Posisjon_2025-4

Posisjon

MAGASINET FOR GEOMATIKK

Utgis av GeoForum • Årgang 33 • Nr.4- 2025

Magasin for kart, oppmåling og geografisk informasjon

Den hvite skriften merket ligger her. Sett den på eget Deretter omtrent det blå feltet.

INNHOLD

03 Rapport fra bestikket

04 Leder

3 - Rapport fra bestikket

4 - Leder

05 GIS-dagen i Lillestrøm kommune

POSISJON NR. 4 - 2025 11

5 - Norske kart på verdenstoppen

7 - Hans - Norges best dokumenterte ekstremvær?

06 Droner revolusjonerer skredsikring

11 - Flyfotograferer flommer

08 Drone – allsidig bruk, muligheter og regelverk

15 - Geodata kan redde liv og helse

17 - Nytt om navn

10 Kartlegging av havbunnen med droner – AUV

18 - Rekruttering

20 - Militær geomatikk på Krigsskolen

11 Dronebruk i Innherred kommunesamarbeid

24 - Call for Abstracts: Geomatikkdagene

12 Hvordan Biodrone kombinerer AI og geodata i skogbruk og humanitær demining

14 Droner til kartlegging av plast i havet

15 Masteroppgaver

16 Field Geospatial kartlegger Norge for framtidens naturregnskap

18 Kartutstillingen på Geomatikkdagane 2025

21 Reisebrev frå Vancouver

22 Egenregistrering

23 GeoKlar Innlandet – nok en gang en suksess

24 Regionale geomatikkdager

25 Dragefjellet, GIS-dag uten drager

26 Geonorges Brukerkonferanse på GIS-dagen

28 God dag Kjersti Furnes Soltvedt

Allsidig bruk av drone frem til i dag

Det er usikkert når dronehistorien faktisk begynte. Enkelte mener den startet på slutten av 1800-tallet med fjernstyring via radiobølger. Britene og amerikanerne fikk på 1920 tallet utviklet radiostyrte fly og dronelignede farkoster. En av disse var quadcoperet «Flying Octopus» med fire rotorer og så kjent som den flyvende blekkspruten.

Utpå 2000 tallet begynte forsknings- og innovasjonsselskaper for alvor å utforske ulike bruksområder for droner til blant annet overvåking av oljesøl, fotografering av isbreer og overvåking av luftforurensning. Bruken av droner til kommersielle formål utviklet seg gradvis fra fritidsbruk og leketøy til avanserte multirotor-droner. Norske nettbutikker fikk utvidet sitt sortiment fra radiostyrte leker til profesjonelle og kommersielle droner.

Droner ble stadig et vanligere syn på teknologi- og innovasjonsmesser, særlig kinesiske droner fra produsenten DJI fikk stor oppmerksomhet. Private aktører og konsulenter testet ut ulike kamera og sensorteknologi på droner med kartleggingsformål. Enkelte av dronene ble utrustet med spesialtilpassede rotorer som muliggjorde løft av tungt tilleggsutstyr. Fastvingedroner til og fra Nordsjøen ble også en realitet.

Luftfartstilsynet innførte etter hvert et mer detaljert regelverk med egne operatørklasser: åpne, spesifikke og sertifiserte kategorier. Hver kategori stiller særskilte krav til kompetanse og produktsikkerhet. Å inneha sertifiseringer i spesifikk kategori ble sammenlignet med å ha ansvaret for et lite flyselskap, altså tett opp til sertifisert kategori (bemannede droner).

Stadig flere aktører blir sertifisert og anskaffer droner for å løse oppgaver innen egen virksomhet eller for å tilby tjenester. Parallelt med dette har dronene blitt mer allsidige, robuste og kompakte, noe som gjør dem i stand til å løse nye og mer utfordrende oppgaver.

Det tas også i bruk kunstig intelligens for å optimalisere droneoperasjoner og dronene får forbedrede batterier som gir lengre flytid. Sikkerheten styrkes gjennom bruk av nødskjerm for å bl. annet kunne operere trygt i bynære områder. I tillegg får flere og flere droner innebygde remote_IDsystemer, som muliggjør sporing i luftrommet. Mer bruk av droner i militære operasjoner påvirker også utviklingen av droneteknologien.

Ny teknologi åpner for flere spennende bruksområder. En kan kjøre endringsanalyser basert på dronedata før og etter hendelser, sanntidsovervåkning, gjennomføre spesialoperasjoner utenfor synsrekkevidde, operasjoner i mørke, deteksjon av bevegelige objekter og til forsterkning av kommunikasjonssignaler. Droner utrustes med stadig mer standard sensorer som høyoppløselige- og termiske kamera.

Samtidig må en ta ulike hensyn knyttet til personvern, sikkerhet og lovreguleringer. En uidentifisert drone kan påvirke flytrafikken og skape uro og frykt ute blant folk. Det stilles spørsmål om flytillatelser og om pilotene og dronene er godkjente for slik flyging.

I tiden fremover kan det bli aktuelt med etablering av dedikerte flykorridorer for droner. Kanskje må arealplanleggere i en kommune ta hensyn til droneaktivitet i sine planer. Bruken av droner medfører også betydelige mengder data og økt behov for lagring. Markedsaktører må ta stilling til hvor og hvordan dataene skal lagres, om de kan gjenbrukes, og hvorvidt lagring og deling via offentlige skytjenester er sikkert og hensiktsmessig.

En framtidsdrøm for mange ville kanskje være å ta en dronetaxi hjem fra byen eller ta dronen i stedet for bilen til hytta for å slippe rushtrafikken. Hvem vet, kanskje dette blir en mulighet?

Samfunnssikkerhet, helse og forsvar vil uansett være områder hvor droner forventes å få økt betydning. De neste årene vil trolig også handle om integrasjon i dagliglivet, økt automatisering og strengere reguleringer for å sikre trygg bruk. Dette til sammen vil kreve et tydelig regelverk og samordnede tjenester for å sikre at droner bidrar positivt inn til samfunnet vårt.

RAPPORT FRA BESTIKKET

Tekst: Eirik Mannsåker

LEDER

Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

GeoForum Organisasjon for geomatikk

Posisjon (C)

GeoForum 2010 ISSN 0804-2233

Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss

Marianne Meinich: tlf. 951 06 158

Birgitte Wang Schumacher: tlf 402 20 312

Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/

E-post: geoforum@geoforum.no

Styreleder: Kjersti Nordskog

Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich

Forsidefoto: Foto: BioDrone

Baksidefoto: UAS VOSS AS

Layout: Merkur Grafisk AS

Sammen synliggjør vi bruk av geografiske data

GeoForum synliggjør samfunnsnytten som ligger i bruk av geografiske data. Dette er ett av GeoForum tre strategiske mål. Når geografiske data sammenstilles med andre data, blir komplekse problemstillinger presentert på en lettfattelig måte. For våre medlemmer, som har en ekstra interesse og forkjærlighet for geografisk informasjon, er dette selvsagt. Hvorfor mange likevel ikke har fått øynene opp mulighetene, allsidigheten og ikke minst alle dataene som ligger åpne og bare ber om å bli brukt, er en gåte. Kan det være at vi glemmer å vise mulighetene for de som er rundt oss i hverdagen, som kollegaer på egen arbeidsplass?

Flere gjorde en ekstra innsats for å vise mangfoldet i bruk av geografisk informasjon til kollegaer, utviklere og studenter på GISdagen den 19. november.

Avdelingen for kart- og analyse i Lillestrøm kommune markerte GIS dagen ved å invitere kollegaer i flere avdelinger til foredrag som viser mulighetene ved bruk av GIS. I tillegg var det en egen utstilling, fem workshoper og servering av kake. Foredragene var godt besøkt, omtrent 40 tilhørere per foredrag. Kart- og analyseavdelingen kan si seg fornøyd med dagen – vel gjennomført!

Geonorge er en gullgruve - lær om smart bruk og distribusjon av geodatagull! Med disse ordene invitert Kartverket til brukerkonferansen Geonorge 2025 på GIS-dagen. Målgruppen var utviklere og erfarne GIS brukere.

Dagen ble også markert i vest. Harald J. Stanghelle, leder i GeoForum Hordaland, beskriver så herlig om hvordan mangfoldet i bruk av GIS ble vist for flere enn 100 studentene denne dagen. GeoForum Hordaland har både representant fra akademia og student med i styret. På den måten har de tett kontakt med både universitet i Bergen, HVL og studenter. GeoForum har også som mål å nå flere studenter og nyutdannede –dette har GeoForum Hordaland lykkes med. GeoForum opplever et jevnt tilsig av nye medlemmer. Å være medlem handler mye om å være en del av felleskapet som oppstår når vi samles til faglige treff i hele landet.

planlegging, kart og geodata. Tildelingen er en annerkjennelse for den jobbes som gjøres i organisasjonen. Lokalavdelingene står for en stor del av aktiviteten. Sekretariatet legger til rette for at de frivillige i størst mulig grad kan bruke sin tid på det faglige, sekretariatet bidrar med den administrative delen av jobben. Jeg opplever at det tette samarbeidet mellom lokalavdelingene og administrasjonen er fruktbart for organisasjonen.

FIG Norge fikk tildelt kompetansemidler til planlegging av FIG WW 2027 i Stavanger. Elena Busch er innleid som prosjektleder for konferansen. Hun gjør en god innsats i tett samarbeid med Kari Strande, som er og har vært en primus motor i prosjektet, Celine Buisson Rosvold, Synne Storvik, Mona Strøm Arnøy fra Kartverket, Ivar Hebnes, leder i FIG og representanter fra GeoForum. Droner er hovedtema i denne siste utgaven av Posisjon dette året. Artiklene viser et bredt spenn av hva droner brukes til; fra rask oversikt etter raset på Carl Berners plass i Oslo, til kartlegging av havbunnen, skogbruk og avdekking av miner i Ukraina. Flere kommuner bruker droner når det er behov for rask kartlegging med høy nøyaktighet og detaljeringsgrad. Innherad kommunesamarbeid har lagt ned en stor innsats i å kartlegge store hytteområder som manglet ortofoto av god kvalitet. Resultatet fra kommunenes kartlegging er gjort tilgjengelig i Norge i bilder. På den måten blir data tilgjengelig for flere.

Så er det likevel slik at droner har fått en noe negativ oppmerksomhet og vekker mistenksomhet sett i lys av den geopolitiske situasjon. Bruk av droner gir samfunnsgevinst i Norge, samtidig som det er behov for å regulere bruken i form av nasjonale regler – til det beste for alle.

Takk til dere alle for innsatsen dere gjør som å skrive artikler til Posisjon, bidra med tid og engasjement som tillitsvalgt og i de mange programkomitéene. Vi opplever om en enda mer positiv holdning til å bidra i hele organisasjonen – sammen er vi!

De beste ønsker en god adventstid og en riktig god jul til dere alle!

SVANEMERKET

SVANEMERKET

GeoForum har igjen fått midler fra post kap. 590 post 81 i statsbudsjettet fra Kommunal- og distriktsdepartementet, midler til flere tiltak for å øke kompetansen innen

GIS-dagen i Lillestrøm kommune

Geografiske informasjonssystemer: Mer innsikt, mindre hodebry, var slagordet da avdelingen for kart- og analyse inviterte kollegaer for å vise mulighetene ved bruk av GIS.

Mye av det du gjør i kommunen handler om ett sted- hvor ting skjer og hvordan alt henger sammen.

Geografiske informasjonssystemer (GIS) hjelper deg å koble data til kart, og gir innsikt som kan gjøre arbeidsdagen både enklere og mer effektiv.

