Posisjon 2023-4 by GeoForum

Posisjon

MAGASINET FOR Magasin for GEOMATIKK kart, oppmåling Utgis av GeoForum • Årgang 31 • Nr.4- 2023 og geografisk informasjon

Den hvite skrift merket ligger he Sett den på eget Deretter omtren det blå feltet.

INNHOLD

13 16

POSISJON NR. 4 - 2023

303 - Rapport fra bestikket Rapport fra bestikket 4 - Leder 5 - Norske kart på verdenstoppen 704 - Hans - Norges best dokumenterte Leder ekstremvær? 11 - Flyfotograferer flommer 15 - Geodata kan redde liv og helse 05 Fyrlyktprisen 17 - Nytt om navn 18 - Rekruttering 20 - Militær geomatikk Krigs06 Oversikt overpåutdanningsinstitusjoner skolen 24 - Call for Abstracts: Geomatikkdagene 09 DigiTV

11 Stipendordningen 14 Autorisasjon 17 Geodata kan redde liv og helse 17 Den Kloke Teknologi 18 Minneord: Bjørn Geirr Harsson 20 Aktuelt: GeoAI 22 FIG

POSISJON NR 4 - 2023

26 28

RAPPORT FRA BESTIKKET

Reven rasker over isen

u verden hvor raskt dette året har gått. Det er på tide å forsøke å huske litt av det vi har gjort og hva som har skjedd, og det må jeg si – det er ikke enkelt. Hukommelsen er uberegnelig så jeg får gjøre et forsøk. Mye glemt – helt sikkert, men ikke med vilje. Mye har gått på skinner og det tenker jeg er på grunn av all erfaring og stå på vilje rundt omkring i lokallag og i sekretariatet – all ære til dere. Apropos sekretariatet, vi har nå blitt 1 stykk mer av de meget kompetente medarbeiderne som får mye til å rulle. Sebastian kom rett fra studier og inn i sekretariatet, og det virker som han er i god flyt og trives godt.

Tekst Tomas Martin Holtan

Hva ellers har så skjedd? Må vel innom at Kartverket fyller 250 i år. Mynt, bauta, fest og moro for å feire Norges eldste tekniske etat. Begynner å kjenne alderen tynge? Neida, i gang med nye prosjekt med AI som har blitt KI, Havnekartlegging som få i Norden har sett maken til, egen FoU avdeling, teamorganisering og mere til. Nok til at en som har jobbet der i over 20 år blir litt svimmel, men bare litt. Hans er ikke bare et guttenavn lenger, men også en så stor mengde med vann som Innlandet og Østlandet ikke har måttet hanskes med på lenge. Det ble mye, og det kom fort. I ettertid kan vi si at det løste seg greit, men like vell sitter jeg igjen med at mye kunne blitt gjort annerledes med god kunnskap om, og best mulig bruk av geodata. De data vi forvalter og deler må tas mer i bruk før ting skjer og når ting skjer - med god geomatikk-kompetanse. Beredskapskonferansen GeoKlar kjøres nå i gang igjen på regionalt nivå for å øke kunnskapen om, og dele felles erfaringer rundt tematikken krise og beredskap. FIG kommer til Norge, hva er FIG spør du kanskje? Er det en frukt, er det et programmeringsspråk? Federation Internationale des Geometres (FIG), er den internasjonale landmålerorganisasjonen. Norges medlemskap ivaretas av GeoForum og Tekna Samfunnsutviklerne, som sammen utgjør FIG Norge. FIG har mer enn 120 medlemsland, og organisasjonens arbeid foregår i 10 kommisjoner med hvert sitt faglige fokus – fra eiendomsregistrering til arealplanlegging. Nå kommer den store konferansen hit, nærmere bestemt til Stavanger i 2027, etter tett kamp med Nepal. Da vil jeg ønske alle en riktig fin Jul, når den tid kommer, og et feiende flott 2024.

POSISJON NR. 4 - 2023

LEDER Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

Vi kan, vi vil - sammen får vi det til F GeoForum Organisasjon for geomatikk

Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss Marianne Meinich: tlf. 951 06 158 Birgitte Wang Schumacher: tlf 402 20 312 Sebastian B. Kronbäck: tlf. 954 93 668 Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/ E-post: geoforum@geoforum.no Styreleder: Tomas Martin Holtan Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich Forsidefoto: Annie Samuelsen fra Skanska holder sitt foredrag på DKT. Foto: Marius Fiskum Bestilles hos: GeoForum

N VA

E MER K

Layout og trykk: Merkur Grafisk AS

NO - 1430

POSISJON NR 4 - 2023

orsidebilde er fra Den Kloke Teknologis 20 års jubileum – nok en gang med rekorddeltakelse. Det er en stolt programkomité som utarbeider programmet til den viktigste møteplassen for teknologidrevet innovasjon og tverrfaglig samhandling. Komitéen sikter høyt og har stadig nye ideer for å krydre konferansen enda mer enn året før. Birgitte som er komiteens sekretær, får nye og andre oppgaver – hun tilrettelegger med glans. Med fare for å gjenta meg selv fra i fjor: det har igjen vært stor aktivitet i GeoForum. 28 kurs og konferanser med 3 194 deltakere. Alle 15 lokalavdelingene hadde 20 arrangement med 1 558 deltakere, sentralt 8 arrangement med 1 636. Deltakerantallet har gått opp med 430 deltakere i forhold til fjoråret. Det er et høyt tall også med tanke på at vi er nærmere 2 000 medlemmer. På den ene siden kan det leses at det er mange potensielle medlemmer, på den andre siden er det konferanser som samler deltakere utover medlemsmassen, som Den Kloke Teknologi er et eksempel på. Hvert arrangement har sin profil og målgruppe. Flere benytter GIS dagen til å synliggjøre bruk av geografiske data for flere. GeoForum Hordaland i samarbeid med Universitet i Bergen og Høgskulen i Vestlandet, inviterte GIS brukere, akademia og arbeidslivet for felles møteplass på universitet i Bergen. Faglig program, pizza og quiz fristet mange til å møte denne onsdagen midt i november. Sebastian i sekretariatet inviterte til webinar med presentasjoner fra studenter og nyutdannede – en fin miks som samlet nærmere 300 deltakere. Bærum kommune markerte sin egen GIS dag ved å vise bruk av geografiske data for andre ansatte i kommune – hvilke data finnes og hva er mulig. En morsom konkurranse engasjerte; hvor finnes Bærums høyeste tre? Svaret var på Fornebu, i tilfelle du lurte.

Flere melder om at det er vanskelig å synliggjøre bruk av geografiske data innad i organisasjonen og derfor ikke blir involvert når viktige beslutninger tas – som f.eks i beredskapsarbeid. GIS dagen kan markeres hele året. Gjør gjerne som Bærum kommune og synliggjør mulighetene i bruk av geografiske data for dine kollegaer i lunsjen eller kanskje som adventsamling. Rekruttering var ett av temaene i forrige nummer av Posisjon. Den mest leste artikkelen var bekymring for om kommuner er forberedt på at det kan bli mangel på autoriserte eiendomslandmålere. Tema følges opp i denne utgaven av Posisjon. Vi har utfordret flere til å gi en uttalelse i saken. GeoForums faggruppa Utdanning og forskning har i flere år vært opptatt av hvordan tilby utdanning til fremtidige eiendomslandmålere. Rekruttering engasjerer. Det har lenge vært kjent at de nordligste fylkene mangler både utdanningstilbud og kompetanse innen landmåling og arealplanlegging spesielt. Norge digitalt samarbeidet i Troms og Finnmark flagger rekruttering og kompetanse som ett av de viktigste fokusområdene fremover. Dette gjenspeiles i fylkesgeodataplanen for Troms og Finnmark der kompetanse innen geodatarelaterte arbeidsoppgaver, studietilbud og kommunesamarbeid er med i den nylige vedtatte fylkesgeodataplanen. Med ønske om en fin adventstid og riktig god jul etter hvert.

AKTUELT

Fyrlyktpris til Stavanger og Trondheim kommune Stavanger kommunes bidrag: «Datasjøen, full fart i seilene» ble kåret til vinner av Fyrlyktprisen 2023 på NOKIOS konferansen. Trondheim kommune – enhet for kart og arkitektur som tok hjem publikumsprisen for sitt bidrag: «Ny takseringsmodell i Trondheim kommune». Tekst fra NOKIOS.no. Foto: Terje Trobe

yrlyktprisen skal fremme utveksling av erfaringer og kunnskaper om IKT i offentlig sektor og synliggjøre og støtte innovativ bruk av IKT. Prisen tildeles en institusjon som har utmerket seg særlig positivt innen IKT-området, som kan tjene som et forbilde for andre, og som derfor fortjener tittelen ”Årets ITfyrlykt i offentlig sektor”. For første gang ble det også kåret en publikumsfavoritt. Avstemningen ble gjort av konferansens deltakere. De siste årene har Trondheim kommune – Avdeling for eiendom og adresse gjennomført en omstilling for å gå over til ny takseringsmodell for verdsetting av boliger. Den nye metoden er datadrevet, og basert på innovativ bruk av maskinlæring. Avdelingen har møtt mange utfordringer på veien mot å få gjen-

Astrid S. Øie mottok publikumsprisen på vegne av Trondheim kommune under NOKIOS konferansen i oktober. - Det har vorri styggarti og hussji mytti arbeid, sa en glad Astrid til Posisjon

nomført dette, og har blant annet måtte utvikle nye tjenester på «Min Side», gjøre omfattende testing og kvalitetssikring av ny metode, og også utviklet et nytt IT-system for interaksjon med verdsettingsmodellen. I 2023 ble eiendomsskatt i Trondheim Kommune utstedt ved bruk av den nye metoden. Dette har resultert i vesentlig mer rettferdig eiendomsskatt sett opp imot alternativ, for eksempel 7 % gjennomsnittlig feilmargin kontra 16 % ved å bruke SSB sin verdsettingsmodell. Modellen er langt mer presis i estimering for dyrere boliger, noe som understøtter prinsippet om likebehandling. Det har også resultert i langt færre klager enn antatt, samt effektivisert arbeidet for avdelingens saksbehandlere betraktelig. Film om den nye takseringsmodellen kan dere se her: Ny takseringsmodell John Krogstie, NTNU, delte ut prisen til Lars Haavik, Torill Teigland Sødal og Jan Angelo Dalåsen i Stavanger kommune.

Full fart i seilene Stavanger kommunes digitaliseringsstrategi slår fast at kommunen skal være en datadrevet organisasjon med eierskap og kontroll over data, og aktivt legge til rette for deling og bruk av offentlige data. I 2019 ble Datasjøen etablert. Datasjøen samler, strukturerer og tilgjengeliggjør data fra et bredt spekter av datakilder, slik at det kan brukes som grunnlag for analyse, innsikt, beslutningsstøtte og innovasjon. Datasjøen har blitt ett av hovedverktøyene for kommunens analyse av dagens tjenestetilbud, arbeid med effektivisering av arbeidsprosesser og innovasjon. I tillegg legger Datasjøen til rette for deling av data med innbyggere, næringsliv, akademia, tjenesteleverandører og andre aktører som trenger data til å bygge nye løsninger, kunnskap, eller andre gode formål. På denne måten legger løsningen til rette for innovasjon, samfunnsutvikling og forskning.

POSISJON NR. 4 - 2023

UTDANNELSE

Geomatikkutdanninger i Norge

Her kommer en oversikt over noen av utdanningene hvor en kan lære om geomatikk, GIS eller BIM.

Geomatikk ved NTNU i Trondheim Tekst: Terje Midtbø

Masteroppgåve i geomatikk vår 2023, NTNU Trondheim

ed NTNU i Trondheim vert det utdanna Masterkandidatar i geomatikk. Dei aller fleste av desse kjem frå Studieprogram for ingeniørvitskap og IKT. I dette studieprogrammet har studentane ein relativt stor del med datatekniske emner dei to første åra. I tillegg har dei andre grunnleggjande emne innan matematikk, fysikk etc. Eter to år vel studentane studieprofil. Der er geomatikk ein av 6 aktuelle profilar. Frå og med 3. årskurs vil studentane ha ei blanding av geomatikkemne og datatekniske emne, samt andre obligatoriske emne i Sivilingeniørstudiet. Studieprogram for ingeniørvitskap og IKT har i mange år hatt dei høgaste opptakskrava ved Fakultet for ingeniørvitskap. I 2023 var grensa for ordinært opptak på 59 poeng. Som resultat av dette er det «svært høg» kvalitet på studentane ved studiet. Det merkast godt, også mot slutten av studiet.

