Posisjon 2025-3

Posisjon

MAGASINET FOR Magasin for GEOMATIKK kart, oppmåling Utgis av GeoForum • Årgang 33 • Nr.3- 2025 og geografisk informasjon

Den hvite skrift merket ligger he Sett den på eget Deretter omtren det blå feltet.

SOMMERSTUDENTER

5

12

8

INNHOLD POSISJON NR. 3 - 2025

3 - Rapport fra bestikket 03 Rapport fra bestikker, skrevet av styreleder 4 - Leder 5 - Norske kart på verdenstoppen

Kjersti Nordskog 7 - Hans - Norges best dokumenterte ekstremvær?

11 - Flyfotograferer flommer 1504 - Geodata kan redde liv og helse Leder 17 - Nytt om navn 18 - Rekruttering 20 - Militær geomatikk på Krigs05 Arendalsuka skolen 24 - Call for Abstracts: Geomatikkdagene

14

06 Presentasjon av sommerstudenter fra

ulike deler av bransjen

18

17 Georeferering i den digitale tidsalder 18 Fjernstyrte dronestasjoner i tjeneste 20 Brukermøte om Geonorge 22 Stipendmottaker: Ronja Lappe, NTNU 24 GeoForum sin kalender for høsten

2

POSISJON NR 3 - 2025

22

Vi må sikre oss fremtidens geomatikere

RAPPORT FRA BESTIKKET

E

tter hvert som geodata brukes til mer, og av flere, øker også behovet for dyktige geomatikere og landmålere i landet vårt.

Rekruttering til bransjen er et av Geoforums satsingsområder for 2025.

I dag kan aspirerende geomatikere velge å lære faget hos Norges Teknisk-Naturvitenskaplig Universitet (NTNU) i Trondheim, hos Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Bergen, på Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU) på Ås eller Trøndelag Høyere Yrkesfagskole i Gauldal. På NTNU på Gjøvik inngår geomatikk i byggkonstruksjonsfaget. Det er viktig at flest mulig som skal velge studieretning kjenner til at faget finnes – og forstår hvilke varierte og spennende jobbmuligheter som venter dem etter fullført eksamen.

To av Geoforums faggrupper, både Utdannings- og forskningsgruppa, og Bygg- og anleggsgruppa, jobber spesifikt med temaer som knytter seg til geomatikkutdannelsen og med rekruttering til bransjen. Sammen med blant annet bygg- og entreprenørselskaper har Geoforum deltatt på utdanningsmesser i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim i år.

I Geoforum prøver vi å ta godt vare på de studentene som først har funnet veien til faget: Under Geomatikkdagene deles det hvert år ut premie til beste masteroppgave og beste bacheloroppgave i geomatikk. Premien består av 20 000 kroner, samt heder og ære i fellessesjonen under konferansen. I tillegg gis oppgaven og studentene behørig omtale her i Posisjon. Dette er fint å sette på CVen og vise til fremtidige arbeidsgivere. Pengepremien vil jeg tro kommer godt med i en slunken studentøkonomi.

Geoforum spanderer gratis deltakelse på Geomatikkdagene for mange studenter. Gjennom deltakelsen kan studentene orientere seg om mulige fremtidige arbeidsgivere i utstillingen og få faglig påfyll under sesjonene. Under Geomatikkdagene 2025 i Bergen var det 34 studenter fra HVL som deltok på en workshop og fikk gratis dagspass på konferansen.

I tillegg vil jeg trekke frem Geoforums stipendordning! Her kan også studenter søke penger til for eksempel feltarbeid, faglig utvikling, utdanning og kompetansebygging.

Rekruttering av nye, klare, friske og kreative hoder til bransjen er viktig. Vi blir ikke yngre, noen av oss som jobber med dette i dag, og geomatikk og geodata blir et viktig verktøy også i fremtiden. Samfunnene våre skal tilpasse seg kommende utfordringer, enten de er klimatiske, sikkerhetspolitiske - eller noe helt annet.

Samtidig er det viktig å huske på at nyrekrutter til bransjen ikke trenger å være pur unge! Også personer som allerede befinner seg i arbeidslivet, og jobber innenfor tilgrensende felter, kan om- eller tilleggsskolere seg litt – og deretter være klar for å gyve løs på utfordringer innenfor vårt fagfelt. Selv hadde jeg allerede en utdannelse og jobb i annen sektor, da jeg begynte å studere GIS og geomatikk «på si’».

Og jammen fikk jeg ikke en jobb i geomatikkbransjen etter hvert.

I dette nummeret av Posisjon kan du lese om sommerstudenter som har fått en smakebit på hvilke oppgaver som venter dem i arbeidslivet. Kjenner du noen som er ung eller har vært det en gang - har sans for kart og teknologi og som ikke er redd for å gyve løs på store og små samfunnsutfordringer? I så fall foreslår jeg at du printer ut deler av dette nummeret av Posisjon, og «tilfeldigvis» legger det et sted de finner det – slik at de kan bli inspirert!

Tekst: Kjersti Nordskog

POSISJON NR. 3 - 2025

3

LEDER Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

Sommeren som var A

GeoForum Organisasjon for geomatikk

Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss Marianne Meinich: tlf. 951 06 158 Birgitte Wang Schumacher: tlf 402 20 312 Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/ E-post: geoforum@geoforum.no Styreleder: Kjersti Nordskog Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich Forsidefoto: Sommerstudenter fra Scan Survey Layout: Merkur Grafisk AS

rendalsuka ble en pangstart etter sommerferien. Arrangementet bød på debatter om aktuelle samfunnstema, i skjønn forening med et yrende folkeliv og gode samtaler.

Teknologi, digitalisering, kunstig intelligens (KI) og beredskap, var tema som gikk igjen i debattene jeg lyttet til. Digitaliseringsstrategien setter ambisiøse mål for digitalisering og bruk av ny teknologi i stat-, kommune- og privat sektor. Samordning, samarbeid på tvers, og kompetanseløft er essensielt for å få til gode løsninger for brukerne.

Vi må tørre å ta i bruk KI til det som kan utføres av KI, og tåle at vi noen ganger feiler.

Fredrikstad - og Molde kommune delte sine erfaringer med hvordan KI kan brukes i plan- og byggesaksbehandling, og på den måten redusere saksbehandlingstid og frigjør ressurser. Fredrikstad kommune har innført drømmeplan - et prosjekt som bruker KI for å gjøre planer enklere å forstå for publikum. En statssekretær uttrykte at drømmeplan skal innføres i alle landets kommuner, noe som vil føre til betydelig besparelser.

Byggesaksbehandlere bruker ofte mye tid på å sammenstille relevant informasjon før saker skal behandles. KI kan benyttes til å innhente data fra plan og andre arkiver. Det forutsetter at planbestemmelser kan “tolkes” digitalt. Kommunal- og distriktsdepartementet har utarbeidet en nasjonal bestemmelseskatalog over anbefalt skrivemåte og struktur for reguleringsbestemmelser for å få disse til å fungere i digitale arealplanprosesser.

Beredskap har ofte vært knyttet til å være forberedt på klimaendringer. Endringer i samfunnet har ført til er mer fokus på tilgang til, og skjerming av sensitive data. Kartverket registrerer flere henvendelser om en samlet lagring. På den måten kan dataene lagres hos en aktør fremfor flere.

Mange kommuner samarbeider om beredskapsarbeid, viser en undersøkelse gjennomført av PwC, men mindre enn halvparten har formalisert samarbeidet. Undersøkelsen viser at et vellykket samarbeid krever god forankring både politisk, administrativt og faglig, for å gi nødvendig autoritet og ressurser.

Flere kommuner har betydelig økonomiske utfordringer. Det fører til at stillinger ikke blir erstattet når ansatte slutter, og mange har vansker med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Mer enn noen gang er det viktig med kommunesamarbeid for å styrke fagmiljøene. Erfaringer fra eksisterende kommunesamarbeid blir tema på Plan, bygg og geodata kommunal geomatikkonferanse i begynnelsen av desember.

S

T

4

NE MER K VA ME E RK NE E VA

T

S

Når høsten nå faller på, er det fint å se tilbake på sommeren som var og lese solskinnshistoriene fra studentenes sommerjobber.

POSISJON NR 3 - 2025

ARENDALSUKA

Geografisk informasjon

– kjernen til kunnskap og innovasjon Arendalsuka er en viktig møteplass for synliggjøring av geografiske data for å løse viktige samfunnsoppgaver.

Verdens mest digitaliserte land i 2030. Er vi på rett vei? Kartverkssjef Johnny Welle i debatt med blant annet Mariann Hornnes, assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet. Kartverket var til stede under Arendalsuka, og medvirket og arrangerte flere debatter og samtaler om hvor viktig geografisk informasjon er for samfunnet.

Foto: Sissel Kanstad / Kartverket Kartverket inviterte til debatten «Eiendomssvindel, kontroll og tillit» under Arenadalsuka. Fra venstre: Ordstyrer Sigbjørn Aanes (First House), advokat/fagdirektør Atle Roaldsøy fra Finans Norge, Dagens Næringsliv-journalist Gard Oterholm, avdelingsdirektør Gunnar Holm Ringen fra Økokrim, skattedirektør Nina Schanke Funnemark fra Skatteetaten og eiendomsdirektør Hannah Cook fra Kartverket. Foto: Synne Storvik / Kartverket

Digital beredskap – er vi beredt? Landdirektør Knut Bjørgaas fra Kartverket (midten) deltok i debatten med blant annet direktør Roar Olsen fra Statens graderte plattformtjenester (SGP), og direktør Christine Bergland fra Folkehelseinstituttet. Foto: Sissel Kanstad / Kartverket Cathrine Stien, daglig leder i Digin inviterte til panelsamtale på skonnerten SS Solrik i år som tidligere år. Digin er Norges ledende IKT-klynge med over 130 medlemsbedrifter fra ulike virksomheter som driver innen IT, digitalisering og teknologi.

Fra faresone til fremtid: hvordan former geografisk informasjon vårt samfunn?

