Posisjon 2023-3

Posisjon

Magasin for kart, oppmåling

GEOGRAFISKE DATA

NÅR DET GJELDER

Den hvite skriften merket ligger her. Sett den på eget Deretter omtrent det blå feltet.

INNHOLD

POSISJON NR. 3 - 2023

3 - Rapport fra bestikket

3 - Rapport fra bestikket

4 - Leder

5 - Norske kart på verdenstoppen

4 - Leder

7 - Hans - Norges best dokumenterte ekstremvær?

11 - Flyfotograferer flommer

5 - Norske kart på verdenstoppen

15 - Geodata kan redde liv og helse

17 - Nytt om navn

6 - Når terrenget brått endrer seg - kommunikasjon og varsling

18 - Rekruttering

20 - Militær geomatikk på Krigsskolen

7 - Hans - Norges best dokumenterte ekstremvær?

24 - Call for Abstracts: Geomatikkdagene

8 - Nye verktøy for effektiv og beslutningsdyktig forståelse av risiko

11 - Flyfotograferer flommer

15 - Geodata kan redde liv og helse

17 - Nytt om navn: Sebastian B. Kronbäck styrker sekretariatet

18 - Rekruttering

20 - Militær geomatikk på Krigsskolen

24 - Call for Abstracts: Geomatikkdagene

25 - Minneord 26 - Småstoff

Viktigheten av geografisk informasjon inn i forebygging av naturkatastrofer

Ien verden preget av klimaendringer og naturkatastrofer er det viktig å være «godt nok» forberedt på alle tenkelige og utenkelige scenarioer som kan inntreffe vårt samfunn. «Hans» eller sensommerens herjinger har ikke akkurat betrygget oss for at dette ikke skjer igjen. Geografisk informasjon vil spille en sentral rolle i håndteringen av slike ekstreme værhendelser. Jeg skal forsøke å belyse viktigheten av geografisk informasjon i beredskapsarbeidet. Fra forebygging og respons til skadekartlegging, læring og tiltak, og hvor avgjørende det er med tilgang på gode og oppdaterte data.

I den forebyggende prosessen trenger vi å kartlegge hvilke farer og sårbarheter vi kan stå ovenfor i et geografisk område. Vi trenger at noen stiller disse kritiske spørsmålene. Kartet gir oss muligheten til å identifisere risikoområder for flom, ras, og andre naturkatastrofer som igjen gir et godt grunnlag for å sette i verk effektive og forebyggende tiltak. GIS-medarbeidere kan gjøre analyser, simuleringer og visualiseringer i flom- og rasutsatte områder. Videre er det viktigere å kartfeste naturbaserte løsninger, overvannsanlegg og historiske hendelser som bidrar til å håndtere fremtidig overvann og ekstremnedbør.

Når en hendelse inntreffer, er det avgjørende å forstå konsekvensene i sanntid og respondere raskt og ikke minst ta de riktige beslutningene. Med gode GIS verktøy og pålitelig geografisk informasjon kan man med en viss sikkerhet forutsi hvor skader kan oppstå. Dette gir beslutningstakere muligheten til å iverksette nødvendige tiltak, som evakuering av truede områder og aktivering av beredskapsressurser. Mange kommuner og etater har i dag sikret seg geodatakompetanse inn i beredskapsarbeidet sitt.

Kommunikasjonen ut til innbyggere og publikum blir ofte undervurdert, men er og vil være en kritisk del av beredskapen. Kartet er godt egnet til å formidle denne komplekse informasjonen på. Visualiseringen skjer da ofte i form av 3D og bymodeller som bedre kan hjelpe med

å forstå risikoen. Hvor en skal evakuere og hvor man eksempelvis kan finne nødhjelp. Det er ofte under slike kriser at det oppdages hvor avgjørende det er med god tilgang på geografiske data. Det er også viktig at innbyggere blir kjent med denne informasjonen og kan forebygger skade på egen eiendom og egne verdier.

I etterkant av en hendelse trenger man å kartlegge skader for å iverksette gjenoppbyggingstiltak og være bedre forberedt på evt nye hendelser. Geografisk informasjon kan brukes til å visualiser omfanget av skadene. Dette hjelper myndigheter, forsikringsselskaper og frivillige organisasjoner med å prioritere ressurser og bedre hjelpe de berørte områdene. Vi må i tiden fremover bli bedre til å ta lærdom av hendelser, og ikke gjøre de samme feilene om igjen. Her gir geografisk informasjon oss viktig informasjon og kunnskap, som et grunnlag for forbedring.

For å oppnå målet om «et klimarobust samfunn» så må både kommunen og staten bidra på hver sine områder. Kommunen har en nøkkelrolle i å håndtere disse utfordringene, i tillegg ha god oversikt over eksisterende infrastruktur. Kommunen er tett på befolkningen og kan tilpasse lokale løsninger basert på spesifikke behov. På nasjonalt nivå har staten også et stort og viktig ansvar ift samordning, gi økonomisk støtte og handlekraft for å oppnå effektive resultater.

Geografisk informasjon er en uvurderlig ressurs i et klima- og beredskaps perspektiv i en verden i stadig endring. Det gir innsikt, styrker beslutningstaking og bidrar til å beskytte samfunn og naturressurser mot de fremtidige utfordringene vi står ovenfor.

Så vil det vise seg hvor vi står ved neste hendelse, når Hans sin navnebror eller søster slår til. Har vi da tatt i bruk de beste geodataene? Har vi turt å satse på ny programvare og løsninger? Har vi fått tilrettelagt nok ressurser og gode nok økonomiske rammer? Har vi lært av feilene våre eller bygger vi opp huset vårt for 4 gang?

RAPPORT FRA BESTIKKET

Tekst: Eirik Mannsåker

LEDER

Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

Geografiske data – når det gjelder

GeoForum

Organisasjon for geomatikk

Posisjon (C)

GeoForum 2010

ISSN 0804-2233

Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss

Marianne Meinich: tlf. 951 06 158

Birgitte Wang Schumacher: tlf 402 20 312

Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/

E-post: geoforum@geoforum.no

Styreleder: Tomas Martin Holtan

Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich

Forsidefoto:

Flybilde av Nesbyen i Hallingdal tatt torsdag 10. august. Flyhøyde er 4000–5000 fot. Det Field Group som gjennomfører datafangsten.

Foto: Field Group

Bestilles hos: GeoForum

Layout og trykk: Merkur Grafisk AS

Ekstremværet har vært tett på flere av oss den siste tiden. Eirik Mannsåker beskriver så godt hvorfor geografiske data er så avgjørende både i beredskap for å forberede seg, under ekstremvær og i etterkant av hendelsen. Han fremhever også viktigheten av kommunikasjon til direkte berørte og publikum. Geografiske data kommuniserer på en visuell og lettfattelig måte.

Kjenner organisasjonen godt nok hvilke muligheter som ligger i bruk av geografiske data som sammenstilles med andre data? Får geodataavdelinger tilstrekkelig innpass i beredskapsarbeidet?

Geodataingeniør Tom-Erik Bakkely Aasheim i Ringerike kommune, sier at de har fått en helt annen bevissthet om bruken av kart og geodata etter ekstremværet, og et løft på området.