Talet på masterstudentar i geomatikk ved NTNU går litt opp og ned, men har over fleire år vore jamnt bra. I snitt har det siste 5-6 åra vore på ca 17 studentar per årskurs. Det må også nemnast at studentar frå Studieprogram for bygg- og miljøteknikk

Universitetet i Bergen

Tekst: Gidske Andersen

nstitutt for geografi ved UiB tilbyr 3 ulike studieretninger; miljøgeografi, naturgeografi og samfunnsgeografi. Til tross for at instituttet ikke har en egen retning med fokus på geomatikk er målet vårt at alle våre studenter skal ha et minimum av kjennskap til feltet og tilegne seg grunnleggende ferdigheter innen GIS, fjernmåling og kar-

STUDENT

VEGLEIAR

TITTEL

Hongchao Fan

Traffic usage analysis of road intersections using floating car data

Sigrid H. Strand

Hongchao Fan

Assessing the measurement quality of UAV-borne laser scanning in steep and snow-covered areas

Sondre Brauti

Hossein Nahavandchi

Improving GNSS RTK Positioning With Low-Cost Receivers Using Google Fused Location Provider

Sondre J. Toen

Terje Midtbø

Brukerforståelse av kartsymboler - En empirisk studie av Kartverkets symbolpakke: friluftsliv, idrett og beredskap

Sigmund O. Mestad

Hongchao Fan

Deep learning-based building detection from oblique aerial images

Johannes K. Midtbø

Linfang Ding

Spatio-temporal weather maps -Extracting weather information along a travel route

Kristian Flock

Terje Midtbø

Investigating intuitive map use and the effects of landmarks in VR

Sarun Jeyamenan Harald Witsø

tografi. Instituttet har to faste ansatte med ansvar for undervisning innen disse feltene. I første semester blir studentene introdusert til GIS og geovisualisering gjennom emnet «Kartografi og tematiske kart». Senere i løpet kan studentene jobbe videre med GIS i emnet «GIS – Teori og Praksis». Fra 2024 vil instituttet også tilby et nytt bachelorkurs

har høve til å spesialisere seg i geomatikk. Grunna mange obligatoriske byggemne er det diverre mindre attraktivt for byggstudentar å velje geomatikk. Men innimellom er det ein og annan som også vel dette studieløpet.

i fjernmåling. På mastergrad kan studenten fordype seg videre i ulike fjernmålingsteknikker i emnet «Practical Skills in Remote Sensing and Spatial analysis» og de lærer å bruke UAV til feltkartlegging i et av våre naturgeografiske emner.

NTNU Gjøvik - Bachelor Tekst: fra skolens nettsider og tautdanning.no

eomatikk kombinerer informasjonsteknologi med kart, GPS, landmåling og geografi. For å bygge veier, bygninger og tuneller, samt gjøre flom- og skredanalyser trenger vi et nøyaktig datagrunnlag. For å

samle inn informasjon brukes blant annet laserskanning og droner. Av informasjonen kan du lage 3D-modeller av terreng og bygninger. Geomatikkingeniører skaffer og analyserer informasjon som gjør at vi

Fagskolen i Oslo

Tekst:fra fraskolens skolensnettsider nettsiderog ogtautdanning.no tautdanning.no Tekst:

å Fagskolen i Oslo tilbys ulike fag innen BIM (informasjonsmodellering). Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) er en metode for å følge et bygg gjennom planlegging, bygging, drift og vedlikehold.

POSISJON NR 4 - 2023

Fagskolen Oslo utdanner BIM-teknikere med fordypning innen konstruksjon og installasjon. Yrkestittelen BIM-tekniker gir deg gode jobbmuligheter. De tilbyr tre retninger:

som samfunn kan ta gode bærekraftige beslutninger. Det er stor etterspørsel etter geomatikkingeniører både nasjonalt og globalt.

• BIM-tekniker anlegg infrastruktur • BIM-tekniker konstruksjon • BIM-tekniker installasjon

UTDANNELSE

NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Tekst: fra skolens nettsider og tautdanning.no

eomatikk er et opplagt valg hvis du er interessert i kart, webapplikasjoner, navigasjon (GPS), 3D-spill eller lignende. Geomatikkstudiet er et profesjonsbasert studie som gir kunnskap om instrumenter, metoder og datahåndtering som brukes innenfor anvendelser som kart, 3D-modellering og oppmåling. NMBU tilbyr både bachelor og mastergrad i geomatikk.

• Geodesi er vitenskapen om observasjon og analyse av fysiske prosesser i jordklod en, både på overflaten og i jordas indre. Den avdekker endringer av havnivå, kontinentalforskyvninger og gravitasjonsfeltet. • Digitale bilder fra fly, satellitter og droner er grunnlaget for kartlegging av jordoverflaten, og er viktige for overvåking av miljø og naturressurser.

Institutt for geofag ved universitetet i Oslo

asterstudier i geofag dekker spesialiseringer innen flere områder av geologi, geografi, hydrologi, geofysikk, geomatikk, meteorologi og oseanografi. Læren om jordens struktur, naturressurser og miljø er sentralt. Interaksjon mellom mennesker og natur er et sentralt tema i flere av studieretningene, eksempler på dette er georessurser, geofarer, forvaltning av vannressurser, forurensning og klimaendringer. Studieprogrammet har fire studieretninger:

Forsvaret - bachelor

ngeniøroffiserer jobber for fremtidens forsvar og lager gode løsninger som setter klima, miljø, bærekraft og mennesker i sentrum. Med denne bacheloren får man en ingeniørutdanning og ledelse. Har du lyst til å lede en ingeniøravdeling, forstå og forme terrenget, prosjektere og lede bygging av militær infrastruktur som broer,

• Anvendt bassenganalyse: prosesser, ressurser og livets utvikling • Miljøgeofag, geofarer og geomatikk • Jordens strukturer og planetære prosesser • Vann og klima Bachelor i geologi og geografi Som geologi- og geografistudent får man kunnskap om de virkelig store trekkene i jordas historie. Læren om miljøproblemer, landskap, naturfarer og får innsikt i samspillet mellom mennesker og natur står sentralt.

va lærer man på areal og eiendom?

• avansert kunnskap om rettsreglene innen arealutvikling og arealerverv, og forholdet mellom de ulike rettsreglene • inngående kunnskap om ulike begrep, teorier og metoder som blir brukt innen arealutvikling og arealerverv

Tekst: fra skolens nettsider og tautdanning.no

Vi bruker kart hele tiden, og alt som kan plasseres i et punkt på kartet kan undersøkes videre i Geografiske Informasjonssystemer (GIS). Slike verktøy kan videre brukes til å produsere kart over for eksempel hvor mange bolighus som ligger i kvikkleireområder eller farekart for snøskred. Man trenger ikke full fordypning i matematikk for å komme inn på dette studiet. Fra og med 2022 kreves ikke R2. UiO har modernisert realfagsutdanningene på en måte få andre har klart.

Tekst: fra skolens nettsider og tautdanning.no

veier og leirer både i Norge og internasjonalt eller støtte planlegging og gjennomføring av militæroperasjoner med blant annet avanserte data analyser og 3D modeller av terreng både i Norge og internasjonalt? Som ingeniøroffiser får du en spennende og variert arbeidsdag og muligheten til en lang og variert karriere i Forsvaret. En

Høgskulen på Vestlandet – master

• Fotogrammetri, laserskanning og satellittkartlegging bruker de samme metoder som for eksempel 3D-visualisering og modellering til dataspill. • Geografisk informasjonsbehandling omfatter både innsamling, lagring, analyse, utveksling og presentasjon av kart/geodata og annen informasjon.

karriere som gi deg anledningen til å veksle mellom stillinger med fokus på teknologi, innovasjon eller utvikling eller sikte mot toppleder stillinger i Forsvaret.

Tekst: fra skolens nettsider og tautdanning.no

• spesialisert innsikt i enten eiendom eller arealforvaltning • Man lærer å gjennomføre avanserte analyser av faglige problemstillinger. Studiets oppbygging • Første semester er bygd opp rundt fagområdet arealutvikling. • Andre semester er bygd opp rundt fagområdet arealerverv.

• I tredje og fjerde semester ser vi på areal og eiendom i et mer samlet perspektiv, og du velger fordypning i eiendom eller arealforvaltning. • I fjerde semester skriver du masteroppgave, der du analyserer faglige problemstillinger innenfor fordypningen du har valgt.

POSISJON NR. 4 - 2023

UTDANNING

Fagskoleutdanning innen Geomatikk Trøndelag høyere yrkesfagskole (THYF) tilbyr som de eneste i landet en fagskole utdanning spesielt rettet mot kart- og oppmåling (geomatikk). Tilbudet finnes i Gauldal på Støren. Tekst: Bjørn Ketil Hovin

andmålere med utdanning herfra har gjennom årene blitt et godt kjent innslag rundt om på norske bygge- og anleggsområder. En opplever fremdeles veldig stor etterspørsel etter denne kompetansen i bransjen, og de fleste studentene har jobb før studiet er avsluttet. I studiet blir det det lagt hovedvekt på emnene landmåling og GIS, samt noe rettslære. THYF sin visjon er «Framtidsrettet kompetanse i samspill med arbeidslivet», og dette er gjelder selvsagt også for geomatikkstudiet. En har dyktige undervisere med god erfaring som landmålere, og som holder seg faglig oppdatert gjennom god kontakt med bransjen. Videre har skolen moderne landmålingsutstyr, som studentene bruker jevnlig gjennom utdanningen. I tillegg er studentene utplassert i firma i løpet av studiet. Dette er med på å gjøre studiet veldig praksis-nært, og studenten får veldig god kunnskap om det som venter etter endt studie.

Tidligere student Malin Bakås Hov. Foto: Ronny Danielsen

Studie både på heltid og deltid Studiet tilbys både på hel- og deltid. Heltidsstudiet er to-årig, mens deltidsstudiet strekker seg over fire år. Deltidsstudiet oppleves spesielt aktuelt for de som ønsker å studere ved siden av å jobbe. En har da undervisning én dag i uka, pluss noen samlinger gjennom året. Her er det altså god anledning til å følge studiet selv om en er bosatt et stykke unna studiestedet. Ved fullført studie gir begge variantene 120 studiepoeng, og graden Høyere fagskolegrad.

John Olav Farbo. Foto: Privat

POSISJON NR 4 - 2023

Til forskjell fra en del andre fagskolestudier er det ved dette studietilbudet ikke et absolutt krav at en har fagbrev eller relevant praksis for å være kvalifisert for opptak. Søkere med generell studiekompetanse er også kvalifiserte.

-Får mye relevant erfaring

eg går på fagskolen i Støren (THYF, Gauldal) og er snart ett semester inn i det fire semester lange løpet på 2 år. Motivasjonen min til denne retningen er pga. tidligere erfaring som anleggsrørlegger hos Vuku Naturstein AS i Verdal. Er kjent med jobb innenfor anleggsbransjen så ble valget om videreutdanning for å få en variert kontorjobb med utearbeid. Her får studentene prøve seg som landmålere med mye øvelser fra start og besøksdager til forskjellige firmaer som byggherrer og entreprenører. Dette er veldig bra for oss studenter som får mye relevant erfaring når vi skal ut i arbeid. John Olav Farbo (22). Fra Steinkjer

DIGITV

Fagnettverk for plan, bygg og geodata i Telemark og Vestfold Satsing på regionalt samarbeid for utvikling og overføring av kompetanse innenfor digitale tjenester for fagområdene plan, bygg og geodata. Tekst og foto: Rune Melgård og Kåre W. Conradsen

å landstinget til KS våren 2020 ga kommunene KS et utvidet mandat til å samordne og koordinere digitaliseringen av kommunal sektor. Et av grepene som ble tatt var å organisere sektoren inn i en samstyringsstruktur med ulike beslutningsnivåer og fag- og prioriteringsnettverk for viktige områder i kommunal sektor. Her har faggruppen for plan, bygg og geodata fått sitt eget nettverk med navnet «Teknisk». Allerede i 2019 ble kommunedirektørene i regionen Vestfold og Telemark enige om å utrede grunnlaget for et felles satsingsarbeid på temaet digitalisering. Sopra Steria ble hyret inn for å lage en grunnlagsrapport, og ut ifra funnene i denne ble DigiTV nettverket etablert. DigiTV ble organisert i et forprosjekt og hovedprosjekt, med mål om å gå over i fast drift fra 1.1.24. Samlet skal nettverket gi deltagerkommunene styrket kompetanse og gjennomføringskraft. Visjonen til nettverket er helhetlige, likeverdige og bærekraftige digitale tjenester til innbyggere og næringsliv i Vestfold og Telemark. Rune Melgård fra Porsgrunn kommune er prosjektleder for DigiTV. DigiTV valgte tidlig i sin prosjektfase å speile samstyringsstrukturen til KS, og opprettet sommeren 2022 fagnettverket for plan, bygg og geodata. Leder for fagnettverket er Kåre Conradsen som også er tjenesteleder på geodataavdelingen i Tønsberg kommune. Det er etablert en arbeidsgruppe på 8 personer med svært god kompetanse innen fagområdene plan, bygg og geodata. Disse er rekruttert fra både Vestfold og Telemark. Arbeidsgruppens visjon er å etablere en arena for utvikling og

Fagdag for DigiTV på Cafe Sliperiet i Larvik 28. september 2023

overføring av kompetanse innenfor digitale tjenester for fagområdene plan, bygg og geodata. Arbeidsgruppen vil gjennomføre et månedlig webinar på inntil 2 timer for fagnettverket.