Alexander S. Nossum ledet samtalen som dreide seg mye om enkel tilgang til geografisk data, for flere, nøyaktighetsgrad til ulik bruk og betalingsløsning. Fra venstre Reidar Jortveit, Digin Agder, Ingvild Nystuen, NIBIO, Tor Gunnar Øverli, Avinet, Jorunn Kragset, Norkart og leder Geomatikkbedriftene, Mathilde Ørstavik, Norkart og Michael Tangeraas, Kartverket. Foto Marianne Meinich Hva kostet egentlig ekstremværet og hvem tar regningen? Asplan Viak inviterte til samtale og servering i egne lokaler. Med i samtalen var Ståle Navrud - Professor i miljø- og ressursøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, Hans Kortner Ryen - Kommunalsjef teknisk, Midt-Telemark kommune, Ajla Alagic - Bærekraftsansvarlig eiendom, Gjensidige forsikring, Kristin Karlbom Dahle - Arealplanlegger, Asplan Viak Nora Skarre Abrahamsen Tjenestedesigner, Asplan Viak, Birgitte Dørum - Leder kommunikasjon, Asplan Viak Ordstyrer. Foto Marianne Meinich.

POSISJON NR. 3 - 2025

5

AKTUELT

FRA FELT TIL KONTOR:

Læring, ansvar og nye erfaringer Gjennom praktisk feltarbeid, saksbehandling og opplæring i både tekniske verktøy og regelverk fikk jeg erfaring med hele prosessen – fra oppmålingsforretning i felt til dokumentasjon og matrikkelføring.

Tekst og bilder: Ludvig Karlsnes, Stavanger kommunes sommerstudent

J

eg har i løpet av sommeren hatt 6 uker sommerjobb hos Stavanger kommune, i avdelingen Kart og digitale tjenester, som sommervikar innen landmåling. Fra første dag ble jeg tatt svært godt imot av kollegaene, og jeg fikk til og med min egen kontorplass, noe som gjorde det enkelt å komme raskt inn i arbeidsoppgavene. Gjennom perioden har jeg fått et godt innblikk i hvordan en landmåler i kommunen arbeider, og blitt kjent med en rekke av de oppdragene som er vanlige i kommunal landmåling. Dette har blant annet omfattet oppmålingsforretninger knyttet til deling av eiendom, grensejustering, oppmåling eller sammenslåing av eiendom, samt behandling av tilhørende dokumentasjon og saksprosesser. Arbeidet har gitt meg verdifull erfaring med både det praktiske feltarbeidet og den administrative oppfølgingen, og jeg har fått samarbeide med erfarne kollegaer som har delt sin kunnskap og tatt seg tid til å svare på spørsmål. Denne erfaringen har vært både lærerik og motiverende, og jeg ser frem til å bygge videre på den kunnskapen jeg har fått.

Kurs I løpet av sommerjobben som landmåler i kommunen har jeg gjennomført flere obligatoriske e-læringskurs. Et sentralt tema var taushetsbelagte opplysninger og personvern, som omhandlet hvordan sensitive data skal behandles og oppbevares. Jeg måtte også gjennomføre kurs om inhabilitet, som tok for seg regler og vurderinger knyttet til habilitet i offentlig forvaltning, samt et generelt kontorkurs om interne rutiner, bruk av kommunens IT-systemer, komfort og organisering av kontorarbeidsplassen.

I tillegg til de obligatoriske kursene fikk jeg utdelt flere «trinn for trinn»dokumenter spesielt utarbeidet for bruk av GISLINE Matrikkel og landmåling. Disse dokumentene fungerte som detaljerte veiledninger for hvordan man skal gå frem i de ulike program-

6

POSISJON NR 3 - 2025

Ute i felt gjelder også ordtaket «det finnes ikke dårlig være, bare dårlig klær»

mene ved forskjellige typer oppdrag og oppmålingsforretninger. De ble lest grundig og brukt aktivt gjennom hele oppholdet som viktige hjelpemidler, og er avgjørende å følge for å unngå større feil i systemene.

Teknisk utstyr, programmer og tilgjengelige nettsider I arbeidet brukte jeg også moderne måleutstyr og ulike fagprogrammer som

støtter landmåling og saksbehandling.

Hovedsakelig benyttet jeg Leica GS18 GNSS-mottaker med RTK-teknologi, som sikrer centimeterpresisjon i terrenget, samt Leica TS16 totalstasjon når GNSS-måling ikke var mulig. På programsiden var GISLINE Landmåling og GISLINE Matrikkel sentrale verktøy for oppmålingsprosjekter, dokumentasjon og matrikkelføring, mens Elements og GeoDoc ble brukt til arkivering,

AKTUELT

saksbehandling og tilgang til kart- og eiendomsdata. I tillegg ga Eiendomsinnsyn enkel oversikt over reguleringsplaner og eiendomsinformasjon, og samarbeidet internt foregikk via Microsoft Teams.

Oppdrag og framgangsmåte Gjennom sommerjobben fikk jeg ansvar for flere ulike oppdrag innen kommunal landmåling. Oppdragene varierte i type og omfang, men fulgte i hovedsak en fast prosess. Denne besto av kontakt med rekvirent, utsendelse av varsel med tilhørende kartvedlegg, planlegging og gjennomføring av selve oppmålingen, samt utarbeidelse av beregningsdokumentasjon og protokoll eller forretningsbrev. Deretter fulgte matrikulering og til slutt underretning til partene med matrikkelbrev eller relevant utdrag fra matrikkelen.

Under oppholdet startet jeg i hovedsak som en assistent der jeg støttet erfarne landmålere i både feltarbeid og kontoroppgaver. Etter hvert som jeg fikk mer innsikt i metodene, utsty-

Mange ulike utfordringer: Seks uker som sommervikar hos Stavanger kommune ga verdifull innsikt i kommunal landmåling.

ret og systemene, ble jeg gradvis tildelt mer selvstendige og krevende oppgaver. Disse oppgavene utførte jeg under tett veiledning og oppfølging, noe som ikke bare bidro til læring, men som også var avgjørende for å sikre at arbeidet ble gjort i tråd med gjeldende regelverk, herunder matrikkelloven og tilhørende forskrifter. Oppfølgingen fra erfarne kolleger ga meg dermed både trygghet i læringsprosessen og en bevissthet om ansvaret som ligger i at oppmåling og dokumentasjon blir korrekt utført. På denne måten fikk jeg en naturlig progresjon i arbeidet, samtidig som kvaliteten og lovmessigheten i oppgavene ble ivaretatt.

POSISJON NR. 3 - 2025

7

AKTUELT

SOMMERSTUDENTER HOS KARTVERKET:

Latter, læring og vannlinjer Harrishan Jegatheeswaran og Rebekka Hosar, som denne sommeren har hatt base på Kartverkets Oslo-kontor, ser tilbake på en lærerik og variert sommerjobb.

Tekt: Kartverket og Geoforum. Foto: Kartverket

B

egge går nå inn i sitt fjerde studieår ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Harrishan studerer geomatikk på sivilingeniørprogrammet, mens Rebekka tar master i by- og regionplanlegging. For dem har sommerjobben gitt både faglig innsikt og verdifull erfaring – i tillegg til mye latter.

Arbeidet bak kartene Hovedoppgaven deres har vært å kvalitetssikre FKB Vann. Arbeidet innebærer å bruke data om dreneringslinjer og sammenligne disse med eksisterende FKB-data, for å rette opp og forbedre kartgrunnlaget. Mange vannlinjer er allerede tegnet inn, men dataene de får er ofte oppstykket og krever nøye gjennomgang.

– Det har vært lærerikt å se hvordan kartene blir til, sier Rebekka.. Som planlegger bruker jeg vanligvis ferdige kart, men nå har jeg fått innsikt i prosessene bak. Dette har vært veldig nyttig innsikt å få. Harrishan legger til at erfaringen har gjort det lettere å velge retning videre i studiene: – Jeg var litt usikker på hva jeg ville fordype meg i, men nå ser jeg at GIS er det jeg ønsker å satse på.

Kart versus terreng Arbeidet har vært strukturert som et prosjekt, med tydelige rammer,

Utenfor Kartverkets hovedkontor på Hønefoss.

8

POSISJON NR 3 - 2025

AKTUELT

Studentene er strålende fornøyde med mottakelsen de har fått i Kartverket i sommer.

Her sammen med Tor Ivar Solsrud Majercsik, som var en av veilederne deres underveis.

Ute i felt fikk de se hvor vannlinjene faktisk gikk. Skog gjør at det er vanskelig å se vannlinjene i innsendte kartdata. Så en tur ut i felt måtte til for å bekrefte.

opplæring i starten og tett oppfølging underveis. Ute på befaring til Kolsåstoppen fikk de se hvordan vannlinjene faktisk ser ut i terrenget i forhold til kartgrunnlaget de i utgangspunktet hadde. Skog gjør det utfordrende å identifisere vannløp, men nettopp slike opplevelser gav studentene en bedre forståelse for hvor komplekst datagrunnlaget kan være.

Sosialt og faglig fellesskap I tillegg til arbeidsoppgavene har sommeren bydd på mye sosialt. Studentene har deltatt i walk-and-talks, pauser med is og kaffe, ping pong og Geoguessr-turneringer, samt den årlige sommerfesten.

– Det er et veldig godt miljø her, med hyggelige kolleger som har tatt oss godt imot. Vi har hatt en variert og lærerik sommer, sier Rebekka.

Veien videre Når høsten starter, vender begge tilbake til Ås for å fortsette på studiene. De tar med seg nye erfaringer og faglig innsikt fra en jobbsommer som har kombinert seriøst arbeid med litt humor. For studentene ble sommeren i Kartverket både et springbrett faglig og en bekreftelse på at veien videre ligger i geomatikk og planlegging – med et enda sterkere kartfaglig fundament i bagasjen.

POSISJON NR. 3 - 2025

9

AKTUELT

Studenter imponerte ordførere med GIS og analyse av klima­ sårbarhet i Lofoten Å være sommerstudent hos Geodata føltes som å vinne jackpot. Jeg lærte mye, ble kjent med interessante folk, og gledet meg til å gå på jobb hver dag.

Tekst og foto: Geodata

D

et forteller Ingrid Valstad, som til daglig studerer geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun søkte om å bli sommerstudent hos Geodata etter anbefaling fra venner, og var én av ti fra hele landet som ble valgt ut.

– Det eneste jeg visste i forkant, var at vi skulle jobbe som konsulenter i fem uker og løse en case gjennom workshops og kursing, forteller hun.

Studentene ble delt inn i tre team som skulle jobbe tett sammen: GIS, utvikling og UX. Ingrid var en del av “GIS-gjengen”, sammen med blant andre Christoffer Gerkman.