Teksten er hentet fra invitasjonen fra avdelingen for kart- og analyse som ble sendt til kommunens ansatte.

Motivasjonen bak GIS-dagen var å vise hvordan geografiske informasjonssystemer kan gjøre arbeidsprosesser i kommunen både bedre og mer effektive. De satt sammen et heldagsprogram med tematiske foredrag om mulighetene i moderne kartløsninger og analyser, og praktiske workshoper der deltakerne selv fikk teste ulike verktøy.

I tillegg var det stand med VR-briller, konkurranser og kake, samt to stands fra Geodata AS og Geoforum.

- Vi er svært fornøyde med oppmøtet, og det var gledelig at deltakere fra så mange ulike avdelinger og kommunalområder tok veien. Tilbakemeldingene var positive, og dagen ga oss en fin mulighet til å vise hvordan GIS kan styrke både arbeidsprosesser og beslutningsgrunnlag i kommunen, sier Kristin Eriksen.

Vi ville manglet oversiktsbilde hvis vi ikke hadde samarbeidet med Kart- og analyse, sa Anne Grindahl Sørbye fra avdelingen Strategi og næring. Sammen med Jonas Njøten Sletmo ble det vist hvordan de jobbet med kommuneplanen – helt enkelt.

Kart- og analyseavdelingen, her v ed syv av dem: Fra venstre: Jonas

Vetle

Bente

I tillegg var Renata Hungari Larssen, Vegard Gulli, Nils Johan Fosli og Alexander Mæland med.

Leder for kart- og analyseavdelingen Jenipa Kailainathan, her sammen med Marcin Wojciech Sliwa. Både utstillingen og foredragene fant sted i resepsjonsområde på rådhuset. Planleggingen startet for et par måneder siden. Noe av det første de gjorde var å avklare med ledelsen at de ansatte kunne bruke noe av arbeidsdagen til å delta på opplegget. Ledelsen tente på idéen.

Dashbordet som var utviklet, viser hvem som deltok på hvilke foredrag. Deltakerne var fra flere avdelinger: Byggesak, Byplan, Eiendomsforvaltning, Flykningsavdelingen, Fritid og idrett, Innovasjon og digitalisering, og kommunedirektør. Av de fire workshopene denne dagen var den mest besøkte Kommunekart 3.0 og ny digital hverdag.

Njøten Sletmo,

Westby Martinsen, Jenipa Kailainathan, Kristin Eriksen, Marcin Wojciech Sliwa, Duy Loc Do,

Forberg.

Flere benyttet muligheten til å prøve VR briller som gjør det mulig å bevege seg rundt i en digital modell av Lillestrøm. Her under veiledning av Kristin Eriksen fra avdeling for kart og analyse.

Ingen fest uten kake. GIS kaken ble spist opp, bare rosen lå igjen.

NGIs dronepiloter bruker droner til å dokumentere skredområder og vurdere stabiliteten i terrenget, uten å utsette persoanell for unødig risiko.

Foto Terje Pedersen NTB

Droner revolusjonerer skredsikring

Etter jord- og steinskredet ved Carl Berner i Oslo i oktober spilte droner en avgjørende rolle for å avdekke faren for nye skred.

Tekst: Per Olav Solberg, senior kommunikasjonsrådgiver, NGI

Det var den 14. oktober at et jordskred gikk ved Carl Berner i Oslo og som medførte at SiOs studentbolig ved siden av skredet ble evakuert.

Politiet sperret raskt av området, og geotekniske fagmiljøer fra Oslo kommune og NGI ble koblet inn for å vurdere stabiliteten i skråningen der skredet gikk.

For å skaffe oversikt uten å utsette personell for risiko, var NGI raskt på plass med en DJI Mavic 4 Pro drone for

å foreta rekognosering og samle verdifull informasjon og dokumentasjon fra skredområdet.

– Droner lar oss samle inn informasjon raskt og sikkert, også på steder det er krevende å ferdes fysisk. Vi får oversiktsbilder, men vi kan også bruke data fra dronene til å lage detaljerte 3Dmodeller som gjør det lettere å forstå terreng og sprekkmønstre i fjell, sier Dyre Oliver Dammann, avdelingsleder

Dyre Oliver Dammann, avdelingsleder for fjernanalyse og geofysikk ved NGI, mener dronedata er i ferd med å bli en standardmetode i skred- og bergsikring.

for fjernanalyse og geofysikk ved NGI. Avdelingsleder for ingeniørgeologi og bergteknikk ved NGI, Arnstein Aarset, var selv på stedet etter raset ved Carl Berner. Han mener dronedata har blitt en naturlig del av det tverrfaglige arbeidet ved skred og bergsikring.

– Dronene gir oss et ekstra datagrunnlag som kompletterer observasjoner i felt. De gjør det lettere å planlegge tiltak, plassere bolter og stag riktig, samt å diskutere løsninger i team, sier Aarset.

Fra bilder til 3D-modeller 3D-modeller av terreng utvikles gjennom fotogrammetri, der dronen tar mange overlappende bilder med ulike innsynsvinkler. Programvaren bruker bildene til å beregne høyde og form, slik at man får et realistisk tredimensjonalt kart over området. Når det er tett vegetasjon eller behov for ekstra presisjon, brukes også laserskanning (LiDAR). Laserstråler har den fordelen at de kan trenge gjennom trekroner, slik at man kan filtrere bort vegetasjon.

– Fotogrammetri og LiDAR gir oss et svært detaljert og pålitelig datagrunnlag. Vi kan se endringer i terrenget over tid og oppdage små bevegelser som kan tyde på ustabilitet. Dette er svært gode planleggingsverktøy for både å sikre og forhindre nye utglidninger, sier Dammann.

Han understreker at dronene ikke erstatter ingeniørgeologene i felt, men kan gi et ekstra lag med informasjon, og mulighet til å jobbe mer systematisk.

– Vi får et produkt og resultat som man kan se på, diskutere og sammenligne med tidligere målinger. Det styrker kvaliteten og effektiviteten i arbeidet, utdyper han.

Fra Carl Berner til kvikkleiresoner NGI bruker droner både i akutte situasjoner og i langsiktige overvåkingsprogrammer. Et eksempel er erosjonsmålinger i kvikkleiresoner, der kommuner er pålagt å følge utviklingen tett. – Med drone kan vi dokumentere

endringer over store områder og beregne hvor mange kubikkmeter som er vasket ut siden forrige måling. Det sier mye om hvor raskt erosjonen utvikler seg, og dermed også om risikoen for at skråninger mister stabilitet, forklarer Dammann.

Han legger til at droneteknologien markerer et tydelig skifte i hvordan datainnsamling skjer.

– Manuelt måleutstyr kan være svært nøyaktig, men vi ser nå at feltbefaringer og manuelle målinger i økende grad blir erstattet av automatiserte prosesser. Dronebaserte surveys er i ferd med å gå fra å være et spesialisert supplement til å bli en standardmetode for kartlegging og risikovurdering, sier han.

Teknologien brukes også i NGIs egne forskningsprosjekter, blant annet innen overvåking og modellering av ulike typer skred..

Krever kontroll og rutiner

Selv om droneteknologien gir store muligheter, krever den også omfattende tillatelser og sikkerhetsrutiner. NGI har et tett samarbeid med operatørselskapet Airwatch for å sikre at alle flyginger skjer trygt og i tråd med regelverket.

– Dette gjør NGI i stand til å mobilisere raskt og operere i områder med utfordrende terreng og komplekse forhold når det kommer til naturfare og strenge reguleringer. Samtidig opprettholder vi høy sikkerhetsstandard, sier Dammann.

Teknologien gir NGI muligheten til å jobbe tryggere, raskere og mer systematisk. Det er et verktøy som både gir nye perspektiver og gjør det enklere å samarbeide på tvers av fag.

– NGI jobber for å opprettholde kyndige dronepiloter ved kontorer både i Oslo, Trondheim og Tromsø for å kunne rykke ut på kort varsel når situasjoner oppstår. Etter flere år med testing og bruk i felt, er droneteknologien blitt en integrert del av arbeidet med skred- og bergsikring, avslutter Dyre Dammann.

Som vanlig blir det arrangert KARTUTSTILLING ved Geomatikkdagene.

Har du laget et kart som du ønsker å vise fram: meld det på til KARTUTSTILLINGEN på Sundvollen 17. - 19. mars, 2026.

Les mer om KARTUTSTILLINGEN og hvordan du kan delta:

utstilling.cartography.no

Drone – allsidig bruk, muligheter og regelverk

I denne artikkelen vil jeg dele noen av våre erfaringer rundt tema droner og mapping, regelverk og utfordringer.

Tekst: Kenneth Kleppe, UAS VOSS AS

J eg driver og eier UAS VOSS AS.

Jeg er ikke geomatiker eller fagutdannet innen kartfag eller informasjonsteknologi. Som droneoperatør og sammen med en rekke ulike firmaer og organisasjoner, har jeg arbeidet med dette og levert tjenester som kartlegging de siste årene. Denne artikkelen er derfor skrevet fra mine synspunkt som droneoperatør, og erfaring med å arbeide sammen med flere ulike fagfolk og fagfelt.

Droner og regelverk

De siste årene har vi sett en stor utvikling innen drone teknologi og sensorer,

både på godt og vondt. Det som kriger og konflikter tvinger frem, fremskynder også teknologi som er nyttig for fredstid og kommersielt virke. Vi ser det spesielt nå, med konflikten i Ukrainia og all usikkerheten i Europa generelt. Ikke bare har utviklingen skutt fart, men også en annen utfordring som vi nok ikke så komme – er vi for naive når det gjelder enkelte produsenter, og da spesielt Dji og Kina?

En annen utfordring sett i lys av denne utviklingen, er regelverk og sikkerhet i luftrommet. Luftfartstilsynet arrangerte nylig et seminar, der dette var tema. Hvordan kan vi sørge for sikker integrering av ubemannet og bemannet luftfart i fremtiden? Vi har egentlig ikke kontroll på dette, og luftfarten så det heller ikke komme. Kanskje ikke vi droneoperatører heller.

UAS VOSS, som de fleste andre, bruker produkter fra Dji. Grunnen er enkel; det finnes egentlig ingen konkurrenter eller alternativer, som kan gi oss det Dji leverer. Fantastiske droner, high-end sensorer, god programvare og 3. parts integrasjoner, og ikke minst,enkle å operere. Pris er også en faktor, der masseproduksjon trumfer pris i forhold til å velge «nisje» leverandører. Dji er også flinke på å lytte og utvikle sammen med oss som forbrukere, og gjør hele tiden forbedringer. Dette gjør at vi har stor tillit til utstyret vi bruker, og opplever sjeldent eller aldri havari eller fly-aways, som ikke skyldes pilot. Og nettopp det med sikkerhet er svært viktig for at vi skal kunne operere slik vi gjør, om det er i befolkede områder eller ikke. Skade-potensiale er

Droner til kartlegging er et utrolig bra verktøy, med både høy presisjon og nøyaktighet. Om en bruker disse opp mot bakkestasjon eller CPOS tjenester, så opplever vi at data blir svært nøyaktig med kun få centimeter avvik, både vertikalt og horisontal. I de fleste tilfeller, bruker vi ikke GCPer, men stoler på CPOS for posisjonering. Kenneth Kleppe, UAS VOSS AS

alltid til stede om en drone går ned, om det er eiendom, gjenstander eller i verste fall en person på bakken. Heldigvis skjer dette sjeldent, i hvert fall av det som er rapportert inn.