Tema vil bli både overlappende eller spisset mot et av fagområdene plan, bygg og geodata. Aktiviteter for fagnettverk plan, bygg og geodata siden etableringen sommer 2022:

01.12.2022: 16.02.2023: 09.03.2023: 12.04.2023: 15.06.2023: 28.09.2023: 26.10.2023:

Webinar med demo av eByggesak fra 3 leverandører. Webinar om veiledning og støtte fra KS for plan, bygg og geodata. Webinar med gjennomgang av planprosess. Webinar om hvordan komme i gang med eByggesak. Webinar om temakart og Barnetråkk. Fagdag på Sliperiet i Larvik med 55 deltakere. Webinar om bruk av 3D i saksbehandling.

30.11.2023:

Webinar om status og videreutvikling av eByggesak fra 3 leverandører.

Webinarene har hatt mellom 40 og 50 deltakere fra de fleste av kommunene i Vestfold og Telemark. Arbeidsgruppen planlegger tilsvarende månedlige webinar for fagnettverket i 2024. POSISJON NR. 4 - 2023

STIPEND

GeoForum sin stipendordning GeoForum deler hvert år ut stipender til medlemmer (inkl. studentmedlemmer). Stipendmidlenes samlede størrelse fastsettes av GeoForums styre. GeoForum ønsker gjennom stipendordningen å støtte sine medlemmer til faglig utvikling, utdanning og kompetansebygging. Medlemmer og spesielt studentmedlemmer har mulighet til å søke. Stipendet lyses ut tre ganger i året

med søknadsfrist 15. januar, 15. april og 15. september. Her vil du få presentert noen av stipendmottakerne for 2023 og hva de brukte midlene til.

MOTTAKERE AV STIPEND 2023 Sigbjørn Tillerli Herstad – Deltakelse på FME, Tyskland Kristoffer Johan Kristoffersen – deltakelse på ICA Cape Town Lina Jackute – feltstudier av Fannaråkbreden til masteroppgave Mette K. Austad – deltakelse på ESRI UC, San Diego Sigrid Helene Strand – foredrag på Geospatial Week, Kairo

Endelig fikk jeg muligheten til å delta på ESRI UC! I 2020 meldte jeg meg på ESRI UC, og hadde bestilt både flybilletter og opphold. Men, så skjedde det vi alle vet – derfor var gleden stor da dette lot seg gjennomføre i år. Tekst og foto: Mette Katla Austad

eg dro til California allerede uka før konferansen startet, og tilbrakte en uke ferie i området rundt San Diego med min samboer. En fin mulighet for å bli kjent med byen og tilpasse seg klimaet og tidssonen før 18 000 GIS-nerder inntok San Diego og Convention Center. Vi var rundt 60 norske deltagere som deltok. Søndagen stod Geodata AS for et velkomstarrangement hvor vi fikk gode tips og informasjon før konferansen. Fin mulighet for å bli litt kjent med hverandre. Konferansen startet med et brak med plenumsforedrag av høy kvalitet. De er gode på effekter, og stemningen i salen blir både spesiell og mektig. Jack Dangermond presenterte viktigheten av GIS innenfor store og aktuelle temaer med visjonen «GIS – Creating the World You Want to See» i fokus. Videre kunne uka by på spennende, faglige foredrag. Det gjelder å

POSISJON NR 4 - 2023

Convention Center

planlegge godt, for det er mer enn nok å velge mellom. Samtidig skjønner en fort at man må være tidlig ute for å få plass. I Convention Center finner en også «The Expo» - en hall hvor du kan møte ESRIs egne eksperter, og fordype deg i løsninger og produkter. Her er det verdt å bruke litt tid. Etter konferansen sitter jeg igjen med mye inspirasjon, gode tips og hyggelige minner fra sosiale kvelder med andre norske deltakere. Og ikke minst enda en bekreftelse på at det vi jobber med er viktig og gøy. Vil absolutt anbefale å delta på ESRI UC dersom muligheten byr seg!

Åpning av ESRI UC

STIPEND

FME-festen i Bonn – hvor data blir til dans og koordinater blir kule! Siden 1993 har Safe Software fra Canada utviklet verktøyet FME. Et verktøy originalt utviklet for å flytte GIS-data fra et format/system til et annet, som har utviklet seg mye siden den gang. Tekst og foto: Sigbjørn Tillerli Herstad

Kenneth, Sigbjørn og Dan på foredrag

ME støtter nå over 500 forskjellige formater og enda flere metoder for å endre på data. Den europeiske brukerkonferansen i Bonn, Tyskland, 5-7 september viste seg å være ett godt sted å lære noe nytt. Det viste seg at 40-årskrisen for undertegnede kan bli overvunnet ved å kaste seg inn i verden av FME, på en internasjonal konferanse med over 75 foredrag. Hvem sa at datanerder ikke kan ha det gøy og lære noe nytt?

Sigbjørn og Elvebåt

Hva gjør FME så kult? Vel, alle de store gutta som ESRI, Autodesk, og Microsoft kan eksportere og importere data, men FME tar det til et helt nytt nivå. De har ofte god mulighet for dataflyt internt mellom sine produkter, men det å flytte data til andre formater og mindre kjent programvare er ofte en utfordring. Det å bruke FME er som å ha en egen data-DJ som kan få data til å groove gjennom alle slags bransjer og formater – raster, vektor, laser, du nevner det! Historien bak FME? En episk reise fra tradisjonell GIS-verden til å omfavne skytjenester og rocke BIMverdenen. Leger uten grenser fortalte hvordan man kan støtte humanitært arbeid med FME. De snakket også om at nå var det ikke lenger tjenester og programvare som var produktene, men selve dataene. Dette gjenspeiles også i KI-verdenen, hvor datagrunnlaget og kvaliteten på dataene er en viktig brikke for å få trent opp en god KI. Det er en stor fordel for en som er nyutdannet innen Geomatikk/ GIS å ha kunnskap om tema som KI, Postgres, Kubernetes, dataflytverktøy (FME), Geoserver, programmering (Javascript), sky-optimaliserte formater (COG, Zarr, GeoParquet) https://gui-

Foredrag fra Sigbjørn i stor sal

de.cloudnativegeo.org/ og rammeverk for webutvikling (Leaflet, OpenLayers). Foredragene på konferansen brukte alle FME som verktøy i kombinasjon med mange andre teknologier og programvare for å få jobben gjort. Det var 2 foredrag fra Norge, Dan Ullen (Norkart) og Sigbjørn Tillerli Herstad ga oss en dose Strava og AR50, krydret med litt Geonorge data vist fram i Power BI og QGIS. Vi fikk til og med et foredrag om bruk av åpne laserdata fra Kartverket, også dette framført av Herstad. På kvelden ble det feiring på en elvebåt med livemusikk og karaoke - datanerder vet å feste! Siste dag skjønte vi at de tekniske foredrag som gikk i dybden med GIS og andre nerdete ting, FME ikke bare er et GIS-verktøy – det er en superhelt som redder data fra kjedelige systemsiloer. Så takk for en uke med data-magi, latter og spennende foredrag. Har du ikke funnet ut hva FME gjør enda, er det bare å sette igang! POSISJON NR. 4 - 2023

STIPEND

KARTLEGGING AV FANNARÅKBREEN SIDEN 1955:

En fotogrammetribasert studie av sesongmessige og historiske endringer Tekst og foto: Lina Jackute

Master prosjekt i naturgeografi Breenes bevegelser og endringer er stille vitner til de dynamiske prosessene som styres av klimaendringer. I denne masteroppgaven anvender jeg avanserte fotogrammetriske algoritmer for presist å kartlegge sesongbaserte og dekadiske forandringer i massebalanse (forskjellen mellom mengden snø en isbre får og mengden av snø/is den mister over et år) til Fannaråkbreen i Jotunheimen. Denne isbreen, som dekker omtrent 3 km2, er en viktig regional klimaindi kator, hvor endringene i dens masse balanse gir verdifull innsikt i breens respons på klimavariasjoner. Tradisjonelt har direkte målinger på isbreenes overflater basert på stakemålinger vært anvendt av forskere for å beregne sesongmessig akkumulasjon og smelting. I denne studien utfører jeg slike målinger fra avstand, ved bruk av innsamlede data fra ubemannede luftfartøy (droner), noe som muliggjør en mer detaljert og kontinuerlig overvåkning av isbreen. Hovedfokuset i studiet er metoden. Jeg ser på hvordan «Structure-frommotion» fotogrammetri og droner, som er en ressurseffektiv måte for å kartlegge store områder etter behov. Metoden kan anvendes for å spore geodetiske endringer i massebalansen til breen som oppstår i løpet av et år og som blir utrykt som endringer i overflaten. Dette oppnås ved å differensiere mellom tre digitale terrengmodeller (DTM) som representerer breens tilstand på sitt minste (slutten av smeltesesongen), største (slutten av snø-akkumula-

Felttur i juni 2023. Foto: Joakim Kaldhussæter)

POSISJON NR 4 - 2023

Fannaråkbreen i bakgrunnen og dronen som ble brukt på siste felttur.

sjonssesongen), og igjen, på slutten av påfølgende smeltesesong. I tillegg til dette, er jeg i prosess til å rekonstruere endringene i breoverflaten fra 1955 og fram til nå ved bruk av flyfotografier fra Kartverkets arkiv som er tatt med omlag 10-års mellomrom. Resultatene kan sammenlignes med massebalansemålinger fra Storbreen, en bre som har den nest lengste serien av massebalansemålinger i verden og som befinner seg knappe 12 km nord-øst for Fannaråkbreen. Dette skal sette resultatene i et regionalt perspektiv. Feltarbeid Datainnsamlingen for denne masteroppgaven ble utført i tre etapper. Den første turen fant sted i september 2022, som er tiden på året når breen skulle være på sitt minste før den begynte å akkumulere igjen etterfølgende vinter. Neste turen tok plass i juni neste år og da registrerte vi hvor mye breen hadde vokst i løpet av vinteren. I september 2023 fant den siste turen til Fannaråkbreen sted. Denne gangen ble det fløyet en undersøkelsesdrone som samlet inn data av høy kvalitet fra den siste smeltesesongen.

Feltassistentene som var med på den første feltturen (Isaac Dawson, Svein Olaf Dahl og Benjamin Aubrey Robson).