– Det var spesielt interessant å få innsikt i avdelinger som jobber med andre fagområder enn det jeg møter i studiene, som koding og brukeropplevelse, forklarer han.

Christoffer studerer by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

Han søkte om å bli sommerstudent hos Geodata fordi han ønsket dypere innsikt i GIS og annen kartteknologi.

– Jeg ble raskt kjent med ArcGIS. I tillegg fikk jeg innsikt i kul teknologi, blant annet innen visualisering, som er svært relevant for studiet mitt. Det er kunnskap som er nyttig å ha med når jeg skal ut i arbeidslivet, legger han til.

Spennende kundecase fra Lofotrådet Oppdragsgiver for caset som årets sommerstudenter skulle jobbe med var Lofotrådet, et interkommunalt politisk råd og regionråd for Lofotens seks kommuner.

– Oppgaven ble presentert med ett ord: Klimasårbarhetsanalyse. Det første jeg tenkte, var at det ville bli vanskelig å bli enige innad i gruppen om hva ordet betyr, husker Christoffer.

– Caset var spennende, fordi det ikke fantes en fasit. Det gjorde det også

10

POSISJON NR 3 - 2025

DISSE BLE PLUKKET UT TIL Å VÆRE SOMMERSTUDENTER HOS GEODATA Ingrid Valstad, Geovitenskap, University of Bergen (UiB) Christoffer Gerkman, By-og regionplanlegging, NMBU - Norwegian University of Life Sciences Malene Lien Killi, I&IKT-Geomatikk, Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Morten Sandbæk Edvardsen, Geomatikk, NTNU Katrine Iden Nedland, I&IKT-Geomatikk, NTNU Martin Wangen Rustad, Informatikk, NTNU Philip Massacand, Geomatikk, NMBU Theresa Tran, Industriell Design, NTNU Katrine Sundbak, Interaktsjonsdesign, Aalborg University Therese Maria Lothe, Informatikk og språkdesign, University of Oslo

utfordrende, men ansatte hos Geodata ledet oss gjennom gode idémyldringsprosesser, sier Ingrid.

Etter intense dager med utforsking, testing og skribling på “minst hundre post it-lapper”, hadde gruppen utviklet et knippe ideer som de viste frem for Lofotenrådet.

– Det var nyttig å få umiddelbar tilbakemelding på hva de mente var interessant, slik at vi kunne fokusere videre på det, forteller Christoffer.

– I tillegg var det lærerikt å ha et ekte kundemøte, i trygge rammer. Det hadde i hvert fall ikke jeg mye erfaring med, skyter Ingrid inn.

Bred målgruppe Kort tid etter var studentene kommet frem til et mål: Å gjøre tekniske sårbarhetsdata for bygg forståelige for politikere og kommuneansatte, samt å tydelig vise overlappende naturfarer, de mest utsatte områdene og lokale konsekvenser av klimaendringer, uten at det kreves forkunnskaper i GIS. – I begynnelsen brukte vi DOK-analyse til å hente inn all kartdata som var tilgjengelig for et område. Deretter jobbet vi mye med å fjerne støy, forklarer Christoffer.

Gruppen utforsket også ulike måter å

visualisere dataene på. Hele veien var målet å gjøre informasjonen lettere forståelig og raskere tilgjengelig for en bred målgruppe.

Stor interesse for studentenes arbeid Da programmet var over i midten av juli, hadde studentene utarbeidet et verktøy som viser hvordan værhendelser, naturfarer og klimaendringer kan påvirke bygg og infrastruktur i Lofoten.

Samarbeidet var imidlertid ikke over.

Noen uker senere møttes de ti studentene igjen, denne gangen for å presentere resultatet for Lofotrådet over Teams.

– Mange flere enn jeg hadde invitert møtte opp for å få med seg presentasjonen. Ryktet gikk om at noe spennende var på gang, forteller Ingrid Slungaard Myklebust, miljø- og klimarådgiver i Lofotrådet.

Nesten 30 representanter fra de seks Lofoten-kommunene deltok, blant disse befant det seg fire ordførere, en kommunedirektør, en havnesjef og en daglig leder.

– Studentene holdt en svært god presentasjon, som engasjerte deltagerne.

I etterkant ble det stilt mange spørsmål, og flere ønsket å teste verktøyet, sier hun.

AKTUELT

Imponert over løsningen Lofoten er en svært klimasårbar region.

Derfor blir det ekstra viktig med et anvendelig verktøy som kan bidra til god formidling av den kommende analysen.

– Sårbarhetsanalysen skal både kunne anvendes og forstås av næringslivet, fagfolk i kommunen og politikerne.

Studentene greide å lage et løsningsforslag som gjør det enkelt for alle disse å få et overblikk over materien, samtidig som man kan dykke dypere ned i ulike fagområder og temaer, forteller Ingrid.

Helt siden starten av arbeidet med sårbarhetsanalysen, har hun vært opptatt av at den ikke skal ende opp som en lang papirrapport.

– Studentene viste oss kjempespennende, konkrete forslag til hvordan vi kan benytte oss av GIS og Geodatas verktøy. Det har stor verdi for oss å bli presentert for innovative løsninger vi aldri kunne kommet på selv. Vi er veldig imponert over studentenes arbeid, sier hun.

Hun har ikke angret et sekund på at

Årets sommerstudenter hos Geodata

Lofotrådet sa ja til å være kundecase for Geodatas sommerstudenter.

– Dette ville vi definitivt gjort igjen!

Forhåpentligvis har studentene både fått god innsikt i temaet, og et godt innblikk i Lofoten. Vi trenger unge, kloke hoder med denne type kompetanse, så vi håper at noen av dem vil søke på jobb her etter hvert, smiler hun.

Stolte studenter I dag er Ingrid og Christoffer tilbake på sine respektive studiesteder. Begge er fornøyde med resultatet av sommerjobben.

– Vi lyktes med å demonstrere hvor nyttige verktøyene fra Geodata kan være. Det var gøy å se hvor gira kunden ble på løsningene og mulighetene vi presenterte, forteller Ingrid. – Jeg ble veldig stolt av gjengen, og det vi hadde fått til på fem uker.

I oktober får de ti studentene mulighet til å møtes igjen.

– Geodata har invitert oss til GEOTEK, en konferanse samler det største fagmiljøet i Norge innen ArcGIS, kartteknologi og geografiske data. Det blir en fin avslutning, sier Ingrid.

Læring, samarbeid og nye erfaringer Sommerjobb i Statens vegvesen

Sommerstudentene i Trondheim: felles ispause i sola. Fra venstre: Tobias Andresen, William Holm Hornberg, Celestine LaurentAtthalin, Lucien Vergnaux, Kathrine Sveen, Kristin Moan, Benedikte Hoel. Foran: Marcus Sørfossmo og Oda Hovin Lilleøkdal.

Test: Benedikte Hoel | Foto: Selvutløser/Oda Hovin Lilleøkdal

I

sommer har jeg vært ansatt i Statens Vegvesen i Trondheim, innen vedlikehold og forbedring. På denne avdelingen var vi en gruppe på tre sommerstudenter som skulle arbeide sammen, og startet med å gjennomføre ulike obligatoriske kurs samt å bli kjent med både kontorplassen og de ansatte.

Deretter fikk vi informasjon om de ulike oppgavene vi skulle jobbe med gjennom sommeren – blant annet en oppgave innen drenering. I forbindelse med denne oppgaven dro vi på en befaring til Vågåmo og Rv15, hvor vi fikk delta på en fysisk tilstandsvurdering langs vegen.

Befaringen var både lærerik og sosial, og ga oss en god mulighet til å bli kjent med flere ansatte og få et innblikk i hvordan arbeidet deres kan se ut. I etterkant av befaringen ble det skrevet en kort rapport om funnene og tilstandsvurderingene. I tillegg til drenerings-

oppgaven, jobbet vi også med oppgaver som å vurdere vegbilder og muligheten til å bruke disse til å gjøre skadeanalyse på veg, og vi fikk erfaring med bruk av ulike programvarer for å blant annet hente ut informasjon om vegstrekninger og tilstanden på disse.

Omtrent hver uke ble det også arrangert webinarer hvor ansatte presenterte aktuelle temaer. Innholdet var både variert og interessant, samtidig som det ga en fin mulighet til å bli bedre kjent

med de andre sommerstudentene. Vi fikk også være med på flere befaringer, blant annet til E6 Kvithammer–Åsen, Statens Vegvesens egne laboratorier og parkbefaring. Det har gjennom hele sommeren blitt arrangert mye annet sosialt – både av de ansatte og oss sommerstudenter. Sommeren ble til slutt rundet av med en felles avslutning med god mat og hyggelige aktiviteter.

POSISJON NR. 3 - 2025

11

AKTUELT

Sommerjobb på Rogfast ga unikt innblikk i Norges største tunnelprosjekt Etter fire måneder som sommerstudent hos Implenia på Rogfast E02, sitter geomatikkstudent Ingrid Lamark igjen med både mestringsfølelse, faglig tyngde og minner fra et sterkt sosialt miljø. – Det har vært både lærerikt og motiverende, sier hun.

Tekst og bilde: Ingrid Lamark

N

år Ingrid Lamark nå går i gang med sitt fjerde år på geomatikkstudiet ved NMBU, har hun med seg verdifull erfaring fra en sommer som ikke ligner på de fleste studentjobber. Som del av stikningsgruppen på Rogfast E02 har hun fått prøve seg i et av Norges mest spektakulære samferdselsprosjekter.

– Å få være med på et prosjekt som dette, som blir verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel, har vært utrolig spennende. Jeg har lært enormt mye og fått erfaring jeg kommer til å ta med meg videre både i studiet og i karrieren, sier Lamark.

Fra observatør til ansvarlig Sommeren startet med at hun fulgte stikningsgruppen og observerte hvordan de ulike arbeidsoppgavene ble utført. Etter hvert fikk hun stadig mer ansvar, og mot slutten av oppholdet jobbet hun selvstendig med flere oppgaver, spesielt satsmåling.

– Det å få tillit til å arbeide selvstendig har vært utrolig motiverende og gitt meg en stor mestringsfølelse. Samtidig har jeg alltid hatt god støtte og veiledning i ryggen når det har vært behov, forklarer hun.

Arbeidet har vært variert: fra utsetting og innmåling av fastmerker, konvergensmå-

12

POSISJON NR 3 - 2025

presisjon og kommunikasjon er i prosjekter som dette. Når mange faggrupper er avhengige av hverandre, må man være nøyaktig i alle ledd.