Når det gjelder regelverk for bruk av droner, anbefales nettsiden www. flydrone.no. Regelverket er tydelig på det som er viktig å huske på, som går på flyging over mennesker, avstander til bakke eller bygg/mennesker, og hvor man har lov til å fly. Et tydelig regelverk som likevel kan oppfattes noe forvirrende, når en begynner å dykke. For dronene i dag skal også ha en CE merking, som klasser dronen. Dette vil også påvirke hvilken klasse du kan fly i henhold til regelverk.

Vi bruker Dji Matrice 4 og Dji Matrice 350 RTK, fortrinnsvis Matrice 4 til alt av fotogrammetri, og Matrice 350 til lidar oppdrag. Med vår Matrice 4, som er klassifisert som C2, kan vi fly i klasse A2 og A3. Når vi tar av med Matrice 350, flytter opp i klasse C3, og kan da kun fly i klasse A3 i åpen kategori. Løsningen da er Spesifikk kategori, som gir andre muligheter. Dette krever

mere av operatør, spesielt i forhold til godkjenning, men gir også operatøren større ansvar i forhold til risiko vurdering av egne operasjoner.

Å løse oppdrag, handler også om å sjekke ut om områdene vi skal operere i, ikke er sensorforbuds soner, nasjonalparker, restriksjonsområder, innenfor 5 km soner til flyplasser osv.

Gode verktøy som dronekart, egne apper og nettsteder gir oss svar på dette når vi planlegger, og eventuelt avdekker om det er behov for om videre tillatelser må hentes inn.

Mitt råd er uansett hvilket scenario du skal fly i, kommuniser med alle involverte, bruk Ninox (erstattes 8 desember av Avidrone) eller Hemsvx for å varsle flyging, og vær synlig i

felt. Droner drar ofte til seg oppmerksomhet, spesielt når den benyttes i offentlighet.

Som droneoperatør er jeg stolt av yrket jeg representerer, og også svært glad for at jeg kan arbeide sammen med denne bransjen. Det er både utfordrende, lærerikt og spennende. Femtiden ser lysende ut. Når vi ser på hvilke verktøy vi har i dag, og som kommer, åpnes det for nye muligheter, bedre kvalitet på data og samtidig noen utfordringer. Regelverket vi baserer oss på i dag, er også under utvikling og kommer til å endres de neste årene. Jeg har tillitt til at bransjen finner de beste løsningen for at vi skal kunne fly sikkert, sammen med annen ubemannet og bemannet luftfart.

Bilde er fra Ovrisdalen i Vik i Sogn, fra en kartleggings og inspeksjonsjobb. Utstyret som ble brukt der er en Dji Matrice 350 RTK med H20t sensor. For kartlegging ble denne erstattet med Zenmuse L2 lidar sensor.

Kartlegging av havbunnen med droner – AUV

TerraNor laget et program som automatisk korrigerer en million eksisterende bilder av havbunnen. Resultatet ble ortofoto av havbunnen som ble implementert i GIS løsning sammen med eksisterende vektor data.

Tekst: Nils Erik Jørgensen, Terranor

I2011 hadde Lundin Norway (nå AkerBP) sammen med FFI tatt en million bilder i sort/hvit fra havbunnen med AUV Hugin fra Kongsberg Maritim. Målet var å lage en geologisk oversikt over havbunnen inkludert pockmarks (hull og kløfter).

En AUV (autonom undervanns farkost) går på batteri som både driver motor, lyskastere, sonar og mye annet utstyr. Mengden med strøm til lyskaster for å ta bilder blir derfor begrenset. I tillegg absorberer vann lys slik at bildene blir sterkt belyst på midten og mørke på kantene, se fig 1.

Å gjennomgå en million bilder og korrigere hvert bilde ble for tungvint. Lundin ba oss finne en metode for å korrigere lyset i bildene uten å måtte justere hvert enkelt bilde. TerraNor testet flere programpakker beregnet for bilder fra fly, satellitt og droner. De har alle rutiner for å justere lys i bildene, men ingen klarte å håndtere disse bildene. I Photoshop finnes det rutiner for å håndtere slike bilder, men det ville ta alt for lang tid å korrigere en million bilder manuelt. I tillegg til endringene innen hvert bilde, viste det seg at avstand fra havbunnen hadde stor betydning. Det

Det var første og muligens eneste gang noe firma har laget et ortofoto av havbunnen på denne måten.

var kun mulig for Hugin å ta gode bilder med avstander under 15 meter fra havbunnen. De beste bildene ble tatt mellom 7 og 11 meter fra bunnen. Det betød at korrigering av lyset i bildet måtte ta hensyn både til avstand til havbunnen og til interne lysforhold i bildet. TerraNor laget et program for korrigering av bildene som tok hensyn til både endringene internt i bildet og til avstand fra havbunnen og korrigerte en million bilder automatisk. Siden Lundin ønsket å se bildene i sammenheng, inkluderte vi ortorektifisering av bildene. Hugin har et glimrende navigasjons system som gjør at vi hadde god kontroll på posisjon, rotasjon og avstand til havbunn for hvert enkelt bilde. Til slutt laget vi ortofoto av havbunnen hvor vi satte sammen 150 og 150 bilder av gangen. Alle disse ortofoto kunne Lundin ta inn i sitt GIS og se sammen med egne vektor data. Det var første og muligens eneste gang noe firma har laget et ortofoto av havbunnen på denne måten.

Lundin tok store miljøhensyn med egne marinbiologer til å følge opp fauna på havbunnen. Som en test tok vi 10 000 bilder inn i eCognition for analyse og klassifikasjon. Med bare sort/hvit bilder kunne vi ikke bruke maskinlæring basert på farger, men brukte

rutiner for lysstyrke, fasong, størrelse, tekstur og andre fysiske attributter. Ved hjelp av disse attributtene klarte vi å kartlegge crust (skorpe), gassbobler, koraller, anemoner og svamper. Ved manuell gjennomgang av bildene kunne vi verifisere at alle bilder

med fauna var funnet. Ingen bilder uten fauna ble feilaktig klassifisert med fauna.

Legg merke til kvaliteten på disse bildene i forhold til originalen i Figur 1.

Alle bilder er godkjent for visning offentlig av Lundin Norway, nå AkerBP.

Figur 1, Viser et originalt bilde av havbunnen. Siden vann absorberer lys fra lyskasterne, var bildene sterkt belyst på midten. Det var behov for å finne en metode for å korrigere lyset i bildene.

Figur 2, utsnitt av ortofoto satt sammen av 1000 bilder

Figur 3: Koraller er gult og blåskjell grønt. Legg merke til kvaliteten på disse bildene i forhold til originalbildene fra 2011 i figur 1.

Dronebruk i Innherred kommunesamarbeid

Behovet for nøyaktige ortofoto over store hytteområder, var en viktig årsak til anskaffelse av drone. Den er brukt i to store prosjekter som hver dekker omtrent 7 km². Ortofotoene er tilgjengelig i Norge i bilder. Tekst: Alf Roksvåg, daglig leder, Innherred kommunesamarbeid

I nnherred kommunesamarbeid er et vertskommunesamarbeid mellom Levanger og Verdal kommuner, med Verdal som vertskommune. Siden 2022 har vi brukt droner til produksjon av geodata. I starten opererte vi etter regelverket for åpen kategori med en DJI Mini 2, men fra 2023 tok vi i bruk en DJI Mavic 3E med RTK.

Vår versjon av Mavic 3E veier litt over 900 gram. Det medfører at avstandskravene til utenforstående personer i åpen kategori blir utfordrende å overholde ved flyging over større områder. Vi har derfor fått godkjenning i spesifikk kategori, som innebærer at avstandskravene kan reduseres under gitte forutsetninger. Denne tillatelsen gir oss også mulighet til å fly uten direkte sikt til dronen (BVLOS) i spredtbygde strøk.

Godkjenningen stiller

krav til både kompetanse og oppfølging, og Luftfartstilsynet fører tilsyn for å kontrollere at kravene overholdes. Siden oppstarten i 2023 har vi hatt både en uanmeldt feltinspeksjon og et ordinært tilsyn. Droneakademiet bistod oss med nødvendig dokumentasjon i forbindelse med søknadsprosessen.

Både Levanger og Verdal er store kommuner med store hytteområder i fjellstrøkene. Av økonomiske årsaker har det sjelden –eller aldri – blitt produsert ortofoto med høy oppløsning i disse områdene, til tross for høy bygge- og anleggsaktivitet. En viktig motivasjon for anskaffelsen av drone var derfor å kunne produsere ortofoto med høy oppløsning i hyttefeltene. Vi har gjennomført to store prosjekter, hvert på ca. 7 km², hvor vi totalt tok om lag 30 000 bilder totalt. En betydelig del av dette ble

Drone ble brukt til kartlegging av et grustak etter flom og ras. Skjermdump av 3D modellen. Link til 3D modellen: https://ion.cesium.com/stories/ viewer/?id=bb330535-a5f5-4cc1-9ceb-315e71fb416a

flydd BVLOS, men prosjektgjennomføringen var likevel ressurskrevende. Hvert prosjekt krevde omtrent en uke i felt. Bildene ble deretter prosessert i Agisoft Metashape Pro (AMP) på en kraftig arbeidsstasjon – en prosess som også tok om lag en uke per prosjekt.

Nøyaktigheten på de ferdige bildene ble kontrollert mot landmålte punkter. Kontrollpunktene ble lagt inn i AMP, og vi fikk beregnet avvik for hvert enkelt punkt. Resultatene viste avvik godt under 10 cm, noe som bekrefter høy nøyaktighet. Under gode lysforhold blir kvaliteten og nøyaktigheten på ortofotoene svært god.

Prosjektene er lastet opp til Norge i bilder (NiB). Dette krever at ortofotoene klippes og prosesseres etter Kartverkets spesifikasjoner. Selve opplastingen er utført av Kartverket. Resulta-

tene fra våre prosjekter er dermed tilgjengelige i NiB, der man også finner lenke til metadata, inkludert tabell med nøyaktighetsberegning.

Et av prosjektene finner du her:

https://norgeibilder.no/?x=3 29429&y=7063526&level=1 4&utm=33&projects=&layer s=&plannedOmlop=0&plan nedGeovekst=0

I tillegg har vi gjennomført mindre prosjekter, typisk for boligfelt hvor det har vært behov for oppdaterte ortofoto. Vi har også utført oppdrag for blant annet planavdelingene i kommunene våre. Et eksempel er kartleggingen av et større grustak etter en flom- og ras-hendelse, der vi laget en 3D-modell av terrenget. Resultatet kan ses her: https://ion.cesium.com/stories/viewer/?id=bb330535a5f5-4cc1-9ceb-315e71fb416a

Målte kontrollpunkter, kontrollert i Metashape Pro, «Kontrollpunkter i Metashape Pro. jpg»

Skjermdump fra Norge i bilder.

FRA

Hvordan Biodrone kombinerer AI og geodata i skogbruk og humanitær demining

Biodrone portalen – fra drone og billeddata til GIS data som beslutningsstøtte.

Av Atilla Haugen, grunnlegger av Biodrone AS, ah@biodrone.ai

Iløpet av få år har droner gått fra å være et verktøy for enkel inspeksjon til å bli en integrert del av datadrevne beslutningsprosesser. I dag brukes de ikke bare for å kartlegge terreng og vegetasjon, men til å analysere, tolke og forstå natur og infrastruktur ved hjelp av kunstig intelligens. Hos Biodrone har vi utviklet en plattform som utnytter dette potensialet fullt ut – en webbasert AI-portal som gjør drone- og bildedata operativt nyttige i alt fra skogforvaltning til humanitær rydding av eksplosiver.