Rekruttering og profileringsprosjektet ble etablert for vel ti år siden. Prosjektet er et samarbeid mellom Kartverket, Geomatikkbedriftene og GeoForum. Prosjektet står bl.a bak kåring av beste geomatikkoppgaver som blir finansiert av prosjektet.

Link til produksjonsplan med annonsepriser. Redusert annonsepriser for bedriftsmedlemmer. https://geoforum.no/wp-content/ uploads/2023/02/ProduksjonsplanPosisjon-2023.pdf

Ringerike kommune fikk gode tilbakemeldinger på deres håndtering da ekstremværet inntraff. Kommunen fikk 1 000 telefonhenvendelser det første døgnet. De erfarte da at de måtte gjøre noe med kommunikasjonen –de tok grep og fikk redusert antall telefonhenvendelser til 200 i løpet av det neste døgnet. Kommunikasjon bringer oss over til neste hovedtema som er rekruttering. Klarer vi å kommunisere hva geomatikk er og hvilke spennende muligheter en utdanning innen vår bransje gir? Flere sliter med å få søkere med rett kompetanse til ledige stillinger. Dette har vært kjent lenge, men nå har det likevel blitt enda større engasjement for å løfte tema. Flere faggrupper i GeoForum har igjen engasjert seg i det vi kaller Rekruttering- og profileringsprosjektet 2.0. Faggruppene har hatt møter med utdanningsinstitusjoner, entreprenører og leverandører for å sammen drøfte hvilken kompetanse som etterspørres, utdanning det er behov for, og hvordan få flere søkere til geomatikkutdanningene.

Geomatikkbedriftene hadde et vellykket profileringsarrangement på Geomatikkdagene. 70 studenter var samlet til pizza og gode innlegg for å vise bredden i faget. Sebastian Brattebø Kronbäck, da student på NTNU deltok, ved en tilfeldighet. På den måten fikk han kjennskap til GeoForum, søkte og fikk stillingen som rådgiver i sekretariatet. Vi ønsker han velkommen i sekretariatet som nå blir utvidet til tre personer. Han vil hovedsakelig arbeide fra Trondheim der han bor de neste par årene, men vi også være tilstede sammen med Birgitte og meg på kontoret på Hønefoss.

Sist, men ikke minst: Gratulerer til NGU som har vunnet pris for verdens beste kart. Dette er stort for de det gjelder, men også for miljøet. Det viser hvor viktig kartutstillingen på Geomatikkdagene er og den jobben som gjøres for å synliggjøre faget kartografi. Som vanlig er det stor aktivitet på høsten. En av GeoForum oppgaver er å legge til rette for møteplasser og de er det mange av; både Eiendomskonferansen i Hordaland, Regionale geomatikkdager for Telemark, Vestfold og Østfold, Fagsamling på Sørlandet og lokale fagdager, i tillegg til våre faste sentrale arrangement. Takk til alle frivillige som bidrar med å arrangere møteplasser!

Ha en riktig fin høst!

Norske kart på verdstoppen

Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) sitt kart «Jan Mayen, Kvartærgeologisk kart» vant den gjevaste prisen på internasjonal konferanse.

International Cartographic Conference (ICC) vert arrangert annakvart år. Konferansen samlar gjerne 700 – 1500 deltakarar frå heile verda, alt etter kvar den vert arrangert. Under denne konferansen er det fleire utstillingar, på same måte som ved Geomatikkdagane. I tillegg til ulike firma som presenterer seg, samt Barbara Petchenik’s barnekartkonkurranse, er det ei stor utstilling med ulike kart og kartprodukt. Som på vår nasjonale konferanse røystar konferansedeltakarane på beste kart eller kartprodukt. I tillegg er det ein fagjury som går gjennom heile samlinga. I år vart det delt ut første, andre og tredjepris i 7 ulike klassar. Talet på deltakarar er vist i parantes:

Vanlege kart (175)

Sjøkart (26)

Atlas (34)

«Storymaps» (25)

Kart til undervisingsbruk (36)

Fysiske kartografiske produkt (t.d. globus, taktile kart, 3D relief) (37)

Digital kartografiske produkt («online») (31)

Det var i den desidert største og gjevaste klassen Noreg nok ein gong gjekk til topps. Kartet som vann var Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) sitt «Jan Mayen, Kvartærgeologisk kart». Arbeidet med kartografien er det Åse Rønningen som har stått i spissen for. I følgje NGU har det vore mange gode diskusjonar om kartografi og data undervegs, mellom Åse, kartforfattarane (geologane) og kollegaer på Geomatikk og IT, før grafisk formgjevar Mads Chalmer Rasmussen kunne leggje siste hand på kartlayouten. Den kvartærgeologiske kartlegginga vart utført av geologane Astrid Lyså, Eiliv Larsen og Asbjørn Hiksdal. NGU sin direktør Kari R. Bostad seier at dette er «en fantastisk utmerkelse, og noe hele NGU kan være stolt av – resultatet av det omfattende arbeidet viser at vi har svært dyktige medarbeidere

i alle deler av verdikjeden fra felt til folk». Det er også på sin plass å nemne Polarinstituttet som har laga basiskartet.

Før 2015 var klassen «vanlege kart», det vil seie kart som vanlegvis er reprodusert på papir, delt inn i fleire kategoriar. Men i Rio de Janeiro i 2015 vart alle desse slått saman til ein stor klasse. Utstillinga/konkurransen har altså vore gjennomført 6 gonger med ein stor klasse for vanlege kart. 3 av desse gongene har Noreg gått heilt til topps! Det er ekstraordinært! Både i 2015 i Rio og i 2019 i Tokyo var det eit kart frå Polarinstituttet som tok førsteprisen.

Også før 2015 var det meir ein regel enn eit unnatak at Noreg vann ein eller fleire prisar ved ICC. Men då med utgangspunkt i at det var fleire klassar for våre norske produkt. Kristoffer Kristiansen (tidlegare Kartverket) har i mange år vore ansvarleg for å organisere Noreg sin del av utstillinga. Ein jobb som Øystein Dokken, Kartverket tok over i år. Ei stor takk til dei!

Dei siste åra har Noreg stort sett delteke med vanlege kart og sjøkart. Vi ser også eit potensiale for å delta i andre klassar med norske produkt. Men «online» kartprodukt og

- En fantastisk utmerkelse, og noe hele NGU kan være stolt av – resultatet av det omfattende arbeidet viser at vi har svært dyktige medarbeidere i alle deler av verdikjeden fra felt til folk, uttrykte NGU sin direktør Kari R. Bostad

«storymaps» bør nok helst tilpassast ei engelsk språkdrakt for å nå fram til eit internasjonalt publikum.

Dei norske prisvinnarane ved ICC har vanlegvis først utmerka seg under kartutstillinga ved Geomatikkdagane. Såleis også årets seierskart, som vann publikumsprisen ved Geomatikkdagane på Sundvollen i 2022. Så dette kan vere ei oppmoding til alle kartprodusentar i Noreg: Å delta på vår nasjonale utstilling kan vere inngangsbilletten til ein internasjonal suksess!

Neste internasjonale utstilling vil finne stad i Vancouver, Canada siste veka i Juli, 2025.

