Posisjon
MAGASINET FOR GEOMATIKK
Utgis av GeoForum • Årgang 33 • Nr.2- 2025
Magasin for kart, oppmåling og geografisk informasjon
Den hvite skriften merket ligger her. Sett den på eget Deretter omtrent det blå feltet.




Utgis av GeoForum • Årgang 33 • Nr.2- 2025
Den hvite skriften merket ligger her. Sett den på eget Deretter omtrent det blå feltet.
POSISJON NR. 2 - 2025 7 12 6 5
3 - Rapport fra bestikket
4 - Leder
03 Rapport fra bestikket skrevet av styremedlem
Janike Rype
5 - Norske kart på verdenstoppen
7 - Hans - Norges best dokumenterte ekstremvær?
11 - Flyfotograferer flommer
04 Leder: GeoForum internasjonalt, nasjonalt og lokalt
15 - Geodata kan redde liv og helse
17 - Nytt om navn
18 - Rekruttering
05 Kjersti Nordskog er ny styreleder i GeoForum
20 - Militær geomatikk på Krigsskolen
24 - Call for Abstracts: Geomatikkdagene
06 Reisebrev frå FIG 2025, Brisbane
08 Beste Geomatikkoppgaver 2024
10 FAKS - et nytt beredskapsverktøy der kartet er en sentral del av løsningen
14 Standardisert DOK-arealanalyse effektiviserer plan- og byggesaksprosesser
15 Nye lokalavdelingsledere
18 Vellykket NRL-rapportering i Vefsn kommune
14
Våren er her, selv om den lar vente på seg i nord, og med den kommer en følelse av fornyelse og nye muligheter, men også fortsatt usikkerhet på grunn av den geopolitiske situasjonen preget av krig i Europa, økonomisk usikkerhet og Russlands økte aktivitet i nordområdene.
På årets XYZ-konferanse, som jeg er så heldig å få være en del av, var det mye fokus på sikkerhet sett opp mot åpne data. God oversikt og omfattende datadeling gjør
Norge stadig mer sårbart for sabotasje og angrep i en usikker fremtid. Den mistenkelige økningen i ødeleggelser av undersjøiske kabler de siste årene understreker behovet for å begrense tilgangen til detaljerte kart over kritisk infrastruktur.
Dette viser tydelig behovet for en felles møteplass hvor vi kan dele erfaringer, knytte kontakter og ikke minst, lære av hverandre.
Avsløringer om hemmelig kartlegging av Norge
Jeg hørte et innlegg som både sjokkerte og engasjerte meg, av Nasjonalmuseets bibliotekar Anders Kvernberg, i fjor høst. Både under andre verdenskrig og den kalde krigen ble Norge i hemmelighet kartlagt av fremmede makter. Kvernberg avslører omfanget av ressursene Tyskland og Sovjetunionen investerte i topografisk etterretning. Dette vet man på bakgrunn av at Norge hadde klart å få tak i rundt 300 kart fra et forlatt militærlager i Baltikum, nokså nylig.
Sovjetunionens globale kartleggingsprosjekt under den kalde krigen inkluderte Norge, med produksjon av anslagsvis 1,1 mill. kart (enda flere trykkede eksemplarer), hvorav mange var avtegnede kopier av det norske M711-kartverket fra 1970. Dette indikerer en betydelig prioritering.
De sovjetiske kartene var mer enn kopier; de inneholdt detaljert informasjon som for eksempel Vignesbruas materialtype, dimensjoner og bæreevne. Data om elvedybder, bunnforhold, veidekke og terreng, inkludert vurderinger av militær fremkommelighet, var også inkludert. Satellittbilder og etterretningsoffiserer, i tillegg til nordmenns hjelp, bidro til kartlegging av kritisk infrastruktur. 193 slike objekter var å finne registrert på ett Oslo-kart.
Bekymring ble uttrykt om detaljnivået av ordføreren i Tromsø i 1993 og mange mente at de russiske kartene var bedre enn norske, men Kvernberg påpeker at kartene også inne-
holdt feil. Det kunne være grunnet feiltolkninger, unøyaktigheter eller fokus på kvantitet foran kvalitet. Interessant nok ser det ut til at sovjetiske sjøkart var mer nøyaktige, muligens på grunn av lokalt samarbeid med nordmenn. Tyskernes kartlegging baserte seg primært på fotokopiering av eksisterende norske kart, i kontrast til Sovjetunionens mer omfattende tilnærming.
Droneflyvning, spionasje og illegalister Ulovlig droneflyging er et omfattende problem. Kart over forbudssoner kan ironisk nok virke mot sin hensikt ved å peke ut potensielle mål for spionasje. Man hører stadig om konfiskerte droner hvor turister har vært på alskens steder og flydd. Nylig var det observert noen kinesere på det mest øde stedet på Tromsøya, og fløy med drone over der de nye undervannsledningene og nytt vannforsyningsanlegg ligger.
Flere nylige saker illustrerer den økte aktiviteten i nordområdene: pågripelsen av en russisk statsborger i 2022, siktelsen av en norsk student i 2024 for datadeling med Russland og Iran, og pågripelsen av en norsk statsborger i 2024 for spionasje til fordel for Kina. PST fremhever i dag Russland som den største trusselaktøren mot Norge.
En sak PST selv har fortalt om på en podkast handlet om en russisk diplomat som i 2022 kjøpte måleinstrumenter fra en norsk virksomhet, hvor en av bestillingene var peileutstyr for sjøledninger.
Med bakgrunn i det vi vet om tidligere kartlegging, kan man stille seg spørsmålet om det finnes enda bedre kart i dag over vårt ganske land?
Hvordan sikrer vi sensitiv informasjon fra våre kartdata og styrker nasjonal sikkerhet i denne situasjonen? Er sikkerhetsklarering av personell noe som kommer til å bli en vanlig rutine ved nyansettelser? Med dagens trusselbilde, bør vi vurdere om deling av data til forskning, for eksempel mellom kommuner og universiteter, kan misbrukes av etterretning?
Utvikling av robuste løsninger som ivaretar både sikkerhet og samfunnsutvikling involverer hele geomatikkbransjen, og da er GeoForums arrangementer en fin arena for å møtes for gode diskusjoner og kunnskapspåfyll.
På vegne av styret i GeoForum ønskes alle en inspirerende og produktiv vår og sommer!
Hilsen fra Janike Rype, styremedlem
Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no
GeoForum
Organisasjon for geomatikk
Posisjon (C)
GeoForum 2010 ISSN 0804-2233
Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss
Marianne Meinich: tlf. 951 06 158 Birgitte Wang Schumacher: tlf 402 20 312
Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/
E-post: geoforum@geoforum.no
Styreleder: Kjersti Nordskog
Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich
Forsidefoto: FIG Norge
Logo til FIG Norge FIG Working Week 2027 i Stavanger
Baksidefoto: Tegning av Tomine Haugaas, bidrag til barnekart-konkurransen 2025
Layout: Merkur Grafisk AS
Forsidebilde viser promotering av FIG Working Week om skal arrangeres i Stavanger i 2027. FiG WW er et gedigent arrangement, og det er en stor ære og mulighet at vi har fått tildelt denne konferansen til Norge. Det en unik mulighet til å vise Norges geomatikkbransje internasjonalt. FIG Norge er arrangører, det vil si Samfunnsutviklerne og GeoForum, med god støtte fra Kartverket, Kommunalog distrikstdepartementet og FIG sekretariatet. Flere fra Norge deltok på FIG WW i Brisbane i Australia og høstet nyttige erfaringer som vi tar med oss.