For hver tur, benyttet vi forskjellige droner og dette har vært tatt høyde for i videre data prosessering. Dette førte til at jeg opparbeidet verdifull erfaring med ulike typer utstyr, inkludert en RTK-basestasjon, et hjelpemiddel som øker romlig nøyaktighet. Det har vært litt nervepirrende å flyve dronene i fjellterreng, men med hjelp av dyktige feltassistenter ble dette gjennomført sømløst. Videre arbeid De neste fasene i prosjektet vil fokusere på videre bearbeiding av terrengmodell ene og differensiering mellom dem. Gitt at hovedfokuset mitt er metodikk, vil jeg også gjennomføre ytterligere analyser for å sammenligne resultater oppnådd gjennom forskjellige databehandlingsmetoder, som for eksempel filtrering av punktskyer og justering av skygger. I tillegg forsøker jeg å finne ut om det er noen signifikante forskjeller mellom to ulike metoder for kartlegging av skråninger. Min tilnærming i denne studien reflekterer min betydelige interesse for fjernmålingsteknikker og dataanalyse. Det å arbeide med dette prosjektet har så langt vært veldig givende og lærerikt og dette har styrket min entusiasme for feltet. Derfor ønsker jeg å takke GeoForum for støtten som bidro til gjennomføring av prosjektet. Veiledere (UiB): Svein Olaf Dahl Benjamin Aubrey Robson

STIPEND

Masteroppgave presentert på forskningskonferanse Tekst: Sigrid Helene Strand

nder det siste året mitt på geomatikklinjen (siv.ing.) på NTNU hadde jeg et mål om å starte med en doktorgrad i utlandet etter fullført master. Delmålet mitt for å oppnå dette, ble derfor, sammen med veilederen min Dr. Hongchao Fan, å skrive en masteroppgave jeg kunne publisere i et tidsskrift. Jeg har lenge vært fasinert av bruksområdet til fotogrammetri og laserskanning innenfor geomatikkfagfeltet og jeg var interessert i å måle nøyaktigheten ved bruk av droner. Ikke lenge etter ble jeg introdusert for arbeidet Statens Vegvesen, Trond Arve Haakonsen og Halgeir Dahle gjør innenfor måling av fare for snøskred over veg. Vi hadde et felles ønske om å måle områder dekket med snø, ved hjelp av droner. Vi ønsket også å finne ut hvor nøyaktige målinger vi kunne forvente og om de kunne brukes til varsling av snøskred. Det viste seg at det ikke var mange forskningsartikler som hadde testet dette tidligere, men behovet for å vite nøyaktigheten er stor. Det kunne se ut som at innhentet data fra tidligere prosjekter hos vegvesenet hadde små synlige systematiske error, men kunne det være flere? Hvor mye kan vi stole på den dataen vi ønsker å bruke? For å kunne måle nøyaktighe-

Takmodeller som ble brukt i forsøk. Foto: S.H. Strand

ten i et snødekt område og samtidig finne nøyaktigheten i bratt terreng, ble det brukt modeller med 45 graders vinkel, som senere er blitt kalt takmodeller. Testområdet ble bestående av 5 takmodeller med størrelsen 40cmx80cm. Størrelsen ble beregnet slik at det skulle være nok punkt reflektert fra takmo-

dellen til å kunne gjøre videre utregninger. Resultatet fra målingene bekreftet våre antagelser. Målingene viste unøyaktighet, og punkttettheten var betydelig mindre enn det dronens spesifikasjoner hadde beskrevet. Vi så også at tettheten var størst direkte under dronen, men avtok

Presentasjon av masteroppgaven i Kairo. wFoto: S.H. Strand

betraktelig i avstand til dronen. Den målte feilen til takmodell ene var mellom 6 cm og 1,9 cm (RMSE) og overraskende nok hadde farten på dronen ingen signifikant betydning på feilen, men stor betydning på antall punkt målt. Resultatene ble senere presentert i en forskningsartikkel som jeg sendte inn og som ble akseptert til International Society for Photogrammetry and Remote Sensing (ISPRS) Geospatial Week 2023. Like etter ble jeg invitert til å presentere og diskutere forskningen på konferansen 2.-7. Sept. i Kairo under temaet Laser Scanning. Gruppen ble ledet av Dr. Jan Boehm og Dr. Stuart Robson fra University College London. Reisen ga meg en svært unik opplevelse, der jeg fikk presentere og diskutere min og andres forskning med talentfulle og dyktige forskere fra hele verden. Jeg og min veileder, Hongchao Fan, på NTNU var de eneste fra Norge under konferansen og jeg følte meg stolt over å kunne representere Norge, NTNU og det norske geomatikkmiljøet. Jeg fikk en forsmak på livet i akademia og reisen overgikk all forventning. Nå har veien ført meg videre til German Aeropace Center i München i Tyskland, der jeg har startet på en doktorgrad.

Turistbesøk ved pyramidene i Kairo. Foto: S.H. Strand

POSISJON NR. 4 - 2023

AUTORISASJON

Er kommune Norge forberedt på å stå uten autoriserte landmålere? Storkommunegruppa har på oppfordringen svart på bekymringen som ble fremmet i forrige nummer av Posisjon om fremtidig mangel på autoriserte eiendomslandmålere.

torkommunene er positive til at det er innført en autorisasjonsordning. Det er bra at kravene til fagutøvelsen har blitt definert og at dette har medført et løft for hele bransjen og har bidratt til å synliggjøre eiendomslandmåleren. Alle storkommunene har ansatte som er autoriserte eiendomslandmålere, og i flere kommuner arbeides det systematisk med å få autorisert erfarende og nyutdannet eiendomslandmåler. Kommunene har som mål at alle som jobber med eiendomslandmåling skal være, eller jobbe mot å bli autorisert. De fleste storkommune har så langt hatt tilgang på kvalifiserte fagfolk på området. Når det har vært søkt etter eiendomslandmålere har utlysningsteksten under kvalifikasjoner vært; søkerne må ha relevant utdanning på høyskolenivå/ bachelornivå, eller ha relevant erfaring innen fagområdet som kan kompensere for manglende bachelornivåutdanning. De fleste har også med at søker minimum må ha utdanning og erfaring som kvalifiserer for å bli autorisert eiendomslandmåler innenfor overgangsreglene i matrikkelforskriften, eller allerede være autorisert eiendomslandmåler med landmålerbrev. Noen har i tillegg med krav om at man må ha dokumenterte kunnskaper om eiendomsfaglige og juridiske forhold som kreves for å styre og gjennomføre en oppmålingsforretning. Vår erfaring er at vi ved hver utlysning har hatt flere kandidater som oppfyller disse kriteriene og alle dem som vi så langt har ansatt har tilfredsstilt denne kompetansen. Noe av grunnen til dette er nok at Høgskolen på Vestlandet, som ligger i Bergen, har en bachelor-utdannelse i landmåling og eiendomsdesign og en master-utdannelse i plan og eiendom. I Oslo området er det NTNU geomatikk studiet på Gjøvik og NMBU geomatikk studiet på Ås. Dette medfører at det er

POSISJON NR 3 - 2023

mange kandidater med aktuell utdanning i områdene rundt disse utdanningsinstitusjonene De fleste storkommunene er derimot bekymret for hvordan situasjonen vil bli i fremtiden, både for deres kommune og for de omkringliggende kommunene. Rekrutteringen av nye fremtidige kommunale eiendomslandmålere er under et minimum og mange kommuner vil nok oppleve at det vil bli svært vanskelig å få tak i personell som oppfyller kravene som autorisert eiendomslandmåler. Vi er redd for at kompetansehevingen har begynt i feil ende, ved å først sette krav til landmåleren ved lov og forskrift, uten å ha et tilfredsstillende utdanningstilbud på plass. Utdanningstilbudet i dag er ikke dekkende for etterspørselen. I Nord-Norge, og sikkert flere andre regioner, er det mange kommuner som vil oppleve at når landmåleren slutter, så finnes det ingen kvalifiserte landmålere til å ta over. Selv om overgangsordningen er forlenget, for å få flere landmålere autorisert, så aner vi konturene av en mangel på denne type kompetanse. Skulle det vise seg at det vil bli vanskelig å få tak i autoriserte eiendomslandmålere, ser vi for oss at ikke alle landmålerne som er ansatt hos oss trenger å være autoriserte.

arbeidet som skal utføres, juridiske og faglige utfordringer og innbyggernes ønske om utvikling. Men har de noe annet valg? En vurdering er at på kort sikt klarer nok de fleste i kommunen å oppfylle kravet til autorisasjon ved hjelp av overgangsordningen. Kommunene har så langt tatt kostnaden med å «utdanne» autoriserte eiendomslandmålere etter ansettelsen. Sendt ansatte på tingsrettkurs, kurs i plan- og bygningsrett, matrikkelføringskurs, autorisasjonsprøve osv. På sikt vil det nok skape en ubalanse mellom etterspørselen etter autoriserte eiendomslandmålere og tilbudet av kvalifiserte fagfolk, så lenge utdanningsinstitusjonene ikke følger opp med å utdanne tilstrekkelig mange kvalifiserte eiendomslandmålere. For å opprettholde balansen mellom tilbud og etterspørsel, krever det nok et større engasjement fra både myndigheter og utdanningsinstitusjoner. Man må snarest komme fram til hvilke utdanning som trengs, og startet opp et utdanningsløp som fører fram mot en autorisasjon. Det hele "munner" nok ut i et kostnadsspørsmål, og foreløpig er det kommunen som har tatt denne kostnaden.

Vi mener det er viktig å ha fokus på utdanningen og gjøre den mer kjent og attraktiv. Vi har også en følelse av at et større faglig miljø er attraktivt for landmålerne. Samtidig vil kanskje de mindre kommuner kunne tilby mye mer faglig variasjon. Så kommer det an på hva som trigger de som skal søke. Det er flere av nabokommunene våre som allerede i dag kjøper landmålertjenester fra private landmålingsfirmaer Og noen kommuner vil nok fortsette å utføre oppmålingsforretninger selv, men uten å ha den formelle kompetansen på plass. Dette er ikke en ideell situasjon, sett i forhold til kvalitet på

Storkommune gruppa eiendomslandmåling Asker, Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Lillestrøm, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø kommune

AUTORISASJON

Studieplasser og kapasitet Kommentar fra Kirsti Lysaker, leder i GeoForums utdanning- og forskningsgruppe, med innspill fra NTNU og NMBU ved Ivar Maalen-Johansen

ntall studieplasser på gradsut danningene innenfor geomatikkstudiene har vært noenlunde lik i mange år. Masteren i areal og eiendom ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) kom for noen år siden i tillegg til tilsvarende utdanninger ved NMBU. HVL som har en spesialisert utdanning på Bachelornivå, hadde ca. 70 studenter på venteliste når inntaket stoppet i 2023. Inntakskrav er generell studiekompetanse. De øvrige bachelorutdanningene, NTNU Gjøvik og NMBU på Ås har ca. 50% ledig kapasitet etter inntak av alle kvalifiserte. Der kreves spesiell studiekompetanse. Det er også noe ledig på master på NMBU. NTNU i Trondheim rekrutterer hovedsakelig via fordypning fra Ingeniørvitenskap og IKT. Årsstudiene i landmåling og GIS ved NTNU Gjøvik er lagt ned, og det er stadig færre bygg-utdanninger som nå har landmåling som obligatorisk emne (NTNU fra 2024). Utdanning – og forskningsgruppa (UF-gruppa) mener vi må jobbe for å beholde studieplasser ved å få dem fylt opp. Med trangere økonomiske rammer risikerer vi at ledig kapasitet over tid kan medføre reduksjoner – også i antall ansatte. Dette er et ansvar for hele bransjen å bidra til ved å «selge» fagområdet til utdanningssøkende ungdom, og ikke noe utdanningene har ansvar for alene! Det er flere grunner til at det kun er HVL som har en spesialisert utdanning tilpasset eiendomslandmåling. Daværende HiB la om studieplanen allerede i 2006. NMBU la også ned et betydelig arbeid med å utarbeide forslag til faglige kompetansekrav den gangen. Usikkerheten rundt innføring av en slik ordning og kravene til formalkompetanse bidro til at det ikke ble utviklet et tilsvarende tilbud ved NMBU. NMBU har de nødvendige fagmiljøene for å kunne utdanne eiendomslandmålere,

men det er noen utfordringer med dette. Instituttene er på hvert sitt fakultet, som uavhengig av hverandre må gjøre faglige og økonomiske vurderinger ift. utdanning som skal tilbys. Eiendomsfag ønsker ikke å tilby Bc-studier pt. og Geomatikk sliter med å tilby studenter uten realfagsmatte sine kurs. Geomatikk-miljøet har pt. 5 av 8 stillinger besatt etter at de budsjettmessige rammene på fakultetet har blitt strammere. Hvis det skal bygges opp nye studier (som f.eks en påbyggingsmaster i eiendomslandmåling til Bc i geomatikk ved NMBU), eller utvides i kapasiteten ved HVL krever dette langsiktige økonomiske rammer i form av fullfinansierte studieplasser. Ubesatte studieplasser gir et inntektstap på ca. 50% pga. manglende studiepoengsproduksjon. En dobling av antall Bc-studenter ved HVL uten ny tildeling (eller overføring fra andre studieretninger internt) vil bare gi ca. 50% økte inntekter i form av produserte studiepoeng da disse ikke har grunnfinansiering. NTNU har ingen miljø innenfor verken jus eller eiendomsfag, og har ingen intensjoner eller muligheter til å satse på dette nå. Isolert sett, er ikke utdanningskapasiteten for eiendomslandmålere elendig. Utfordringen er at det også er andre deler av bransjen som ønsker å ansette disse kandidatene. Det betyr at kommunene har konkurrenter som er mer pro-aktive overfor studentene, og dermed kanskje i større grad klarer å gjøre seg attraktive. Her kan en ikke skylde på utdanningene, her må en kanskje se seg sjøl i speilet? BA-gruppa i Geoforum tok for et års tid siden kontakt med UF-gruppa for å se på rekrutteringsutfordringene de ser etter endringene ved NTNU. Noe liknende initiativ har verken kommet fra Kommunegruppa eller Storkom-