Dei som er interessert kan studere den internasjonale utstillinga 2023 på: https://icc2023.org/index.php/ international-map-exhibition/

Tekst: Terje Midtbø

Terje Midtbø, Øystein Dokken og Kristoffer J. Kristiansen mottok prisen frå Thomas Schultz, generalsekretær i ICA (nummer to frå høyre) under ICC konferansen i Sør Afrika.

Utsnitt av Jan Mayen, Kvartærgeologisk kart. Kartet er utearbeidet av flere aktører i NGU.

Når terrenget brått endrer segkommunikasjon og varsling

Geodata og offentlige register var avgjørende for rask og sikker varsling på SMS under ekstremværet «Hans».

Teskt: Arne Ronny Tøstibakken og John Krokstad, Fram Web

ør og under ekstremværet «Hans» bisto Fram Web norske kommuner med utsendelse av over 4,5 millioner SMS. Gode kartdata og SMS-varsling viste sin styrke og nødvendighet mer enn noen gang. Rask og sikker kommunikasjon med innbyggerne er en kritisk aktivitet når en så alvorlig hendelse inntreffer. Det er svært viktig å treffe rett målgruppe med rett budskap. I noen tilfeller må man varsle mange. I andre tilfeller kan man ikke varsle alle, man må med høyest mulig presisjon forsøke å plukke opp akkurat de personer man vil varsle. Eksempel situasjoner som krever høy presisjon på varslingen er der en gruppe mennesker må evakuere. Fram Web bisto 110 sentralen øst og Søndre Land kommune med varsling av de berørte under evakueringssituasjonen i Fallselva. Kart og matrikkel data var helt avgjørende i denne situasjonen.

Sammen med konkret og riktig budskap er også kart, matrikkel og valg av teknologi for varsling viktig. Under en evakueringssituasjon er adressebasert varsling med SMS det foretrukne valg fremfor lokasjonsbasert varsling på SMS eller Pushvarsling med Cell Broadcast. Ved bruk av adressebasert varsling kan man ved hjelp av geografiske data og offentlige registre plukke ut akkurat de personer man vil varsle. Man kan varsle med høy presisjon. I en evakuering er budskapet som sendes så skarpt og tydelig at det er viktig at det kommer til rett person, det kan for eksempel skremme barn og det kan skape både forvirring også hos voksne. Lokasjonsbasert varsling på SMS eller pushvarsling på Cell

Broadcast som bruker basestasjoner i mobilnettet som kilder og uten tilgang på geografiske data på samme måte som adressebasert varsling, vil i slike tilfeller ikke ha høy nok presisjon. Man vil ikke ha kontroll på hvem og hvor mange man varsler, man risikerer også varsle i et større område en tiltenkt på grunn av overlapp mellom basestasjoner i mobilnettet. Denne teknologien er bygd for de mest ekstreme situasjoner hvor hastighet på varslingen er viktigere enn presisjon.

I beredskapssituasjoner er gode kart, geodata og offentlige registerdata helt avgjørende. Dette så vi under «Hans». Kart, matrikkel sammen med folkeregisteret gir presisjon for kunne finne kontaktinformasjon til rette person over 16 år på en adresse og varsle de med så høy presisjon som er mulig å oppnå. SMS teknologien gir også leveranserapporter slik at man kan følge varslingen visualisert i kart helt fram til målet og har kontroll på om man har truffet rett person. Kart og geodata av god kvalitet er med på å gjøre dette mulig.

Erfaringene fra «Hans» viser at vi er tilgodesett med geografiske datasett av høy kvalitet som vi kan stole på i Norge og at det hver dag gjøres en solid innsats med forvaltning av de geografiske datasett som finnes!

For å kunne varsle innbyggere med presisjon en kritisk situasjon eller ordinær driftssituasjon benyttes følgende datasett

1. Matrikkel (Kartverket)

2. Folkeregisteret (Skatteetaten)

3. Enhetsregisteret (Brønnøysund)

4. Kontaktregisteret (Digitaliseringsdirektoratet)

5. Varslingsadresser for bedrifter (Brønnøysund)

6. Opplysningen 1881

8. WMS fra Kart og GIS- løsninger i kommunene og tilgjengelig datasett fra kartverket

9. Spesifikke system/datasett via API integrasjoner (Eks. ArcGIS, GisLine/ KomTek, Isy WinMap m.f.)

Vi har mange situasjoner som viser betydningen av gode kart og matrikkeldata som grunnleggende forutsetning for å effektivt kunne kommunisere effektivt med innbyggere og eiere i en kommune. En ting er de ekstreme situasjonene som ekstremværet «Hans», men også i ordinær drift og forebyggende arbeid viser disse dataene sin styrke. Det er bare å berømme norske kommuner for kvalitet og den tilgjengelighet på kart og matrikkeldata som i dag foreligger. Det er en styrke for vår nasjonale beredskap - at kart og matrikkeldata nå er tilgjengelig for bruk både i hverdag og under kriser.

Det å kunne benytte samme data og systemer i ordinær drift som under en krisesituasjon er den aller beste måten på å øve på sin beredskap og forberede seg på den neste alvorlige hendelse.

Hans – Norges best dokumenterte ekstremvær?

Geografiske data ble brukt i mange avgjørelser og vurderinger knyttet til Hans, både før, under og etter hendelsen. Hans har blitt dokumentert fra satellitt, fly, helikopter, drone, båt og fra land, og topper listen for Norges best dokumenterte ekstremvær.

Tekst: Ole Fjellstad Holt og Amund Frogner Borge, NVE

Det er ikke mulig å gi en uttømmende liste over bruken av geografiske data, og bare enkelte eksempler blir nevnt i denne artikkelen. Gode data bidrar til å redusere materielle skader og bedre sikkerheten for mennesker. Det er derfor viktig å fortsatt bruke store ressurser på å opprettholde, forbedre og utvikle smarte løsninger for geografiske data.

I forkant av naturhendelser blir geografiske data brukt til å lage varsler og prognoser ved hjelp av varslingsmodeller. Etter utsendelse av varslene benyttes geografiske data igjen til forberedende tiltak. Et eksempel på dette er å få en oversikt over kritiske punkt, som stikkrenner og kulverter, som kommunene må utføre tiltak på slik at de kan håndtere større mengder vann. Det finnes store mengder kritiske punkt, og gode geografiske data/system innen dette er derfor nødvendig.

NVE har utviklet flere kart som brukes under hendelser. NVEs flomsonekart brukes sammen med varsler og prognoser for å vurdere hvilke områ-

HØYDEREFERANSE

der som kan bli rammet. Det blir også brukt store mengder data fra eksterne, som høydedata. Dette er spesielt viktig rundt innsjøer, hvor varslet vannhøyde vurderes opp mot høydedata, og tiltak iverksettes. Under Hans ble ortofoto og høydedata brukt til blant annet å analysere erosjonsutvikling av skråningskanter, og vurdere evakueringsområder i Hønefoss.