Gratulerer til eMap som i år vant fagjuryens pris i kartutstillingen med kart over VM løypene fra ski-VM i Trondheim. Norsk Polarinstitutt kan sole seg i glansen med folkejuryens pris for kartet The Artic and beyond. Beste kartutstilling er et fast innslag på Geomatikkdagene hvert år, som avsluttes med fremragende, grundig vurdering av jury og kåring av vinnere av beste kart. Vår kartutstilling er ikke bare en nasjonal konkurranse, men de beste kartene blir presentert på den internasjonale ICC konferansen, der Norge har gjort det skarpt og vunnet flere priser gjennom årenes løp. Flere enn ti kart fra de siste kartutstillingene på Geomatikkdagene presenteres på konferansen i Vancouver, Canada, 18.–22. august. Terje Midtbø, Kristoffer J. Kristiansen og Øystein Dokken gjør en stor innsats med å samle inn, arrangere kartutstillingen på Geomatikkdagene og sørge for at Norges bidrag bli med på ICC konferansen. Mer fra kartutstillingen kommer i neste utgave av Posisjon. Det er ofte engasjerte personer som er pådrivere til aktivitet og i GeoForum har vi mange pådrivere. Tillitsvalgte i lokalavdelingene står for en betydelig del av aktiviteten, og i Posisjon presenteres nyvalgte ledere i lokalavdelingene.
Noen har gjort en ekstraordinær innsats gjennom årtier og er utnevnt som æresmedlem. Vi har 5 æresmedlemmer: Jan Martin Larsen, Olav S. Olsen, Roger Gustavson, Kari Strande og Knut Erik Tandberg.
Roger Gustavson har vært en pådriver for at GeoForum fremstår som en egen organisasjon. Han var med å stifte organisasjoner og var generalsekretær fra organisasjonen ble stiftet. Vi gratulerer han med 75 års dagen som var den 16 mai. Olav S. Olsen har også vært en av pådriverne for kommunal sektor spesielt. Olav var ansatt i Alta kommune, leder i det som da var kommunegruppa i GeoForum og representerte også GeoForum i KS i viktige saker. Olav fylte 85 år 01. mai. Vi gratulerer.
En av sakene sekretariatet jobber med før sommeren, er tilrettelegging for fagdager om det offentlige kartgrunnlaget (DOK) som skal arrangeres flere steder. Vi ser også på hvordan DOK brukes i sammenheng med beredskap. Flere lokalavdelinger har fått kompetansemidler fra Kommunal- og distrikstdepartementet til disse fagdagene og GeoKlar. Sekretariatet følger opp ved å tilrettelegge for planlegging og gjennomføring for lokalavdelingene. KDD har igjen utlyst søkbare midler til kompetansetiltak innen plan, kart og geodata. GeoForum vil igjen søke midler til Plan, bygg, geodata –Kommunal geomatikkonferanse og fagdager som omhandler håndtering av overvann og blå grønn faktor. Vi ser til praktisk rettet fagdager for å heve kompetansen og løse utfordringer i arbeidsdagen.
Kompetansemidlene er et viktig bidrag til aktivitet til en lavere pris for deltakerne.
Sommeren står for døren, solen skinner og blomstene står allerede i full blomst.
Ønsker dere alle en riktig god sommer!
Kjersti Nordskog overtar ledervervet etter
Tomas Martin Holtan som ønsket å overlate stafettpinnen videre.
Kjersti Nordskog er valgt som ny styreleder. Hun har bred erfaring fra både Kartverket og Agenda Kaupang og begynner nå i ny jobb i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)i juni.
Kjersti har vært styremedlem i 2 år. Vi ønsker henne velkommen som styreleder.
En kort presentasjon av vår nye styreleder. Dere kan lese mer om hennes tanker om hva som er viktige saker for GeoForum i Posisjon i 2024: Møt styret i GeoForum - Issuu.
Navn: Kjersti Nordskog
Født: 1984
Kommer fra: Haugesund, men bor i Oslo
Utdanning: Samfunnsgeografi fra Universitet i Oslo, GIS-årsstudium fra Høgskolen på Gjøvik (nå NTNU i Gjøvik) og MTM (Master of Technology Management) innen geoinformatikk fra Aalborg universitet.
Hvorfor valgte du geomatikk: Jeg fikk smaken på geomatikk da vi hadde 10 studiepoeng GIS som en del av samfunnsgeografi-studiet. Jeg er jo gammel orienteringsløper, så kartdelen tiltalte meg selvsagt umiddelbart, men i tillegg tenkte jeg at dette var en teknologi med et enormt bruksområde og mange muligheter. Etter å ha fullført samfunnsgeografien fikk jeg meg heltidsjobb, men klarte ikke helt å glemme geomatikken, så jeg tok årsstudium i GIS på Gjøvik på deltid via internett.
Hvordan kan geomatikk «redde verden»: Hehe… jeg mistenker at dette spørsmålet stammer fra en artikkel jeg skrev i Posisjon 202402? Geomatikk og geomatikere kan kanskje ikke «redde verden» helt alene, men jeg mener geomatikere vil være en viktig del av teamet som «redder verden». Geomatikere trengs for å samle data og analysere dem, påpeke hvor behovet for handling er størst, i hvilken ende det kan være lurt å begynne eller hvor forutsetningene for å lykkes er best. Jeg har ikke inntrykk av at den fulle gevinsten som ligger i riktige og aktuelle kart - og folk som kan lage dem, er tatt ut enda. Dette må vi i Geoforum, og alle geomatikere der ute, jobbe videre med!
Hvorfor mener du GeoForum gjør en viktig jobb: Geoforum er viktig fordi Geoforum skaper fellesskap. Geoforum legger til rette for at man kan møte likesinnede, lære nye ting, holde seg oppdatert på faget og bygge nettverk. Dette er særlig viktig for de som ikke har mange kollegaer fra samme fagfelt rundt seg i hverdagen, men også for de som jobber i større fagmiljøer. Hvem har betydd mest for deg i jobbsammenheng gjennom årene og hvorfor? Her vil jeg faktisk trekke frem min geografilærer fra Vardafjell videregående skole i Haugesund. Han var helt fantastisk flink og både presenterte og representerte geografifaget så godt at flere i klassen gikk videre med geografistudier
meg til geomatikken. Gode lærere er uvurderlige!
FAKTA
Etter valget består styret av Styreleder: Kjersti Nordskog, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
Nestleder: Terje Midtbø, NTNU
Styremedlemmer:
Linn Fritsvold, Equinor
Tomas Martin Holtan, Ringerike kommune
Eirik Mannsåker, Stavanger kommune
Janike M. Rype, Tromsø kommune
Tor Gunnar Øverli, Asplan Viak AS
Vararepresentanter:
Andreas Dyken, Kartverket
Erik Landsnes, Sogelink
Kritiske revisorer:
Frode Skjævestad, Kystverket
Bente Kristiansen, Kartverket
Fagrevisor: Abacus Ratio AS
Valgkomité:
Marius Garnås
Kristine Andreassen
Karine Gystøl
Styret ble presentert i Posisjon i 2024
Møt styret i GeoForum - Issuu
I 2027 skal Geoforum i samarbeid med Samfunnsutviklerne og Kartverket vere med på å arrangere FIG Working Week i Stavanger.
I den samanheng vart 2 styremedlemmar i Geoforum sendt til Australia for å lære og få førstehandsinformasjon om arrangementet.