Det er spennende å teste ut teoretisk kunnskap ute i felt. Og da er det viktig med god sikring.

linger og scanning av fjell og betong, til havbunnscanning i samarbeid med Implenias partner Stangeland. Hun har også deltatt på borerigg under boring, lading og sprengning.

– Jeg fikk etter hvert et helhetsinntrykk av hvor viktig geomatikk er for hele prosjektet. Alt vi gjør handler om nøyaktighet, dokumentasjon og å legge til rette for at andre faggrupper kan utføre arbeidet sitt riktig, sier hun.

Praktisk erfaring med avansert teknologi Lamark trekker frem den

praktiske erfaringen med moderne instrumenter og programvare som et stort pluss.

– Jeg har jobbet mye med Leica MS60 og Trimble SX12, og brukt både Gemini og Geo Professional til prosessering og behandling av data. Det har gitt meg en mye bedre forståelse av hvordan teorien vi lærer på studiet faktisk brukes i store, komplekse prosjekter, sier hun.

Samtidig har hun fått oppleve verdien av samarbeid på tvers av fagområder. – Jeg har lært hvor avgjørende

Livet på riggen Sommeren ga også nye erfaringer utenfor selve arbeidsdagen. Lamark bodde på brakkerigg, jobbet firedagersuke og pendlet med fly til prosjektet.

– Det var nytt for meg, men jeg kom raskt inn i en rutine. Det gjorde at jeg fikk variert arbeidserfaring fra ulike skift, og det ble veldig effektivt for læring, forteller hun.

Arbeidsmiljøet beskriver hun som sosialt og inkluderende. – På riggen bor det folk fra hele landet, og jeg ble fort en del av gjengen. Hver tirsdag er det fellestrening på prosjektet, og det har vært en morsom og sosial måte å bli kjent på.

Bekreftet studievalget Når hun ser tilbake på sommeren hos Implenia, er det med stor takknemlighet.

– Jeg har fått bekreftet at jeg er på rett studievei, og at jeg trives med å jobbe praktisk ute på anlegg. Sommeren har vært både faglig utfordrende og sosialt givende.

Jeg kunne ikke ønsket meg en bedre start på karrieren, sier Ingrid Lamark.

AKTUELT

Eit viktig bidrag til beredskap Korleis kan ein produsera plottefiler til offline bruk i beredskap? Det var oppgåva sommarhjelparane fekk med utgangspunkt i behovet for eit oversiktskart og eit adressekart for kommunane.

Tekst og bilde: Hakon Dåsnes, Ove Jørgensen og June Breistein | Foto Ove Jørgensen | Kartverket Innlandet VIKTIG BIDRAG: Prosjektet våre to engasjerte og dyktige sommarhjelpar Jostein Svaland Dale og Kristina Dale-Skjevdal - har gjennoført er eit viktig bidrag til samfunnsberedskapen

I

sommar har Kartverket Innlandet fått verdifull hjelp frå to engasjerte og dyktige sommarhjelpar: Jostein Svaland Dale og Kristina Dale-Skjevdal.

Eit av oppdraga deira var å utvikla eit forslag til korleis me kan produsera plottefiler for adressekart til bruk i beredskap. Det er eit viktig tiltak under delmålet til geodataplanen om å skapa eit godt oversiktsbilete i beredskapssamanheng.

Kart for beredskap – kva er målet?

Aktiviteten tok utgangspunkt i behovet for to kartprodukt som ikkje krev tilkopling til eit nettverk eller system (offline).

• Oversiktskart for kommunane • Adressekart for kommunane Prosjektet har resultert i eit forslag til kartografi som framhevar relevant informasjon, og det er vurdert moglegheiter for å etablera ei automatisert produksjonsløype. Det er òg produsert nokre døme på plottefiler.

Frå idé til kartmal Arbeidet omfatta fleire fasar: 1. Avklaring og krav Jostein og Kristina vurderte målestokk, format, datakjelder, datainnhald og koordinatsystem. Dei identifiserte òg dei leveranseformata som eignar seg best.

2. Val og tilrettelegging av data Dei fann fram til kva data som gir ønsket informasjon og la til rette desse for bruk i kartet.

3. Utforming av kartlayout Det vart utarbeidd eit forslag til kartlayout som sikrar at kartet er lett å orientera seg etter.

Resultata er presenterte i ein rapport som samanfattar arbeidet.

Kritiske punkt i fokus Karta er testa med Hamar kommune som døme. Dei viser korleis politistasjonar, brannstasjonar, sjukehus, skular, tilfluktsrom og andre viktige objekt kan

presenterast på ein oversiktleg måte.

Rapporten peikar også på behovet for ein meir komplett og oppdatert database for interessepunkt, og dessutan moglegheiter for automatisering av produksjonsløypa.

Teknisk tilgang og verktøy Jostein og Kristina brukte QGIS som verktøy for kartproduksjon og data frå fellesløysingane til Kartverket som grunnlag for karta.

Vegen vidare Rapporten gir verdifulle innspel til korleis Kartverket kan støtta kommunane med kartprodukt for offline bruk tilpassa beredskap.

Jostein og Kristina har vist stor evne til å setja seg inn i komplekse problemstillingar og levera konkrete forslag – eit viktig bidrag til samfunnsberedskapen.

POSISJON NR. 3 - 2025

13

AKTUELT

Sommerstudenter bygger digitale tvillinger og kompetanse Denne sommeren har to engasjerte studenter fra NTNU brukt ferien på å utvikle ny teknologi hos Norconsult Digital, og fått verdifull innsikt i hvordan teori blir til praksis.

Tekst og bilde Norconsult Dgital

M

ed fersk kunnskap, stor nysgjerrighet og interesse for teknologi og samfunnsnytte har Kristian Nyland Larsen og Harald Wangsvik Fredriksen bidratt til utviklingen av en 3D-modell av Trondheim – en viktig del av Norconsult Digital sitt arbeid med digitale tvillinger.

– I sommer har vi laget en digital tvilling av Trondheim i en spillmotor.

Det mest spennende med prosjektet har vært å utforske hvordan vi kan gjøre den digitale tvillingen så realistisk som mulig, og å se hvordan prosjektet har utviklet seg fra noen enkle modeller til en detaljert modell av byen, forteller de.

Gjennom sommerjobben har de fått erfaring med å kombinere teori og praksis – samtidig som de har blitt kjent med hverdagen hos en av Norges ledende digitaliseringspartnere.

Trondheim under vann: Simulert scenario der vannstanden i Midtbyen er hevet.

Faglig utvikling og kreativ frihet Kristian studerer ingeniørvitenskap og IKT med spesialisering i Geomatikk, mens Harald har bakgrunn i Informatikk – Programvaresystemer. Sammen har de utforsket ny teknologi, jobbet med geomatikk, visualisering og

FORNØYDE SOMMERSTUDENTER: Harald Wangsvik og Kristian Nyland Larsen synes det har vært spennende å lage en digital tvilling av Trondheim i en spillmotor.

simulering, og fått testet ut hvordan digitale tvillinger kan bidra til smartere byutvikling.

– Det har vært veldig givende å anvende kompetansen vår i et faktisk prosjekt. Vi har fått muligheten til å omsette teori til praksis, noe som har styrket både forståelsen og ferdighetene våre, sier de.

Norconsult Digital tar kun imot studenter hvis det er reelle prosjekter de kan bidra til. Målet er at studentene skal få jobbe med løsninger som faktisk skal brukes i markedet, og dermed få relevant og verdifull erfaring. Studentene trekker også frem hvordan de fikk arbeide selvstendig og tenke nytt.

– Gjennom prosjektet har vi fått veldig frie tøyler for hvordan vi utvikler, som har tvunget oss til å tenke kreativt og finne praktiske løsninger.

Godt arbeidsmiljø og verdifull oppfølging Norconsult Digital legger vekt på å inkludere sommerstudenter både faglig og sosialt, og i Trondheim ble studentene raskt en del av miljøet.

– Vi har fått et veldig positivt inntrykk. De første to første ukene var det sommerfest, studentsamling og sosial

14

POSISJON NR 3 - 2025

samling på teamnivå. I tillegg til det har alle på kontoret vært veldig imøtekommende og nysgjerrige på hva vi driver med, som har gjort det lett å skli rett inn i miljøet, forteller de.

De trekker også frem det sterke fagmiljøet og erfaringen de fikk gjennom samarbeidet med erfarne kolleger.

– Våre kolleger i Norconsult Digital har vært veldig flinke til å følge oss opp, hjulpet oss og bidratt til en veldig positiv opplevelse her i sommer.

Vil du bli en del av Norconsult Digital?

Mange tidligere sommerstudenter har startet sin karriere i Norconsult Digital, og også Kristian og Harald ser for seg en fremtid her.

– Vi kunne begge to absolutt sett for oss en fremtid i Norconsult Digital.

Det jobbes med så mye forskjellig på tvers av nesten alle byer i Norge og med kjempefine folk, sier de.

De anbefaler gjerne sommerjobben videre.

– Vi vil sterkt anbefale å søke hos Norconsult Digital. Arbeidsmiljøet her er veldig bra, man blir tatt godt imot og føler seg som en del av gjengen fra start.

AKTUELT

En sommer i felten med Scan Survey Også i år har vi i Scan Survey hatt gleden av å skolere og dra nytte av noen av landets flinkeste geomatikkstudenter.

Hele 5 studenter har vært engasjert hos oss sommeren 2025!

Tekst og foto: Scan Survey

E

n vanlig misforståelse når sommerassistenter hentes inn, er at de først og fremst skal dekke ferieavvikling. Vi har et mål om å forme fremtidens geomatikere og gjøre de kjent med bransjen.

I tillegg er det viktig for oss å være en godt kjent aktør og et respektert fagmiljø ved landets største utdanningsinstitusjoner. Vi vil vise at landmålerfaget slett ikke har forsvunnet i lettvinte løsninger og automatiserte instrumenter, men at forståelsen av faget er viktigere enn noen gang i en stadig mer digitalisert verden.

Datainnsamling og oppmålingstjenester er fagfelt i rask utvikling, og vi jobber kontinuerlig for å ligge i front. Samtidig legger vi stor vekt på å ivareta god landmålingsskikk og en korrekt tilnærming til georeferering og koordinatfesting.

Varierte oppgaver Årets sommerstudenter kom fra både NMBU på Ås og NTNU i Trondheim.