Etter at Hans roet seg måtte tiltak starte opp, slik som å reparere sikringstiltak. Gjennom en Geovekstavtale fikk vi bestilt store mengder flybilder med høy oppløsning. Flybildene vil bli gjort tilgjengelig gjennom Norgeibilder.no i løpet av høsten. Slike delingsplattformer gjør at vurderinger kan gjøres raskt, og sparer samfunnet for store ressurser. Flybildene er viktig dokumentasjon av Hans, da det viser hvilke områder som var oversvømt og hvor det har gått skred. Slike data kan brukes som grunnlag for oppdatering av faresonekart og til GIS-analyser av ulike konsekvenser, som å se på antall bygninger som ble utsatt for flom og skred og hvordan

eksisterende sikringstiltak har fungert. I tillegg til flybilder, er gode høyde- og dybdedata essensielt som grunnlag for tiltak. Vi planlegger derfor å få laserskannet en del områder, blant annet for dokumentasjon av skredhendelser og kartlegging av erosjon i områder med marine avsetninger. NVE har også egen dronevirksomhet som kan lage 3Dmodeller, terrengmodeller og ortofoto fra drone. Mye av data som er samlet inn under og etter Hans vil bli brukt videre i FoU-arbeid og prosjekter, og vil bidra til at vi er mer forberedt på den neste store hendelsen.

NVE bruker NN2000 for mange formål. Unntakene, og som flere har påpekt, framkom under ekstremværet «Hans». Spesielt rundt flomhendelsene i større magasiner og reguleringer.

Det ble under «Hans» benyttet NN1954 som referansegrunnlag for mange vannstandsvarsler fra NVE. Dette gjaldt både de store innsjøene i Drammensvassdraget, Randsfjorden, Sperillen, Tyrifjorden og Krøderen, samt Mjøsa og Øyeren i Glommavassdraget. Årsaken til dette er flere. En viktig årsak var for å kunne ivareta godt samarbeid med regulantene i disse vassdragene. De benytter fortsatt NN1954 som grunnlag i sine tall og beregninger. Dette igjen er en «arv» fra den gang konsesjon ble gitt, som regel i NN1954 eller et annet lokalt høydesystem, hvor blant annet

høyeste og laveste regulerte vannstand (HRV og LRV) er definert (lovpålagt). Dernest kommer mange av våre vannstandsdata i sanntid inn i NN1954, slik at visning av vannstandsdata i sanntid for flomvarsleren ofte er i NN1954. For å unngå misforståelser i verdikjeden fra lovpålagte manøvreringsreglement, innsamling av prognosedata og vannstandsmålinger til modellkjøring og utsteding av flomvarsler valgte vi derfor også å presentere flomprognoser i dette høydesystemet (NN1954), vel vitende om at kommunene bruker NN2000. Derfor ble

det også lagt ut konverteringsnøkler mellom NN1954 og NN2000 for de aktuelle innsjøene. Dette er ikke optimalt, og ikke slik vi ønsker det skal være på sikt.

Et unntak var vannstanden i Drammenselva ved Mjøndalen, der NVE hele tiden opererte i NN2000. Årsaken til dette er at der leverer loggeren vannstand i dette høydesystemet. Dessuten er dette et punkt i Drammenselva som ikke er omfattet av noe spesifikt høydesystem fra vannkraftkonsesjonene i vassdraget.

Amund Frogner er ute og måler vannstanden. Foto Ole Fjellstad Holt

Tekst: Eli K. Øydvin, NVE

Nye verktøy for effektiv og beslutningsdyktig forståelse av risiko

Bergensfirmaet 7Analytics utvikler verktøy for effektiv og dynamisk kartlegging og forståelse av risiko for å bygge bro mellom ambisjon og handling i arbeidet med klimatilpasning. I kjølvannet av ekstremværet Hans er denne tematikken høyt på agendaen, men en effektiv håndtering av arbeidet med tilpasning krever godt strukturerte samarbeid på tvers av faglige, administrative og sektorielle grenser.

Tekst: Werner Svellingen og Max Koller

Naturkatastrofen "Hans" var en virkelighetsjekk for tilstanden og kapasiteten på infrastruktur i Norge, og hvilket klima infrastruktur må håndtere i fremtiden. Finans Norge rapporterer om ca. 9000 forsikringsmeldte skader med en anslått kostnad på 1,7 milliarder kroner1. De faktiske skadene vil være mye høyere ettersom dette ikke inkluderer offentlig infrastruktur som ikke er forsikret og skader på biler og campingvogner. I tillegg kommer indirekte skader som tapt effektivitet og fremtidig oppgradering av infrastruktur. Dette er kostnader som til slutt bæres av samfunnet gjennom for eksempel økte forsikringspremier.

Samfunnsøkonomiske beregninger viser at forebyggende tiltak i sårbare områder, er svært lønnsomt. En rapport utført av Menon Economics og NGI for Finans Norge i 20222 viser at for hver krone investert i skred- og flomsikring kan samfunnet spare 4,2 til 6,2 kroner. Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endres og iverksette tiltak som forhindrer eller reduserer skadene som igjen gir stor gevinst av skader som ikke oppstår.

Denne artikkelen drøfter hvordan en helhetlig tilnærming, som inkluderer teknologiske løsninger, samarbeid, og handlingsplaner, kan bidra til en mer effektiv gjennomføring av tilpasningstiltak for å forebygge konsekvensene av naturkatastrofer som følge av ekstremvær. 7Analytics er et teknologiselskap som spesialiserer seg på klimatilpasningsløsninger bygget rundet ulike programvarer kalt kuber. Programvaren kjøres i skyen via et brukervennlig grensesnitt rett i nettleser for å sikre tilgjengelighet.

I riksrevisjonens rapport om klimatilpasning3 rettes det alvorlig kritikk mot tilpasningsarbeidet i form av manglende oversikt, gjennomføring og samhandling. Det foreligger heller ikke noen oppdatert tverrsektoriell plan for arbeidet med klimatilpasning. De konkluderer med at «myndighetene ikke har sikret seg tilstrekkelig oversikt og iverksatt nødvendige tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur». Videre påpekes det at kritiske områder ikke er tilstrekkelig kartlagt. Konsekvensene av dette kan føre til «unødvendig høye kostnader for samfunnet, farlige investeringer og utbygging og, i ytterste konsekvens, eksponere innbyggere for høyere risiko. Av strukturelle utfordringer belyses svak samordning mellom departementer og svakt beslutningsgrunnlag som følge av mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Kommuner, bolig- og infrastruktureiere står overfor økende utfordringer

knyttet til naturfare, klimaendringer og aldrende infrastruktur.

Forsikringsbransjen advarer også mot at samfunnet ikke er godt forberedt på naturkatastrofer4, og det er utfordringer knyttet til blant annet;

• Kommuner har ansvaret for godkjenning av byggesøknader, men det er ofte mangelfull risikovurdering grunnet begrenset kapasitet eller kunnskap.

• Fravær av en integrert tilnærming der både statlige og kommunale myndigheter, samt forsikringsselskaper, arbeider sammen for å forstå og minimere risiko.