En skybasert plattform for analyse av dronebilder

Biodrone-portalen lar brukere laste opp dronebilder eller ferdig ortomosaikk, trene egne AI-modeller og kjøre analyser direkte i nettleseren. Systemet håndterer både klassiske fotogrammetriske produkter – som ortofoto, DSM og DTM – og analyser på enkeltbilder uten behov for fotogrammetri. Dette gjør det mulig å bruke droner fleksibelt, enten formålet er kartlegging av store flater eller detaljert analyse av enkeltpunkter.

Når et område er analysert, produseres flere GIS-lag automatisk: et resultatslag med alle detekterte objekter, en heksagon-basert oversiktsvisning som summerer funn per arealenhet, og et sammendrag med nøkkeltall. Resultatene kan eksporteres som GeoJSON eller GeoTIFF og brukes videre i QGIS, ArcGIS eller integreres direkte i skogforvaltningsverktøy som ALLMA.

Operativ bruk i skogbruket

I skogbruket brukes portalen til oppgaver som tidligere krevde både feltarbeid og manuell tolkning. Etter hogst kan systemet brukes til å dokumentere driften – for eksempel ved å telle livsløpstrær, kontrollere kantsoner og kartlegge kjøreskader. Systemet kan også brukes til å vurdere behov for tynning og til å oppdage og kartlegge vindfall. Etter planting kan portalen telle småplanter og beregne overlevelsesgrad ved hjelp

av AI-modeller trent på dronebilder. En nyere funksjon i portalen er Digitale Prøveflater, en metode for automatisk plantetelling direkte fra dronebilder. Metoden er langt mer effektiv og nøyaktig enn tradisjonell fotogrammetri, og gir rask oversikt over planteforekomster uten behov for omfattende feltarbeid. Ved å kombinere dronebilder med høyde- og terrengdata fra Kartverket får man et helhetlig bilde av bestandet. Det betyr at skogeierne

AI brukt på dronebilder. Objekter detekteres og plasseres i kartet basert på posisjon og høyde på dronen.

Tretelling.

Enten det er skog eller eksplosivrydding, er utfordringen den samme: store datamengder og behovet for å gjøre dem sammenlignbare og operative.

får beslutningsgrunnlag raskere og med høyere presisjon – uten at de må ut i felt for å måle prøveflater manuelt.

Droner og AI i humanitær demining

Den samme teknologien brukes i dag i et helt annet domene: humanitær minerydding. I samarbeid med Norsk Folkehjelp (NPA) har Biodrone utviklet og trent AI-modeller som automatisk oppdager miner og ammunisjonstyper i dronebilder fra Ukraina. Modellene er trent på millioner av kvadratmeter med bildeflater og kjenner igjen blant annet TM-62 miner og POM-2 containere med høy presisjon.

Ved å bruke portalen kan operatører laste opp data direkte fra felt, og analysene kjøres i skyen uten behov for lokal prosessering. Dette gjør det mulig å dekke store områder raskt, samtidig som resultater og metadata lagres i et felles, sikkert format. I praksis har dette redusert behovet for manuell annotering dramatisk og gjort det mulig å frigjøre ressurser til faktisk rydding på bakken.

Felles utfordring: Dataflyt og standardisering

Enten det er skog eller eksplosivrydding, er utfordringen den samme: store datamengder og behovet for å gjøre dem sammenlignbare og operative.

Derfor legger Biodrone stor vekt på åpne formater og integrasjon mot eksisterende systemer. Portalen støtter eksport av standardiserte geodata og tilbyr API-tilkoblinger for videre behandling og rapportering.

Veien videre

Neste steg for Biodrone er å koble sammen ulike sensorkilder – RGB, multispektral og termisk – i én felles analysepipeline. Vi ser også et økende behov for offline-versjoner av portalen, slik at analyse kan utføres på lukkede nettverk eller direkte i felt. Målet er å gjøre droner til mer enn bare et verktøy for datainnsamling – de skal være en del av beslutningskjeden, fra bilde til handling.

Statistisk visning med tetthet, høyde og treslag

Stormkartlegging med drone og AI.

Automatisk integrasjon med kunders GISplattformer, f.eks Allma

Deteksjon av landminer i Ukraina

Droner til kartlegging av plast i havet og i strandsonen

TerraNor har funnet en metode for å kartlegge ulike typer søppel i undervannsbilder.

Tekst: Nils Erik Jørgensen, TerraNor

Plast utgjør en stor forurensing i våre havområder. Et av de største problemene er fiskegarn som fanger og dreper sjødyr, fugler og fisk. Sammen med Akvaplan-niva (APN) har TerraNor gjort en rekke prosjekt med kartlegging av plast på havbunnen og i strandsonen for Handelens Miljøfond og for Havforskningsinstituttet. Vi brukte både dronebilder, flybilder og høyoppløselige satellittbilder.

Biolog Frank Beuchel (1968–2022) var en foregangsperson ved APN med bruk av bildeanalyse. Han initierte og ledet de fleste prosjektene TerraNor deltok i. Både vi i TerraNor og Akvaplan-niva savner hans pågangsmot og gode humør.

Kartlegging av søppel på havbunnen med ROV

Havforskningsinstituttet (HI) benyttet i prosjektet Seafarer Mikon, en ROV (fjernstyrt undervanns farkost) med strøm fra overflateskip som ga godt lys til å ta gode fargebilder. Prosjektet ble ledet av Katherine Mary Dunlop, HI. Akvaplan-niva og TerraNor fikk i oppdrag å finne en metode for å kartlegge ulike typer søppel i bildene. Problemet var at bildene bare hadde en til to eksemplarer av hver type søppel: plastposer, blikkbokser, bildekk og sinkbøtter osv. Det var derfor ikke mulig å benytte

Kunstig Intelligens (KI) eller maskinlæring. Programvaren eCognition som ble brukt, har i tillegg til KI og maskinlæring flere hundre andre funksjoner for bildeanalyse. I prosjektet ble benyttet disse funksjonene/egenskapene: Segmentering: dele inn bildet i enhetlige vektor objekt

Farger: søppel har farge forskjellig fra naturen.

Form: søppel jevnere form enn vanlig i naturen.

Størrelse: søppel har normalt større objekt

Forskjell: søppel skiller seg fra naboene

Tekstur: søppel har mindre variasjon internt

Ved å kombinere egenskaper fikk vi laget en god helautomatisk analyse. Den viktigste funksjonen i et objektbasert system som eCognition, er segmentering. Segmentering deler bildet inn i polygoner med lik struktur eller farge, se figur 1. Deretter klassifiserte vi polygonene etter egenskapene nevnt over. Som figur 1 viser, ble resultatene svært gode.

Kartlegging av søppel i strandsonen med droner

Akvaplan-niva og TerraNor gjennomførte flere prosjekt med kartlegging av plast i strandsonen med droner i fra Finnmark og Troms til det Kaspiske hav. Vi benyttet samme egenskaper for analyse som for undervannsbildene til HI: farge, form, størrelse, forskjell til naboer og tekstur.

Bildene ble segmentert i objekt og klassifisert. Klassifisering av fiskegarn ble meget bra, selv om bare deler av garnet var synlig. Fiskegarn er grønne i Nord-Norge og ved det Kaspiske hav. Det ble testet droner med IR+RGB eller bare RGB. IR bilder ga en del tilleggsinformasjon, men plast og fiskegarn var likevel like lett å finne med bare RGB bilder.

Deler av søppelet var dekket av sand, gjørme og vegetasjon. Likevel gikk det greit å skille søppel fra naturlige objekt. Det vanskeligste var hvit plast siden mange stener og sand kan være like kritthvite.

Det viktigste med all dronekartlegging både under vann og i luften er gode og jevne lysforhold over bildet. Dataformat er også viktig. De fleste dronekamera kan levere både rått format og JPG filer. Hvis mulig bør man benytte rå bilder i TIFF format for å få best analyse.

Ortofoto fra dronebildene i luften ble laget av standard programvare som bruker bildematching. Det krever god overlapp mellom bildene, noe som er enklere i luften enn under vann.

Figur 1. Plastpose segmentert og klassifisert, ROV bilde.

Figur 2. Grønt viser fiskergarn, rød plast. Foto: F. Beuchel.

Figur 3. Plast og fiskegarn, dronebilde.

Figur 4, Fiskegarn og plast. Dronebilde fra det Kaspiske hav.

Masteroppgaver

NMBU

Using a Kalman Filter to calculate gravity field variations on Svalbard from GRACE and GRACE-FO.

Veiledere Vegard Ophaug og Christian Gerlach

Hans Bulling Johansen

Bruk av Sentinel 2 og GEDI-satellittdata for å kartlegge mangroveskogens utbredelse og biomasse.

(Lenke: https://hdl.handle.net/11250/3207496)

Veileder Misganu Debella-Gilo

Johan Husebråten og Jarle Systad

RTK-måling med tilt-kompensasjon: Sammenligning av Trimble R12i og Trimble R10, samt ytelsesevaluering av tilt-sensor i R12i. (Lenke: https://hdl.handle. net/11250/3207504) Veileder Ola Øvstedal, Magnus Mikalsen

The relationship between bird species richness and landscape metrics on selected golf courses around Oslo, Norway. (Lenke: https://hdl.handle.net/11250/3209165)

Veileder Svein Olav Krøgli, Caroline Bekeng

NTNU TRONDHEIM

Fagfelt Kartografi, veileder Terje Midtbø

How does the amount of information influence on change blindness in animated choropleth maps?

Rebekka Øvensen Aanderaa

Modeling of snow distributions from a terrain model using weather, snow and avalanche data.

Audun Rognerud Bøe

Interactive legends on web and mobile maps.

Simon Engebu og Ingrid Louise Heck

Fagfelt Geodesi, veileder Hossein Nahavandchi

Integration of GNSS and IMU Data from Smartphones for Kinematic Positioning.

Torbjørn Mork Aune

Soil moisture monitoring using GNSS-Reflectometry data of NASA CYGNSS.

Ole Evjen-Caspersen og Andreas Lothe Måkestad

SSR-Based PPP-RTK Corrections Using Norway’s Kartverket NTRIP Services.

Bendik Harto Seim

Analysis of the dilution of precision of the positions along the Norwegian roads.

Hedda Skåre og Simen Masdal

Fagfelt Fotogrammetri, veileder Hongchao Fan

Her ser dere en oversikt over masteroppgaver levert våren 2025.

Predicting fishing amount by using machine learning-based approaches.

Synne Reklev

Deep learning-based approach for semantic segmentation in aerial images. Jakob Steffensen Hjelset

Comparing deep learning methods for building detection from aerial images.

Marianne Bjørseth Stålen

HVL - HØGSKULEN PÅ VESTLANDET

Felles arealer og sosial bærekraft.

Ingvild Sofie Beck Langvatningvild

Det demokratiske rom, mulighetstudier for rådhuskvartalet i Bergen. Sofie von Schack & Veslemøy Ryland

Jordskifterettens veiledningsplikt og fremlegging av bevis.

Oda Kolås & Lykke Pernille Raunholm

Mulighetsstudie for transformasjon av Eidsvåg.

Inger Helene Hestness

Enhancing Living Conditions Through Infrastructure in Solheim. Sebastian Ravn Einarsson & Ole Marius Løndal

Transformasjon og ny bruk av industriområder.

Ali Hamdan & Jonas Sundnes

Behandling av veilag i jordskifteretten.

Emma Marita S. Silberg Ensink

Rettsmekling, jordskifte retten.