munene. UF-gruppa ønsker imidlertid hjertelig velkommen til å bidra i RePro 2.0! Noe av grunnen kan kanskje være at en lenge hadde fokus på at en via overgangsordningen skulle sikre kapasiteten. Dette har nok fungert i de kommunene som allerede hadde en landmåler, mens det er til liten hjelp for kommunene som ikke har hatt. Det gir jo da heller ingen mulighet for å autorisere nyutdanna i fremtida heller. Dette er jo da det markedet firma kjøper seg inn i, om man ikke har tverrkommunale avtaler. Det var langt færre som stilte spørsmål til utdanningskapasiteten – eller vurderte den. Departementet med flere har kanskje også trodd at studiene automatisk ville bli tilpasset dette bransjebehovet? Det har vært flere videre- og etterutdanning, men for tiden er det Tingsrett på NMBU som går. Dette har med en kombinasjon av personellressurser, søkere og den manglende langsiktighet å gjøre. Hvis det skal bli flere utdanningstilbud må "noen" ta et initiativ til dette. Det er viktig at nye tilbud ikke går på bekostning av de vi allerede har. Inntakskrav er et stikkord der. UF-gruppa er villig til å bidra med dette faglig. Men uten at vi er noenlunde sikre på at dette vil være et behov over litt tid, kan vi dessverre ikke forsvare å planlegge et tilbud. De ulike BC-tilbudene i dag konkurrer i liten grad om de samme studentene. Vi ser på en samkjøring mellom institusjonene som det mest reelle her. Når det er sagt, så er det ved flere av institusjonene mulig å ta enkeltemner fra gradsstudiene (med egen søknadsfrist). En må da følge opplegget til de øvrige studentene med hensyn til aktiviteter og innleveringer mv. Alle HVL sine emner som er relevante her er åpne slik.

POSISJON NR. 4 - 2023

AUTORISASJON

AUTORISASJONSORDNINGEN:

Tanker om overgangsordningen Tanker rundt temaet i forrige utgave av Posisjon; «Er kommuneNorge forberedt på å stå uten autoriserte landmålere?»

ndertegnede drifter nettsiden www.autorisertlandmaler.no , har jobbet som landmåler siden 1985, sitter i styret i Geomatikkbedriftene og styret i Geoforum Telemark Vestfold. Ultimo oktober er det 558 som har søkt om å få ta autorisasjonsprøven og 472 av disse har gjennomført prøven og bestått. Mine undersøkelser viser at det nå sannsynligvis er over 200 kommuner som har autorisert landmåler ansatt. Disse er godt fordelt over hele landet. Det er i dag drøyt 400 kommunalt ansatte landmålere med landmålerbrev. I dag så kan det altså se ut som om 150 kommuner mangler autorisert personell. Det er nå i oktober over 30 autoriserte landmålere i private selskaper fordelt over store deler av landet. Sett i lys av at det er 86 av de som har søkt om å ta prøven som ikke har tatt, eller bestått den enda, og det er over 2 år til autorisasjonskravet innføres, tror jeg det er litt for tidlig å bekymre seg for om at det vil bli autorisert for få landmålere til 1/12026. Det er betydelig lavere aktivitet i boligmarkedet for tiden, og dette påvirker sikkert arbeidsdagen til kommunale landmålere i like stor grad som oss i det private.

POSISJON NR 4 - 2023

Sånn sett så er det vel naturlig å tro at man vi få betydelig flere søkere til autorisasjonsprøven nå gjennom vinteren enn det som har vært i sommer og høst. På grunn av forlengelse av overgangsordningen i to år, noe jeg ikke forstår hvorfor ble gjort, så har nok mange, både offentlige og private landmålere utsatt å ta prøven. Overgangsordningen

skulle jo bare sikre at dagens eiendomslandmålere med nok praksis, men manglende utdanning, kunne få tatt prøven. Det var nok ikke meningen at overgangsperioden skulle benyttes til å skaffe seg praksis. Hvor mange som vil ta prøven før 2026 får vi nok ikke svar på før høsten 2025. Skulle det vise seg at Norge ikke har nok kvalifisert personell til å dekke alle landets

kommuner, så må man jo se på muligheter for interkommunale samarbeid, eller innleie av private selskaper, noe som mange allerede benytter seg av. Selv om det pr nå bare er omtrent 30 autoriserte private landmålere, så sitter de gjerne på flere ressurser og har stor kapasitet. Merking og måling kan som kjent gjøres av ikke autorisert personell. Det gjelder jo også i kommunene. Samtidig bør man kanskje se på om for eksempel kartverket, eller kommuner med ledige ressurser kan tilby matrikkelføring. Det må sies at matrikulering av egne saker gir liten kontroll og kanskje ikke bidrar til å oppfylle intensjonen med autorisasjonskravet. Jeg tror det er mange landmålere i privat bransje som kan tenke seg å drive med eiendomsmåling, men som ikke har anledning til å sette seg på skolebenken i 3 år for å skaffe seg nødvendige studiepoeng. Ett opplegg for etterutdanning med relevante fag for landmålere som er i jobb tror, jeg kan være en god løsning for mange. Noe av utfordringen vil være å skaffe seg relevant erfaring, men det kan sikkert la seg ordne over tid. Utvidet bruk av ML §19 og mulig innføring av ML §7 kan kanskje hjelpe på det? Tønsberg 20.11.2023 Arild Iversen

DKT

Den Kloke Teknologi Norges største BIM konferanse ble avholdt på The HUB den 16-17 oktober med stor suksess. Vi samlet totalt 370 deltagere og 20 utstillere - «All time high» for konferansen. Tekst: Jan Tore Bugge, Symetri og leder i programkomité | Foto: Marius Fiskum

Varierte foredrag Årets konferanse ble åpnet med litt refleksjoner om at vi nå har eksistert i 20 år og vært en viktig møteplass i BA-næringen, hvor innovasjon og nytenking har vært i sentrum siden dag 1. Vi hadde en innholdsrik førstedag som startet med Alf Løvold fra VFX som viste oss hvordan filmbransjen jobbet med å gi oss virkelighetsnære filmopplevelser, som filmen Troll. Veldig relevant for hva vår bransje etterstreber. Statsbygg som offentlig aktør i verdikjeden kom med klar beskjed at vi må slutte å innovere hver for oss – slutt med Silo jobbing. Relevante temaer som sirkulærøkonomi, standardisering av BIM til IFC 4.3 ble presentert og vi fikk innblikk i digital samhandling for Oslo Storbylegevakt. Foredraget til Jostein Berger som snakket om Digitalisering til massen traff tydeligvis årets deltagere veldig godt og han ble også vinneren av årets «BIM ide». Første dag ble avsluttet med en fullbooket middag med innslag av skjult teater samt at vi sørget for å ære våre grunnleggere som startet det hele. Fra stereo til XR Som alltid er dag 2 av konferansen den dagen det blir presentert teknologisk nyvinning og innovasjon. Alt fra stereokameraer og digital tvilling (XR), til bærekraftig design presentert av Link. Det at Robot’ene har kommet i bransjen for å bli er vel ingen som tviler på, når vi fikk presentert alt fra effektiv oppmerking via 3D printing og

Blide deltakere i salen

Cathrine Mørch og Anders Fylling fra Statsbygg med foredraget «Fra silo til samarbeid»

Live streaming fra utstillingen

minst å få se hvordan SPOT bidro til å oppnå sikkerhet i gruver, tunneler og anleggsvirksomhet. Hva er det neste? En konferanse skal alltid ha en verdig avslutning og i år så falt valget på BIG (Bjarke Ingels Group) som tok oss med på den reisen de har hatt – fra å jobbe med visualisering i prosjekt og engasjer besluttere og brukere til hvordan de aktivt jobber med miljø og bærekraft. Når jeg skriver dette så sitter jeg allerede nå og tenker på hva det neste blir? Vi har eksistert i 20 år og vi vil så mye mye mer. Så en liten oppfordring til dere i bransjen – hva er

Utstillingen er populær

viktig for dere, hva er neste steg? Tusen takk for en fantastisk godt gjennomført konferanse og komite medlemmene er overveldet, og ydmyke for alle de flotte tilbakemeldingene årets konferanse har fått. FAKTA DKT 2023 kåret disse vinnerne i disse kategoriene: Beste foredrag: Jostein Berger Olsen, Sweco Beste utstiller: Norkart Beste BIM-idé: Karianne Ormseth (MIL) og Eirik Kristensen (Veidekke) Beste talent/nykommer: Brede Stokkland, Tvinn Solutions

POSISJON NR. 4 - 2023

MINNEORD

Bjørn Geirr Harsson (1940 – 2023) Det er med stor sorg vi mottok budskapet om at Bjørn Geirr Harsson gikk bort den 29. september. Han ble 83 år. Bredt engasjement Bjørn Geirr ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 2005 for sin innsats for norsk geodesi. Han var æresmedlem i GeoForum, Hole historielag og Norsk kartmuseums venneforening. I 2017 fikk han Hole kommunes kulturpris. Han har utgitt flere tidsskrifter og bøker. Bjørn Geirr gjorde seg bemerket innen fremragende geodesiarbeider både nasjonalt og internasjonalt. I 1970- og 80-årene var etablering av grunnlagsnett for tyngde, samt nymåling av Norges grunnlinje for fastlandet og Jan Mayen blant de viktigste oppgavene. I begynnelsen av 1990-årene var han prosjektleder for etablering av nytt nasjonalt grunnlagsnett i EUREF89. Han hadde også en sentral rolle ved innføring av EUREF89 i geodataforvaltningen og standardisering på fagområdet geodesi. Han var i mange år rådgiver for Utenriksdepartementet under internasjonale forhandlinger om grenser til havs. Det gjaldt bl.a. grensen til Russland i Barentshavet der det ut over 1990 tallet ble enighet om å bruke felles datum WGS84. I 2010 kom forhandlingsdelegasjonen frem til en enighet og etter nærmere 43 år ble det funnet en løsning. Senere jobbet han i bistandsprosjekter med etablering av økonomiske soner for flere afrikanske land. Han var også engasjert i både nasjonalt og internasjonalt samarbeid, bl.a. i Nordiske kommisjonen for Geodesi der han satt i styringsgruppen i mange år.

Bjørn Geirr Harsson-friluftsglad kar. Foto Kristoffer J. Kristiansen

POSISJON NR 4 - 2023

Struves meridianbue Gjennom sitt engasjement i International Federation of Surveyors (FIG) var han blant pådriverne for innskrivning av Struves meridianbue på UNESCOs verdensarvliste i 2005. Norge har åtte steder på UNESCOS liste over verdens kultur- og naturarv, som bryggen i Bergen og Nærøyfjoden. Struves meridianbue var gradmålinger som ble utført mellom 1816 – 1855 gjennom 10 land fra Ukraina til Hammerfest for å bestemme jordas form og størrelse.