Uavhengig av studieløp og forkunnskaper, gjennomførte alle en mentorperiode med tett oppfølging i våre rutiner og systemer.

Vi startet sommeren for studentene med å invitere til vår årlige sommerfest, slik at vi rakk vi å bli litt kjent før arbeidet startet. Vi har også arrangert sosiale sammenkomster i løpet av sommeren for å koble av. Har man det bedre sammen, jobber man bedre.

Godt samarbeid er viktig ute på jobbe. Her ser vi Sunniva til venstre, og Agathe til høyre.

Tuva på jobb ut i felt. For Scan Survey er det avgjørende å skape engasjerte landmålere som føler eierskap til eget arbeid.

Vi ønsket å gi en gradvis progresjon i oppgavene, og alle fikk en variert sommer med erfaring fra fem av bedriftens avdelinger: • Setningsoppfølging og monitorering • Landmåling • Reality Capture (Laserskanning) • Mobile Mapping • IT/GIS Studentene ble en del av landmålerlag sammen med erfarne oppmålingsingeniører. De fikk delta på flere av våre største prosjekter på Østlandet, blant annet Fornebubanen, Fv. 109 Alvim– Torsbekkdalen, Ny vannforsyning Oslo og rehabilitering av Gamle Deichmanske hovedbibliotek.

Arbeidet spente bredt: fra fastmerkeog bevegelseskontroll til terrengmodellering og detaljmåling. De fikk være med på demningsanalyse for Oslo kommune og kollisjonsanalyse for Bane NOR. I tillegg bidro en av sommerstudentene vesentlig til utviklingen av vår egen innsynsportal.

Etter hvert som sommeren skred frem, fikk de gradvis mer ansvar, og flere sto til slutt for egne oppdrag, med tett oppfølging fra våre prosjektledere.

Engasjement er viktig for fremtiden For Scan Survey er det avgjørende å skape engasjerte landmålere som føler eierskap til eget arbeid. Hos oss følger man hele prosessen: fra innsamling i felt til bearbeiding og levering av data. Samtidig lærer man verdien av tett samarbeid, både på kontoret og i felt.

Tilbakemeldingene vi fikk fra årets sommerstudenter var tydelige: God og grundig opplæring, en variert arbeidshverdag og ansvar for egne oppgaver gjorde sommerjobben både interessant og meningsfull!

Takk til Agathe, Guro, Sunniva, Tuva og Øyvind som alle har gjort en fremragende innsats! Vi er stolte av resultatene, og kan trygt slå fast at studentenes landmålingssommer nok en gang har vært en suksess. Det er virkelig tak i dagens geomatikkstudenter, og vi har store forhåpninger til hva framtiden vil bringe!

POSISJON NR. 3 - 2025

15

GEO TEK

20.- 21.oktober Lillestrøm

Ismael Chivite

Anne Strand-Gjesdal

Hans Erik Gaare

Årets Esri keynote: AI in ArcGIS.

Digitale tvillinger.

Beredskapskart for felles situasjonsforståelse.

Senior Principal Product Manager Esri

Teknologidirektør Asplan Viak

Bli med på GEOTEK og møt det største fagmiljøet i Norge innen ArcGIS, geografiske data og kartteknologi.

16

POSISJON NR 2 - 2025

Beredskapsleder Hamar kommune

AKTUELT

GEOREFERERING I DEN DIGITALE TIDSALDER

– Innsikter og veien videre etter workshopene i Tromsø og Gardermoen Deltakere fra hele Europa var samlet for å styrke forståelsen og bruken av geodetiske referansesystemer Tekst og Foto: Kristin Skjerven, Markedsavdelingen, Kartverket

Et felles løft for bedre geodata I løpet av det siste året har Kartverket, i samarbeid med EuroSDR og EUREF, arrangert to sentrale workshops for å styrke forståelsen og bruken av geodetiske referansesystemer i en digital og grenseløs dataverden. Den første ble arrangert i Tromsø i oktober 2024, og oppfølgeren fant sted på Gardermoen i mai 2025. Begge arrangementene samlet deltakere fra hele Europa – fra nasjonale kartverk og industri til akademia og programvareutviklere – for å diskutere hvordan vi kan gjøre geodata enklere å bruke, dele og forstå.

Hvorfor georeferering er viktigere enn noen gang I en tid der stadig mer informasjon er stedfestet, og data flyter fritt over landegrenser og mellom systemer, er det avgjørende at koordinater og referanserammer er entydige og forståelige – ikke bare for ekspertene, men også for sluttbrukerne. Mange brukere opplever usikkerhet rundt valg av koordinatsystem, tolkning av metadata og hvordan de kan sikre at dataene deres er presise og kompatible.

Dette er ikke bare et teknisk problem – det er et hinder for effektiv datadeling, innovasjon og tillit til geodata.

Derfor må fagmiljøet ta ansvar for å gjøre dette enklere og mer tilgjengelig.

Behov for en felles europeisk strategi Statiske referanserammer har tjent Europa godt, men er i ferd med å bli utilstrekkelige i møte med økende krav til nøyaktighet og global interoperabilitet. Forskjellen mellom statiske og dynamiske rammer vokser, og dette skaper utfordringer for datadeling, navigasjon og presis posisjonering.

Flere regioner har allerede tatt i bruk dynamiske eller hybride løsninger. Erfaringene viser at overgangen ikke nødven-

digvis er teknisk krevende – utfordringen ligger i å etablere felles standarder, god kommunikasjon og brukerstøtte.

En koordinert europeisk innsats vil styrke geodatakompetansen, redusere avhengighet av proprietære løsninger og sikre at vi er rustet for fremtidens behov.

Tromsø: Kartlegging av utfordringer Workshopen i Tromsø avdekket flere sentrale utfordringer i dagens praksis.

Metadata om koordinatsystem og tidspunkt går ofte tapt i dataflyten, noe som svekker datakvaliteten. Det finnes et stort antall EPSG-koder og referanserammer, noe som skaper forvirring blant brukerne. Mange mangler nødvendig kunnskap og verktøy for å gjøre riktige valg, og programvare støtter i liten grad dynamiske referanserammer og tid som dimensjon. Det ble også påpekt et tydelig behov for bedre standarder, mer dokumentasjon og økt samarbeid på tvers av fagmiljøer og landegrenser.

Et viktig poeng som kom frem, var at ulike brukere har ulike behov – en entreprenør trenger ikke samme nøyaktighet som en forsker, men begge må kunne stole på at dataene de bruker er korrekte og kompatible.

Gardermoen: Brukerperspektivet i fokus Workshopen på Gardermoen videreførte innsiktene fra Tromsø, med særlig vekt på brukerperspektivet. Diskusjonene dreide seg om hvordan vi kan forenkle valg av koordinatsystem, sikre at tid og referanseramme følger dataene gjennom hele livsløpet, og etablere bedre samspill mellom geodeter, utviklere og brukere. Det ble også løftet frem

behovet for brukervennlige veiledere og opplæring, samt styrket internasjonalt samarbeid for harmonisering av referanserammer.

Et gjennomgående tema var behovet for å «skjule kompleksiteten» – ikke ved å forenkle faglig innhold, men ved å bygge systemer som håndterer det automatisk. Som en deltaker uttrykte det: «Design systemer som håndterer komp­ leksiteten, slik at brukeren slipper.»

Deltakere fra hele Europa samlet på Gardermoen for å diskutere fremtidens georeferering – med fokus på brukervennlighet, standardisering og internasjonalt samarbeid.

Veien videre – samarbeid og handling Det er bred enighet om at utfordringene ikke løses over natten. Veien videre krever utvikling av veiledere og opplæringsressurser, pilotering av maskinlesbar metadata og etablering av prosjektgrupper for samordning.

Det må også standardiseres krav til koordinatsystem og tid i API-er og datasett, og praksis må harmoniseres på europeisk nivå. På lengre sikt bør vi migrere til dynamiske eller globale referanserammer, implementere støtte for 4D-koordinater og etablere felles strategier for geodesi i Europa.

Avslutning Workshopene i Tromsø og Gardermoen har vært viktige steg mot en mer robust og brukervennlig georefereringspraksis. Kartverket vil fortsette å være en aktiv pådriver i dette arbeidet, i tett samarbeid med europeiske partnere.

Målet er klart: Å sikre at koordinater og tidsinformasjon bevares entydig og korrekt – fra datafangst til sluttbruk – slik at geodata kan brukes trygt og effektivt på tvers av sektorer og landegrenser.

POSISJON NR. 3 - 2025

17

AKTUELT

FJERNSTYRTE DRONESTASJONER I TJENESTE:

3D-kartlegging og prosjektopp­følging i sanntid Byggingen av Fornebubanen startet i desember 2020 og banen åpner i 2029. Prosjektet innebærer 7,7 km tunnel fra Fornebu til Majorstuen, med seks nye stasjoner mellom Skøyen og Fornebu. Selv om det er flere år igjen til åpningen, går bruken av utplasserte dronestasjoner for prosjektoppfølging og dokumentasjon allerede «på skinner».

Tekst og Foto: Scan Survey

Teknologiutvikling og IoT i praksis – Med våre helelektriske og fjernstyrte dronestasjoner, styrt fra vårt kontrollsenter, har vi tatt teknologien i en helt ny retning. Nå, etter å ha jobbet med dronekartlegging de siste 10-15 årene, leverer vi kartlegging, 3D-modellering, mengdeberegning og prosjektdokumentasjon som dynamiske tjenester i nær sanntid, sier markedssjef i Scan Survey Håkon Andresen.

Integrert ladestasjon sørger for at dronen alltid er klar til neste oppdrag, og med værstasjon og direktesendt video utføres operasjoner like trygt og kontrollert som om piloten fysisk var til stede.

Integrert ladestasjon sørger for at dronene alltid er klar for neste oppdrag

Fornøyde kontrollingeniører og forbedret HMS Tormod Bjørkmann og Batric Boricic, kontrollingeniører på Fornebubanen, får stadig nye positive erfaringer med dronestasjonen.

– Geomatikk og oppmålingstjenester er viktige fag på dagens modellbaserte samferdselsprosjekterer. Gode eksempler er kontroll av tunneler, målebrev, mengder og volumer, sier de.

– Nå sparer vi mye tid og ressurser.