Benedikte Seljestad

ET NYTT KAPITTEL I NORSK NATURFORVALTNING:

Field Geospatial kartlegger Norge for framtidens naturregnskap

Veien til et nasjonalt naturregnskap starter med heldekkende naturkartlegging ved bruk av fjernmåling og kunstig intelligens.

Tekst: Floris Groesz, Field Geospatial

Innen 2026 skal Norge ha et nasjonalt naturregnskap – et tall- og kartbasert system som viser status og utvikling i landets natur. Målet er å gjøre naturens verdi synlig i samfunnets beslutninger.

Miljødirektoratet leder arbeidet på opp drag fra Klima- og miljødepartementet, og prosjektet bygger på FNs rammeverk for økosystemregnskap (SEEA-EA). For at regnskapet skal bli mulig, må man vite hva slags natur som finnes hvor, og hvordan den endres over tid. Her har Field Geospatial fått muligheten å arbeide med flere nasjonale kartleg gingsprosjekter – fjellkartleggingen, lavlandskartleggingen og arbeidet med marint naturkart. Sammen med utvik lingen av et nytt kalkkart av NGU dan ner disse tre prosjektene det kunnskaps grunnlaget som skal ligge til grunn for Norges naturregnskap. Prosjektene er i stor grad preget av innovasjonsarbeid der Field bruker datadrevne metoder og maskinlæring I kartleggingsarbeidet.

Fjellkartleggingen – pionerarbeid i høyfjellet

Det første store skrittet ble tatt med fjellkartleggingsprosjektet, som startet i 2024. Prosjektet dekker hele det norske høyfjellet – over 100 000 km² – og gir et heldekkende økosystemkart basert på Natur i Norge (NiN 3.0). Metoden ble utviklet og testet for første gang i i FALK prosjektet i 2019/2020 av Field og Sállir Natur. Kartleggingen kombinerer satellitt- og flybilder, topografiske modeller, klimadata og feltobservasjon er for å klassifisere naturen i 18 hoved typer. Sállir, som har lang erfaring med feltkartlegging i fjellet, har hovedansvaret for innsamlingen av referansedata. Arbeidet foregår både inne, ved tolkning av flybilder og eksisterende kart, og ute i felt, der naturtyper registreres og kvalitetssikres. I felt deltar også Biota og Miljøfaglig Utredning (MFU), nene.

Lavlandsprosjektet – kartlegging av Norges mest varierte natur Der fjellprosjektet fokuserte på relativt homogene økosystemer, står lavlandsprosjektet overfor større kompleksitet.

Foreløpige resultater for fjellkartleggingen nasjonalt.

landskap, myr, våtmark, strandenger og bynære områder. Prosjektet, som ledes av Field, utføres sammen med Sállir Natur og NORCE. Rundt 200 000 km² skal kartlegges og målet er å kartlegge så mange hovedtyper som mulig. Arbeidet startet i sommeren av 2025 og testes

først på åtte pilotkommuner. Deretter skal metodene oppskaleres og rulles ut over hele landet.

I dette prosjektet samles feltdata inn av Miljødirektoratet i separate prosjekt. En stor kampanje har blitt gjennomført i år i testkommunene og en tilsvarende innsats skal gjøres i 2026. Referansedataene kvalitetssikres og brukes videre i maskinlæringsmodellene. Fjernmålingsdata i prosjektet består av Sentinel-1 og -2, LiDAR og nasjonale flybilder. NORCE i Tromsø, eksperter på radardata fra satellitt, har ansvar for integrering av Sentinel-1 SAR data i løsningen.

Marint naturkart – kunnskap fra kyst til dyp

Naturen stopper ikke ved strandlinjen. For at naturregnskapet skal favne hele økosystemet Norge, må også marine naturtyper kartlegges. Dette arbeidet ledes av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Sammen med Norsk Regnesentral er Field en partner i prosjektet. Prosjektet skal dekke 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen -til der gjelder plan- og bygningsloven og fokuserer på grunnere områder, mens MAREANOprogrammet har fokus på dypt vann. Field har to roller i dette prosjektet. Field skal bruke Sentinel-2 data for å oppskalere kartleggingen til et nasjonalt nivå, spesielt på grunnere områder og i tidevannssonen. I tillegg skal Field bidra med innsamling og analyser av flybårne batymetriske laserdata i utvalgte områder. NIVA har ansvar for å samle inn, sammenstille og modellere data i dypere områder. NIVA står også for den nødvendige økologiske kompetansen og innsamlingen og tolkningen av referansedata. En del av dette arbeidet involvere bruk av dronedata og kunstig intelligens, som ble utviklet i NIVA sin SeaBee satsningen. Norsk Regnesentral har utviklet rutiner for håndtering og klassifisering av dronedata og skal utvikle disse videre i prosjektet.

Maskinlæring og fjernmåling Felles for alle tre prosjektene er bruken av datadrevne metoder og maskinlæring. Det gjør det mulig å kombinere feltobservasjoner, fjernmåling og eksisterende kart for å produsere heldekkende naturtypekart med høy oppløsning. Metoden gjør det mulig

å bruke en aktiv læringsprosess der usikkerhet i modellene brukes til å styre innsamlingen av nye referansedata. Dette sikrer effektiv bruk av feltressurser og kontinuerlig forbedring av modellene. Metoden gir også reproduserbarhet og transparens, noe som er viktig for at kartene skal kunne inngå i offisiell statistikk og naturregnskap. En utfordring er at ikke alle naturtypene kan kartlegges med fjernmåling og KI. I prosjektene skal det som ikke er mulig (enda) sortes ut, mens innsatsen skal rettes mot de naturtypene som er mulige å kartlegge innen 2026.

Innovasjon og samarbeid

Prosjektene har en høy grad av innovasjon. Eksempler på dette er nye metoder for innsamling av referansedata og bruk av nye publiserte modeller som Google AlphaEarth og Meta sin DinoV3. Da er det viktig at løypene er fleksible og at oppdragsgiveren deltar i beslutningene, uten at man har alle svar i forkant. Prosjektene er svært komplekse, både faglig og teknisk. De krever samspill mellom økologisk kompe-

tanse, geodataforståelse, fjernmåling og avansert modellering. Derfor er det avgjørende å ha partnere med lang erfaring og solid faglig tyngde innen sine områder. Samarbeidet mellom Sállir Natur, NIVA, NORCE, Biota og Miljøfaglig Utredning gir bredden som trengs for å løse oppgaven på en helhetlig og robust mate. Arbeidet krever tett samarbeid med Miljødirektoratet, som både oppdragsgiver og faglig partner. Miljødirektoratet har satt opp prosjektgrupper med kompetente ansatte, for å sikre at resultatene skal få så høy kvalitet som mulig og at de faktisk kan tas i bruk i forvaltningen.

Mot et helhetlig naturregnskap

Når fjell-, lavlands- og marine naturkart etter hvert integreres, vil Norge for første gang få et heldekkende, oppdatert og konsistent bilde av naturen. Dette blir fundamentet for de biofysiske delene av naturregnskapet – areal-, tilstands- og økosystemtjenesteregnskapet – som Miljødirektoratet beskriver i sin plan for etablering av et forvaltningsnyttig system.

Viser et utsnitt av Dovre.

Fagjuryen sin vurdering av den 28. kartutstillingen på

Geomatikkdagane 2025

Kartutstillingen er et fast innslag på Geomatikkdagene. Vinnerkartene ble vist på den internasjonale kartutsillingen i Vancouver på sensommeren, der Norges bidrag igjen gjorde det skarpt.

Tekst: Terje Midtbø, NTNU, Kristoffer J. Kristiansen, tidligere Kartverket

I 2025 ble Geomatikkdagene arrangert på Flesland ved Bergen. Der hadde kartutstillingen en sentral plassering på konferansen. I tillegg til den fysiske utstillingen var som vanlig hele utstillingen også presentert på Web, utstilling. cartography.no. Interesserte kan også finne utstillinger fra tidligere år samme sted.

Utstillingen inneholdt i år 7 papirprodukter og 1 digital kartapplikasjon. Her kommer en kort oversikt over deltagerne:

VM-løypene – eMap as Informaskjonsskilt med geologiske temakart

– Jostedalsbreen nasjonalpark og Norsk Bremuseum, Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, 2286moh og Trollbinde.

Turkart Hábmer – Hamarøy – Mesterkart

Ny-Ålesund og omegn

– Norsk Polarinstitutt

The Arctic and beyond – Norsk Polarinstitutt

Sognefjellshytta skredterreng – Norges vassdrags- og energidirektorat

Storskifte.no – Høgskulen på Vestlandet

Oppsummering

Stemmegivingen var heldigital og viste en oppslutning på 29% av de stemmeberettigede (deltagerne ved konferansen).

Vinnerkartet, som fikk hele 33% av stemmene, var «The Arctic and beyond» produsert av Polarinstituttet. Et flott kart å ha på veggen!

Fagjuryens pris til «VM-løypene på ski i Trondheim», produsert av eMap. Denne kartserien viser de ulike løypene i Granåsen på en tydelig og oversiktlig måte.

Vinnerkartet, som fikk hele 33% av stemmene, var «The Arctic and beyond» produsert av Polarinstituttet. Dette er et flott topografisk kart med Grønland som et blikkfang, nesten midt i kartet. Fagjury trekker frem fargebruken og at kartet gir en svært god oversikt.

Kartutstillingen ved Geomatikkdagene danner grunnlaget for Norges bidrag til den internasjonale kartutstillingen som i år ble arrangert i Vancouver, Canada i august. Her var selvsagt alle vinnerkartene fra Geomatikkdagene med. Fagjuryen, som er satt sammen av Terje Midtbø, NTNU, Kristoffer J. Kristiansen, ex-Kartverket og Øystein Dokken, Kartverket (sekretær), takker alle som har deltatt med kart eller kartappli-

kasjon ved årets utstilling, samt alle som benyttet stemmeretten sin!

VM-løypene på ski i Trondheim – eMap as De 16 kartene er produsert for VM på ski i Granåsen. De ble også brukt til beregning av løypelengder og forslag til løypetraséer for de ulike konkurransene. Grunnkartet er basert på laserdata.

Fagjuryens pris gikk til VM-løypene på ski i Trondheim, produsert av eMap. Fagjury trekker frem at det er benyttet en egen kartografi for kartene over VM løypene. Løypetraséene har brede linjer, godt skillbare farger og er lettleselige – et godt informasjonskart.

Kommentarer

Det ble utviklet en egen kartografi for disse kartene. Grunnkartet viser terrenget med skygger og vegetasjon. Løypetraséene med brede linjer og godt skillbare farger er lettleselige. Kmavstander og løpsretninger er markert. I tillegg er høydeprofiler og lengder markert. Aktuelle bygninger er lett synlige. Gode informasjonskart.

Informaskjonsskilt med geologiske temakart – Jostedalsbreen nasjonalpark og Norsk Bremuseum, DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark, 2286moh og Trollbinde.

Informasjonsskiltene dekker Fokstugu landskapsvernområde og Bøyabreen i Jostedalen nasjonalpark. Begge viser geologisk terreng og særegenheter på en publikumsvennlig måte. Kartografi og design er produsert etter merkevaren Norges nasjonalpark. Rammeverket har retningslinjer for layout på kart,

og design av informasjonsskilt. Skiltene er rettet mot et generelt publikum som målgruppe, og «tungt» faglig innhold skal presenteres på en publikumsvennlig måte.

Kommentarer:

I landskapet foran Bøyabreen vises breens tidligere frontposisjonar, som kalles morener. De består av hauger og rygger av usorterte løsmassar, som ligger på tvers av isbreen sin bevegelsesretning. Det er vanlig å kalle dem endemorener eller morenerygger.

