Derfor er Jessheimdagene et begrep og

Av Øyvind Mo Larsen

Utenforstående har litt vanskelig for å forstå den voldsomme entusiasmen alle vi som kommer fra Jessheim har når vi snakker om Jessheimdagene. Svaret er så enkelt som at festdagene i august er en del av vår felles arv og DNA.

Jeg har sett det brevet som i sin tid var spiren til Jessheimdagenes fødsel. Barry Matheson viste det til meg da jeg var hjemme hos ham for å lage intervju til 75-årsdagen hans for noen år siden, og det var med ikke liten varsomhet jeg sto med det gyldne dokumentet Barry og Sverre Knutsen (den gang leder i handelsstanden, muligens) hadde forfattet og sendt til Ullensaker kommune.

Barry og Sverre hadde sett seg ut et grusbelagt område ved siden av rådhuset (der kulturhuset står i dag) som et egnet sted for markedsdager med handel og musikk hånd i hånd. Jeg tror faktisk at ordet festivitas ble brukt i brevet også.

Saksgang og behandlingstid kan ikke ha vært lang, og i 1970 ble de aller første Jessheimdagene arrangert. Da var min generasjon ullsokninger ett år gammel, og vi er mange som assosierer Jessheimdagene på rådhustomten med plankegjerder, boder i tre, lukten av pommes frites og kyllingvinger, radiobiler, sukkerspinn og følelsen av skuffelse når vi ble geleidet ut av området fordi det skulle gjøres om til festplass for de voksne – med aldersgrense og betaling. Hele 10 kroner kostet inngangsbilletten.

For Barry Matheson var den gang en av de aller største i norsk musikkbransje, og han hentet i mange år toppnavn til Jessheimdagene. Noe av bakgrunnen for Barrys engasjement i Jessheimdagene var jo at det var behov for arenaer der artister kunne opptre når de var ute og spilte hver sommer.

Vi som var for unge til å komme inn etter mørkets frambrudd, sto og så på alle dem som forsøkte å snike seg inn på området – enten ved å klatre over plankegjerdet, eller å kravle seg under gjerdet. Mange ble nok oppdaget. Noen kom helt sikkert inn.

Noe av det jeg sjøl husker fra scenen inne på området, var kåringen av det største idrettstalentet.

Min barndomshelt Bønna var nominert, men han vant ikke. Roar Flotvik fra Kløfta vant ett år, og mer husker vi egentlig ikke – bortsett fra at vi sto med blikket vendt mot himmelen og ventet på småflyet som skulle slippe fallskjermhoppere over oss som sto på rådhusplassen og speidet etter NM-vinner Tore Johansen og de andre som skulle lande midt blant oss.

Og vi glemmer aldri hundepatruljen som hadde oppvisning på rådhusplassen; en mann med tjukk beskyttelse på høyre arm, schäferen (til Henken) som ble sluppet og var i fullt firsprang etter banditten. Du verden så spennende.

Og hvem kan glemme motorsyklene som kjørte på innsiden av digre tønner. Akrobatikk, lukten av bensin og skinndresser. Vi var i himmelen!

Dem som er noen år eldre enn 69-årgangen jeg er en del av husker at digre poser med kyllingvinger fra boden til Harald Kværner kostet 10 kroner, at Jahn Teigen, Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schøn og de nederlandske vinnerne av Melodi Grand Prix sto på scenen.

Jessheimdagene varte helt fram til 1985. Da var det på mange måter slutt på moroa, helt til de nye Jessheimdagene så dagens lys i 1999. Det var Jessheim Storsenter og handelsstanden som tråkket til. Gudskjelov.

I år er det 20 år siden oppstarten – og 50 år siden Barry Matheson og Sverre Knutsen sendte brevet til kommunen.

Det er vanskelig for oss som vokste opp på Jessheim å tenke på hjemstedet vårt uten disse festdagene i august. Det blir litt som å tenke på Elvis uten de fargerike og ekstravagante kostymene han forbindes med.

Jessheim er i konstant forandring. Og endringene skjer raskere enn vi av og til fatter. Kanskje er Jessheimdagene er pause fra den hektiske aktiviteten vi lever i resten av året. Smilene sitter løsere, musikken ljomer ut over sentrum og folk møtes og bruker stedet der de bor. Kan vi ønske oss noe mer?

Jeg tror ikke det. Ikke i august. Amund Maarud & Lucky Lips: «Målsettingen med dette albumet var å skrive og fremføre musikk som ikke var avhengig av at lydbildet var prosessert gjennom hverken ekkomaskiner eller fuzzbokser for å fungere», forteller Amund (37). Han er straks klar med sin sjette soloplate og denne gangen har han hanket inn den fantastiske gjengen i Lucky Lips til å være hans makkere. Sammen har de for å skape et sound der akustiske instrumenter lever side om side med hans skitne gitar og bluesinfluerte vokal. «Dette albumet er en del av en musikalsk plan om å tørre å være enda mer ærlig og direkte i låtskrivinga», fortsetter Amund.

Oslo Ess Oslo Ess er Norges mest hardtarbeidende rockeband, de leverer til gangs, høster gode terningkast og er et av landets mest turnerende band. Kickass rett og slett. Bandet er fortsatt et av de mestspillende i landet og er kjent for sine energiske konserter der de gir alt av seg selv til sin dedikerte fanbase.

Sigvart Dagsland live med band på Jessheimdagene! Etter to bejublete og tilnærmet utsolgte turneer med Bjørn Eidsvåg, er Sigvart Dagsland klar med en stor Norgesturnè denne høsten. Med seg i bagasjen har han sitt lekne band samt nye, eldre og steingamle låter.

En konsertopplevelse med Sigvart Dagsland er en unik begivenhet, og et møte med en artist som behersker publikumsrommet til fulle. Med seg på scenen har han sitt glimrende og lekne band bestående av Mari Kreken, Torjus Vierli, Espen Tappel, Thomas Engebretsen og Jango Nilsen.

LÖV På tampen av 2018 annonserte Marte Eberson og Øystein Skar at de hadde startet et nytt bandprosjekt sammen med vokalist Martin Halla. Under navnet LÖV har de så langt levert fire knallsterke singler. I 2020 ventes debutalbumet, og det er grunn til å glede seg.

Eberson og Skar er begge er tidligere medlemmer av popsuksessen Highasakite, og har i tillegg solid musikalsk tyngde fra flere kritikerroste bandprosjekter. I kombinasjon med Halla, som utvilsomt innehar en av landets aller råeste og mest distinkte stemmer, lager de fengende popmusikk med masse særpreg. I 2020 ventes også supergruppas debutalbum, som er produsert av bandet selv, i samarbeid med produsent Bjarne Mathias Kraakenes.