• Gjenoppbygging på samme tomt som har blitt rammet av en hendelse øker i mange tilfeller sjansen for gjentakelse

For å imøtekomme disse utfordringene er det et påtrengende behov for en mer integrert tilnærming der statlige

Fig 1. Aktsomhetsområde for flom og bygninger som er innenfor eller krysser grensene. Bygningene er fordelt på hovedtyper. Dette er et eksempel på sammenstilling av data knyttet til klimarisiko og det er hentet rett ut av Risikokuben

og kommunale myndigheter, sammen med forsikringsbransjen, samarbeider for å forstå og minimere risiko. Kostnadene knyttet til infrastrukturelle oppgraderinger, slik som fornyelse av vann- og avløpssystemer, kan være enorme. Samtidig vil klimaendringene og manglende risikoforståelse sannsynlig vis medføre økte forsikringspremier i fremtiden.

Kostnaden ved ikke å tilpasse seg er vurdert til å være vesentlig høyere – og dyrere og dyrere for hvert år. Med en helhetlig tilnærming til tilpasningsarbeidet, kan man også høste en rekke andre fordeler som for eksempel ivareta og forbedre biologisk mangfold, bedre luftkvalitet og mer effektiv håndtering av vannressursene5.

For å kunne realisere en slik helhetlig tilnærming til klimatilpasning og planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling, er det behov for samhandlingsverktøy som på den ene siden samler, sammenstiller og analyserer data og på den andre siden tilrettelegger for samarbeid. I tillegg bør det følge prosjekter gjennom hele livsløpet – fra planleggingsstadiet til iverksetting og til slutt dokumentasjon og evaluering av tiltak. Dette sikrer et felles kunnskapsgrunnlag, og gir også mulighet til å lære av de tiltakene man iverksetter for å gjøre dem bedre og mer effektive.

Tilgang til store datasett åpner muligheten for å ta i bruk Big Data teknologi som effektivt forvalter og analyserer data knyttet til klimarisiko, og presenterer det som informasjon knyttet direkte til beslutninger. I det analytiske arbeidet kan man nå supplere konvensjonelle metoder med kunstig intelligens for å bygge modeller for prediksjon av klimariskiko. Dette er rammeverket 7Analytics bygger sin plattform på. Ved å samle inn, bearbeide og analysere store datamengder fra satellitter, sensorer og værstasjoner og koble dette med offentlig tilgjengelige data, leverer vi en produktportefølje for å kunne bidra til et felles kunnskapsgrunnlag å fatte gode beslutninger på.

Det er en komplisert oppgave å sikre infrastruktur og bygningsmasse mot geofarer, både i dagens situasjon og enda mer i framtiden. Et kritisk første skritt i denne prosessen er grundig kartlegging av risikoutsatte områder. For to år siden introduserte 7 Analytics

"Flomkuben", et verktøy designet for modellering av overflatedrenering ved landskapsendringer, et verktøy som har mottatt flere innovasjonspriser6,7, og fungerer som en katalysator for tverrsektorielt samarbeid.

Som et naturlig neste steg har 7analytics nå lansert "Risikokuben" som kan brukes nettopp for å evaluere kritiske områder som er utsatt for geofarer. Risikokuben ivaretar hensynet til samhandling ved å tillate deling av prosjekter på tvers av aktører for å kunne sikre et helhetlig bilde og et felles kunnskapsgrunnlag på tvers av alle involverte aktører. Brukere kan også gjennomføre en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse i henhold til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskaps veiledere. Verktøy som dette bidrar til å bedre forståelse av risikobildet, gi et bedre beslutningsgrunnlag og styrke den politiske handlekraften.

Samfunnet begynner nå å få innblikk i konsekvensene av pågående klimaendringene. En dypere forståelse av risikoen er avgjørende for å ta velinformerte beslutninger. Den forventede

Figur 2 Fordelingen av bygningstyper i kommunen og bygninger som ligger innenfor aktsomhetsområdene. Rød søyle er andel innenfor aktsomhetsområdene og blå er bygninger utenfor.

Figur 3 Antall bygninger, bygninger innenfor aktsomhetsområder og prosentvis andel som ligger innenfor.

økte hyppigheten av ekstremhendelser og behov for omfattende vedlikehold og modernisering av infrastrukturen krever en integrert tilnærming til risikohåndtering. Dette omfatter forbedrede metoder for risikovurdering, sektorovergripende planlegging, og tilstrekkelige finansieringsmekanismer. Alle aktører, fra myndigheter til sivilsamfunn, har et kollektivt ansvar for å håndtere disse utfordringene. Bruk av datadrevne verktøy bidrar til at beslutningene som tas tjener det langsiktige målet om et bærekraftig samfunn for kommende generasjoner.

Ordet "veiskille" anvendes til stadighet i klimadebatten. Nå er et veiskille der samfunnet har valget mellom å være proaktive – ved å identifisere kritiske risikoområder og gjennomføre effektive tiltak – eller reaktive, hvor hendelsene utspiller seg og samfunnet rydde opp i ettertid. Med de verktøyene og kunnskapen vi nå har tilgjengelig, er det eneste som hindrer oss i å ta de riktige skrittene, mangel på handlekraft. 7Analytics ønsker å bidra til datadrevne beslutninger for et bærekraftig samfunn.

1. https://www.finansnorge.no/artikler/2023/08/fortsatt-skademeldinger-etter-ekstremvaret-hans/

2. https://www.finansnorge.no/contentassets/39f323aab7bc4003acad06005ca0ba36/menon-rapport-48-2022---forprosjekt-forebygging-fysisk-klimarisiko.pdf

3. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2021-2022/undersokelse-av-myndighetenes-arbeid-med-klimatilpasning-av-bebyggelse-og-infrastruktur/

4. https://e24.no/norsk-oekonomi/i/GMbX6m/kritisk-til-gjenoppbygging-maa-bli-strengere

5. https://www.eea.europa.eu/publications/assesing-the-costs-and-benefits-of

6. https://www.drivprisen.no/boliden-odda-er-vinnaren-av-drivprisen-2021/

7. https://www.kartverket.no/om-kartverket/nyheter/alle/2022/desember/gode-dome-pa-geodata-2022

- Hvordan går vi videre etter «Hans»?

Vi kan ikke lenger kun basere oss på erfaringer og historiske data. Vi må ha ny og oppdatert kunnskap, og i større grad bruke framskrivninger. Kort sagt verktøy som er tilgjengelige og legger til rette for samarbeid på tvers av fag og sektorer, og som gir et felles oppdatert bilde – på tvers av både kjente og ukjente risikofaktorer.

Det er en tid før «Hans» og en tid etter «Hans», sa direktør for direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Elisabeth Sørbøe Aarsæther på Dagsrevyen 19. august.

Mens Dagsrevysendingen ble sendt, lå flere steder og områder i Norge under vann, broer var kollapset, veier regnet bort og hundrevis av mennesker hadde blitt evakuert fra hjemmene sine på grunn av rasfare. Flere kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere hadde satt krisestab.

Behov for endringer i regelverk

Aarsæther varslet at det skulle settes i gang et arbeid med å utforme strengere regler for planlegging og bygging etter uværssommeren. Gjeldende veiledere og regelverk ble tatt på senga av «Hans» - bokstavelig talt. Nå ser myndighetene at det er behov for endring, justering og oppdatering og det aktualiserer debatten om det er forsvarlig å gjenoppbygge

bygg og infrastruktur i visse områder.

