Røverskansen på Holtfjellet

Av Christine Haakstad, Rådgiver kulturminnevern, Ullensaker kommune

På Holtfjellet, så vidt innenfor kommunegrensen på delet mellom Ullensaker og Nes, ligger restene av en gammel bygdeborg kalt Røverskansen. Navnet kommer av at røvere etter sigende skal ha holdt til på stedet. I Norge er det funnet rundt 400 bygdeborger, særlig konsentrert på Østlandet, Sørvest-landet og i Trøndelag. Borgene ble brukt over en lang periode, men de aller fleste stammer fra yngre romertid og folkevandringstid (200-600 e.Kr.). Dette var urolige tider, og borgene fungerte sannsynligvis som forsvarsverk, midlertidige tilfluktssteder eller utkikksposter.

Indre borgområde Det indre borgområdet på toppen av fjellet. Foto: Ullensaker kommune. Bygdeborgenes datering og funksjon Bygdeborgene ble bygget på høyder som fra naturens side hadde godt utsyn og var lette å forsvare. Bratte skrenter gjorde borgene utilgjengelige fra flere kanter. På de stedene hvor adgangen var lettest ble det bygget enkle murer og voller av stein. Nøyaktig utforming er usikker, men undersøkelser tyder på at murene ble forsterket med palisader av tre. Stokkene kan ha vært plassert på skrå utover slik at borgene ble vanskelige å innta. I dag fremstår borgene som rester etter murer og voller, ofte ikke høyere enn opptil en halvmeter. Dette skyldes dels at de har rast sammen, dels at de opprinnelig var fundament for palisader.

Bygdeborgene varierer i form, fra de helt beskjedne med én enkelt mur til mer kompliserte løsninger med flere murer i ulike systemer. Det er også stor variasjon i størrelse. De største borgene kan ha en murlengde på flere hundre meter, mens andre har et lite borgplatå og en murlengde på bare noen få meter. Platået innenfor murene er som regel forholdsvis jevnt. Huskonstruksjoner er sjeldne innenfor murene, men de fleste borger har hatt tilgang på vann gjennom brønner eller naturlige kilder.

Arkeologer skiller mellom to hovedkategorier av bygdeborger: De største ligger på ganske tilgjengelige høyder i nærheten av samtidige bosetninger, og er gjerne datert til førromersk jernalder (500 f.Kr.-år 0). De mindre borgene ligger på bratte og utilgjengelige bergknauser lengre unna mulige bosetninger, og er oftest bygget i yngre romertid-folkevandringstid (200-600 e.Kr.). Byggingen nådde et klimaks i folkevandringstid, men tok brått slutt rundt 600 e.Kr.

Forskjellene i utforming kan tyde på at borgene ikke alltid har hatt samme funksjon. Kanskje kan de eldste borgene ha rommet ulike virksomheter som handel eller religionsutøvelse, mens de yngre kan ha hatt en mer utpreget militær funksjon som tilfluktssteder eller utkikksposter. I arkeologien er det imidlertid gjort relativt lite forskning

på bygdeborger og ingen er fullstendig utgravd. Nye undersøkelser kan derfor gi ny kunnskap både om borgenes datering og funksjon.

Røverskansen Røverskansen tilhører sistnevnte kategori av bygdeborger. Borgen ligger på en avlang kolle som er ubetydelig høyere enn de andre knausene som utgjør ryggen av åsen. Den er orientert i retning nord-sør, og det indre borgområdet er nærmest identisk med kollens utstrekning. Det er naturlig bratte skrenter og stup på flere sider, og rester etter steinmurer på de mest tilgjengelige partiene både i nord og sør.

Langs øst- og vestsiden av kollen går to dype kløfter som har vært adkomstvei til borgen. Begge viser spor etter flere sperringer med bruddstein. Den østre kløften er en særlig trang og dyp slukt som kalles Røverdalen. Fra Røverdalen går det en annen kløft ut i nordvestlig retning. Mellom «tennene» i denne «gaffelen» er terrenget myrlendt og kan ha vært drikkevannskilde i gammel tid.