Avreise natt /tidleg morgon etter Geomatikkdagane vitnar om eit tett opplegg. Sjølve reisa tok ca. 30 timar. Neste dag møtte vi resten av den Norske «kontingenten», som var Celine Buisson Rosvold og Synne Storvik frå Kartverket, Ivar Hebnes og Leif Ingholm frå Samfunnsutviklerne, samt Guro Voss Gabrielsen frå Kommunalog distriktsdepartementet (KDD).
Konferansen tok plass i Brisbane sitt konferansesenter på South Bank. Lagleg nok var hotellet vårt bygd saman med konferansesenteret.
Første dag i Brisbane, søndag, var det generalforsamling i FIG, medan konferansen starta mandag. Konferansen vart arrangert av Geoforum sin søsterorganisasjon i Australia: «Geospatial Council of Australia». Dei har også sin årlege konferanse «Locate» som i år var samkøyrd med FIG WW. Dei utgjev forøvrig sitt eige magasin med tittelen «Position»!
Det var til saman ca. 1350 deltakarar på konferansen. Av desse var 560 internasjonale deltakarar. Konferansen gjekk for seg i ca. 12 parallelle sesjonar, med plenumssamling om morgonen. Svært mange og korte foredrag i kvar
parallell sesjon. I utgangspunktet har FIG vore ein landmålarkonferanse, men i «moderne tid» er mange tema innan geomatikk inkludert. Alt dette var sentrert rundt eit stort utstillingsområde med meir enn 40 utstillarar. Både lunch og kaffepausar foregjekk i utstillingsområdet. Norge hadde sin eigen «stand» for å reklamere for FIG 27. Som «handsout» hadde vi med nokre hundre «buffar» som vakte overraskande interesse. Men det er vel slik med det meste som er gratis?
Første kveld på sjølve konferansen vart det arrangert ein mottakelse på taket av eit hotell/kjøpesenterkompleks. Arrangøren fortalte oss at dei la ned ein god del pengar i dette for å skape god stemning i starten av konferansen. Her var det servering av både vått og tørt. Førstnemnde utan bongar! Vi fekk også sjansen til nærkontakt med ein del eksotiske dyr som pandaer og slangar. Som seg hør og bør var det også mo-
geleg å delta på ein finare konferansemiddag. Her stilte dei med eige orkester som hadde fokus på 80-tals musikk(?). Men underteikna var litt skuffa over at Down Under (Men at Work) ikkje stod på spelelista!
Heilt på tampen av konferansen arrangerte den Sør-Afrikanske delegasjonen «Farwel party». Dei skal arrangere FIG 2026. Det vil seie at Noreg er ansvarleg for tilsvarande arrangement i Cape Town neste år.
Noko av det viktigaste for vår del var møta vi hadde. Først med FIG sin generalsekretær og president og deretter med leiar i den lokale organisasjonskommiteen. Her fekk vi viktige og nyttige tips.
Elles kan vi også rapportere at Brisbane var ein overraskande fin by å besøkje. Den ligg fint til i mellom elvesvingane til Brisbane River. Båttransport er eit viktig framkomstmiddel i byen. Vi deltok også på ein teknisk tur på elva, i regi av Australian Hydrographic Service. Vi kunne observere at dei brukte ein del norskprodusert utstyr.
Det vart også høve for ein av Geoforum sine utsendte (gjett kven) til å få med seg orienteringstrening i nokre av byens parkar!
Nasjonale og regionale utfordringer er likeså mye globale utfordringer. Når konsekvenser av klimaendringer, tørke, flom og skred skjer lokalt, handler det også om å dele på tvers av landegrenser. Det er noe av kjernen i Working Week 2025, som fant sted i Brisbane.
Tekst: Synne Storvik. Foto: Kirsten Cox
Working Week 2025 i Brisbane var bransjetreff, internasjonalt samarbeid og nettverksbygging. Her handlet det om å ta temperaturen på kloden og utfordringer landmålere, offentlige myndigheter og privat sektor møter. Det handlet like mye om å utveksle erfaringer og vise frem innovasjon, brukerhistorier og møte gamle bekjente. Kartverket er med som affiliated member sammen med FIG Norge, som består av Geoforum og Tekna Samfunnsutviklerne. Det er også FIG Norge som blir vertskap for Working Week i Stavanger i 2027. Konferansen i Brisbane består av 1400 deltakere fra over 102 land.
Helproft arrangement
– Working Week i Brisbane var et ekstremt profesjonelt arrangement, og arrangørteknisk helt fantastisk. Her har Norge noe å strekke seg etter når vi inviterer hele verden til Stavanger i 2027. Vi skal ha arrangementet på vår måte, men det var utrolig motiverende å være på et så gjennomført arrangement med en så stor internasjonal delegasjon, sier leder for den lokale arrangementskomiteen for Working Week 2027, Celine Buisson Rosvold fra Kartverket. Hun hadde med seg Synne Storvik fra Kartverket. Rosvold og Storvik knyttet
Kartverket er med og hilser verden velkommen til Stavanger i 2027. I den lokale arrangørkomiteen for WW2027 er Synne Storvik og Celine Buisson Rosvold med fra Kartverket.
kontakter med sentrale personer i Yong Surveyors, sponsorer, den australske, sør-afrikanske og franske arrangørkomiteene for årets og kommende Working Weeks.
–Vi har fått mange nyttige innspill og knyttet mange gode kontakter. De blir viktige å pleie frem til arrangementet vårt i 2027. Vi har mye å lære av hverandre, sier Rosvold.
Fagnettverk for unge, profesjonelle
Det unge nettverket av Young Surveyors er også synlige og viktige bidragsytere og synlig tilstede. De er også sentrale for Working Week i Norge. Her i Brisbane har de egen sesjon og eget program, og i Stavanger ønsker vi at de skal være mer integrert i hovedprogrammet. Nettverket inkluderer studenter og arbeidstakere opp til 35 år. De består av studenter, men hovedvekten er alle som har tatt skrittet ut i arbeidslivet.
—Vi håper at Norge får et sterkt og godt nettverk av Young Surveyors og at samarbeid på fag over landegrenser er motiverende. Å engasjere seg nasjonalt og få et internasjonalt fagnettverk å spille på, håper vi er motiverende, sier Synne Storvik
Working Week i Brisbane oppsummert
• 60 utstillere
• 10 Workshops
• 12 sosiale og tekniske ekskursjoner
• 1 Young surveyors konferanse
• 3 general Asemblys
• 75 tekniske sesjoner fra mandag til onsdag
Målet er klart: å løfte fram smarte hoder og vise fram alt det spennende som skjer i faget.
Tekst: studentene selv. Foto: Even Stangebye og privat
Prisen for beste geomatikkoppgaver deles ut årlig på Geomatikkdagene, og hedrer fremragende studentarbeid innen fagfeltet. Prisen er delt i to kategorier – én for bachelor og én for master – og er et samarbeid mellom GeoForum, Kartverket og Geomatikkbedriftene gjennom rekrutterings- og profileringsprosjektet.
En fagjury vurderer de innsendte oppgavene fra utdanningsinstitusjonene, og kårer vinnerne i hver kategori. De siste årene har juryen bestått av Floris Groesz fra Field Geospatial og Einar Jensen fra Kartverket.
Vinner av Beste Geomatikkoppgave, kategori Bachelor er: “Presentasjon og Optimalisering av Romlig Informasjonsstrøm for Bergen brannvesen”
Av: Kristine Bellen Wear, Frida Landro Johansen, Olav Markus Stiegler Folgerø Bacheloroppgave i landmåling og eiendomsdesign. Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for byggfag/ Høgskulen på Vestlandet.