Morener dannes når breens framrykking stopper opp under kaldere perioder. Under breen er breisen plastisk og vil fortsette å føre morenemateriale fram til fronten. Slik kan det bygge seg opp betydelige rygger ved brefronten. Moreneryggene er tidfestet fra den ytterste posisjonen i dalen for ca. 10 000 år siden med opphold i tilbakesmeltingen ca. 1750, 1850, 1872, 1888, 1909,

Kartutstillingen hadde en sentral plass på årets geomatikkdager og ble flittig besøkt. Foto Even Stangebye

1930 og opp til dagens brefront som ligger i et bratt dalparti. Herfra raser det isblokker ned og det bygger seg opp et isparti (regenerert isbre), der isen treffer et slakere parti. Terrenget er vist med fjellskygge og løsmasser er market med ulike standard farger. Området er vel verdt et besøk. Les mer på informasjonsskiltet.

Fokstugu landskapsvernområde omslutter Fokstumyra naturreservat. De binder sammen Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i nord og Dovre nasjonalpark i sør. Mennesker har høstet av naturressursene her i over 10 000 år. Først kom fangstfolket som fulgte villreinen. Mellom Hjerkinn i nord og Fokstugu i sør er det funnet et sammenhengende fangstsystem med cirka 100 fangstgroper og dyregraver. Flere er datert til vikingtiden og middelalderen. Også seterdrift har forma dette særprega området. Du kan oppleve setervoller og gå i kulturlandskapet som setring og beitedyr har satt sitt preg på. I naturreservatet og landskapsvernområdet er det avlange, sigarformede forhøyninger i landskapet. Moreneformene kalles drumliner og ble dannet ved bunnen av innlandsisen under siste istid. De største av disse finner du i Fokstumyra naturreservat og er godt synlige fra E6. Kartgrunnlaget er vist med fjellskygge uten høydekurver. Siden området er relativt flatt, kunne høydekurver blitt vurdert. Arealfargene kunne også vært kraftigere. Symboler viser til ulike turistaktiviteter. Pilegrimsleden til Nidaros går gjennom landskapsvernområdet. Godt informativt kart.

Turkart Hábmer – Hamarøy – Mesterkart

Kartene (begge sider) ble produsert på oppdrag fra Salten friluftsråd. Kartene er trykt på fuktbestandig og rivesikkert papir. I kommunen er samisk og norsk sidestilte språk, så omslagssider og tegnforklaring er på samisk og norsk (tegnforklaring også på engelsk).

Kommentarer: Flott topografisk kart fra en aktiv deltager på kartutstillingene. God fargebruk og lett lesbare stedsnavn. Fjellskyggen fremhever det alpine landskapet. Strukturene i berggrunnen gir et spennende inntrykk. Fjellområdet sør for Sagfjorden har en rekke velformete botner som er dannet av isbreenes erosjon. Botn er en kort dal gravd ut i fast

fjell av isbreer og fryse- og tineprosesser. Botner har ofte med en liten sjø eller bre i bunnen og er karakteristiske for iseroderte landskaper.

Ny-Ålesund og omegn – Norsk Polarinstitutt

Et topografisk kart i målestokk 1:50 000 for områdene rundt Ny-Ålesund nordvest på Svalbard. Dette er et område med stor og bred forskningsaktivitet, både til lands og til vanns. Kartet er blant annet ment å være et bedre egnet kartverk for dette miljøet. Ekvidistansen er 20 meter.

Kommentarer:

Flott kart som kan pryde enhver vegg. Området er preget av en rekke dalbreer som er utløpere fra Haakon VII Land og breer på Brøggerhalvøya. Foran brefrontene er det som oftest iskjernemorener og i kartet er de vist med en gråbrun skravur. Morenelaget er tynt i overflata og foran morenene har breelvene avsatt vifter med fluvialt materiale. I stedet for ensfarget blått hav, er det indikert dybdeforhold og fjellskygge generert fra Kartverkets dybdedata. En kuriositet finner vi i Kongsfjorden. For noen år siden var Blomstrandhalvøya en halvøy, siden Blomstrandbreen gikk helt ut og inn på «halvøya». Da brefronten smeltet tilbake viste det seg at halvøya var en øy og ikke en halvøy slik alle trodde. Selv om det nå er en øy, har Norsk Polarinstitutt valgt å beholde navnet Blomstrandhalvøya.

The Arctic and beyond – Norsk Polarinstitutt

internasjonale databaser. Kartet finnes i brettet og ubrettet utgave, og som gratis nedlastning på nettbutikk.npolar.no.

Kommentarer:

Et flott topografisk kart med Grønland nesten i sentrum. En øy er et landområde omgitt av vann på alle kanter. Kontinenter regnes ikke som øyer. Grønland er verdens største øy. Med mesteparten av øyarealet dekket av en smeltende isbre, framstår øya som et blikkfang i kartet. Det var svært aktuelt da Geomatikkdagene ble arrangert på Flesland. Trump skulle da «ha» Grønland. Fargebruken er fin og kartet gir en svært god oversikt.

Sognefjellshytta skredterreng – Norges vassdrags- og energidirektorat

Sognefjellshytta skredterreng – Norges vassdrags- og energidirektorat. Kartet viser skredterrenget rundt Sognefjellshytta. QR-kode i kartet åpner snøskredvarselet på Varsom for området kartet dekker.

som viser hvor det er skredfare: Unngå disse områdene!

Det er også vanskelig å skille de ulike fargene i bratt terreng, gult oransje og rødt. Kommer dårlig fram i kartet. Det skulle vært masket ut for utløpsfargen i innsjøer. Her overlappes det og blir en mørkere blåfarge. Ellers er det et helt greit oversiktskart.

Storskifte.no

– Høgskulen på Vestlandet «Med Hensyn til en meget stor Del af Landets Jordegods, især paa Vestlandet, bestaar der forskjellige højst indviklede og forvirrede Ejendomsforhold, som man med et almindeligt Navn kalder Fællesskab»sitat Fredrik Peter Brandt, 1892.

Kartet presenterer topografi, arealdekke, bosetninger og infrastruktur i Arktis og omliggende områder. Kartets sørlige avgrensning er satt slik at områder som inngår i de vanligste Arktisdefinisjonene og arbeidsområdene under Arktisk råd, er blitt med. Kartet bygger på fritt tilgjengelige data fra globalt til nasjonalt nivå, f.eks. terrengmodeller fra GEBCO, arealdekke fra Copernicus, infrastruktur fra OpenStreetMap, landegrenser fra US Department of State, tettsteddata fra EuroGeographics og nasjonale kartverk og statistiske sentralbyråer. Kystlinjer, elver og innsjøer er avledet fra globale, hydrologiske rasterdata. Stedsnavn er skrevet og plassert ut fra nasjonalt autoritative navnedatabaser og kart, og havrelaterte navn stammer fra anerkjente,

Kartet viser snøskredterreng for fjellområdene rundt Sognefjellshytta vest i Jotunheimen. Kartet er laget for å henge på overnattingssteder. Løsneområder for skred, dvs. terreng brattere enn 30°, er vist i gult, oransje og rødt. Utløpsområder for snøskred, dvs. områder et skred kan feie over, er vist i ulike blåfarger. For å gjøre kartet godt å leselig er det forstørret til målestokk 1:35 000. Kartet har en info om snøskredvarslingen på Varsom, og litt om hvordan kartet er ment brukt. QR-kode i kartet åpner snøskredvarselet på Varsom for området kartet dekker.

Kommentarer:

Nyttig kart for skiløpere, men utløpsområdene for skred i 3 blåfarger gir et litt rotete inntrykk. Det ville kanskje vært tydeligere med bare en blåfarge

Storskifte.no ble utviklet som en del av en bacheloroppgave i Landmåling og Eiendomsdesign ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen. Formålet med oppgaven var å kategorisere storskiftene. Det ble også mulighet for å tilgjengeliggjøre dokumentasjon og kart over storskiftene for andre. Storskifte. no er et nyttig oppslagsverk for alle som søker informasjon om storskiftene og med interesse for gamle kart. Kartene er hentet frå «digitalarkivet.no», og de viste kartene er georeferert i ArcGis. Kartene presenteres i et StoryMap. En tabell viser oversikt for alle de 18 storskiftene. Mer informasjon om hvert enkelt storskifte og tilhørende kart kan hentes ved å klikke i tabellen. Bacheloroppgaven i trykket versjon kan leses i PDF-format; «https://storskifte.no».

Kommentarer:

Dette er i prinsippet en samling av kart som er over 120 år gamle. Juryen har derfor ikke vurdert kartografien spesielt, men heller sett på funksjonalitet i Webapplikasjonen. Applikasjonen baserer seg på «Story Map» teknologien. Et oversiktskart viser hvor man har nærmere informasjon om ulike storskifte. «Skroller» man i applikasjonen vil man i kartet «Zoome» inn på ulike storskifte samtidig som informasjon om det aktuelle storskiftet kan leses til venstre i skjermen. I kartet ser man konturen av storskiftekartet. Men dessverre får man ikke opp storskiftekartet ved å klikke i kartet. Dette kan derimot hentes fra feltet med informasjon.

Reisebrev frå Vancouver

Tekst og bilde: Terje Midtbø

Annakvart år finn International Cartographic Conference (ICC) stad. Denne vert arrangert i regi av International Cartographic Association (ICA) i samarbeid med ein lokal organisasjonskomité. I 2025 fann konferansen stad i Canada. Nærmare bestemt i Vancouver 17. - 22. august. Vanlegvis er det 6-8 norske deltakarar på ICC. Grunna relativt dyr reise og dyrt opphald i Vancouver var dette talet i år redusert til 2! Desse var Sverre Iversen, NGU samt underteikna. Og sidan underteikna kombinerte konferansen med ferie var også min betre halvdel, Marit, med til Vancouver.

Alle som har delteke på Geomatikkdagane har vel fått med seg at vi kvart år arrangerer ei kartutstilling. Denne dannar grunnlaget for det norske bidraget til den store internasjonale kartutstillinga ved ICC. Prisvinnarane frå utstillingane ved Geomatikkdagane er sjøvsagt med. Samt andre bidrag som juryen meiner utmerkjer seg. Og ved den internasjonale kartutstillinga kan Noreg vise til ein eineståande statistikk. Av dei 6 siste konferansane har Noreg gått til topps 3 gonger. 2 av desse gongene med kart i frå Polarinstituttet. I år var det underteikna som var ansvarleg for å

frakte og montere den norske kartutstillinga. Sidan turen var ein kombinasjon av ferie og konferanse vart kartrullen trygt frakta som handbagasje på fly frå Trondheim til San Francisco, og vidare med bil derifrå til Vancouver. Det faglege starta sundagen før konferansen med «Work-shops», der underteikna også hadde ein presentasjon. På måndagen var det konferansestart, og den første oppgåva var å montere den norske kartutstillinga. Det meste var godt tilrettelagt, og med god hjelp frå Marit kom alle karta som var frakta frå Noreg opp på veggen. Det tok seg ganske bra ut til slutt!