Røverskansen og samtidige bygdeborger må sees i lys av samfunnsorganiseringen i romertid og folkevandringstid. Samfunnet var sosialt lagdelt og preget av maktkamp og konkurranse om territorier. Bygdeborgene vitner om et behov for å forsvare seg i ufredstider.

Sagnet om røverne Navnet Røverskansen kommer av at røvere etter sigende skal ha holdt til ved toppen av fjellet i flere år. De var i alt ni stykker, inkludert to kvinner og en unggutt. Den ene kvinnen var så gammel at hun bare kunne vokte plassen mens de andre plyndret gårdene rundt. Røverne var fryktet av mange – ikke bare stjal de, de drepte også folk og kastet likene i Puttjern. Men til slutt fikk bygdefolket has på dem. Sagnet forteller at røverne traff på en gjetergutt som var ute og gjette dyrene fra Holt, og de truet med å kaste ham i tjernet om Kartutsnitt Kartutsnitt fra Riksantikvarens database Askeladden som viser Røverskansen på toppen av Holtfjellet og Puttjern i nordøst.

Rester av mur Rester av steinmur i en av de mest tilgjengelige delene av borgen. Oppå muren har det trolig stått en palisade av tre. Foto: Ullensaker kommune.

Rester av mur Steinmur med palisade har gjort det vanskelig for fiender å komme seg inn i borgen fra denne kanten. Foto: Ullensaker kommune.

Røverdalen Røverdalen med spor etter sperringer langs østre del av borgen. Bildet er tatt i skrånende terreng mot sør. Foto: Ullensaker kommune.

han ikke løp hjem til gården etter mat og drikke. Gutten gjorde så, og fikk med seg proviant og brennevin til røverne i borgen. Husbonden sam- let frivillige menn som overfalt røverne mens de koste seg med mat og drikke. Røverne ble druk- net i Puttjern – alle unntatt unggutten, som bon- den syntes så synd på at han tok han til seg.

Røverskansen er langt fra den eneste sagnomsus- te bygdeborgen i landet. Tvert imot har mange bygdeborger sagn knyttet til seg, og den vanlig- ste varianten omhandler tjuver og røvere. Dette skyldes nok at ruinene utgjorde mystiske struk- turer i landskapet, og før arkeologi oppsto som fagdisiplin brukte lokalbefolkningen sagnene til å forklare de underlige konstruksjonene og gi dem mening.

Rundt omkring i landet finnes rundt 117 varianter av sagnet om gjetergutten eller -jenta som lurer røverne slik at lokalbefolkningen kan overmanne dem. Slike sagn kalles vandresagn ettersom de blir fortalt mange steder med lokale variasjoner. For eksempel fortelles det at gjeterjenta Tiril-To- ve en tid ble holdt fanget i bygdeborgen Tjuven- borgen i Ådalsfjellene i Ringerike. Røverlederen ville gifte seg med henne, og hun gikk med på det dersom hun fikk lov å dra ned i bygda etter bru- desølv. I stedet fikk hun varslet bygdefolket om planene sine med å henge rødt tøy på trærne for å vise vei til borgen, skjenke røverne fulle og vinke med et hvitt forkle når det var på tide å overfalle dem. Planen virket, bygdefolket stormet borgen før røverne rakk å væpne seg, og røverne kastet seg i døden utfor de bratte klippene.

Spennende søndagstur Røverskansen er spennende turmål som lett kan sette fantasien i sving for både store og små. Fra Holtsetra er det en forholdvis kort og enkel tur og godt skiltet opp til bygdeborgen. Turen kan også utvides i tilknytning til turstiene rundt Hvams- åsen. De ulike turalternativene er beskrevet på kommunens hjemmeside.