, surr finhakket løk og hvitløk med kjøttet i ca 3 minutter. Tilsett tacokrydder og 2 dl vann. La det koke til blandingen er tørr. Steg 3 Kjevle deigen ut til en rund sirkel. Del sirkelen opp i 8 biter (pizzastykker). Legg bakepapir på et stekebrett. Steg 4 Legg deigemnene på stekebrettet. Du skal forme en sirkel med hull i midten, spissene skal ut. Klem endene litt sammen. Steg 5 Fordel tacokjøttet over hvert deigemne og topp med hvitost, hakket basilikum og persille. Løft deigspissen og brett den over osten og kjøttet, legg den under hvert emne. Dekk med plast og la den heve i ca 30 min. Steg 6 Pensle med sammenpisket egg og topp med litt hvitost ev. litt mer urter. Steg 7 Stek tacokringlen midt i ovnen (varmluft) på 200 grader i ca 20 – 30 minutter. Steg 8 Server med salsa, guacamole, rømme og tacochips.

Tone Østby, faglært kokk og servitør Tone er utdannet kokk og servitør og har arbeidet på Oslo Plaza og Restaurant Statholdergaarden. Nå jobber hun som restaurant- og matfaglærer på Nannestad vgs. Hun ønsker å gi inspirasjon til å lage god mat både i hverdagen og til fest. Tone har stått for alle oppskrifter og bilder i denne reportasjen.

2#20

Små urtebrød Steg 1 Elt alle ingrediensene til deigen bortsett fra smøret i en eltemaskin på middels hastighet i ca 5 minutter. Tilsett smøret og la deigen elte på høy hastighet i 3 minutter til. Dekk med plast og la den heve i ca 45 minutter. Steg 2 Finhakk urter, hvitløk og chili, bland dette godt inn i smøret og smak til med litt salt. Steg 3 Kjevle ut deigen til et langt rektangel. Steg 4 Smør ut smørblandingen langs halvparten av rektangelet (den lengste delen). Brett over den andre delen. Steg 5 Legg bakepapir på to stekebrett. Steg 6 Del rektangelet opp i brede strimler (den korteste delen). Tvist forsiktig hver strimmel, og legg de på stekebrettet. Dekk med plast og la de heve i ca 30 minutter. Steg 7 Pensle med sammenpisket egg, strø over litt mandonsalt og topp de med revet hvitost. Steg 8 Stek urtebrødene i ovnen (varmluft) på 200 grader i ca 12 minutter. Avkjøl på rist.

TIPS! Du kan fylle de med hva du ønsker, for eksempel ost, skinke eller pesto. Passer perfekt til supper, i matboksen eller til et tapasbord.

Oppskrift deig 800 g hvetemel 50 g fersk gjær (rørt ut i vannet) eller 13 g tørrgjær 1 ts sukker 2 ts salt 3 ½ dl vann (kaldt) 1 ts pepper 100 g parmesan (revet) 1 dl olivenolje 50 g meierismør (terninger) Fyll 150 g meierismør (romtemperert) 3 stk hvitløksfedd (finhakket). ½ potte basilikum ½ potte persille ½ potte koriander ½ stk chili Salt Topping 1 stk egg (sammenpisket) 100 g hvitost (revet) Maldonsalt

MAURA, NANNESTAD

4 ENEBOLIGER I REKKE OG 10 LEILIGHETER

Illustrasjon - eneboliger i rekke

Kjøp før 1. oktober 2020 og få med hvitevarer til en verdi av kr 50.000,-!

Illustrasjon - firemannsbolig

Illustrasjon - seksmannsbolig

Drømmer du om å kunne flytte inn i et splitter nytt hjem? Boligprosjektet Holaker ligger ved Gamle Dalsveg. Kort vei til Maura sentrum. Det er meget fine turmuligheter rett utenfor døra. Her vil du trives! Boligene leveres nøkkelferdige med moderne og god standard, med blant annet: • Kjøkkeninnredning fra Sigdal med tre standardfronter • Lekker peisovn i stuen • Fine balkonger/terrasser med gode solforhold • Flislagte bad med vegg-hengte toaletter • Carport til hver bolig, med mulighet for el-bil lader

Priser fra kr 2.550.000,Les mer og bestill prospekt på: FINN-kode: 173294441

Kontaktpersoner for Holaker: Stine M. Herseth boligkonsulent Tlf: 920 45 309 stine.herseth@boligpartner.no