I vår bacheloroppgave har vi utviklet et GIS-basert dashbord for Bergen brannvesen, med mål om å forbedre håndtering og visualisering av romlige data i nødsituasjoner. Arbeidet springer ut fra et behov brannvesenet presenterte på Eiendomskonferansen i 2022, hvor de etterlyste bedre løsninger for effektiv bruk av kartdata i operativt arbeid.
Gjennom prosjektet har vi fokusert på bruk av open source-programvare som QGIS, PostgreSQL og R, samtidig som vi har sammenlignet muligheter og begrensninger mot proprietære løsninger som ArcGIS. Vi har utviklet en prototype på et dashbord som samler flere funksjoner i én plattform, og gir brannvesenet rask tilgang til viktige
data via et brukervennlig grensesnitt. Arbeidet inkluderte etablering av en romlig database, utvikling av funksjoner som adressesøk, bufferanalyser, nettverksanalyser og innhenting av sanntidsinformasjon som værdata og veimeldinger. En viktig suksess var bufferanalysen, hvor vi kunne identifisere berørte adresser i et risikoområde – en funksjon med høy nytteverdi ved for eksempel røykutvikling eller utslipp av farlig gods.
Innføring av romlig indeksering i databasen bidro til raskere søk og forbedret ytelse. Vi erfarte samtidig utfordringer, blant annet med dynamisk tilpasning av buffersoner etter sanntids værforhold, integrering av trafikkmeldinger i kart, og korrekt håndtering av kjørefelter i nettverksanalyser. Vi testet løsningen gjennom en realistisk case, der en innringer meldte røykutvikling fra et spesifikt bygg i Bergen. Casen demonstrerte hvordan dashbordet kunne gi oversikt over evakueringsbehov, værforhold og tilgjengelige rømningsveier.
Selv om vi har fått til mye, ser vi også rom for forbedringer. Blant annet kunne buffersonene ha vært tilpasset vindretning automatisk, basert på sanntids værdata. Vi prøvde også å koble inn trafikkmeldinger fra Statens vegvesen,
men klarte foreløpig bare å vise disse som punkter, og ikke direkte på kartet med symboler.
Oppgaven konkluderer med at open source GIS-teknologi gir store muligheter for brannvesenet, spesielt som en kostnadseffektiv og skalerbar løsning. Videre arbeid kan fokusere på integrasjonen av sanntidsdata, forbedre nettverksanalyse og utvide dashbordets funksjonalitet ytterligere.
Prosjektet har gitt oss verdifull erfaring med GIS-systemer, håndtering av romlig data og utvikling av brukervennlige verktøy for samfunnskritiske tjenester. Vi håper at vårt arbeid kan være et steg på veien mot enda bedre beredskap i Bergen – og kanskje også inspirere andre nødetater til å utforske mulighetene innen geografiske informasjonssystemer. Det er en stor stat å motta pris fra Geoforum for oppgaven. Det betyr mye for oss å få en slik anerkjennelse. Tusen takk.
QR-kode til en demonstrasjon av dashboardet som ble utarbeidet for oppgaven
Vinner av Beste Geomatikkoppgave, kategori Master er:
“A Transformer-Driven Approach for Associating AIS Tracks with Sentinel-2 Ship Detections. Using an end-to-end learnable association framework utilizing the Sinkhorn algorithm”,
Av: Erik Galler
Veileder: Hongchao Fan
Institutt for bygg- og miljøteknikk, Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU
Erik Galler presenterte sin oppgave på scenen under Geomatikkdagene på Flesland 1.april 2025.
Hver dag krysser tusenvis av skip verdenshavene, og nesten alle er pålagt å sende sanntidsposisjoner via Automatic Identification System (AIS). Men hva skjer når et fartøy som har skumle hensikter, slår av senderen? Da forsvinner fartøyet fra skjermbildet og går over i såkalt «dark vessel»-modus – helt uten identitet på radaren. Konsekvensene spenner fra ulovlig fiske og smugling, til sabotasje av kritisk infrastruktur, slik Nord Stream-hendelsen minnet oss om. I masteroppgaven samarbeidet jeg med VAKE – et norsk selskap som bruker maskinlæring til maritim overvåking – for å løse dette, ved å løfte deres kjernealgoritme til et nytt nivå. Resultatet er A-TrajFormer, en dyplæringsmodell som smelter sammen AIS-
spor og Sentinel-2-satellittbilder. Denne fusjonen gir langt rikere kontekst og betydelig høyere presisjon, slik at fartøy enkelt kan gjenidentifiseres selv når AIS-signalene plutselig forsvinner. Fordelen med å slå sammen disse to datakildene ligger i at de komplementere hverandre sine stryker og svakheter. AIS er kooperativt: det gir identitet, men bare så lenge senderen er aktiv. Sentinel-2 er derimot rent optisk: bildene viser posisjonen til nesten alle fartøyene, uavhengig av deres samarbeid, men de mangler navn og identifikasjonsnummer. Målet blir derfor å matche hver satellittdeteksjon med riktig AIS-spor – og samtidig flagge de deteksjonene som ikke passer til noen kjent rute. Tradisjonelle metoder angriper dette i to separate steg: De estimerer først hvor et AIS-spor burde befinne seg og kobler så til nærmeste bilde-deteksjon. Denne oppdelingen mister kontekst, krever jevne tidsstempler og gir ingen interpreterbar usikkerhet.
En helhetlig oversikt
A-TrajFormer løser oppgaven i én eneste ende-til-ende og full lærerbar kjede. For hvert mulig par av AIS-spor og satellittdeteksjoner slår modellen dataene sammen til en hypotetisk fartøysbane, som deretter mates inn i en skreddersydd Transformer modell. Ved å analysere alle par samtidig – og med en differensierbar optimal-transportmodul som leter etter den samlede sannsynlighetsmaksimerende koblingsplanen – beholder systemet full oversikt over helheten. Resultatet er en probabilistisk matrise som både identifiserer fartøy, kvantifiserer usikkerheten og avslører “mørke” skip uten AIS.
For at modellen skal kunne lære seg en slik sammensmeltning av data, trenger den dessverre en stor mengde merkede treningsdata som ikke eksisterer. Derfor utviklet jeg i oppgaven også en syntetisk datagenerator som bruker rå AIS-spor alene til å lage fullverdige treningseksempler. Ideen er enkel: Når modellen skal evaluerer de forskjellige hypotetiske
fartøysbanene, så vil vi at den skal lære seg forskjellen på en naturlig bane, og en baner som har blitt feilaktig smeltet sammen, og derfor ser unaturlig ut. AIS-dataene gir oss et rikt utvalg av slike naturlige fartøysbaner, men de mangler tilhørende satellittdeteksjoner.
For å fylle tomrommet plukker vi derfor ut tilfeldige AIS-punkter og lar dem fungere som «kunstige» satellittdeteksjoner. Deretter tilfører vi målrettede augmentasjoner – små tidsforskyvninger, støy og posisjonsavvik – slik at hvert eksempel kan merkes som en korrekt eller feilaktig kobling. Resultatet er et stort, balansert og fullstendig merket treningssett som kan genereres uten manuell annotering av satellittbilder.
De endelige resultatene av denne metoden viser et kvantesprang i nøyaktighet. I et tett og krevende testscenario der alle fartøysbaner og bildedeteksjoner ble presset sammen i tid og rom, leverte VAKEs tidligere to-stegs-metode en F1score på 0,35. A-TrajFormer oppnådde 0,92 på første forsøk og steg til perfekte 1,00 etter at den ble trent på vanskeligere og augmentert data. I tillegg til at denne modellen også presenterer interpreterbare svar, så kan metoden overføres til luft- og land-trafikk eller til andre sensorkombinasjoner, noe som gjør arbeidet til et generelt bidrag innen geodata, overvåkning og kunstig intelligens.