Behovet for kontroller i felt er redusert, og dronestasjonen er alltid klar for nye oppdrag. Systemet leverer både bilder (ortofoto) og punktskyer. Punktskyene danner grunnlaget for nøyaktige

Utplasserte dronestasjoner brukes til prosjektoppfølging og dokumentasjon 18

POSISJON NR 3 - 2025

terrengmodeller (DTM/TIN) og andre overflatemodeller (DSM/Mesh).

– Vi bruker punktskyene direkte i Scan Survey sin Innsynsportal. Punktskyene brukes aktivt, særlig for tekniske avklaringer og kontroll av mengder fakturert av entreprenør. Når entreprenøren sender avdragsnota (A-nota), hjelper droneflyvninger rett etter månedlig cut-off oss med å se hva som faktisk er produsert, forklarer Batric.

Tormod forteller at teknologien hjelper dem i dialogen med entreprenøren: – Vi kan enkelt oppdage og korrigere feilvurderinger og avvik. Nå har det blitt enklere å enes om grunnlaget for mengdeberegninger og fakturering. Bilder,

Her ser man eksempel på dronens flyplan og observasjoner

AKTUELT

punktskyer og terrengmodeller reduserer konflikter med entreprenøren betydelig.

Diskusjoner om fakturering blir enklere, raskere og mer transparente, sier han.

Kontrollingeniør Batric Boricic bruker dataene fra dronestasjonen i ulike verktøy, her illustrert som punktsky i Scan Survey sin Innsynsportal (til venstre) og som 3D-mesh i Navisworks (til høyre).

Trådløse tilt-sensorer og tradisjonell nivellering og eksempler på monitorering- og landmålingstjenester som Scan Survey tilbyr sammen med sine utplasserte dronestasjoner.

Nyttige data for kontrollingeniøren! Punktsky direkte i Scan Survey Innsynsportal.

Punktsky og profil på Scan Survey Innsynsportal.

Miljøgevinster, spredte lokasjoner og internasjonale muligheter Det er også miljøgevinster å hente ved å ta i bruk dronestasjonen: Tidligere krevde oppmålingstjenester mye reising, noe som nå kan reduseres betydelig med denne nye teknologien. Etter installasjon i felt krever systemet minimal fysisk tilstedeværelse.

– Vi tilbyr en bærekraftig og dynamisk tjeneste, godt tilpasset Norges spredte bosetning. Vi ser allerede interesse fra kunder utenfor Norge, sier Andresen.

Service og vedlikehold inngår i tjenesten og avhenger av frekvens og omfang på det konkrete anlegget.

– Og husk at dronestasjonen bare er en liten del av tjenesten. Det er vår fagkompetanse innenfor geomatikk og oppmålingstjenester som virkelig gir tjenesten verdi, understreker han.

Integrasjon med annen landmåling og monitorering – Dronestasjonen passer perfekt sammen med våre øvrige landmålingstjenester, sier Erik Skobba.

Data leveres digitalt gjennom Scan Surveys Innsynsportal og kan enkelt kombineres med verktøy som NovaPoint, Navisworks, GEMINI, ArcGIS og Gisline.

Dronestasjonene integreres også med andre IoT-monitoreringssystemer for broer, konstruksjoner og skredutsatte områder.

– Det er lett å se nytten av dynamiske droneoperasjoner sammen med andre «online»-systemer som måler kontinuerlig på bruer, konstruksjoner, bygninger og i flom- og skredutsatt terreng. Ofte kan en bevegelse på en konstruksjon forklares ut ifra informasjon i oppdaterte dronebilder og video, for eksempel at det pågår graving eller andre arbeider tett på en spunt. Bruer som viser bevegelser på grunn av isgang på vintertid kan være et annet eksempel, utdyper han.

I tillegg er det viktig å forstå hvordan kontinuerlig historikk og dokumentasjon ofte har stor verdi i seg selv: – Dette gir unik innsikt i endringer og hendelser. Noen ganger er det viktigste budskapet at «ingenting har endret seg», noe som også krever kontinuerlig dokumentasjon, forklarer han.

POSISJON NR. 3 - 2025

19

AKTUELT

Vil ha utvikler-dialog om kartdata Kartløsningene som Kartverket forvalter, opplever kapasitets­ problemer parallelt med et teknologisk skifte. For å skape dialog rundt plattformen Geonorge, inviterer Kartverket nå utviklermiljøene til brukerkonferanse.

Tekst: Åsgeir Størdal, Kartverket

K

onferansen arrangeres 19. november på Oslo Plaza. Målgruppe er både vanlige GIS-brukere og utviklermiljø innen nett- og appløsninger som kan ha nytte av kartdata. Bakteppet er som følger: Nylig meldte statsråd Kjersti Stenseng (Ap) at regjeringen vil bevilge 477 millioner kroner over fem år fordi norske kartløsninger er teknologisk utdaterte og har ikke god nok kapasitet.

– Vi må dimensjonere systemene for å tåle denne bruken og møte brukernes framtidige behov. Ellers står vi i fare for å måtte «skru av lyset» på enkelte løsninger, legge begrensninger på hvem som får bruke dem eller hvilke kart som skal vedlikeholdes, sier Stenseng til NTB. Norsk forsprang har skrumpet inn Dette er en nå-situasjon Kartverket lenge har advart mot. Norge har en god produksjonsflyt av kartdata. Disse brukes særlig i planlegging, byggesak og konsesjonsprosesser. Fagdirektør Arvid Lillethun i Kartverket mener likevel potensialet er stort for effektivisering i publikumstjenester og mer kunnskapsbaserte beslutninger i

Mireille Gonin i Kartverket sier at det er viktig for Kartverket å få dialog nå om hvordan kartdata gjøres best tilgjengelig for IT-utviklere på den nasjonale plattformen Geonorge.no. (Foto: Iver Daaland Åse/ Kartverket)

20

POSISJON NR 3 - 2025

kommuner, fylker og etater.

– Deling og god geodatakoordinering har vært en norsk styrke. Men de siste årene har Kartverket måttet legge ned tjenester på grunn av manglende budsjett. Vi har ikke hatt oversikt over brukerne, og følgelig heller ikke vært nok kjent med konsekvensene. De framtidige behovene forsterkes nå av at det teknologiske ikke er modernisert så mye som ønskelig, sier Lillethun.

Dagens løsninger er bygd på forrige generasjons standarder som WMS/ WMTS samt nedlasting. Løsningene fungerer bra til mye, så påtrykket fra vanlige GIS-brukere er ikke så stort.

Sjefingeniør Nils Ivar Nes i Kartverket mener gevinsten med nye løsninger vil komme hos nye brukere: – Både de nye OGC-API’ene (standard­er utvikla av internasjonale Open Geospatial Consortium) og plattformer med «cloud native-formater» gjør geodata lettere å håndtere for «vanlige» utviklere. Nye løsninger må derfor i første omgang komme i tillegg til de gamle, sier Nes. Vil ha innspill til Geonorge 2.0 Nå ønsker Kartverket dialog med

Arvid Lillethun i Kartverket melder om store behov for tekniske oppgraderinger framover. (Foto: Per Anders Bjørklund/ Kartverket)

utviklermiljøene, både for å vise fram den offentlig tilgjengelige skattekista med kartdata, og for å lære av utviklerne hvordan dataene best gjøres tilgjengelige på Geonorge.no. Det nasjonale nettstedet for deling og bruk av offentlige kartdata ble revitalisert i 2013, men står foran et teknologisk skifte til skybaserte tjenester.

– Dagens Geonorge har lenge fokusert på offentlig forvaltning, og har først og fremst lagt til rette for geomatikere og planleggere i kommuner og offentlig forvaltning. Det skal vi fortsette med.

Men vi tror at det er et stort potensial i å tilpasse tjenesten bedre til private foretak som vil benytte vår felles skattekiste av åpne kartdata, sier senioringeniør Mireille Gonin i Kartverket.

Metoden for prosjektet Geonorge 2.0 er strategisk framsyn. Hensikten er å se i krystallkula sammen, og skape en visjon om hvordan deling av kartdata vil se ut og fungere 10 år fram i tid.

Inviterer til brukerkonferanse For å skape dialog med brukerne, har Geonorge i det siste hatt brukerdialog med webinarer og spørreundersøkelser.

19. november tar Kartverket ett skritt til og arrangerer brukerkonferanse: – Vi når mange faste brukere via de kanalene vi har, men vil strekke oss ut av «menigheten». Under brukerkonferansen 19. november på Oslo Plaza håper vi å se både de som produserer kartdata og nye utviklermiljø som kan utvikle forretningskonsept på våre data. Gjennom

AKTUELT

Antall kartvisninger øker raskt, samtidig som det er behov for teknologisk utvikling.

praktiske workshops ønsker vi gjensidig input på hvordan kartdata kan brukes, og lære mer om hvordan vi kan gjøre dem bedre tilgjengelige, sier Gonin.

Målet er å bidra til at brukerne inspirerer hverandre, bygger nettverk og deler kompetanse: – Kanskje kan konferansen gi deg en ide til å utvikle en ny mobilapp eller bygge inn kartdata i en eksisterende nettside. Vi har invitert noen bidrags­ytere for å inspirere, og kjører parallelle workshops etter lunsj slik at deltakerne kan velge tema, sier Gonin.

Tidoblet bruk på 13 år Tilgjengeligheten til oppdaterte kartdata er høy i Norge. Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024-2030 fastslår at stadig flere offentlige og private aktører bruker kartdata til å løse lovpålagte oppgaver, levere tjenester og i næringsutvikling. Geografiske data skaper nye verdier og bidrar til at offentlig og privat sektor løser samfunnsutfordringer, slik som klimatilpasning, forebygge naturfarer, bevare naturmangfold og håndtere krisesituasjoner.

«Til tross for at bruken øker, er det fortsatt et betydelig potensial for å dra mer nytte av geodata.

Det fordrer en oppdatert og lett tilgjengelig geografisk infrastruktur.» (Nasjonal digitaliseringsstrategi) Smarttelefonens inntog har gjort GPS og kartapper til allemannseie. På de siste 13 årene er oppslagene mot Kartverkets

tjenester mer enn tidoblet (se faktaboks).

Jan Ketil Rød, tidligere NTNU-professor og nå seniorforsker ved Norsk institutt for

EKSPLOSIV ØKNING Bruken av geodata har økt kraftig de siste årene.

I 2011 ble det gjort 2 milliarder oppslag i Kartverkets tjenester.