Han besøkte Olav S. Olsen i Alta flere somre for å foreta målinger fra Lille Raipas, et viktig punkt på Struves meridianbue som senere var ett av fire norske punkt som senere ble vernet da de fikk verdensarvstatus. Bjørn Geirr gikk av med pensjon 65 år gammel. Han fortsatte på pensjonistvilkår - helt til det siste da han jobbet med geodesihistorien. Etter at han ble pensjonist, ble han engasjert til å skrive Kartverkets historie; Med kart skal landet bygges - Oppmåling og kartlegging av Norge 1773-2016 sammen med Roald Aanrud. Han utarbeidet Verneplan for Kart og oppmåling som resulterte i fredning av bl.a. flere varder av riksantikvaren så sent som i 2022. Heftet Historien bak Struves meridianbue ble utgitt i 2020. Ordbok for kart og oppmåling, et samarbeidsprosjekt ble utgitt på syv språk i 1989. Han har skrevet en rekke lokalhistoriske skrifter fra Ringerike, for å nevne noen. Hjerte for historien Han tok initiativ til å stifte Norsk kartmuseums venneforening og var styreleder frem til 2020. Han var en fremragende omviser i museet. Bjørn Geirr hadde historien med seg samtidig som han hadde evnen til å se fremover. Bjørn Geirr Harsson var fin å samarbeide med, og han hadde en pådriverkraft og gjennomføringsevne av de sjeldne. Han var også svært ryddig og nøye med å dokumentere arbeidet som ble gjort. Før Finland skulle feire 100-årsjubileum i 2017 la han frem ideen om å gi en fjelltopp til Finland som en gave fra Norge. Grensen mellom Norge og Finland går i skråningen til fjellet Halti, der fjelltoppen er i Norge. Ved å gi 0,05 kvadratkilometer til Finland ville fjelltoppen ligge i Finland og bli landets høyeste fjell. Saken skapte internasjonal oppmerksomhet med intervjuer i flere kanaler verden over. Det viste seg at saken var vanskelig å løse i henhold til Grunnlovens regler.

Bjørn Geirr var med på feltmålinger for NGO mens han var student. Her fra 1965. Bjørn Geirr til høyre.

En initiativtaker og bidragsyter Roger Gustavson og Bjørn Geirr var initiativtaker til å arrangere Geodesiog Hydrografidagene som ble arrangert for 36. gang i oktober. Han stilte alltid opp som foredragsholder og delte av sin allsidige kunnskap – lett å spørre. Han var inkluderende, mild, vennlig og tydelig. Sønnene sa at han var enten fornøyd eller ekstra fornøyd. Senest i forrige nummer av Posisjon skrev han og Øyvind Roos en artikkel fra deres tur til Washington for å studere kart, og en ny tur var under planlegging. På nyåret hadde han et historisk foredrag om norske topografiske kartserier på lokale geomatikkdager for Buskerud, Oslo og Akershus.

Vi vil savne Bjørn Geirr og vi minnes han med takknemlighet! Kilde: Minneord utarbeidet av Per Chr. Bratheim, Karsten Lien og Per Erik Opseth Norske grunnlinjer, sjø grenser og FNs havrettkommisjon, artikkel i Kart og Plan, Bjørn Geirr Harsson https://www. kartogplan.no/Artikler/KP1-2011/Norske%20grunnlinjer%20sjogrenser%20 og%20FNs.pdf Geodesiens historie i Norge, fra Geodesi- og hydrografidagene 2023, Per Erik Opseth og Per Chr. Bratheim

POSISJON NR. 4 - 2023

AKTUELT

– Du bestemmer retningen for GeoAI Kunstig intelligens brer om seg i geomatikkbransjen. Men vi tror ikke den kommer til å ta jobben din. Fagkompetanse og lokalkunnskap kommer ikke til å gå ut på dato. Faktisk mener vi det er motsatt: Din kompetanse blir viktigere enn noen gang før. Tekst: Joachim Eckbo Juell og Scott Beckstrøm, Geodata AS

Joachim Eckbo Juel

r du usikker på hvilken rolle du skal ta når KI og GeoAI begynner å ta plass innen geomatikkfaget? Vi mener det ikke er noen grunn til å gjøre noe annet enn å omfavne og forsøke å utnytte teknologien. Fra vårt ståsted, ser vi på KI innen særlig tre hovedområder som er interessante for oss som fagmiljø. Produksjon av geografisk data KI vil komme til å hjelpe oss å produsere større mengder med geografiske data enn før. Vi går fra «Computer Vision» - evnen til å hente informasjon fra digitale bilder, til store, kraftige språkmodeller som GPT4 som hånd terer tekstlig data. Generativ KI gir oss mulighet til å for eksempel enkelt konvertere radarsatellittbilder over til en RGB-visualisering eller skalere opp oppløsning i bilder. I flere år har vi brukt satellittdata og maskinlæring for å produsere areal dekkeklassifiseringer – et tidskrevende arbeid. I dag får du Sentinel 2-data fra hele verden, som kontinuerlig opp dateres med arealdekkeklassifiseringer rett i nettleseren gjennom et samarbeid mellom Esri, Microsoft og Impact Observatory. Innen 3D skjer det også mye. I Norge har vi scannet hele landet med laserdata og stadig flere bruker droner og fly for å samle punktskydatasett. Ved hjelp av maskinlæring kan disse omsettes til nøyaktig, oppdaterte geografiske datasett. Innsikt i komplekse problemstillinger Det hjelper lite med mer geografisk data, om vi ikke forstår hva de sier oss. Også her er nøkkelen maskinlæring.

POSISJON NR 4 - 2023

I Geodata bruker vi ArcGIS for å benytte statistiske og maskinlæringsbaserte modeller for å finne forklaringer på fenomenene vi er interessert i. Det gir oss muligheter til å for eksempel predikere utfall eller spredning i en pandemi. Vi kan finne avvik eller ekstremverdier i tidsserier og egenskapsinformasjon. Vi kan finne mønstre og klynger i tid og rom Et annet viktig verktøy er forklarbar KI (XAI). Det kan forklares som et sett med prosesser og metoder som hjelper menneskelige brukere å forstå og stole på resultatene av maskinlæringsalgoritmer. Nevrale nettverk produserer svar som kan være forbløffende gode, men det kan også være vanskelig å forklare akkurat hvordan modellen kom til det svaret. Om du sammenligner med regresjonsanalyser, så står det veldig tydelig i ligningen av parameterne hva det er som bidrar til modellens resultat. Forklarbar AI kan dermed hjelpe oss å være mer etterrettelige og beskrive beslutningsgrunnlaget vi har landet på til andre som er involverte. I Norge er vi heldige som har gode geografiske data, som gir oss et godt treningsgrunnlag for å skape maskinlæringsmodeller, takket være det store kartleggingsarbeidet bl.a. Kartverket og kommunene gjennomfører. Allerede i dag har vi programvare og teknologi som gir oss mulighet til å bla. å detektere bygninger, vei, ugjennomtrengelige overflater og infrastruktur. Med datagrunnlaget vi allerede har – vil AI hjelpe oss i stor grad med både produksjon av nye data og innsikt og analyser, både raskt og effektivt.

Scott Beckstrøm.

Smart assistanse og brukerstøtte Denne siste grenen av KI er kanskje ikke koblet direkte opp til vårt fagfelt, men er viktig likevel. Det er mange som snakker om demokratisering av data eller teknologi, og vi ser at bedre assi stanse og brukerstøtte kan hjelpe oss å senke brukerterskelen for kompliserte kartapplikasjoner og analyser vi bruker i vårt fag. Det finnes flere konkrete eksempler på dette allerede. Blant annet kan du nå bruke språkmodeller for å raskt lage spørreskjemaer, hente ut attributtdata eller sladde bilder ved hjelp av maskinlæring. Et annet eksempel er bruk av språkmodeller til å oversette komplekse grensesnitt til et mer normalt språk. OSM-GPT (Open Street Map GPT) gir deg mulighet til å gjøre konkrete spørringer i kartet for å få oversikt over tema du er interessert i. Hvis du er mer teknisk anlagt, så har vi GitHub Copilot som kan hjelpe deg skrive hva som helst av kode, for eksempel ArcPy, Arcade, JavaScript, eller bare noe helt annet. Din fagkompetanse er viktig KI gir faget vårt store muligheter. Men våre egenskaper som fagfolk er fortsatt viktig – og kanskje viktigere enn før. Vi får større mengder data og dermed mulighet til å finne enda flere svar. Da trenger vi også innsikten dere har som fagpersoner for å treffe de riktige, gode beslutningene. Det er vi som samlet fagmiljø som må sette dagsorden og legge premisser for fremtiden med KI og GeoAI.

Søk etter flyfoto Alle partar i geodata-samarbeidet Noreg digitalt kan no søke i digitalt sentralarkiv for vertikalbilde. Sjå kva flyfoto som finst, kvalitet og metadata. Tekst: Sissel Kanstad, Kartverket

flyfoto.kartverket.no er det mogleg å søke i digitalt sentralarkiv for vertikalbilde. For å få tilgang er det nødvendig å logge på med GeoID. Søkeverktøyet gir informasjon om kva slags enkeltbilde som dekker eigedommar, plassering og eigenskapar – og inneheld metadata som dato, målestokk eller detaljgrad (gsd), id til flyfotoprosjekt (dekningsnummer), om bildet er digitalt eller analogt. Det er ikkje mogleg å laste ned eller sjå på sjølve flybilda. Innsikt og oversikt med ein gong Sentralarkivet for flyfoto og satellittbilde inneheld meir enn 1,3 millionar analoge flyfoto og til saman 2,7 millionar digitale vertikalbilde. Dette er originalar av samtlege flybilde tatt i Noreg frå 1935 og fram til i dag. Bilde frå 1935 til 1960 er som regel digitalisert. Andre historiske bilde må digitalisast på forespurnad. – Informasjonen som folk ønsker å få ut av flybilda er veldig individuelt. Vi kan derfor ikkje forsikre om at informasjonen som akkurat du er ute etter, finst i bilda, fortel Hardy Buller i Kartverket, og fortset: – Men, no kan kommunar og andre partar i Noreg digitalt sjølv gjere geografiske søk i sentralarkivet for flyfoto. Dette gir dei ei innsikt og oversikt med ein einaste gong over kva bilde som finst og om bilda er digitalisert. Flyfoto blir brukt m.a. i kommunal saksbehandling, til samfunnsplanlegging, miljøutgreiing, til å avklare rettigheiter til eigedom – og til å lage kart.

Eldre flyfoto. Foto: Skjermdump fra Kartverket.no

Det var i Stortingsproposisjon nr. 1 1979–1980 at Kartverket fekk i oppdrag å etablere «Statens sentralarkiv for flybilder og fjernmåledata», med formål om å sikre framtidige generasjonar tilgang til viktig bildemateriale.

Nyare flyfoto. Foto: Skjermdump fra Kartverket.no

Millionar med flyfoto I sentralarkivet for vertikalbilde – flyfoto. kartverket.no – lagrar og forvaltar Kartverket digitale flybilde og tilhøyrande flyfotoprosjektog metadata. Arkivet inneheld: • over 20 000 flyfotodekningar • meir enn 1,3 millionar vertikalbilde (flybilde som er tatt loddrett ned på bakken), kor ca. 500 000 er digitalisert p.t. • informasjon om 3,5 millionar unike flybilde Graderte flybilde ligg i eit separat og gradert informasjonssystem.

POSISJON NR. 4 - 2023

AKTUELT

FIG-Working Week, Orlando 2023 En stor norsk delegasjon fra geomatikkmiljøet i Norge dro til Orlando og FIG WW i juni for å promotere søknaden om å arrangere FIG WW 2027 i Stavanger. Som flere har fått med seg, ble Norge og Stavanger valgt som sted for FIG WW 2027.

ari Strande har vært prosjektleder for søknaden som ble sendt fra FIG - Norge som består av TEKNA Samfunnsutviklerne og GeoForum. Flere har støttet opp om søknaden. For FIG-Norge var det avgjørende at Kartverket og Kommunal- og distriktdepartementet sto bak søknaden og bidro med midler for å utarbeide søknaden. Tildeling av konferansen er en mulighet til å dele erfaringer og synliggjøre

Norske deltakere på FIG WW 2023

Norges geomatikkbransjen internasjonalt –konferansen er den fremste møteplassen for landmålere og GIS eksperter. FIG har et utstrakt samarbeid med flere FN organisasjoner og med Verdensbanken og arbeider bredt med å legge til rette for erfaringsutveksling og faglig utvikling. Det er omtrent 100 land som er med i organisasjonen som har sekretariat i København. Nå jobbes det med å nedsette en

Eirill Gitlesen, fra Region Stavanger og Caroline Enge fra Ambita var sentrale på Norges stand for FIG WW 2027 til Norge

Local Organisation Commitee i Norge – mer informasjon kommer. Både Tekna Samfunnsutviklerne og GeoForum utlyste stipend til deltakelse på FIG WW 2023 i Orlando. Mens det ikke kom noen søkere til stipend i GeoForum, var det flere studenter som søkte og fikk stipend fra Tekna Samfunnsutviklerne.

Fra venstre: Sandra Skiaker, Lene Grimholt, Caroline Enge, Eirill Gitlesen og Martin Vestnes Sæther.