Felles aksjonsstøtteverktøy, FAKS er er et nytt kartverktøy for den frivillige redningstjenesten.
Tekst: Eline Hestad, beredskapsleder i Sør-øst politidistrikt, Marianne Meinich.
F AKS, som brukes til koordinering av søk- og redningsaksjoner, er nå tatt i bruk i alle landets politidistrikt etter flere år med utvikling, testing og målrettet samarbeid. Felles aksjonsstøtte verktøy er utviklet av Hovedredningssentralen i samarbeid med BarentsWatch, som også drifter verktøyet i den nye fasen man er gått inn i. Politiet og de frivillige redningsorganisasjonene har trent side om side for å sikre trygg og effektiv bruk av systemet under reelle hendelser. Det har styrket samhandlingen og grunnlaget for en felles forståelse av hvordan søk etter savnede skal koordineres
GeoForum kontaktet Eline Hestad, beredskapsleder i Sør-øst politidistrikt, Norsk folkehjelp, for å høre om deres erfaringer med bruk av FAKS.
Erfaringer og bakgrunn for utvikling av FAKS presentert av Eline Hestad Før vi gikk "live" med denne løsningen har vi tidligere operert med et kartverktøy som heter SarTopo. Da dette er et utenlandsk selskap og personvernet ikke er sikret, var det utfordrende å bruke dette på en optimal måte, og bruken varierte fra politidistrikt til politidistrikt.
Hovedredningssentralen (HRS) kontaktet BarentsWatch for videreutvikling av eksisterende tjeneste Felles ressursregister som brukes på tvers av organisasjoner i Redningstjenesten. Resultatet av dette er verktøyet, kjent som FAKS. Løsningen sikrer personvern, og optimaliserer søk etter savnede på land på en effektiv måte.
Erfaringen viser at allerede ved en savnetmelding som kommer til politiets operasjonssentral, kan politiet ta i bruk FAKS, legge inn nødvendig informasjon
om savnede, relevant etterretning og eventuelle helseopplysninger som kan være relevant om dette skulle resultere i en fullskala SAR aksjon.
Når politiet da velger å trykke på FORF-knappen ligger all nødvendig informasjon for søksmannskapene inne i appen, og man får raskt en oversikt over situasjonen og den savnede.
FORF står for Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum og er et interesseforum for de frivillige organisasjonene som er engasjert i den norske redningstjeneste. Blant medlemmene er Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp Sanitet, Redningsselskapet, norske redningshunder, speidernes beredskapsgrupper med flere.
Ved en aksjon er det nødvendig for søksmannskaper å logge inn med BankID, og alle aktive i aksjonen logges digitalt, og på denne måten er det umulig for uvedkommende å få innsikt i aksjonen, samt "snoke".
Kartverktøyet gir alle mannskaper oversikt over alle ressursene som er innlogget, og oversikten som verktøyet gir oss gir en bedre forståelse av samhandlingen enn tidligere.
Med FAKS vil man forløpende få oppdrag, med beskrivelse av hvordan et område eller en linje skal avsøkes, samt oversikt over andre ressurser i nærheten.
Utvalget av kart gir oss også en unik oversikt over hvordan terrenget ser ut i form av satellittbilder, skredkart, sjøkart, dybde eller vanlig topokart. Politiet og søksmannskaper kan også legge inn bilder av savnede, eller gjenstander man finner under aksjonen. På denne måten kan man raskt avklare hvorvidt funn som gjøres er relevant i saken eller ikke.
Grunnkartet i løsningen er BarentsWatch-kart med kartografi for et sømløst kart på tvers av den norske landegrensen mot Sverige og Finland og sjøområdene. Dette kartet er tilgjengelig sammen med tjenesten og er uavhengig av 3.part sine «oppetider».
Så langt er erfaringen vår fra FAKS utelukkende positiv og har løftet redningstjenesten.
Aldri før har samarbeidet mellom politi og frivillige, samt samarbeidet mellom frivillige aktører, vært så god og oversiktlig. Dette har vært et enormt løft for den frivillige redningstjenesten og har økt den felles forståelsen under oppdragsløsning.
Strålende sol, hyggelige folk og faglig påfyll i bøtter og spann – Geomatikkdagene leverte som vanlig en perfekt miks av inspirasjon, kunnskap og nettverksbygging.
«Mye relevante foredrag for meg i år.»
Bergens-området viste seg fra sin beste side med strålende sol, og takterrassen på hotellet ble flittig brukt. Gode foredrag og foredragsholdere, hyggelige samtaler og god mat. Det er fint å møtes for å dele erfaringer og oppdatere seg på siste nytt. Her får du se noen bilder fra tre supre dager sammen. Alle bildene er tatt av vår faste fotograf, Even Stangebye. Sitatene er hentet fra evalueringen fra deltakerne på spørsmålet “Hva var spesielt bra med Geomatikkdagene?”
Geomatikkens verden
Med to store skoler i nærheten, inviterte vi studenter fra Høgskulen på Vestlandet og
Universitetet i Bergen til å delta dag to av konferansen: "Stor takk til Geoforum for å invitere oss til eit flott arrangement! Eg og mine medstudentar har i stor grad fått mange gode innblikk i geomatikarar og leverandørar sine løysingar og samfunnsroller. Kvar og ein av oss studentar som deltok har fått utvida synsfeltet for geomatikkens verden, og den ser lys og fargerik ut! Det var mange oppfinnsame utstillare rundt i messa! Konkurransane og dei morosame spela gjorde heile messa om frå ein geekconvention (misforstå meg rett, #stoltgeek) til en skikkeleg spennande og triveleg oppleving.”
«Det sosiale var bra, og det er alltid hyggelig å treffe folk i bransjen.»
«Presentasjoner som viste hvordan problemstillinger var løst i praksis. Tydeligst eksemplifisert gjennom presentasjonen om kart for blinde/synshemmede.»
«Mange dyktige foredragsholdere».
Hildegunn Norheim, divisjonsdirektør, kart og statistikk i NIBIO åpnet med foredraget “Nasjonal geografisk infrastruktur –vi står ved et veiskille”
«Veldig bra møteplass for bransjen.»
God faglig prat i utstillingen mellom Kirsti Lysaker fra HVL, som også sitter i Utdanningog Forskningsgruppa til GeoForum og Rolf Knoph fra Blinken.
«God oversikt over mye bra arbeid som er gjort og gjøres. Tverrfaglig og bra sammenstilling av data ble presentert.»
«Været i Bergen.».
«Atmosfære, det sosiale, diskusjoner mellom foredrag»
Aina Gundersby på standen til Kartverket har besøk av Even Sellevoll fra Norgeodesi
Jensen fra
«Orienteringsløp»
«Workshopen onsdag morgen.»
Kartutstillingen hang sentralt i mingelområdet og ble godt besøkt. På siste dagen ble vinnerne kunngjort.
«Veldig hyggelig å møte gode kolleger fra store deler av landet og på tvers av fagområder.»
Kjersti Furnes Soltvedt og Alf Kvant delte sine erfaringer fra kommunesamarbeidet i Nordhordland digitalt.
“Artig quiz” - var en av tilbakemeldingene på quizen før middag på den første ettermiddagen.