I 2022 var tallet 16 milliarder, men allerede i 2024 hadde antallet økt til 21 milliarder.

Oppdaterte og tilgjengelig kartdata er viktig for blant anna Forsvaret, NVE, luftambulanser og øvrig redningstjeneste, samt kommuner og fylkeskommuner.

Kartdata kan også brukes til å utvikle nytt næringsliv basert på stedfesta informasjon.

OM GEONORGE.NO Geonorge.no er det nasjonale nettstedet for deling og bruk av kartdata.

Geonorge er en del av Norge digitalt, et samarbeid mellom offentlige virksomheter som framskaffer og forvalter geografisk informasjon.

Geonorge.no utvikles og driftes av Kartverket på vegne av partene i Norge digitalt.

19. november arrangerer Kartverket og Geonorge en brukerkonferanse på Oslo Plaza. Les mer og meld deg på konferansen her: https://www.letsreg.com/no/register/ geonorgebrukerkonferanse2025#/ Konferansen koster 250 kr inkl. lunsj. Så om det ikke finnes noe som heter «free lunch», så finnes det iallfall en tilnærma gratis konferanse.

naturforskning (NINA), mener veksten kommer som et resultat av generell økende digitalisering i samfunnet: – Vi har god nasjonal infrastruktur for geografiske data og gratis deling av data. Økte ferdigheter blant brukere i offentlig og privat sektor gjør at kartdata hyppig blir brukt i tjenester, sier Rød.

En av målgruppene for brukerkonferansen, er utviklermiljø som kan bruke kartdata til å utvikle forretningskonsept. (Ill: Wilhelm Bøe/ Kartverket)

POSISJON NR. 3 - 2025

21

AKTUELT

Konferansereise til Sør-Korea med presentasjon om norske isbreinnsjøer Stipendstøtte fra Geoforum gjorde det mulig å delta på konferansen BACO-25 i Sør-Korea, hvor forskning på norske isbreinnsjøer ble presentert for et internasjonalt fagmiljø.

Tekst og foto: Ronja Lappe, stipendiat ved NTNU

Meg og Fakhra, en forsker fra Pakistan, som har jobbet med isbreer i samme område i Nord-Pakistan på konferansen.

N

år man forsker på isbreer og innsjøer i Ph.d.-sluttfasen, kan hverdagen ofte bestå av timer foran dataskjermer, koding og analyser. Derfor er det ekstra inspirerende å kunne reise ut og dele arbeidet sitt med et internasjonalt forskermiljø.

Takket være støtte fra Geoforum fikk jeg i sommer mulighet til å delta på konferansen BACO-25 i Busan, Sør-Korea, der jeg presenterte mitt arbeid om norske isbreinnsjøer. Reisen ble både en faglig og personlig berikelse.

Kartlegging av norske isbreinnsjøer Jeg er stipendiat ved NTNU og arbeider med jøkulhlaup (utbrudd av isbreinnsjøer) og fjernmåling. Selv om jeg opprinnelig kommer fra Tyskland, har jeg de siste årene fordypet meg i den norske isbre-naturen. Sammen med Liss Marie Andreassen fra NVE har jeg utviklet en automatisert metode for å kartlegge isbreinnsjøer i hele Norge, basert på offentlig

22

POSISJON NR 3 - 2025

tilgjengelige satellittbilder. Bakgrunnen er at NVE tidligere har laget et nasjonalt inventar av isbreinnsjøer, men fordi breene smelter raskt, endrer også innsjøene seg i høyt tempo. Slike endringer kan i noen tilfeller også føre til farlige utbrudd av isbreinnsjøer, og derfor er det viktig å overvåke utviklingen nøye. Vår metode gjør det mulig å oppdatere datasettene mer effektivt.

Resultatene viser ganske store endringer: Vi finner en økning i totalt innsjøareal over hele Norge, direkte knyttet til bretilbakegang. Særlig tydelig er utviklingen i Lyngen i nord og Folgefonna i sør, hvor vi ser de største endringene. I enkelte områder har breene trukket seg tilbake opptil 190 meter bare siden 2019, noe som har ført til at tilgrensende innsjøer har vokst betydelig. I tillegg har vi klassifisert en rekke nye innsjøer, delvis fordi metoden vår er mer sensitiv og automatisk enn den semi-manuelle tilnærmingen som ble brukt tidligere. Datasettet vil snart publiseres og bli tilgjengelig via NVEs nettsider.

Forskning møter verden i Busan Konferansen jeg deltok på, BACO-25, ble arrangert i det moderne BEXCO konferansesenteret i bydelen Haeundae i Busan. Årets møte var et fellesarrangement av IAMAS, IACS og IAPSO, med temaet «Our interconnected Earth». Foredragene spente fra kryosfære til meteorologi og oseanografi, men for min del var det spesielt spennende å følge de mange innleggene innen kryosfære-forskning.

Haeundae beach, Busan i nærheten av BEXCO konferanse senter.

Størrelsen på konferansen var oversiktlig – stor nok til å møte et bredt spekter av forskere, men ikke så enorm som for eksempel EGU i Wien, som jeg deltok på tidligere i år. Det gjorde det enklere å treffe samme folk igjen, og flere gode samtaler vokste fram. Jeg hadde verdifulle faglige utvekslinger med forskere fra blant annet Norge, Kina og Pakistan. Særlig kontakten med asiatiske forskere føltes viktig – det er et miljø jeg tidligere ikke har hatt så mye direkte kontakt med.

Rik kulturarv Dette var mitt første besøk til Sør-Korea, og jeg ble positivt overrasket over hvor trygt, velorganisert og gjestfritt alt opplevdes. Jeg fløy til Seoul og tok deretter hurtigtoget til Busan – en effektiv og behagelig reise som allerede ga et lite innblikk i landets moderne infrastruktur.

Mellom de faglige øktene fikk vi også mulighet til å oppleve Sør-Koreas kulturarv.

En dags ekskursjon gikk til Gyeongju i Taebaek-fjellene, et av landets viktigste historiske steder fra Silla-dynastiet. Besøket på gamle templer og kulturminner ble en flott kontrast til konferansesalene og minnet oss om at forskning også handler om å forstå verden i en bredere sammenheng. Alt i alt ble reisen til Sør-Korea en variert, lærerik og fantastisk opplevelse.

Jeg kom hjem både med ny kunnskap, nye kontakter og en fornyet motivasjon for forskningen min. Jeg vil rette en stor takk til Geoforum for økonomisk støtte som gjorde denne reisen mulig.

SMÅNYTT

Asplan Viak etablerer «nytt» datter­selskap Avinet AS får et tydelig mandat; Å utvikle fremtidsrettede, KIdrevne kart- og dataløsninger for beslutningsstøtte.

-Med Avinet AS har vi tatt et viktig skritt i retning av å være ledende i Norge på fleksible og kundetilpassede kartløsninger.

Avinet skal være det foretrukne valget for eksisterende og nye kunder, sier Per Christian Randgaard, administrerende direktør i Asplan Viak AS. Styrket innovasjon Selskapet startet som Asplan Viak Internet (forkortet til Avinet) i 2001, da også som et datterselskap til Asplan Viak. Siden 2020 har selskapet vært integrert som avdelingen Digitale Tjenester.

Nå står selskapet igjen på egne ben som datterselskap.

-Det nye selskapet skal operere med større handlingsrom og uavhengighet for å

I over 20 år har Avinet kombinert teknologi, geodata og samfunnsforståelse for å hjelpe offentlige og private aktører med å ta gode, smartere beslutninger. Tor Gunnar Øverli fortsetter lederrollen i Avinet, nå som administrerende direktør for datterselskapet. Foto: Nina E. Rangøy / Asplan Viak

styrke innovasjonsevnen og sikre konkurransekraft i en bransje i rask utvikling, sier administrerende direktør for Avinet AS, Tor Gunnar Øverli.

Nasjonal tjeneste for arealplaner Norconsult Digital skal utvikle og drifte nasjonal tjeneste for arealplaner

Mål om å akselerere utviklingen I over 20 år har Avinet kombinert teknologi, geodata og samfunnsforståelse for å hjelpe offentlige og private aktører med å ta gode, smartere beslutninger.

-Asplan Viak har en lang og stolt historie som en sentral leverandør av karttjenester.

Behov og mulighetene for digitalt løsninger er enormt og Asplan Viak vil gjennom Avinet være en sentral aktør i den videre utviklingen, sier Randgaard.

Avinet jobber i dag spesielt med fagområdene marin beredskap, renovasjon, og vei drift- og vedlikehold.

-Vi vil fortsette å samarbeide tett med fagmiljøet i Asplan Viak, samtidig som Avinet ønsker flere eksterne samarbeidspartnere, inkludert fag-, forsknings- og teknologimiljøer. Målet er å akselerere utviklingen av bærekraftige og skalerbare løsninger som bidrar til samfunnet som helhet», sier Tor Gunnar Øverli, administrerene direktør i nye Avinet AS.

– Vi er stolte over å ta over stafettpinnen fra Kartverket for å sikre nasjonal tilgang til plandata også fremover. Uten en felles innsats risikerer vi at viktig data blir utilgjengelig, sier Tor Olav Almås, produktsjef i Norconsult Digital.

Tekst: Norconsult Digital

N

orconsult Digital har fått i oppdrag av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) å utvikle og drifte en ny nasjonal skyløsning for arealplaner. Dette skjer etter at dagens løsning, Nasjonal arealplankart-database (NAP) som driftes av Kartverket, fases ut fra 01.01.2026. Den midlertidige tjenesten skal fungere til en permanent nasjonal plandatainfrastruktur er på plass. Arbeidet skjer i regi av KS og DiBK, som også leder utviklingen av den langsiktige løsningen.

Løsningen fra Norconsult Digital innebærer at vedtatte plankart fra norske kommuner samles i én sentral PostGIS-database. Her synkroniseres data automatisk, slik at reguleringsplaner, kommuneplaner og kommunedelplaner alltid er oppdatert og samlet på ett sted. Sentralt i løsningen er et selvbetjent administrasjonsverktøy, der

Tor Olav Almås og Andreas Bergstrøm Aarnseth Norconsult digital ser frem til å overta stafettpinnen fra Kartverket. Andreas er gruppeleder avd. utvikling og plattform.

kommunene konfigurerer synkroniseringen av sine plandata. Verktøyet har et API for lagring av tilkoblingsinformasjon og det sender e-postvarsler dersom synkronise-

ringen stopper, noe som gir god oversikt og rask feilhåndtering.