Reisebrev fra to studenter fra NTNU Tekst: Sandra Skiaker og Lene Grimholt fra NTNU

a linjeforeningen vår la ut en post om at Tekna Samfunnsviterne ønsket å sende studenter på tur til Orlando for å delta på FIG Working Week tok det ikke lange tiden før Sandra sendte inn en søknad på vegne av oss begge for å dra. Vi hadde ikke hørt om FIG tidligere og etter noen raske googlesøk oppdaget vi at dette var midt i blinken for oss. Vi er, elle var, to studenter på Fysisk Planlegging ved NTNU i Trondheim som akkurat leverte masteren vår sammen. Men hva i alle dager er egentlig FIG? FIG står for International Federation of Surveyors, på godt norsk handler dette om landmåling og hvordan man kan bruke geografiske og teknologiske verktøy for å skape en bedre verden.

POSISJON NR 4 - 2023

Sammen med denne fine gjengen fra Norge dro vi i land at FIG Working Week 2027 skal holdes i Stavanger. Vi deltok på mange interessante foredrag og møtte spennende mennesker fra hele verden. Vi deltok blant annet på et fascinerende foredrag om hvordan det ble brukt geospatiale verktøy for å kartlegge ulovlig gruvedrift i Ghana og hvilke følger disse ulovlighetene hadde for landet. Esri hadde også sin egen «lab» hvor vi fikk utforske GIS løsninger og lære mer om funksjonene de tilbyr. Vi er heldige og har litt GIS-kunnskaper i bagasjen fra før, men det var gøy å teste analyser vi ikke har gjort tidligere. Mye sosialt og moro Selv om konferansen hadde et sort og

tett program med mange foredrag og møter, var de også flinke på å legge til rette for sosialisering og festligheter. Første kvelden var det lagt opp for mingling på hotellets uteplass med god mat og drikke. Her ble vi kjent med mye forskjellige mennesker som gjorde resten av dagene på konferansen enda hyggeligere. Siste kvelden deltok vi på show og middag på en lokal restaurant. Det ble god stemning, dans og sang! En skikkelig gøy avslutning på en fin, lærerik og morsom konferanse. Så tusen takk til Tekna Samfunnsviterne som gav oss denne flotte muligheten til å utvide vår kunnskap, og danne fine nye vennskap. Dersom muligheten byr seg anbefaler vi på det sterkeste å søke!

NYTT OM NAVN

Leserbrev fra Anne Pernille Stokke, Geomatikk NMBU F

ørst og fremst ønsker jeg å benytte dette leserinnlegget til å sende en stor takk til Tekna Samfunnsutviklerne for det generøse stipendet jeg mottok for å kunne delta på årets FIG-konferanse. Jeg har lært mye nytt, fått utvidet mitt nettverk og fått et godt førsteinntrykk av FIG og deres årlige konferanser. Programmet var fylt med inspirerende foredrag, workshoper og debatter. Jeg har lært mye av talerne, som belyste viktige temaer, blant annet arbeidet mot en grønnere fremtid, betydningen av standarder i faget, fagfeltets historie og mye mer. Konferansen ga meg et dypdykk inn i en verden av planlegging, geomatikk og landmåling. Noe annet som var viktig for meg var muligheten til å møte likesinnede og bygge nettverk med mennesker fra ulike land, firmaer og utdanningsbakgrunner. Det var inspirerende å se hvor lidenskapelige og dedikerte folk er til faget. Å lytte til andres kunnskap, erfaringer og perspektiver har vært viktig for min personlige og faglige utvikling, og jeg ser frem til å ta dette med meg videre. Til slutt vil jeg igjen takke Tekna Samfunnsutviklerne for den unike muligheten de ga meg til å delta på årets FIG-konferanse. Jeg hadde en fantastisk opplevelse på min første konferanse, og jeg er utrolig takknemlig for denne sjansen og den rike opplevelsen det har vært. Konferansen har gitt meg inspirasjon og kunnskap som jeg vil bære med meg både i min gjenværende studietid og i mitt kommende arbeid som ferdig utdannet geomatiker.

Karsten Lien Karsten Lien blir fra nyttår pensjonist – etter over 31 år i Kartverket. Karsten hatt ulike fag- og lederoppgaver, både som seksjonsleder og fagdirektør. Han har hatt ansvaret for produkter og forvaltningsoppgaver i landdivisjonen og seinere oppgaver knyttet til matrikkel, stedsnavn og administrative grenser. Fra 2017 har han hovedsakelig jobbet med stedsnavn, både saksbehandling og dessuten ajourføring av Sentralt stedsnavnregister (SSR), i eiendomsdivisjonen. Fra 2006 til 2010 var han daglig leder i GeoForum. Dette var en periode med stor aktivitet i GeoForum, både med fin medlemsvekst og gode økonomiske resulter.

Karsten Lien blir pensjonist fra nyttår

Rolf Martin Raknes Rolf Martin Raknes begynte i stilling som kommunalsjef for samfunnsutvikling i Fedje kommune fra 1/10-23. I den nye stillingen jobber han med ledelse innen fagområdene plan, bygg, eiendom, geodata m.fl. Han kommer fra stillingen som fagleder innen samfunnsplanlegging i Alver kommune, og har tidligere arbeidet med geomatikk/gis både i offentlig og privat sektor. Raknes har mange år vært medlem og deltaker i Geoforum og NITO med særlig interesse for geomatikk. Han har i mange år vært styremedlem i GeoForum Hordland og med i programkommite til Geomatikkdagene og mangeårig medlem i programkomité for plan, bygg og geodata – Kommmunal geomatikkonferase som NITOs representant. På fritiden er han en aktiv amatørmusiker i bandene «Alverflaten Jazzband» og «Between The Lines». Der finner dere han bak trommesettet og som vokalist. Ellers brukes fritiden sammen med familien på Radøy nord for Bergen.

Rolf Martin Raknes

POSISJON NR. 4 - 2023

SMÅSTOFF

KURS OG KONFERANSER

2023 6. desember:

Fagdag – lokale temadata i planlegging, av GeoForum Hordaland og PTU, Opus XVI

18. desember:

Julemøte i GeoForum Østfold, Einarbu

2024 16.-17. januar:

Lederkonferansen 2024, Scandic Flesland

23.-24. januar:

X, Y og Z – ledninger over og under bakken, Thon hotel Oslofjord, Sandvika

23.-24. januar:

Lokale geomatikkdager i GeoForum Hordaland, Grand Hotel Terminus

29.-31. januar:

Lokale geomatikkdager i GeoForum Buskerud og Oslo og Akershus, Color Line Oslo-Kiel

30. januar 1. februar:

Lokale geomatikkdager i GeoForum Trøndelag og Møre og Romsdal, Scandic Skifer Oppdal

5.-6. februar:

Stikningskonferansen, Thon hotel Oslofjord, Sandvika

14.-15. februar:

Lokale geomatikkdager i GeoForum Nordland, Ramsalt hotel

5.-6. mars:

Lokale plan- og kartdager i GeoForum Sogn og Fjordane, Hotel Alexandra i Loen

6.-7. mars:

Lokale geomatikkdager i GeoForum Sørlandet, Strand hotel Fevik

12.-14. mars:

Geomatikkdagene, Scandic Lillehammer

MIN SIDE Medlemmer i GeoForum kan nå logge deg inn på Min Side på GeoForum sine nettsider. Her kan du se ditt medlemskap og endre personinformasjon. I forbindelse med nytt medlemsregister, er det satt opp en portal der alle medlemmer i GeoForum kan logge seg inn ved å bruke mobilnummeret sitt. Når du har logget deg inn, kan du se informasjon om ditt medlemskap. Når GeoForum ønsker å nå deg, er det kontaktinformasjonen som du kan se på “Min Profil” som brukes. Derfor er det lurt å sjekke at det er riktig kontaktinformasjon som ligger registrert. Du kan selv gjøre endringer på navn, e-post, telefonnummer, adresse og reservasjoner. Gjennom Min Side kan du også endre arbeidsgiver. Dette er spesielt nyttig hvis det er arbeidsgiver som faktureres for ditt medlemskap. For å endre arbeidsgiver, må du først avslutte ditt forrige arbeidsforhold. Ønsker du å endre ditt medlemskap, kan du ta kontakt med geoforum@geoforum.no Vi opplever at det er enkelte som ikke får logget seg inn. Opplever du dette, eller annen trøbbel, oppfordrer vi deg til å sende inn en tilbakemelding gjennom skjemaet det er linket til på siden. Skjemaet finner du også her.

Lenke til skjema: https://geoforum.pameldingssystem.no/tilbakemeldingminside 24

POSISJON NR 4 - 2023

SMÅSTOFF

Automatisk kartoppdatering med hjelp kartografisk rapport avNasjonal maskinlæring

– norway.cartography.no P G

Tekst: Terje Midtbø rosjektet FKB Masfebruar, og det ble arrangert et avslutningsseminar i Bærum den 30. mars. eoforum har mange funksjonar. Mellom anna står det i Mål. vedtektene § 1-2, punkt j) at Geoforum skal «delta i nordisk og annet internasjonalt arbeid». I samband med dette har Geoforum medlemskap i organisasjonar som FIG (landmåling, geomatikk generelt), ISPRS (fotogrammetri og fjernmåling og ICA (kartografi). Nærmare bestemt står ICA for «International Cartographic Association. ICA har generalforsamling kvart 4de år, og i samband med dette er det eit sterkt ynskje frå ICA at dei nasjonale medlemsorganisasjonane lagar ein rapport over kartografisk aktivitet i landet dei siste 4 åra. Alle rapportane frå dei ulike landa er tilgjengeleg som PDF på: https:// icaci.org/national-reports/

Sidan det til no ikkje har eksistert ein fast mal for kva som skal vere med i dei nasjonale rapporkinlæring tane vil den som studerer dette fort finne ut at rapportar ble frå dei ulike nasjonane har ulik framtoning. I Noreg er Nasjonal kartografisk rapport 2011 med famsidebilete frå Norges nasjonalfjell, av- følgjande framgangsmåte nytta for å lage rapporten: Stetind, Nordland. Foto: K. Kristiansen slut- Basert på deltakarar ved kartutstillinga ved Geomatet i tikkdagane, annan kartografisk aktivitet i Geoforum (t.d kartografikurs) og generell kjenskap til kven som produserer kart i Noreg, har Kristoffer Kristiansen og underteikna ei liste over «interessentar». Utpå vårparten kvart 4de år har dei heldige som står på lista fått epost med førespurnad om å skrive nokre setningar om eiga bedrift eller institusjon, samt å sende oss eit par døme på kart eller kartprodukt dei har laga i løpet av den siste 4-års perioden. Det har såleis vore opp til den enkelte bedrift/institusjon om dei vil bidra til rapporten, samt kva dei vil bidra med.

Utsikt frå Hinnøya mot Grytøya, Troms. Foto: K. Kristiansen

Fjellparti på Voss med Lønahorgi i bakgrunnen, Vestland. Foto: T. Midtbø

Vi får sjølvsagt ikkje respons frå alle. Men mange bedrifter stiller opp og leverer sitt bidrag. Dette har vore nok til at vi har fått eit rimeleg representativt utval av kva som er gjort innan kartografi og visualisering i landet. På web-sida norway.cartography.no finn ein årets rapport, både på web-format og som PDF. I tillegg kan ein her også finne PDF av dei 3 førre 4-års periodane. Det er mange gode døme på kart å bla igjennom her. Noreg ligg trass alt på topp i verden når det gjeld å lage attraktive kart! Viss det er lesarar av Posisjon som lagar kart og som ikkje har fått spørsmål om å kome med bidrag til rapporten......ta kontakt for å kome med på lista. Så vil det kome ein førespurnad når neste rapport skal lagast i 2027! Utsikt mot Grønlivatnet og Skåndalshorgi, Vestland: Foto: T. Midtbø

POSISJON NR. 4 - 2023

SMÅSTOFF

Internasjonal kartografikonferanse i Cape Town Reisebrev av Kristoffer J. Kristiansen Tekst og foto: Kristoffer J. Kristiansen:

ed tre år som pensjonist fra Kartografiseksjonen i Kartverket, ble jeg veldig fornøyd med tildelt stipend fra GeoForum, tusen hjertelig takk! Det gjorde det mulig å delta på den 31. internasjonale kartografikonferansen (ICC), som fant sted i Cape Town, SørAfrika, 13.–18. august 2023. Konferansene arrangeres hvert annet år. Cape Town er med sine vel 4,6 millioner innbyggere (2020), den nest mest folkerike byen i Sør-Afrika etter Johannesburg. Byen er én av Sør-Afrikas tre hovedsteder, de andre er Pretoria og Bloemfontain. Konferansens tema var «Smart kartografi for bærekraftig utvikling», og foredrag og postere var delt inn i 47 ulike konferansetema. Som norsk representant for GeoForum siden 1999 deltok jeg på den 19. generalforsamlingen i år. Der ble Georg Gartner fra Østerrike valgt til ny president for de neste 4 årene. Terje Midtbø fra NTNU stilte ikke til gjenvalg som visepresident, etter at hans 4-års periode utløp. ICA ønsker at de nasjonale medlemsorganisasjonene lager en nasjonalrapport over kartografisk aktivitet i de respektive landene, de siste 4 årene. På web-sida norway.cartography.no finner en årets rapport, både i web-format og som PDF, redigert av Terje Midtbø. Mer info om ICA-konferansen; detaljert program, kartutstilling, barnekartutstilling, workshops, tekniske turer, sosiale arrangementer og orienteringsløp, kan leses her: https://icc2023. org/index.php/icc-2023-program/ Nevnes må også vårt felles restaurantbesøk for den norske og den New Zealandske delegasjonen på konferansene. Denne flotte tradisjonen har vi hatt siden ICC-konferansen i Ottawa i 1999.