Gjennom tett dialog med kommuner og systemleverandører har Kartverket etablert standardiserte krav for å integrere DOK-data i byggesak- og planverktøy.
Tekst: Kartverket. Tidligere publisert på kartverket.no
Arealplanlegging og byggesaksbehandling involverer mange aktører og krever omfattende faglige avklaringer. Dagens veiledere er fragmenterte, og det er utfordrende å få oversikt over relevante hensyn.
På bakgrunn av KS sitt veikart for plan, bygg og geodata har Kartverket utviklet en nasjonal spesifikasjon og demonstrator for hvordan slike analyser kan inngå i kommunenes systemer. Analysen vil gi oversikt over risiko- og verdivurderinger som grunnforurensning, flomfare, mineralressurser og sårbare naturtyper. Fagdata, veiledning, lenker og annet kobles automatisk inn. Funksjoner for arealmessige analyser gir informasjon om hvilke steder det er konflikter eller verdier.
Informasjon om muligheter
KS, DiBK og Kartverket vil samarbeide om å spre informasjon om mulighetene som ligger i DOK- arealanalyse. Analysen må installeres eller aktiveres i kommunale verktøy eller andre brukerverktøy. Her er kommuner, brukere og
systemleverandører sentrale. Kontakt med aktørene blir vesentlig framover.
Enkelt tilgjengelig
GeoLett-prosjektet, i regi av DiBK, skal tilrettelegge for at sektormyndigheters temadata og andre grunnleggende nasjonale datasett, som matrikkelen, er lett å finne og forstå. I samarbeid med Kartverket har DiBK nå fått på plass et nytt brukergrensesnitt i GeoNorge, som gjør det enklere for sektormyndighetene å legge inn sine datasett med forklarende og klarspråklig gode tekster. En rekke sektormyndigheter er nå i gang med å gjøre dette arbeidet, og DiBK fortsetter arbeidet med å få de ulike sektorene med i ordningen.
Betydelig effektiviseringspotensial
Gevinstene vi får med en god informasjonstilgang i GeoNorge, er store både for kommuner og profesjonelle utbyggere. Prosjektet kan bidra til mer effektive og opplyste planprosesser, der man allerede i første planforslag står bedre rustet til å unngå konflikter med
sektorinteresser. Geolett-prosjektet har beregnet at det potensielt vil gjennomføres 30 millioner analyser årlig for byggesak og 1 million for plansaker ved full implementering. Kost-nyttevurderingen viser dermed et betydelig effektiviseringspotensial.
Fra tidkrevende prosesser til effektiv saksbehandling
– DOK-arealanalyse vil kunne gi store gevinster for kommuner i plan- og byggesaksprosessene gjennom å forenkle faglige avklaringer og gi byggesøkere raskere behandling. Vi gleder oss til å gå videre med implementering nå når den standarden foreligger. – Kommuner opplever ofte at planog byggesaker forsinkes på grunn av manglende oversikt over faglige avklaringer. Med standardisert DOKarealanalyse får vi nå raskt oversikt over om et planområde har utfordringer som flomfare eller verdifulle naturtyper. Dette gir oss bedre grunnlag for beslutninger og reduserer behovet for manuelle avklaringer. For byggesøkere betyr dette økt grad av selvbetjening som igjen korter ned ventetid og gir mer forutsigbar behandling, sier Heidi Liv Tomren.
DOK fagdager
DOK er et tema som opptar mange. GeoForum skal arrangere flere DOK fagdager til høsten. Følg med i vår arrangementskalender på nettsiden.
GeoForum har 15 lokalavdelinger spredt over hele Norge. Lokalavdelingene står for den største aktiviteten og samlet i fjor 1 325 deltakere på 18 arrangement.
Vi takker for innsatsen fra lokalavdelingslederne Innlandet; Kristine Andreassen, i Rogaland; Ole Grammeltvedt, Buskerud;
Helga Sofie Gisholt Jønland og Telemark; Sigurd Laland og ønsker nye lokalavdelingsledere varm velkommen.
Navn: Kay Henning Kleverud
Arbeidsgiver: Sør-Odal kommune
Arbeidserfaring / tidligere arbeidsgivere: Startet min GIS karierre i 2011 i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune med det beste GIS teamet innen plan- og temakart hvor jeg lærte masse og fått gode venner. Derfra til å begynne i Sør-Odal kommune og være med i det beste samarbeidet Hedmark-kart bestående av 12 kommuner med veldig varierte oppgaver.
Engasjert i lokalavdelingen siden: 2018
Derfor ble jeg engasjert i lokalavdelingen: Nettverket og vennskapet man får med lokale likesinnede er det viktigste. Og kunne finne inspirasjon og øke kompetanse til egne arbeidsoppgaver.
GeoForum er en uavhengig interesseorganisasjon som fremmer bruk av geografisk informasjon. Hvorfor mener du at det er behov for GeoForum og lokalavdelingene spesielt? Det er utrolig viktig å ha en nøytral arena hvor alle som jobber innen fagfeltet kan møte hverandre. Dette bidrar til at vi kan lære av hverandre og skape verdifulle tjenester til nytte for hele landet.
Er det noen saker du mener er spesielt viktig at GeoForum engasjerer seg i? I dagens situasjon er beredskap et høyt fokus. Derfor viktig at Geoforum engasjerer seg innen dette temaet med tanke på sikkerhet, kvalitet og deling. Samtidig viktig å engasjere seg i alle fagområdene og sikre et godt samarbeid med Kartverket og andre GIS aktører.
GeoForum opplever en medlemsvekst i år, men vi ønsker enda flere medlemmer. Har du forslag til hvordan få flere til å melde seg inn i GeoForum? Formidle at dette er et forum som passer for alle som har en fot inn i fagfeltet. Ved rekruttering av nye ansatte i en organisasjon burde ansatte kunne få informasjon om forumet. Opprettholde det gode samarbeidet GeoForum har med aktører og myndigheter er viktig.
Hvem har betydd mest for deg i jobbsammenheng: Det er mange. Man knytter gode bånd veldig fort i et slikt nettverk, men det er en som utpeker seg når man spør og må velge en: Mario Gil Sanchez i Oslo kommune. Når gode råd er vanskelig å finne spør jeg Mario.
Mitt beste GeoForum minne: Vanskelig når alle er gode, men på kommunale Geomatikkdager hvor en komiker skjulte seg som kelner halve kvelden var en opplevelse. Et arrangement med mye latter er en man husker.
Planlagte aktivitet i lokalavdelingen:
I 2025/2026 er det:
• Fagdag DOK i september
• Ny Geoklar
• Lokale Geomatikkdager 2026
Navn: Roar Haugland
Arbeidsgiver: Hå kommune
Arbeidserfaring / tidligere arbeidsgivere
- Landmåler i Askøy og Sandnes kommune
- Ansatt ved fylkeskartkontoret i Rogaland
Engasjert i lokalavdelingen siden:
- Jeg har vært medlem i Geoforum siden landmålingsstudiene i Bergen, så rundt 2010. I 2018 flyttet jeg til Rogaland og ble med i Geoforum Rogaland.
Derfor ble jeg engasjert i lokalavdelingen:
- Jeg hadde nok ikke noen store tanker rundt det å bli medlem, men Eiendomskonferansen på Solstrand og lokking med studentmedlemsskap var nok viktig.
GeoForum er en uavhengig interesseorganisasjon som fremmer bruk av geografisk informasjon. Hvorfor mener du at det er behov for GeoForum og lokalavdelingene spesielt?