Det er en tid etter «Hans» - og den må følges opp klokt. Det er ikke tvil om at geografiske data, innsikt og analyser er grunnleggende og avgjørende for å etablere dette så presist som mulig. Mange faginstanser og sektorer har informasjon, data og innsikt – men det er vanskelig å få et felles situasjonsbilde på tvers av de ulike risikoområdene. På den andre siden er det mange som ikke har kompetanse og ressurser til å tilegne seg denne type kunnskap.

Tenker beredskap hver for seg

I Dagsrevysaken fra 19. august slås det fast at flomsommeren har avdekket at flere kommuner tenker beredskap hver for seg. Det er et tankekors. Selv om veiledere og regelverk skal revideres og endres, er det også behov for konkrete verktøy, og som går på tvers av administrative grenser.

Landområdene i Norge er godt dokumentert. Kanskje er vi best i verden på akkurat denne typen dokumentasjon, og dokumentasjonen var viktig for å forstå omfanget av ekstremværet «Hans» og hvordan vi kunne møte det. Samtidig er det viktig at vi fortsetter å utvikle denne innsikten, som kan gjøre oss i stand til å være så godt forberedt som mulig – også etter «Hans» og de situasjonene som ligger foran oss.

Viktige nasjonale aktører Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en spydspiss innenfor deling av kart og geografiske fagdata, og var og er en avgjørende premissleverandør av innsikt til flere sektorer og etater som var involvert i «Hans». Kartverket er også avgjørende, og særlig store, nasjo-

nale kartlegginger som høydemodellen er avgjørende for oss som skal lage tjenester og løsninger for både fagfolk og innbyggere.

Norske myndigheter må være konkrete I arbeidet som nå kommer mener vi at DSB og nasjonale myndigheter må løfte fram konkrete landsdekkende data og løsninger, utover regelverk og veiledere.

Husk at over halvparten av norske kommuner vil slite med å stille med ressurser og kompetanse for å utarbeide en oppdatert risikovurdering på egen hånd i en fremtidig ny hendelse av samme dimensjon som «Hans».

– Løsninger finnes allerede

I Geodata har vi samlet og skapt et klimarisikodatasett, som kan gi alle et oppdatert bilde på risikopåvirkning, og mulig konsekvens. Hva blir berørt, hvilke type risiko, hvor og hva er konsekvensen? Dette er i stor grad basert på offentlige åpne data.

Vi har også utviklet et komplett, landsdekkende dreneringslinjedatasett. Litt forenklet, er dette basert på den høyest oppløselige nasjonale overflatemodellen, der vi har generert så fine og nøyaktige nedslagsfelter som mulig på all mikrotopologi i Norge. Det gir oss mulighet til å beregne hvor vann vil akkumuleres langs overflaten.

Dette er eksempler på teknologi og løsninger som treffer bredt og er konkret, og som vil bidra til å skape felles situasjonsforståelse på tvers av fag og sektorer. Vi håper nasjonale myndigheter ser samme behov og muligheter som oss i arbeidet framover.

Av: Espen Kristiansen, adm. dir. Geodata AS

Med geografiske data og digitale verktøy, kan du simulere flom og markfuktighet i kartet for å se hvilke hus og bygninger som står i fare for vannskader ved overvann.

Espen Kristiansen, adm. dir. Geodata AS

FLYFOTOGRAFERER: Fly klare for avreise til Mjøsa. Det har ikke vært «fotovær» etter normale omstendigheter. Flyplanene blir tilpasset skyhøyden i området den aktuelle dagen, slik at de flyr under skylaget. Foto: Severin V. Klever, Field Group

Flyfotograferer flommen

På hasteoppdrag er berørte flom- og skredområder i Innlandet og Viken flyfotografert etter ekstremværet «Hans». Målet er å gi et helhetlig bilde av flomsituasjonen.

Torsdag 10. august startet kartlegging av de mest utsatte vassdragene. Flyfotoene gir oversikt over situasjonen, og NVE og kommunene mulighet til å oppdatere flomsone- og reguleringskart for å unngå fremtidige skader.

Ekstremværet «Hans» viser viktigheten av flomsonekart, både når krisen først oppstår og for å forbygge konsekvenser av ekstremvær.

Områder som flyfotograferes

Kartverket fikk gjennom Geovekstsamarbeidet et hasteoppdrag med å flyfotografere berørte områder i Innlandet og Viken, i kjølvannet av ekstremværet «Hans».

Først ble hele Tyrifjorden ble fotografert, og deretter områdene:

k Hol, Gol og Nesbyen

k Begnadalen, Krøderen, Hønefoss til Drammen

k Mjøsa (Lillehammer, Gjøvik og Hamar)

k Hele Randsfjorden

k Espedalen og Gausdal

k Nedre Glomma

k Ottadalen og deler av Gudbrandsdalen

k Valdres

k Hol og Ål

Rundt 2790 km2 flyfoto med datainnsamling er gjennomført. Alt under varierende skydekke og til dels ganske vanskelige forhold med lave skyer.

De første flybildene fra berørte flom- og skredområder i Hønefoss, Vikersund og Drammen ble publisert i «Norge i bilder» 5. september. Flere flyfoto kommer i ukene framover.

Viktig grunnlag for videre planarbeid Det er Geovekst-part Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som bestilte hasteoppdraget. Selskapet Field Group har flyfotografert flom- og skredområdene i de aktuelle kommunene.

– Det er helt essensielt å få bilder av flommen mens flomnivået fremdeles er på topp, sier seksjonssjef Kari Svelle Reistad i NVE.

Å få flyfoto av de berørte områdene er viktig av flere grunner:

– For det første er flyfotoene viktige for å få oversikt over omfanget av skadene, vurdere effekten av eksiterende sikringstiltak og til å prosjektere sikringstiltak i etterkant. For det andre så bidrar bildene til videreutvikling av varsling og flom- og skredsonekartlegging – som igjen er viktig for arealplanlegging, beredskap og sikring av utsatt bebyggelse. For det tredje kan bildene brukes under en hendelse, blant annet for å få bedre oversikt og for å gjøre vurderinger, sier Reistad i NVE som er veldig glad for samarbeidet med Geovekst og Kartverket.

– Dataene skal brukes i arbeidet med å oppdatere datamodeller for å estimere flomhøyder for 50-årsflom, 200-årsflom – til og med 1000-årsflom.

Flybildene vil videre bli et viktig datagrunnlag i planarbeidet for kommuner og beredskapsetater, sier fylkeskartsjef Tor Ivar Solsrud Majercsik i Oslo og Viken.

Flyr under skyene

NVE prioriterte fra dag til dag hvilke områder som skulle flys etter flomtoppene, men til syvende og sist var

det været som styrte hvor det kunne fotograferes.

– Det har ikke vært «fotovær» etter normale omstendigheter og flyplanene er tilpasset skyhøyden i prioriterte områder den aktuelle dagen, slik at vi flyr under skylaget. Det har vært mye planlegging og hektisk aktivitet til alle døgnets tider for å tilpasse flyplaner og få logistikken med fly og sensorer til å gå i hop. Men vi ser på det som viktig å bidra i en slik samfunnskritisk oppgave, sier prosjektleder Elina Larsen i Field Group.