Sidan Geoforum er medlem i ICA har vi stemmerett ved generalforsamlinga. Og i år var det kalla inn til ei ekstra generalforsamling for å endre lokasjon for konferanse/kongress i 2027. For 2 år sidan var Tel Aviv vald til å arrangere ICC 2027. Med bakgrunn i dagens situasjon i Midt-Austen var det ynskje om å flytta denne konferansen. Og det vart nesten einstemmig vedteke å flytte ICC 2027 til Warszawa. Underteikna var Noregs representant ved generalforsamlinga, i tillegg til å vere vald valkontrollør, samt konsulent for utprøving av digital avstemming:)

Sidan eg har hatt, og

framleis har verv i ICA var det i det heile teke ein travel konferanse, med presentasjonar, sesjonsleiaroppgåver samt møter. Men også tid til å følgje ein del faglege foredrag. Konferansen fann stad i flotte omgjevnader ved havna i Vancouver, som er den tredje største byen i Canada. Det vart ikkje så mykje tid til sightseeing der, men litt fekk ein jo med seg. Sosiale aktivitetar er ein viktig del av samankomstar der folk med like interesser frå mange land møtest. Og ved ICC er det ein tradisjon å arrangere orienteringsløp. Dette vart gjennomført som sprintorientering i gater/ parkar nær konferansesenteret. Alle dei norske ved konferansen deltok på o-løpet! Elles fekk vi også gjennomført den tradisjonelle fellesmiddagen med delegasjonen frå New Zealand.

Så tilbake til kartutstillinga. På same måte som ved vår nasjonale kartutstilling vart det delt ut prisar. Dette

fann stad ved avslutningssermonien. I 5 klassar vart det delt ut både fagjurypris (1. plass og «honorable mention») og publikumspris (mest stemmer). Og enno ein gong vart det prisar til Noreg. I den største og mest prestisjetunge klassen fekk Polarinstituttet sit kart «Aartic and beyond» tittelen «honorable mention» Noko som i praksis betyr ein andreplass. Og i tillegg fekk Kartverket, sjø delt førstepris frå publikumsjuryen i klassen «Charts Products » for «Skolekart Oslo Havn». Som tidlegare nemnt vart konferansen kombinert med ferie. Og etter konferanseslutt på fredag var neste post på programmet ein lenger «Road trip» i Canada og USA. På denne turen var vi innom til saman 11 nasjonalparkar. Mellom anna Yellowstone. Ein særdeles minnerik tur, som vart avslutta med fly frå San Francisco etter to og ei halv veke og drøyt 7500 km på vegen.

Enno ein gong vart det prisar til Noreg på den internasjonale kartutstillinga ved International Cartographic Conference (ICC).

Den olympiske fakkelen – like ved konferansesenteret i Vancouver «Tors hammer» i Bryce Canyon National Park

Den norske delen av kartutstillinga ved ICC

Eiere kan snart registrere opplysninger selv i Eiendomsregisteret

Sommeren 2025 ble det iverksatt en endring i matrikkelforskriften som gir eiere og festere muligheten til å selv registrere enkelte opplysninger om sin bolig eller fritidsbolig i Eiendomsregisteret.

En selvbetjeningsløsning for boligeiere

Kartverket har utviklet en selvbetjeningsløsning som gir eiere og festere av bolig og fritidsbolig mulighet til å registrere utvalgte opplysninger om disse i Eiendomsregisteret. Opplysninger registrert av eiere erstatter ikke eksisterende opplysninger i registeret, men registreres i egne felt. Opplysningene registreres på bruksenhetsnivå. I første omgang kan eiere og festere registrere følgende seks opplysninger: Byggeår, bruksareal, energiog oppvarmingskilder, og vann- og avløpskilde.

Viktig for datakonsumenter

Formålet med egenregistrering er å tilrettelegge for digital dialog mellom eiere og det offentlige, øke selvbetjening og forbedre datakvalitet og utfyllingsgrad i Eiendomsregisteret. Økt datakvalitet og flere opplysninger kan gjøre eksisterende prosesser enklere og mer pålitelige for konsumenter av matrikkeldata. Egenregistrering kan også gjøre innhenting av eiendomsopplysninger mer effektiv.

Opplysningene kan brukes i prosesser og tjenester der matrikkeldata benyttes i dag, som byggesaksbehandling, planlegging og beredskap, statistikk, kjøp og salg av eiendom, tjenester fra bank og forsikring, og beregning av skatter og avgifter.

Samlet sett kan egenregistrerte

opplysning bidra til å øke nytteverdien av Eiendomsregisteret for innbyggere, næringsliv, og det offentlige Norge. Sammen med etableringen av begrepet Eiendomsregisteret og muligheten for eiere til å logge inn på Mine eiendommer for å se registrerte opplysninger om egen eiendom, skal initiativet bidra til et styrket nasjonalt Eiendomsregister.

Pilotprosjektet og erfaringer

Kartverket gjennomfører i skrivende stund et pilotprosjekt sammen med åtte utvalgte kommuner. Erfaringene ansees som gode, og Kartverket planlegger å åpne for egenregistrering i hele landet i begynnelsen av 2026, informerer Kristin Schnell Rolfsøn, Kartverket

Kartverket gjennomfører i skrivende stund et pilotprosjekt sammen med åtte utvalgte kommuner: Sandefjord, Rana, Ringsaker, Nesodden, Vestre Slidre, Hvaler, Sandnes og Tønsberg. Pilotperioden startet i slutten av august og vil vare ut november. Kommunene som deltar i pilotprosjektet er valgt ut basert på kriterier som geografi, kommunestørrelse, datakvalitet og utfyllingsgrad i matrikkelen, for å sikre et bredt erfaringsgrunnlag.

Løsningen er åpen for alle eiere og festere av boliger og fritidsboliger i nevnte kommuner. For å informere dem om dette, sender Kartverket varsel på SMS og e-post. I kommunikasjon med eiere og festere om egenregistrering er det Kartverket som står som avsender.

Formålet med pilotprosjektet er å teste de tekniske løsningene i praksis og å utvikle gode brukerveiledninger og informasjonstiltak. Piloten skal også gi innsikt i hvordan eiere reagerer på varsler, hvor mange registreringer som faktisk gjennomføres, og hvilke deler av registreringen som oppleves som utfordrende. Siden prosjektet er omfattende, er det viktig å prøve ut løsningene i mindre skala, og samtidig sikre realistiske erfaringer. For å legge til rette for læring underveis har Kartverket og de deltakende kommunene en tett og jevnlig dialog gjennom hele pilotperioden. Per 13.11.2025 er det registrert én eller flere opplysninger på over 6000 bruksenheter, og det har vært få hen-

vendelser fra privatpersoner til Kartverkets kundesenter og kommunene som deltar i piloten. Kartverket har som mål at eiere og festere skal henvende seg til Kartverkets kundesenter ved spørsmål om egenregistrering. Det har fungert som planlagt i pilotperioden.

Åpning av egenregistrering for hele Norge

Eiere og festere kan se opplysningene om sine eiendommer i visningstjenesten Eiendomsregisteret. Kommuner og andre datakonsumenter får tilgang til opplysningene via et nytt API fra Kartverket. Informasjonen inngår i matrikkelbrev og vil foreløpig vises i Kartverkets matrikkelklient.

Erfaringene fra pilotprosjektet så langt ansees som gode, og Kartverket planlegger å åpne for egenregistrering i hele landet i begynnelsen av 2026. Deretter vil eiere trinnvis bli informert om muligheten til å registrere opplysninger. Mer informasjon om egenregistrering og erfaringer fra en av pilotkommunene, Sandnes kommune, får dere høre mer om på Plan, bygg og geodata – Kommunal geomatikkonferanse.

Mer informasjon om egenregistrering finnes også på: https://www.kartverket. no/eiendom/mine-eiendommer/egenregistrering

Mer informasjon om Eiendomsregisteret finnes her: https://eiendomsregisteret.kartverket.no/

Tekst: Kristin Schnell Rolfsøn, Kartverket

GeoKlar Innlandet – NOK EN GANG EN SUKSESS

Tekst: Kay Henning Kleverud, Sør-Odal kommune, Leder i GeoForum Innlandet

Som i fjor var også årets Geoklar i Innlandet en stor suksess med spennende foredrag og en engasjerende debatt. Deltakerne fikk innsikt i Innlandets brede satsing på bruk av GIS i beredskap. Det kom tydelig frem, at tettere samarbeid mellom de

som jobber med beredskap og GIS er en nøkkelfaktor for å lykkes. Flere kommuner i Innlandet har nå innført GIS som en del av kriseledelsen. Også viktigheten av det gode samarbeidet med statsforvalter ble fremhevet under samlingen.

Fylkesberedskapssjefen hos Stasforvalter, Asbjørn Lund informerte om nye utfordringer statsforvalteren må forholde seg til.

Lena Haugseth fra Elverum kommune orienterte om håndteringen av bomben fra andre verdenskrig som ble funnet i en militærleir i kommunen tidligere i år.

Beredskaps- og GIS-rådgivere fra en rekke kommuner var samlet på konferansen

Utsagn fra beredskapsansvarlig i Elverum - Lena Haugseth: GIS = «Gamechanger i situasjonsforståelse» Geoforum Innlandet ønsker å takke Kartverket med bidraget for dagen med lokaler og lunsj. Vi ser fremover til neste Geoklar.

Tore Follinglo fra Vegvesenet informerte om hvordan droner benyttes til å dokumentere beredskap i hele landet og planene videre med bruk av drone.

der de diskuterer fremtidig håndtering

AlexanderTopp fra Heimevernet HV05 forteller om viktigheten av gode kart til sin virksomhet.

Panelsamtale

av en flom tilsvarende Hans. Fra venstre Simen Dølgård, statsforvalter Innlandet, Magnus Clausen, Hamar kommune, Einar Lerdalen, Sør-Odal kommune og Håkon Dåsnes Kartverket Innlandet.

Regionale geomatikkdager for Vestfold, Østfold og Telemark

Lokalavdelingene har i flere år samarbeidet om å arrangere regionale geomatikkdager. I år var det GeoForum Vestfold som var vertskap for regionale geomatikkdager i Sandefjord.

Kommunedirektøren i Sandefjord kommune, Bjørn Ole Gleditsch, åpnet arrangementet. GeoForum Vestfold har en tradisjon for at kommunedirektøren åpner konferansen og sier noen velvalgte ord om kommunen og deres bruk av geografiske data. Innlegg fra blålysetaten

I år som tidligere år, åpnet kommunedirektøren de regionale geomatikkdagene i Vestfold. Bjørn Ole Gleditsch er kommunedirektør i Sandefjord kommune.

har også blitt en tradisjon – noe som er særpreget fra andre lokale geomatikkdager. I år var det Norsk luftambulanse som hadde innlegg om deres bruk av geodata i helikopter og behovet for oppdaterte data.

Regionale geomatikkdager i Sandefjord samlet 94 deltakere fra de tre fylkene og syv utstillere. Vi ser frem til regionale geomatikkdager i Østfold til neste år.

Arnulf Haugland fra Kartverket i Skien informerte om egenregistrering i Eiendomsregisteret som er det nye navnet for matrikkelen.

Eirik Wahl, fra Weave Reality, holdt et fantastisk «live» innlegg, der det ble vist frem hvordan VR kan benyttes i planarbeid for å se sol-og skyggeforhold, byggehøyde. Det gir også mulighet for å «gå inn i bygget og se ut». Weave Reality har inngått samarbeid med Sandefjord Brann og Redning, der de ser på muligheten til å benytte VR som et øvingsverktøy. På skjermen her ser vi hvordan det kan se ut, dersom det brenner i toppetasjen på Park Hotell i Sandefjord. Alle fikk i tillegg mulighet til å prøve seg med VR-briller på Weave Reality sin stand.

God stemning under middagen –som alltid.

Nærmere 100 deltakere på de regionale geomatikkdagene i år som ble arrangert på Scandic Park Sandefjord hotell. Hotellet ble åpnet av i 1959 under navnet Hvalfangstens hus.