- Det viktigste Geoforum kan bidra med, er å skape gode møteplasser innen fagfeltet, og der har nok lokalavdelingene en viktig rolle. Mindre lokale arrangement kan senke terskelen for å delta, og man kan få samlinger som tar opp temaer som engasjerer lokalt.
Er det noen saker du mener er spesielt viktig at GeoForum engasjerer seg i?
- Rekruttering til bransjen tror jeg vil være en viktig arbeidsoppgave for Geoforum i tiden som kommer. Det å delta på utdanningsmesser for å fronte faget og vise ungdommen de mulighetene som finnes i hele landet, tror jeg vil være viktig.
GeoForum opplever en medlemsvekst i år, men vi ønsker enda flere medlemmer. Har du forslag til hvordan få flere til å melde seg inn i GeoForum?
- Jeg har ikke noen opplagte ideer her, men når jeg tenker meg om så er jeg med i flere organisasjoner på grunn av medlemsfordeler som er større enn det det koster å være medlem. Kanskje vi kan se på muligheter som gir medlemmer redusert pris på for eksempel turkart hos en bestemt leverandør? Eller andre produkter?
Hvem har betydd mest for deg i jobbsammenheng
- Det er mange som har betydd mye for meg, men jeg sliter med å trekke frem enkeltpersoner. Men lærerne ved HiB/HVL har nok betydd mye. Og gode kollegaer fra Askøy, Sandnes og Kartverket har alle hatt stor betydning.
Mitt beste GeoForum minne
- Jeg har mange gode minner fra Eiendomskonferansen på Solstrand jeg kunne ha trukket frem eller årsmøter i Rogaland med Marthon bingo. Men hvis jeg skal trekke frem ett minne, tror jeg det må bli en fagdag arrangert av GeoForum i Agder. De arrangerte en fagdag i Arendal for en del år siden der de inviterte Fredrik Holth. Det som gjorde denne fagdagen så spesiell er nok en kombinasjon av at Fredrik Holth er usedvanlig kunnskapsrik og god til å formidle, men også det at man klarte å samle både kommuner, statsforvalter, planleggere og andre som jobber med kart og matrikkel. Diskusjonen på den samlingen var et godt eksempel på hvor nyttig det er å samles på tvers av fag.
Planlagte aktivitet i lokalavdelingen:
- I år har vi planlagt den årlige matrikkelsamlingen.
- Det kan også være vi prøver oss på et stunt på GISdagen.
- I tillegg så jobber vi med å få til en GeoKlar konferanse.
Navn: Gerd Inger Brunborg
Arbeidsgiver:
Buskerud fylkeskommune - samferdsel
Arbeidserfaring / tidligere arbeidsgivere
Startet som geomatikker/stikker i Mesta AS og var både på E6 i Østfold og på Tønsbergpakka. Fortsatte så videre til Terratec hvor jeg jobbet med litt mer variert. Lysaker stasjon, husplassering, innmålinger av terrengmodeller med mer. Beveget meg så videre til Statens vegvesen hvor jeg jobbet med mottak av NVDB og FKB-data fra utbyggingsprosjekter.
Dette er også en stor del av hverdagen i nåværende jobb, selv om jeg nå jobber med mye annet innenfor Geodataverden. Etter at vi ble Buskerud igjen, så har jeg også fått ansvar for Geovekst.
Engasjert i lokalavdelingen siden: 2022
Derfor ble jeg engasjert i lokalavdelingen: Ble kontaktet av valgkomiteen og var først med to år som (aktiv) vara. Ble i år valgt som leder.
GeoForum er en uavhengig interesseorganisasjon som fremmer bruk av geografisk informasjon. Hvorfor mener du at det er behov for GeoForum og lokalavdelingene spesielt?
GeoForum er viktig da dette er en arena for geomatikkfaget uavhengig av programvare eller hvor du jobber.
Er det noen saker du mener er spesielt viktig at GeoForum engasjerer seg i?
Det viktigste med Geoforum er møteplassen det skaper for Geomatikkmiljøet. Jeg tenker også at det fremover blir viktig å synliggjøre hvilke muligheter det å studere Geomatikk gir. Vi må selge inn faget til de som skal velge studie.
GeoForum opplever en medlemsvekst i år, men vi ønsker enda flere medlemmer. Har du forslag til hvordan få flere til å melde seg inn i GeoForum?
En mulighet kan være å gi nye medlemmer halv pris i innmeldingsåret. Det er lettere å forbli medlem, enn å melde seg inn. Ved påmelding til arrangement kan det stå, ikke medlem enda? Meld deg inn å få 50% første året.
Planlagte aktivitet i lokalavdelingen:
I år planlegger vi lokale geomatikkdager sammen med Oslo og Akershus, på Sundvollen 3.-4.november.
Navn: Eirik Norheim
Arbeidsgiver: Skien kommune.
Arbeidserfaring / tidligere arbeidsgivere: Høyanger kommune.
Engasjert i lokalavdelingen siden: 2025.
Derfor ble jeg engasjert i lokalavdelingen: Ble forespurt om å stille, og syntes det hørtes interessant ut, samt ønsker å hjelpe.
GeoForum er en uavhengig interesseorganisasjon som fremmer bruk av geografisk informasjon. Hvorfor mener du at det er behov for GeoForum og lokalavdelingene spesielt?
Mest behov tenker jeg er å nå ut til de i fagmiljøet med et forum for å spre kunnskap og nettverksbygging.
Er det noen saker du mener er spesielt viktig at GeoForum engasjerer seg i?
Bruk av geografisk informasjon og geodata for beredskap.
GeoForum opplever en medlemsvekst i år, men vi ønsker enda flere medlemmer. Har du forslag til hvordan få flere til å melde seg inn i GeoForum?
Nå ut litt bredere faglig, f.eks. forsøke å rekruttere flere fra Plan og andre fagområder.
Hvem har betydd mest for deg i jobbsammenheng: Sigurd Laland.
Mitt beste GeoForum minne: Lokale geomatikkdager.
Vefsn kommune har rapportert
første del av sine NRL-objekter til Nasjonalt Register over Luftfartshindre (NRL).
Tekst: Geir Heksem og Hilde Lillelid Jacobsen, Norkart
Alf Skogmo, landmåler og GISansvarlig i Vefsn kommune, har stått for arbeidet og deler nå sine erfaringer og råd med andre kommuner som står foran samme oppgave. – Informasjon fra Norkarts kundesenter med forslag til prosjektoppsett i Gisline og tilgjengeliggjøring av objektkatalog og presentasjonsregler i programmet, bidro til å gi meg det arbeidsverktøyet jeg trengte for rapporteringen.
Lokalkunnskap og digitale kilder
Kildene for å finne de aktuelle NRL objektene har vært flere. - Vi har kopiert gatebelysningsmaster fra FKB-ledning, sett på bilder langs veg i Triona SINUS photo, Vegdata, Google Street View og supplert med befaring langs veg med bil, forklarer han. Når det gjelder å finne ut av hvilke av disse mastene kommunen var eier av, har lokalkunnskap fra formannen på driftsavdelingen for veg i kommunen vært uvurderlig.