Anette Brennvik boligkonsulent Tlf: 976 86 827 anette.brennvik@boligpartner.no

BoligPartner Romerike: Industrivegen 22, 2069 Jessheim | Tlf. 417 43 700 | E-post: romerike@boligpartner.no

2#20

Pizzarull Steg 1 Elt alle ingrediensene til pizzadeigen i en eltemaskin på middels hastighet i ca 5 minutter. Øk så hastigheten og elt deigen i ca 3 minutter til. Dekk bollen med plast. Steg 2 Begynn med tomatsausen, surr løk, hvitløk og oregano i olivenolje i ca 3 minutter. Hell over flådde tomater og la det putre i ca 30 minutter. Kjør blandingen glatt ved hjelp av en stavmikser, smak til med salt, pepper og ev. mer oregano. Steg 3 Kjevle deigen ut til en firkant og legg den over på et stekebrett kledd med bakepapir. Pensle over smeltet smør, dryss over finhakket hvitløk, samt litt salt og oregano. Riv mozzarellaen fra hverandre og dryss osten over deigen, og legg på hamburgerrygg.

Oppskrift deig 350 g hvetemel eller pizzamel 1 ts salt 25 g fersk gjær (rørt ut i vann) eller 7 g tørrgjær 2 ss olivenolje eller rapsolje 2 dl kaldt vann Fyll 2 fedd hvitløk (finhakket) 2 ss meierismør 2 stk fersk mozzarella 10 skiver hamburgerrygg Salt Oregano Topping 50 g hvitost (finrevet) 1 stk egg Finhakket basilikum Tomatsaus (ved siden av) 1 boks flådde cherrytomater ¼ stk løk 2–3 fedd hvitløk 3 ss olivenolje 1–2 ts oregano Salt og pepper

Steg 4 Rull deigen til en pølse, trykk den litt ned, dekk med plast og la den heve i ca 1 time. Steg 5 Lag 10 fine snitt på toppen av kringlen ved hjelp av en skrap kniv, pensle med egg og strø over ost. Steg 6 Stek pizzarullen i oven (varmluft) på 200 grader i ca 30 minutter. Avkjøl på rist. Steg 7 Del opp pizzarullen, topp den med finhakket basilikum og server tomatsaus og salat ved siden av.

TIPS! Fyll den gjerne med pesto, skinke og ananas, 4 oster, eller parmesanost og parmaskinke.

De kuleste

RULLESKO HEELYS/SKILLS

FRA 399,-

morsom_

#SKOLESTART

MED LEKIA KANUTTEN

SKOLESEKKER BECKMANN

Pakkepris

1599,-

Stort utvalg

SPARKESYKLER/SKATEBOARD STIGA/SKILLS

KVALITET FRA SKOG TIL BYGG

Listverket vi fører kommer fra EGEN

PRODUKSJON.

Skal du restaurere eller bygge nytt i gammel stil, produserer vi listverket du trenger.

BLI FORDELSKUNDE!

FRA SKO

Få våre medlemsfordeler: Minus 10–30 % på ordinære priser (gjelder ikke nettopriser og kampanjer)

G TIL BY

Jeg er SKUNDE

FORDEL

Ta en tur innom og få kort et med d eg!

KVÆRNE

Din totalleverandør av trelast og byggevarer KVÆRNER

Trondheimsvegen 79, 2040 Kløfta E-postadresse: post.kkvaerner@stangeskovene.no Telefon: 63 93 48 50 www.stangeskovene.no

Stangeskovene Kværner Åpningstider: Mandag - Fredag: 6:00-17:00 Lørdag: 9:00-14:00

Glimt fra Ullensaker 2-2020

Articles inside

Oppskrifter

Bokomtaler

Trandum – et historisk område for

Røverskansen på Holtfjellet

Derfor er Jessheimdagene et begrep og

bevaring og utvikling Tung verdenshistorie med startskudd på Jessheim

Alt til bilen

Et marked på bedringens vei

Full kontroll på stavene

Fyrverkeri av kultur og tradisjon

Sånn skal det gjØRAS

En bokselegende i Ullensaker

Innrede med farger

Glimt fra Ullensaker

En historisk genser fra Ullensaker