Laserskanner områder Arbeid med å laserskanne til sammen ca. 290 km2 i områdene Hallingdal, Valdres, Fagernes og Gudbrandsdalen fra fly, er også satt i gang. Områdene er prioritert av NVE som følge av endringer i terrenget etter skred og flom.

– Geovekst-samarbeidet med avtaleverk er helt avgjørende for at vi på forespørsel raskt kan gjennomføre flybåren datafangst i krisesituasjoner, sier Majercsik.

FLYBÅREN DATAFANGST I KRISESITUASJONER

Avtalen har i de senere år blant annet vært brukt ved følgende krisesituasjoner:

• Gjerdrum januar 2021 i forbindelse med leirskredet

• Gudbrandsdalen 12. mai 2018 ved flomtopp på Østlandet

• Agder 2. oktober 2017 i forbindelse med flom

• Stryn 24. juli 2017 i forbindelse med flom

• Sørum 10. november 2016 i forbindelse med jordras

• Sør- og Østlandet september 2015 i forbindelse med flom

Her kan du lese mer om Geovekst-samarbeidets datafangst i krisetider.

Skrevet av Sissel Kanstad, Kartverket

Klimakrisen truer: Hans er et eksempel på at vi i Norge også blir berørt

Klimaendringene er ikke lengre en utfordring kun for neste generasjon. De er her nå, og scenariene vi ble presentert av klimaforskerne for et par tiår siden stemmer svært godt med hva vi opplever. Klimaet blir gradvis varmere, tørkeperioder og nedbør øker i omfang og intensitet.

Tekst: Hans Gunnar Steen, Stein Mjaaland, og Julia Olsson, Norkart

«Det er 20 prosent mer nedbør i Norge nå enn for 100 år siden.» Norsk klimastiftelse

Utenom å overholde våre forpliktelser til å kutte utslippene av klimagasser er det begrenset hvor mye vi kan gjøre for å stoppe denne utviklingen. Klimaendringene vil – dersom vi skal stole på forskningen – fortsette i mange tiår til selv om vi får til store kutt i utslippene.

Tilpasning til et våtere og varmere klima er derimot noe vi har langt større muligheter til å gjøre noe med. Som geomatikere har vi i vår bransje en unik mulighet til å utvikle løsninger som kan gjøre det enklere for beslutningstakere å ta de riktige avgjørelsene.

Hva vi bygger, hvor vi bygger, hvordan vi bygger, og kanskje ikke minst hva vi ikke bygger, er helt avgjørende for å skjerme oss mot mange av de naturkatastrofene vi har sett at blir stadig vanligere også i Norge.

Statlige etater, og da i første rekke NVE, utarbeider og publiserer åpne data som viser risikoområder for flom, stormflo og ulike typer skred. Dataene har ulik detaljgrad og er tilpasset planlegging på

kommune – eller reguleringsplan/byggesaksnivå. I følge plan- og bygningsloven er kommunene pliktige til å sjekke om tiltak omfattes av disse risikoområdene, og kan komme i erstatningsansvar dersom hensynet til samfunnssikkerhet ikke er ivaretatt. Flere aktører i bransjen tilbyr også tjenester på disse dataene, gjerne i form av automatiserte rapporter tilpasset et spesifikt område som f.eks en eiendom eller planområde. Skader fra slike naturskadehendelser som man ikke kan forsikre seg mot dekkes av Norsk Naturskadepool.

«Været trekker seg sammen i mindre arealer og blir kraftigere» Hans Olav Hygen, Direktør for klimatjenester i Meteorologisk institutt på «Klimastatus 2023: Ekstremvær i Norge»

Det finnes ikke noe nasjonalt datasett for hvilke områder som er utsatt for overvann ved ekstrem nedbør. NVE har tilgjengeliggjort metodikk for utregning, men overlater til aktørene selv å utføre beregningene. Datasett er pga. dette ofte kun utarbeidet lokalt. Dette er skader som ikke dekkes av Norsk Naturskadepool.

Men åpne risikodata dekker ikke alle scenarier. Forskningen viser at håndtering av overvann og dets konsekvenser blir den største utfordringen i årene som kommer. Ifølge regjeringen.no er det anslått at kostnadene knyttet til skader på bygninger og eiendeler forårsaket av værrelaterte vannproblemer de neste ti årene vil øke med hele 40 prosent sammenlignet med det foregående tiåret. Dette kan nå en samlet sum på 22 milliarder kroner.

Norkart har utviklet en metode og modellert et datasett som beregner risikoen for vannskader ved kraftig regn. Datasettet gir informasjon om hvilke bygninger eller annen infrastruktur som kan forventes å bli berørt, altså om man risikerer vann i kjelleren eller om veien til jobb blir revet vekk av en flombekk. Datasettet er kontrollert mot faktiske skadedata fra norske forsikringsselskaper, og viser god korrelasjon. Metoden fungerer, og vi opplever at etterspørselen etter slike data bare øker.

Flomvann som kommer opp fra kum.

Risikoberegning vs resultat av ekstremnedbør

Forskere ved NTNU har i samarbeid med partnere utviklet en metode for å identifisere kritiske punkt i vassdrag hvor det bør utføres flomsikring. «Hans» har vist at flom i selv de minste bekker kan føre til betydelige skader og høy risiko for folk og bygninger ved ekstremt regn. Selv i de minste kommunene finnes det så mange slike bekker at en fullstendig manuell kartlegging ikke er mulig. Prosjektet har som mål å automatisere dette arbeidet, og tilrettelegge informasjonen slik at den blir enklere å forstå for saksbehandlere som ikke er eksperter på fagområdet. Norkart er stolt av å være en del av denne reisen sammen med NTNU. Resultatet av dette arbeidet vil bli datasett som vil komplettere Norkart sin portefølje av risikodata.

Som kjent forvaltes arealpolitikken i Norge i stor grad av kommunene. Vår bransje har liten mulighet til å direkte påvirke politiske beslutninger. Derimot kan vi bidra med mye kunnskap og råd til beslutningstakere fordi Norge er i toppklassen når det gjelder nasjonal geografisk infrastruktur og tilgang til gode kart og geodata. Det finnes mye data, og blir de tatt i bruk og fulgt opp slik de bør skal det være mulig å redusere konsekvensene av framtidas ekstremvær. Det skal ikke være noen grunn til å hevde at “Ja, men vi visste jo ikke

Skred i Ål i Hallingdal.

Berørte bygninger merket på kart.

Tilrettelegging av DOK-data for eiendomssalg

Økt etterspørsel etter informasjon om grunnforhold ved salg av eiendommer.

Tekst: Sven Arve Saga, Ambita

Etter det tragiske leirskredet i Gjerdrum i romjulen 2020 ble det i media stilt spørsmål om hvorfor ikke kommunen hadde levert informasjon om grunnforhold i meglerpakka til eiendommene som lå i det utsatte området. Eiendomsmeglerloven hadde da og har heller ikke i dag noe krav om at eiendomsmeglere skal innhente slik informasjon. Bare unntaksvis leverte kommuner denne type informasjon i meglerpakka i 2020. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder mye informasjon om naturfarer og andre relevante tema for eiendomssalg. Som en sentral aktør i bransjen var det naturlig for Ambita Infoland å se på hvordan relevante data fra DOK kunne gjøres enklere tilgjengelig for våre kunder.