NRL-data i kommunen
Registeret inneholdt ingen NRL-objekter fra før som Vefsn kommune var eier av, men det var registrert NRL-objekter som kirkespir og zip-line fra andre eiere i vår kommune, forteller Skogmo. Disse hadde Skogmo oversikt over, ved å benytte nasjonal WMS-tjeneste. En kan også laste disse ned som vektordatasett fra Geonorge.no
Effektiv bruk av Gisline og utfordringer med Altinn
Arbeidet med digitaliseringen har foregått i programvaren Gisline. Skogmo
har brukt Gisline sitt utvalgsfilter for eksport av master fra FKB-ledning, med påfølgende konvertering og egenskapsendringer, noe som har fungert godt. En utfordring var imidlertid tilgangen til Altinn som trengs for å logge inn i rapporteringsløsningen. Her måtte en intern spørrerunde i kommunen til for å finne ut av innloggingsbruker. Når en så er innlogget i NRL må en i tillegg ha et forhold til om det er kommunen eller en underenhet som skal registrere som eier av NRL-objektene. I Vefsn er vi nå i gang med del to av vår rapportering, som omhandler lysløyper, og disse skal vi registrere med Vefsn kommune folkehelse som eier, forteller Skogmo.
Nødvendige kontroller og vellykket innlevering
Før innlevering av data til NRL har Skogmo gjennomført flere kontroller. Han understreker viktigheten av å være klar over hva som blir og ikke blir kontrollert ved generell datakontroll i Gisline.
– For eksempel må man selv sørge for at NRL-luftspenn har høydereferanse oppgitt på topp, og at en faktisk oppgir vertikalavstand på objekter som er 15 meter eller høyere, da dette ikke er en kontroll for, påpeker han.
Selve rapporteringen av dataene, hvor han lastet data opp som SOSI-fil, gikk bra. Etter omtrent en uke fikk kommunen bekreftelse fra Kartverkets saks-
behandler om at objektene var lagt inn. Vefsn kommune har i denne omgang registrert totalt 314 belysningspunkter og 28 luftspenn. Ved neste rapportering tenker han å kjøre en eksport til GML fra Gisline, siden den eksporten automatisk blir sjekket opp mot produktspesifikasjonen.
Fremtidig ajourhold og råd til andre kommuner Skogmo ser for seg at ajourføringen av NRL vil være en kontinuerlig prosess, hvor det er viktig å huske at originalen er i NRL og at kommunen har kopidata lokalt. Endringer av allerede rapporterte objekter vil han gjøre direkte i NRL. Til andre kommuner som skal i gang med NRLarbeidet, har Alf Skogmo følgende klare råd:
– Gå grundig gjennom ressurssiden for NRL på Kartverket sin hjemmeside. Les produktspesifikasjonen og registreringsinstruksen nøye, og se på eksemplene som er gitt. Det er lurt å sette opp Gisline-prosjektet slik Norkart anbefaler. Finn også den i kommunen som har lokalkunnskapen du trenger, og del gjerne arbeidet opp i flere rapporteringer.
Bergen i mai, med kirsebærblomstring, og Ulriksmasten (78 meter) i bakgrunnen. Ulriksmasten er kanskje Bergens mest iøynefallende og kjente NRL-objekt. Foto: Hilde Lillelid Jacobsen
FAKTA
Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (NRL-forskriften) definerer hva som er et luftfartshinder - og kan kort forklares som et menneskeskapt objekt som kan utgjøre en risiko for luftfarten. Frist for rapportering av luftfartshindre er 01. juli 2025, og det er eier av hinderet som skal gjøre dette via https://nrl. kartverket.no/
Oslo Havn KF har inngått en avtale med Norconsult Digital om bruk av webklienten ISY Havn.
Oslo Havn er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn og en viktig del av transportinfrastrukturen i Osloregionen. Havnen spiller en sentral rolle i det nasjonale transportsystemet med sitt nettverk av ferge- og godsruter. – ISY Havn oppfyller våre krav og virker som et brukervennlig GISverktøy med funksjonalitet for å kunne forvalte havnedata på en god og effektiv måte. Vi gleder oss til å ta i bruk løsningen og å komme ajour med forvaltningen av havnedata, sier Evy Bjørnsen, kaiforvalter i Oslo Havn KF. ISY Havn er en moderne webklient utviklet for redigering og forvaltning
av havnedata. Løsningen er designet som en skyløsning og bygger på åpne rammeverk fra Havnedataprosjektet og Kartverkets API-er. Dette muliggjør effektiv redigering av objekter som inngår i den nasjonale geografiske infrastrukturen.
Verktøyet gir tilgang til detaljerte kartdata og funksjoner for digital redigering, inkludert import av GPSdata. Dette skal bidra til mer effektiv informasjonsdeling og forvaltning, samt legge grunnlaget for mer datadrevne og automatiserte havneoperasjoner i fremtiden.
Ved å ta i bruk ISY Havn får havnene et verktøy for å ajourholde et nasjonalt datasett som kan benyttes av alle nasjonale aktører som Kystverket, Forsvaret og Statens vegvesen. Dette gir bedre tjenester, legger til rette for selvbetjening og datadrevne havner, og støtter utviklingen av fremtidens autonome havneoperasjoner.
– Vi er glade for å kunne levere ISY Havn til Oslo Havn KF. Løsningen bidrar til mer effektiv og moderne forvaltning av havnedata, sier Tor Olav Almås, produktsjef i Norconsult Digital.
Johnny Welle er en av de 32 deltakerne på årets sjefskurs, som går fra 18. august til 14. november.
Welle har fått innvilget permisjon i de tre månedene kurset varer. Leder for landdivisjonen, Knut Bjørgaas, vil være konstituert kartverkssjef i denne perioden.
Ved at Johnny Welle nå skal gå på Forsvarets sjefskurs, vil Kartverket styrke sin sikkerhetspolitiske kompetanse. Temaet for sjefskurset er sikkerhetspolitisk utvikling i nordområdene og Arktis. Dette er svært relevante tema og viktig for totalforsvaret i Norge, som Kartverket er en del av. Kurset arrangeres av Forsvarets høgskole. Målet er å gi nøkkelpersoner i det norske samfunnet økt innsikt sikkerhetspolitiske temaer. De vil få undervisning i hvilke faktorer som påvirker norsk utenriks- forsvarsog sikkerhetspolitikk, samfunnssikkerhet og nasjonal krisehåndtering, samt om totalforsvaret og sivilt-militært samarbeid.
Johnny Welle har fått plass på forsvarets sjefskurs i november. Leder for landdivisjonen, Knut Bjørgaas, vil være konstituert kartverkssjef i denne perioden. Fotograf Morten Brun
Stabile og økende tall flere steder i landet
Årets søkertall til geomatikkutdanningene viser en positiv utvikling flere steder. Ved Høgskulen på Vestlandet har bachelorstudiet i landmåling i Bergen 191 primærsøkere, og nærmere 1000 søkere har studiet på lista si. Det er også økning i søkertallene til både bygg og masterprogrammet i areal og eiendom, som tidligere har hatt lave søkertall. Totalt er det om lag 50 flere primærsøkere og rundt 200 flere søkere sammenlignet med i fjor. Som vanlig vet vi ingenting helt for sikkert før studentene faktisk møter opp til studiestart til høsten.
På Gjøvik er geomatikk nå lagt inn som studieretning under bachelor i bygg. Det gjør det vanskelig å vite hvor mange som faktisk søker seg til geomatikk. Her må vi følge tilbakemeldinger fra studenter underveis i studiet senere for å danne oss et inntrykk av utviklingen.
Ved NMBU er søkertallene stabile. Master i geoinformatikk har 22 førsteprioritetssøkere, noe som er opp fra
15 i fjor. Bachelor i geomatikk har 31 søkere, noe lavere enn fjorårets 41. Fakultetet har likevel en økning på rundt fem prosent i førstevalgssøkere, mens NMBU totalt har en nedgang på cirka ti prosent. Så teknologifagene holder stand på Ås.