Kabelbanen med to gondoler til toppen av Table Mountain

Terje Midtbø på tur opp til Cape Point. Kapp det gode håp i bakgrunnen.

POSISJON NR 4 - 2023

SMÅSTOFF

Øystein Dokken ved Kapp det gode håp

Norge i verdenstoppen Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) sitt kart «Jan Mayen, Kvartærgeologisk kart» vant den gjeveste prisen på kartutstillingen. Se Terje Midtbøs omtale av vinnerkartet i Posisjon nr. 2023-3 her: https://issuu.com/geoforum/docs/posisjon_2023-3. Hele den internasjonale kartutstillingen i Cape Town kan sees online på https://icc2023.org/index. php/international-map-exhibition/. Norge deltok også med kart på Barbara Petchenik barnekartutstilling, alle disse flotte kartene kan sees her: https:// icc2023.org/index.php/childrens-mapcompetition/.

kabelbane fører opp til toppen av fjellet som danner et 3 km langt platå. Fjellets høyeste punkt er Maclear's Beacon 1 086 moh. Den øverste delen av platåberget består av ekstremt hard kvartsittsandstein. Kabelbanen ble benyttet av oss både opp og ned igjen på en flott og tåkefri dag. Øystein Dokken - Kartverket, Terje Midtbø – NTNU og undertegnede hadde en fantastisk utsikt over Cape Town. Flere stier fører til toppen, og kan anbefales når man har god tid og er i god form. Vi fikk føle at det var betydelig kaldere på toppen, så gode klær er viktige. Det var tross alt vinter da vi var der.

Table Mountain eller Taffelberget Når man først var i Cape Town i SørAfrika, ble det muligheter for å besøke noen av de mest kjente turiststedene. Et av dem var Table Mountain. En

Kapp det gode håp. Etter rundt 45 min. busstur sørover fra Cape Town, fikk vi sett litt av Kapphalvøya med Kapp det gode håp, Cape Point og Boulders Beach. Kapp det gode håp

Pingviner på Boulders Beach

er en odde helt sør i Afrika. Noen tror feilaktig at Kapp det gode håp er det sørligste punktet på det afrikanske kontinentet; dette er imidlertid Kapp Agulhas, som strekker seg flere titalls kilometer lenger sørøst. Kapp Agulhas danner skillet mellom Atlanterhavet og Det indiske hav. Ved Boulders Beach er det afrikanske pingviner, som er noen fascinerende skapninger. Pingvinene her er klassifisert som utrydningstruet. Nå er denne stranden og nærliggende strender blitt en del av Table Mountain National Park Marine Protected Area. Dermed er strendene rene og trygge, og pingvinene beskyttet. Robben Island er en liten øy i Table Bay utenfor Cape Town. Øya er mest kjent som fangeøy, særlig som fengsel for mannlige svarte politiske fanger under apartheid. Den mest kjente var Nelson Mandela, som satt fengslet her i årene 1964–1982. Totalt satt han fengslet i 27 år, de første årene i Cape Town. På Robben Island ble vi guidet av en tidligere innsatt som viste fengselet fra innsiden med cellene og torturredskapene som flittig ble benyttet. De siste politiske fangene ble frigitt i 1991, men øya fortsatte som fengsel fram til 1996. Siden den tid har Robben Island vært et nasjonalt minnesmerke og museum. I 1999 kom Robben Island inn på listen over UNESCOs verdensarvsteder.

Nelson Mandelas fengselscelle på Robben Island

POSISJON NR. 4 - 2023

SMÅSTOFF

Norkarts brukermøte 2023 Årets Brukermøte Plan, Bygg og Geodata var den 37. i rekken – der deling av data, innbyggerinvolvering og bedre arbeidsflyt var sentrale temaer. Vi fikk også et spennende innblikk i bruk av kunstig intelligens i våre kunders eksisterende og fremtidige arbeids prosesser. Tekst og foto: Marit Bekkhus, Norkart

å konferansen ble det presentert både overordnede strategier og dypdykk i detaljer som er nyttig for de som jobber med GISLINE, Kommunekart, e-Torg, FME, eByggesøk og andre produkter og tjenester innenfor GIS, oppmåling, matrikkel, plan, geodata og byggesak. Olaug Nesheim fra DiBK fortalte om hvordan Drømmeplan og GeoLett 2.0 vil forenkle byggesaksprosessen, med vekt på brukervennlige datasett og automatiserte arbeidsprosesser. Knut K Bjørgaas fra Kartverket fortalte om kravene til økt samhandling mellom offentlig og privat sektor, og arbeidet med ny nasjonal digitaliseringsstrategi. Det siste året har Norkart fortsatt arbeidet med å implementere BIM i byggesaksprosessen. Jan Erik Domaas fra Norkart fortalte hvordan data fra en georeferert bygningsmodell automatisk kan oppdatere matrikkelen og FKB med GISLINE Matrikkelmelding, og hvordan dette åpner for sømløs dataflyt gjennom hele byggesaksprosessen. Håvard Watland fra Norkart og Simen Slotta fra Landbruksdirektoratet delte informasjon om fremgangen i digitaliseringen av egenerklæring om

Sverre Wisløff og Pål N. Johansen foran en fullsatt sal

konsesjonsfrihet, som er den siste brikken i puslespillet for et heldigitalt boligsalg. Med omtrent 92 000 dokumenter som behandles hvert år og 202 årsverk som er involvert, er det betydelige økonomiske gevinster og tids besparelser å hente gjennom effektivi sering av denne prosessen.

Forretningsutvikler Jan Erik Domaas viste hvordan matrikkelen og FKB automatisk kan oppdateres med GIS Line matrikkelmelding. 28

POSISJON NR 4 - 2023

Med gode tilgjengelige data og systemer som tillater deling og behandling av disse dataene, åpnes det for innovasjon. Vår oppgave er å se nye muligheter for forenkling og forbedring av arbeids hverdagen, og fortsette med å levere gode løsninger som bidrar til dette.

Deltakerne fikk høre om siste nytt i GISLINE Matrikkel med Siri Lajord.

Brukermøte Norconsult Digital Brukermøte er en viktig møteplass for brukerne og ansatte i Norconsult Digital. I år samlet forumet 320 deltakere 16.- 17. november i Trondheim. Tekst: Marianne Meinich, foto Norconsult Digital

onserndirektør Kathrine Duun Moen ønsket alle velkommen. Hun minnet oss på at store endringer i samfunnet krever mer enn noen gang at vi samarbeider fremfor å tenke silo. Morten Goodwin er alltid god å høre på. KI tar oss med storm - vi aner mulighetene. I plenumsesjonen der alle var samlet, trakk han bl.a. frem Kart AI-prosjektet som ett av de konkrete eksemplene på hva KI brukes til i dag. Kart AI er et forskningsprosjekt i Agder for kvalitetsheving av matrikkelen og Sentral felles kartdatabase (SFKB) ved hjelp av kunstig intelligens. Norconsult Digital Norconsult Informasjonssystemer AS og datterselskapet Norconsult Astando endret i vår navnet til Norconsult digital. De satser stort innen digitalisering i hele verdikjeden. Kunder innen geomatikk merker endringen kanskje mest ved at den kjente løsningen ISY WinMap har skiftet navn til ISY Map og ISY GIS. Fagsesjoner - GIS Etter plenum, der alle var samlet, besto brukermøte i hovedsak av sesjoner for hver av de syv fagseksjoner med hver sine ISY-løsninger: GIS, Kommunal forvaltning, Vegforvaltning, Teknisk drift og vedlikehold, Eiendomsforvaltning, Prosjektøkonomi og Entreprenør drift. Tor Olav Almås, Kjell Sandal og Lars Eggan har vært nøkkelpersoner Norconsult Digital innen GIS i en årrekke og var sent rale personer på GIS sesjonen også i år.

Konferansier Eirik Norman Hansen og administrerende direktør Kathrine Duun Moen

Informasjon om produktnyheter er alltid en viktig del av brukermøte, men også dialog med brukerne om hva de er opptatt av for å få en bedre brukeropplevelse og mer effektiv saksbehandling og forvaltning. Det var konstruktive forsag til mindre og større endringer som å fjerne en irriterende lyd, legge til en knapp og legge inn mer tekst-informasjon for en bedre løsning. Det var lav takhøyde for kommentarer og avsatt nok tid til å gi tilbakemeldinger. Hovedfokuset var løsninger for planbehandling og bygge- og delesaker som; erfaringer knyttet til FKB 5.0, løsninger for medvirkning i planprosesser, mottak og behandling av planer, Byggesøknaden. no sammen med Ambita og Sikri, mottak og behandling av byggesøknad og Morten Goodwin fenget publikum i sitt foredrag om kunstig intelligens.

oppdatering av matrikkelen etter vedtak i byggesak. Det viser at det satses på løsninger innen både plan, bygg og geodata for bedre samhandling. Det som skilte dette brukermøte fra tidligere brukermøter jeg har deltatt på, var at Norconsult digital hadde avsatt mer tid og inviterte deltakerne til innspill, dialog og tilbakemeldinger for utvikling og veiene videre. Da er det nyttig at utviklerne sitter i salen, noterer og kan kommentere hva som enkelt kan endres. Takk for invitasjonen til å delta på ISY dagene. Deltakelsen ga meg faglig påfyll og informasjon om hva brukerne deres er opptatt av. Så skal det ikke under vurderes at det er hyggelig å møtes og prate i pauser og under festmiddagen. Idar Kirkhorn divisjonsdirektør Produkt presenterte hvilke grep som er gjort for å forbedre og forenkle - gjøre ISY til mer “easy" med fornying og nye muligheter for brukerne.

POSISJON NR. 4 - 2023

Vår løsning for geografiske data har endret navn:

ISY GIS - for forvaltning og analyse ISY Map - for innsyn og medvirkning

Posisjon 2023-4

Articles inside

Reven rasker over isen

Vi kan, vi vil - sammen får vi det til

Fyrlyktpris til Stavanger og Trondheim kommune

Geomatikkutdanninger i Norge

Fagskoleutdanning innen Geomatikk

Fagnettverk for plan, bygg og geodata i Telemark og Vestfold

GeoForum sin stipendordning

Endelig fikk jeg muligheten til å delta på ESRI UC!

FME-festen i Bonn - hvor data blir til dans og koordinater blir kule!

Kartlegging av Fannaråkbreen siden 1955: En fotogrammetribasert studie av sesongmessige og historiske endringer

Masteroppgave presentert på forskningskonferanse i Kairo

Er kommune Norge forberedt på å stå uten autoriserte landmålere

Studieplasser og kapasitet

Autorisasjonsordningen: Tanker om overgangsordningen

Den Kloke Teknologi

Bjørn Geirr Harsson (1940 - 2023)

-Du bestemmer retningen for GeoAI

Søk etter flyfoto

FIG-Working Week, Orlando 2023

Nytt om Navn - Karsten Lien og Rolf Martin Raknes

Nasjonal kartografisk rapport - norway.cartography.no

Internasjonal kartografikonferanse i Cape Town

Norkarts brukermøte 2023

Brukermøte Norconsult Digital