Den landsdekkende kartbasen blir en robust kilde for ulike karttjenester og gir enkel tilgang til plandata og planstatus for bruk i bygge- og plansaksbehandling. Dette er viktig for både forslagstiller, ansvarlig søker og i kommunenes saksbehandle etter plan- og bygningsloven, og det gir økt transparens og datakvalitet.

I perioden frem mot 2026 skal Norconsult Digital samarbeide tett med DiBK, KS og kommunene for å sikre smidig overgang fra NAP til den nye skyløsningen. Kommunene inviteres til å gi innspill og delta i pilotprosjekter, slik at løsningen dekker behovene i overgangsfasen og danner grunnlag for fremtidens plandatainfrastruktur i Norge.

POSISJON NR. 3 - 2025

23

KALENDER SMÅSTOFF

GeoForum SIN KALENDER FOR HØSTEN Det skjer masse spennende fremover, både av kurs, konferanser og fagdager.

Følg med i GeoForum sin kalender for siste oppdateringer.

Lokale geomatikkdager for Troms og Finnmark i Tromsø, 1.-2. oktober GeoForum Troms og Finnmark samarbeider om lokale geomatikkdager. Egenregistrering i eiendomsregisteret er det mange som er spente på hvordan blir, derfor er tema en gjenganger på høstens lokale arrangement. Kvalitetskontroll av planer, GeoKlar, kontroll rutiner i oppmålingssaker, planvask og bruk av droner er tema på noen av foredrag­ ene. Så er vi spendt på hvor Tommy har planlagt blåturen denne gangen.

GeoForum Rogaland: Matrikkelworkshop – Anleggseiendom, Sandnes, 3. oktober På fagdagen før du høre mer om egenregistrering i eiendomsregisteret og bygningsdata – erfaringer fra pilotkommunen Sandnes kommune, anleggseiendom, adressering/omadressering erfaringer og tips, hvor viktig er adressering for nødetatene, autorisasjonsordningen og hvordan er egentlig reglene for å bli autorisert, hvem kan kommunen ansette? Fagdagen finner sted på Sandnes rådhus Nordisk Webinar om BIM, av GI Norden, 7. oktober Her får du tre gode foredrag om bruken av BIM, fra de skandinaviske landene; “Building smart in Sweden av Peter Axelsson fra BIM Alliance Sweden. “BIM, GIS & New Technology” av Anders Hermund fra The Royal Danish Academy – School of Architecture. “Integrating MWD Analysis Technology, BIM, and Visualization Tools in a project” av Marek Adam Multan og Gjermund Wold fra Skanska.

Den Kloke Teknologi, Oslo, 20.-21. oktober DKT er der bransjen møtes for å dele erfaringer og historier, med mål om å løfte både fagfeltet og menneskene i riktig retning. KI er “overalt”, men på DKT får du tips om hvordan du best nyttiggjør den til å skape faktisk verdi.

Eiendomskonferansens, Solstrand, 21.-22. oktober GeoForum Hordaland inviterer til Eiendomskonferansen på Solstrand – en etablert møteplass for fagmiljøet, og viser at eiendomsfaget er høyaktuelt for mange. Noen smakebiter fra programmet: Eiendomsstruktur på Bryggen, egenregistrering, endringer i matrikkellova, landmåler­ hverdag med teknologiske muligheter og begrensninger.

24

POSISJON NR 3 - 2025

Regionale geomatikkdager for Vestfold, Østfold og Telemark, Sandefjord, 29.-30. Oktober I år er det Vestfold som er vertskap for de regionale geomatikkdagene som blir åpnet av ordfører i Sandefjord Bjørn Ole Gleditsch. Et allsidig program med to sesjoner begge dager. Programmet spenner bredt fra reseksjonering, luftambulansens bruk av kart, brannøvelser ved hjelp av VR, arealregnskap, regelverk for protokoll og mye mer.

Lokale geomatikkdager Buskerud og Oslo og Akershus og på Sundvolden, 3.-4. november Velkommen til lokale geomatikkdager for Buskerud, Oslo og Akershus. Matrikkel-mandag sendes direkte fra konferansen. Du får høre om 3D verktøy i planleggingen, hvordan KI kan bidra til bedre beslutningsgrunnlag, kart i bruk i beredskap kommune, vegforskriften med mer.

Geodesi- og hydrografidagene, Sundvolden, 5.-6. november Et forum for diskusjon av gjeldende vitenskapelig utvikling og anvendelser innen geodesi og hydrografi – her er det gode foredrag om alt mellom Antarktis og Bergensbanen, tuneller og satellitter.

GeoKlar # 2 Innlandet, 12. November Dagsaktuelle lokale foredrag om beredskap, og paneldebatt: Hvordan håndterer Innlandet neste "Hans" vha. kart og informasjonsdeling?

Hvem kommer: Beslutningstakere og krise-håndterere i skjæringspunktet Beredskap/GIS GeoKlar Rogaland – Regional beredskapskonferanse, Stavanger, 2. desember Geoforum Rogaland ønsker å samle kloke hoder innen kart og beredskap til erfaringsutveksling og kompetanseheving.

Gjennom foredrag og diskusjoner får du innsikt i hvordan geografiske temadata og analyser kan gi felles situasjonsforståelse og sikre at riktige tiltak settes inn på riktig sted – når det gjelder som mest.

Plan, bygg og geodata – Kommunal geomatikkonferanse, Gardermoen, 3.-4. desember Konferansen har praktisk rettede foredrag innen plan, bygg og geodata. På årets konferanse blir det mer om erfaringer med bruk av KI i plan- og byggesaksbehandling, eksempler fra kommunesamarbeid, workshop; hvordan lage plankart i QGIS, mer om arealoverføring, veilederen om privat avtale om grenser og beredskapskart, for å nevne noe.

Programmet er straks klart.

SMÅNYTT

Norske kart skal oppdateres – 47 millioner kroner settes av neste år I forslag til statsbudsjett for 2026 vil regjeringen bevilge 47 millioner kroner til oppgradering av Kartverkets fellesløsninger. Til sammen vil det bli satt av 477 millioner kroner de neste fem årene.

Bruken av geodata har økt kraftig de siste årene. Blant annet av Forsvaret, luftambulanse og øvrig redningstjeneste, Norges vassdrag- og energi­ direktorat (NVE), samt kommuner og fylkeskommuner.

I 2011 ble det gjort 2 milliarder oppslag i karttjenesten, i 2022 hadde antallet økt til 16 milliarder.

– Det betyr at vi må dimensjonere systemene for å tåle denne bruken og møte brukernes fremtidige behov, sier Stenseng.

Norske kart i toppskiktet - igjen

N

ær sagt «som vanlig» gjorde Norge det sterkt under den internasjonale kartutstillinga ved ICC. Konferansen ble arrangeret i Vancouver 18 - 22. august. 23 land deltok i utstillingen.

Geoforum er ansvarlig for det norske bidraget til utstillingen.

Deltakende kart er plukka ut med bakgrunn i den årlige utstillingen ved Geo­matikkdagene. I år deltok Norge i klassen «Maps» med 8 bidrag.

Dette var: • VM-løypene, eMap • Turkart Hamarøy, Mesterkart • Skutekart Kristiansand, Norkart • The Arctic and beyond, Polarinstituttet • Informasjonsskilt over Bøyarbreen, 2286moh • Kongsfjorden i 3D,

• •

Polarinstituttet Nytt Norge 1:20000 M817, Kartverket Trollheimen Retrokart, eMap

I tillegg hadde Norge ett bidrag i klassen «Chart» (sjøkart): “Skolekart Oslo havn – Kartverket, sjø” I hver av de fem klassene ble det delt ut 3 priser: Juryen kåret beste kart/kartprodukt.

De ga også hederlig omtale til et annet kart/kartprodukt, noe som kan sees på som en “andreplass». I tillegg var det en publikumspris i kvar klasse.

Resultatet for Norge ble • Hederlig omtale i klassen «Maps» for Polarinstituttet sitt kart «The Arctic and Beyond»

• Publikumsprisen i klassen «Chart» for Kartverket sitt «Skolekart Oslo havn» Geoforum gratulerer!

Visste du at GeoForum har medlemmer i nesten alle landets kommuner?

82 % av landets kommuner er enten bedriftsmedlem eller har ansatte som er medlem i GeoForum.

Oversikten over medlemsmassen og hvor de er ansatt, viser at 58 % er ansatt i kommunal sektor, 23 % i stat og 19 % privat virksomhet.

Kartet viser hvilke kommuner som har bedrifstmedslemskap eller ansatte som er medlem i GeoForum. Kartet er utarbeidet av Tore Jensen, Geodata.

POSISJON NR. 3 - 2025

25

C A L L F O R A B S T R A C T S – G E O M AT I K K D A G E N E 2 0 2 6 Geografiske data har en unik evne til å bære, synliggjøre og visualisere informasjon – både om hva som skjer og hva som kan komme til å skje.

Vår kompetanse og våre data er avgjørende, nå og i fremtiden. Årets tema ønsker å fremheve geografiske data sin posisjon i samfunnsutviklingog planlegging, innen sikkerhet og som en visuell kilde til informasjon.

Tryggere, tydeligere og tidsbesparende: Geodata i usikre tider

Vi søker nå bidrag som: demonstrerer praktisk bruk av geodata i ulike sektorer synliggjør samfunnseffekter og nytteverdi tar for seg ny teknologi, samarbeid, effektivisering eller beslutningsstøtte utfordrer etablerte tankesett og peker fremover Har du et prosjekt, en idé, et case eller en nyvinning som bør deles?

Send inn ditt abstract innen 31. oktober og bli en del av programmet på Geomatikkdagene 2026!

Geomatikkdagene har i over 50 år vært Norges viktigste møteplass for geomatikk og geodata, med 350–400 deltakere årlig. Programmet byr på plenumsforedrag og parallelle sesjoner med faglig og tematisk dybde.

Programkomiteen for 2026 er: Carl William Lund, Kartverket Hilde Johansen Bakken, KDD Silje Seim, Vestre Toten Kommune Ingrid Høydal, Statens Vegvesen Erik Landsnes, Sogelink og representant fra GeoForum sitt styre Jorunn Kragset, Norkart og representant for Geomatikkbedriftene Henrik Mathiesen, NIBIO Johannes Flesjø, Multiconsult Annie Chen, Bærum kommune