Utstillingen er en viktig møteplass.

Dragefjellet,

GIS-dag uten drager

Man kunne kanskje tro at det skulle dukke opp en kortsnutet svensk drage, eller i alle fall en vanlig grønn walisisk en på et dragefjell. Så ikke, ei heller Harry Potter. Men mange andre hadde funnet veien til Det Juridiske Fakultets Auditorium 3 på UiB, på Dragefjellet.

Tekst: Harald J. Stanghelle, foto: Gidske Leknæs Andersen

Programkomitèen, Isayes Urge, Lina Kaldhussæter, Gidske Leknæs Andersen og Fredrik Boge hadde laget et riktig så interessant program. Hele åtte dyktige foredragsholdere hadde de fått med seg.

Å høre om GIS på en GIS-dag? Joda, men kan man ane alt hva GIS brukes til? Neppe, her var det variasjon, både i steder og innhold. Fra mobilitet i Varanasi til fuglekart og offentlige toalett i Bergen. Eller hva med å få bruke arbeidstiden til å gjøre 360-bilder av veier i Eidfjord tilgjengelige i Street view. Uvær, Hans, poretrykk og utløste skred, alle fikk lære noe i Auditorium 3 på GIS-dagen. Ikke minst var foredraget fra Lina Kaldhussæter om overgang fra det å være student til arbeidstaker

nyttig å ta med seg. Hun fortalte hva GeoForum Hordaland hadde betydd for henne i studietiden, slikt er hyggelig å høre.

En GIS-dag i regi av GeoForum Hordaland er ikke helt vellykket uten en avslutning på Muntlig på Studentsenteret, med pizza og quiz. Rikelig med pizza er påkrevet, det er mange sultne studenter etter tre økter med foredrag. Summing er en nødtørftig ting på Muntlig, men når GIS ambassadøren på UiB, Isayes, roper HEY!!!, da skal det bli stille. Nå er det quiz. Isayes ledet på myndig måte forsamlingen gjen-

nom sine 21 spørsmål. Kunnskap ble utvekslet på lagene og svar skrevet ned, lagsnavn kommet på. Merry GISmas, eller Det gode laget? Kristina Brakvatne Vetås var tydelig på at dette vinner vi, vi på Det gode laget. Se det var et godt navn. Kristina, Gidske og Harald dro det hele i mål.

En hyggelig ettermiddag, en god kveld og en fin tur gjennom en julepyntet Bergen i to minusgrader med sne på hjemturen. For en avslutning på en GIS-dag.

Er det virkelig et helt år til neste?

Hva i all verden, holder de på ennå?

Ja, har du sett!! Dette er den 28. gangen, i en ubrutt rekke, at mer enn hundre deltagere bruker to dager på en konferanse om Matrikkel, eiendom, landmåling mm. Eiendomskonferansen på Solstrand, i regi av GeoForum Hordaland.

Tekst: Hald J. Stanghelle, foto Roar Haugland

Programkomitèer har kommet og gått, men med stødig planlegging leverer de innhold som fenger, er nyttig; og ikke minst gjør at de som «digger å snakke om eiendom» møtes, igjen og igjen.

I salen under foredrag, under måltider og for noen i sene timer, eller svømmende under åpen himmel og på spa. Det diskuteres, utveksles og hygges. Eiendomskonferansen på Solstrand er en av de viktigste møteplasser; hvor "hygge og gaman går saman», I år varierte da også progammet fra Endre Leivestad sitt foredrag om tidligere tiders eiendomsstruktur og bygninger

på Bryggen i Bergen til at Roar Haugland, som er «en forståelig landmåler», forteller at det kan godt snakkes enkelt og forståelig om oppmålingsforretning. Å følge både språklov og forvaltningslov lar seg gjøre!!

Vi som har stått bak og trukket i tråder, rettet opp misforståelser, tatt et tak; vi takker alle som har bidratt og stilt opp som komité, med foredrag og ikke minst som deltakere.

Den største takk til Lars Ove Olafson Harnes, kapteinen på skuten «Eiendomskonferansen». Den ble loset trygt i havn og blir gjør klar til ny konferanse i oktober 2026.

Gidske Leknæs Andersen i prat med studentene i Flere enn 100 studenter var samlet på Dragefjellet.

Geonorges Brukerkonferanse på GIS-dagen

Kartverket inviterte utviklermiljøene både for å vise fram den offentlig tilgjengelige skattekista med kartdata, og for å lære av utviklerne hvordan dataene best gjøres tilgjengelige på Geonorge.no.

foto: Synne Bekkeheien Grønseth, Kartverket

Målgruppe var både vanlige GISbrukere og utviklermiljø innen nett- og appløsninger som kan ha nytte av kartdata. Som dere kunne lese i forrige utgave av Posisjon inviterte Kartverket GIS-brukere og utviklermiljø innen nett- og appløsninger som kan ha nytte av kartdata.

Geonorge er en gullgruve - lær om smart bruk og distribusjon av geodatagull!

Henrik Steen Kristiansen - KDD innledet med betydningen av Geonorge; «En nasjonal portal for et smartere Norge»

Knut Opdal og Rikard Bohm - Precise Prediction, viste avanserte analyser med Geonorge som nøkkelressurs.

Vegard Hofgaard, Sogelink, kom med en tydelig beskjed om kartdata i sentrum for bygg og vei.

Anne Zanussi, Kartverket, fortalte om Geonorge 2.0 og visjonsarbeidet.

Harald Sævareid fra Nivel hadde et innlegg om hvilke fortrinn vi har i Norge med å ha en velfungerende portal for å dele data.

Geoforum om samfunnssikkerhet

Tekst: Kjersti Nordskog

Geoforum oppretter en ny faggruppe med tema samfunnssikkerhet. Det finnes flere faggrupper i Geoforum allerede - en bygg- og anleggsgruppe, en internasjonal gruppe, en utdanningsgruppe og en faggruppe for bygg, plan og geodata. Men ingen av disse har spesifikt samfunnssikkerhet som tema.

Samfunnssikkerhet har virkelig kommet på agendaen i geodatabransjen og i samfunnet for øvrig de siste årene. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endret seg betydelig på kort tid. Pandemien viste oss at forsyningssikkerheten kan rammes i en krisesituasjon. Klimaendringene bringer med seg ekstremvær, som stadig flere kjenner på kroppen. Geodata er et selv-

skrevet verktøy når disse utfordringene skal håndteres i, eller på oppdrag for, norske kommuner, virksomheter eller forvaltningen.

Geoforum ønsker at medlemmer og bransje skal stå skarpskodd og klar til å bidra til å løse disse oppgavene, og Geoforums styre foreslår derfor å opprette en faggruppe for samfunnssikkerhet. Ideen om en slik gruppe kom opprinnelig fra tillitsvalgte i Geoforums lokalavdelinger på ledersamlingen vinteren 2025.

Samfunnssikkerhet kan være, og bety, mye forskjellig, og geomatikk kan brukes på veldig mange forskjellige måter. En faggruppe blir først en faggruppe når den består av fagpersoner som ønsker å jobbe med og utvikle temaet.

Hvordan dette skal gjøres er i stor grad opp til deltakerne selv, men gruppen kan for eksempel velge å støtte seg på Geoforums eksisterende erfaring med arrangement av kurs, konferanser og webinarer, samt nettsider, nyhetsbrev og medlemsblad Posisjon– det du leser nå.

Men uten deltakere, ingen faggruppe. Derfor vil vi nå åpne for at medlemmer som er interessert i jobbe med samfunnssikkerhet i Geoforums faggruppe tar kontakt med sekretariatet, på geoforum@geoforum.no. Forhåpentligvis kan vi sørge for at en ny og høyst aktuell faggruppe blir født om ikke så lenge.

Status om antall søkere og studenter på geomatikkutdanningene

Etter flere år med fallende søkertall til geomatikkutdanningene i Norge, tyder årets opptak på en viss stabilisering. Tallene varierer imidlertid mellom institusjonene – og endringene på NTNU Gjøvik gjør sammenlikningene mer kompliserte enn før.

Stabilitet

NMBU melder om en god oppstart med tall som ligner på fjorårets. En god del av de som nå har fullført bachelor, går videre med master. I tillegg møtte fire nye master-studenter, som har en annen bachelor fra før. NTNU Trondheim melder samme stabilitet, med 21 studenter på bachelor og 11 på master. Høgskulen på Vestlandet (HVL) opplever i år en tydelig økning. Hele 80 nye studenter

har møtt, og søkertallene har steget fra rundt i fjor

Endringer

Ved NTNU Gjøvik har de største endringene skjedd. Bachelorprogrammet i geomatikk er nedlagt fra og med opptaket i 2025, og faget er i stedet blitt en studieretning i bachelorprogrammet i byggkonstruksjoner. De 21 gjenværende geomatikkstudentene

utgjør kun 2.–3. års studenter. Først i 2026 blir det klart hvor mange av dagens 29 studenter på campus og 68 nettstudenter i første studieår som velger geomatikkretningen. Søkertallene for den nye treårige bachelorstrukturen ligger omtrent stabilt på 34 søkere (36 i 2024).

God dag Kjersti Furnes Soltvedt

Navn:

Kjersti Furnes Soltvedt

Busett på Eikanger litt nord for Bergen. Er 46 år. Gift med Marlon og vi har borna Michelle (26) og Adrian (21).

Stilling:

Oppmålingsingeniør i Masfjorden kommune.

Hvor kommer du fra?

Eg har vakse opp på Eikanger i Alver kommune og vi har bygd hus på heimegarden.

Hva er din tidligere yrkes/studiebakgrunn?

Eg fullførte studie som jordskiftekandidat ved Høgskulen i Bergen (Høgskulen på Vestlandet) i 2003 og fekk min første jobb som oppmålingsingeniør i Masfjorden kommune i 2004. Eg tok bachelor i landmåling og eiendoms design i 2011.

Hva liker du best med jobben?

Eg likar at arbeidskvardagen er så variert. Det er spennande å ta del i planarbeid og å jobbe med GIS. Men aller best trivst eg i rolla mi som landmålar og å vere ute i felten med GNSSen hengande over skuldra og niste i sekken.

Hvorfor valgte du å utdanne deg innen geomatikk?

Det var kanskje litt tilfeldig. Eg hadde vore heime eitt år etter at vi fekk dottera vår og eg var litt usikker på kva eg skulle gå vidare på etter vidaregåande. Då meinte kusina mi at kart og oppmåling måtte vere det rette for meg som likar meg godt ute i skog og mark. Og sånn vart det og eg har aldri angra på dette valet!

Hvem har betydd mest for deg i jobbsammenheng gjennom årene – og hvorfor?

For meg har landmålarane og gjengen på geodata i Nordhordland vore heilt avgjerande for at eg trivst så godt i jobben min! Masfjorden kommune er med i Nordhordland Digitalt, og her har vi vore del av eit godt fagsamarbeid på oppmåling og geodata gjennom meir enn 25 år! Samarbeidet er tufta på engasjement for faget og god dugnadsånd.

«Ring ein ven» er mykje brukt og eg føler at eg har mange gode landmålar-kollegaer, sjølv om eg er åleine på fagområdet mitt i Masfjorden.

Ditt beste GeoForum-minne:

Eg hugsar spesielt godt kor stolte vi var då «vår eigen» Torbjørn Trageton fekk tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull under Kartdagane i 2012!

Når jeg ikke er på jobb, liker jeg best å dyrke fram plantar i drivhuset mitt og å jobbe i hagen. Eg likar å vere ute i naturen og å gå turar i fjellet.