Ambita Infoland er en e-handelsløsning som tilbyr eiendomsdata og kart til mange ulike segmenter, og med eiendomsmeglere som den klart største kundegruppen. Vi har et tett og godt samarbeid med Geodata AS på kart og GIS og i august 2021 la vi deres

standard DOK-rapport tilgjengelig i Infoland under navnet ‘Områdeanalyse, DOK-data’. Produktet er en analyse av valgt eiendom mot alle tilgjengelige DOK-datasett.

Med utgangspunkt i den komplette DOK-analysen hentet vi innsikt fra kundene for å finne ut hvilke av de 148 datasettene i Det Offentlige Kartgrunnlaget (DOK) som skulle være med i et mer spisset produkt rettet mot eiendomshandel og hvordan de burde presenteres. Etter en del intervjuer endte vi opp med et produkt ‘Områdeanalyse, utvalg’ med temaene flomfare og stormflo, radon, skredfaresoner (stein og snø), kvikkleire, forurenset grunn, støysoner og kulturminner. Resultatet presenteres i en enkel tabell på forsiden som viser hvilke temaer som treffer eiendommen. Videre presenteres et kart for hvert enkelt av de temaene som treffer eiendommen. Denne analysen produseres også av Geodata.

‘Områdeanalyse, utvalg’ har vært tilgjengelig i Infoland i ca. halvannet år og vi har sett en jevn økning i etterspør-

selen. Det er imidlertid ingen grunn til å legge skjul på at deler av eiendomsbransjen har vært noe ambivalent til en slik analyse. Tema og presentasjoner som gir mening for fagfolk kan være vanskelig å forstå og formidle til menigmann. Det har heller ikke vært noen tradisjon å løfte frem utfordringer knyttet til eiendommen i salgsprosessen. Vi ser nå at dette endrer seg. Fra en foreløpig toppnotering i juni i år så vi en ny topp i antall analyser levert i august med en vekst på 50% fra juni. Det er nærliggende å tro at de dramatiske konsekvensene av ekstremværet Hans er en viktig årsak til at meglerne i enda større grad enn tidligere ønsker å få frem all relevant informasjon om eiendommen. Analysen bestilles også av takstmenn, arkitekter, eiendomsutviklere og advokater.

Som vi presiserer i rapporten er det viktig å være klar over at fravær av treff på et datasett ikke nødvendigvis betyr at eiendommen er fritatt for risiko. Det kan være at området ikke er kartlagt eller at det ikke er gjort observasjoner i det aktuelle området.

Tabell på forsiden av analysen som viser hvilke temaer eiendommen er berørt av:

Eksempel på flomkart fra områdeanalysen av Benterudstranda 11 i Ringerike kommune

–Geodata kan redde liv og helse

Geodata spilte en sentral rolle, da Ringerike kommune skulle evakuere 2.000 innbyggere under ekstremværet «Hans».

Tekst Synne Storvik, Kartverket

–Geodata kan redde liv og helse. Jeg vil gå så langt å si det. For oss har det hatt alt å si å ha tilgang til gode geodata, både våre egne og det som finnes tilgjengelig for oss, sier geodataingeniør Tom-Erik Bakkely Aasheim i geodataavdelingen i Ringerike kommune.

Kommunene bruker blant annet geografiske data som et viktig grunnlag for å gi en god klimaovervåkning, oppdage endringer, planlegge forbyggende beredskap og håndtere krisesituasjoner. Tilgangen til oppdaterte og tilrettelagte grunnlagsdata er helt avgjørende, mener geodataingeniøren fra Ringerike kommune.

Økt bevissthet

Ekstremværet «Hans» slo ned over sentrale deler av Østlandet 7.-9. august. Selv om mange var forberedt på styrtregn og flom, var det ingen som kunne forutsi omfanget ei heller konsekvensene for kommune og innbyggere. Ringerike kommune var jevnlig på nyhetene, ikke minst fordi mange ble evakuert. Det var også stor fare for både erosjon og jordras i tillegg til selve flommen. Ringerike kommune brukte et bredt spekter av egne analyser og sammenstilling av egne og andre sine kart – og geodata da de skulle evakuere innbyg-

gerne under ekstremværet. I ettertid ser de at geodataene var gull verd. –Vi har fått en annen bevissthet om bruken av kart og geodata nå etter ekstremværet «Hans». Vi har fått et løft på området og en bedre forståelse, sier Aasheim. Han peker på betydningen av å ha gode kart og oppdaterte geodata som helt sentralt i en svært krevende situasjon.

Ulike geodatasett

Under «Hans» ble det viktig for Ringerike kommune å vite hvor mange og hvor innbyggerne bodde og at adressen stemte overens med de som var registrert på adressen. I tillegg gjaldt det å få oversikt over flomfaren, men ikke minst vite om hvor risikoen for erosjon og utglidning av masser var størst. Det å kunne bruke og vite hva som ligger i den nasjonale fellesløsningen Geonorge, samt ha god oversikt og kunnskap over egne og andres kart- og geodata ble viktig. Kommunen hadde også blant annet god oversikt gjennom egne analyser på befolkningsstatistikk i kombinasjon med matrikkeldata.

En av løsningene som geodataingeniøren fra Ringerike kommune fremsnakker er Kartverket sin løsning norgeskart.no

–Norgeskart bruktes hele tiden da det er raskt å gjøre adressesøk og samtidig kan endre kartlag lett (flytte mellom kart og bilder) i tillegg får ut høyden. Dermed kunne vi ta beslutninger raskt ved bruk av løsningen–bare på et par minutter, sier Aasheim.

Viktige verktøy Kilde- og kunnskapsgrunnlaget til kartog geodata hentet Ringerike kommune fra aktsomhetskartene og kvikkeleirekartene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), eiendomsregisteret matrikkelen. I tillegg brukte kommunen Elveg 2.0, Geonorge, veikart fra Vegvesenet, FKB-data som er de meste detaljerte datasettene kommunene sitter på selv samt Norgeskart, høydedata.no og Norgeibilder.no. Det å ha GIS-kompetanse og vite hvor de offentlige datasettene ble effektive verktøy for Ringerike kommune under og etter ekstremværet «Hans».

Ortofotoet viser industriområdet på Benterud i Ringerike kommune, som kommunen produserte for for å få en oversikt over hvilke næringer som var berørt av flommen 12. august. –Dette ble produsert på i løpet av totalt 45 minutt inkludert flyvning i regnvær og prosessering i etterkant. Dette gjorde mange ble oppmerksomme på nytten av å kunne kombinere drone til å få en god og rask situasjonsforståelse, sier geodataingeniør Tom-Erik Bakkely Aasheim i Ringerike ommune.

Geodataingeniør Tom-Erik Bakkely Aasheim mener at tilgangen til gode geodata hadde stor betydning under ekstremværet «Hans».

FOTO: Synne Storvik

GeoAi-nettverket:

GeoAi-nettverket:

MELLOM GEOMATIKK – KUNSTIG INTELLIGENS

MELLOM GEOMATIKK – KUNSTIG INTELLIGENS

Kan KartAi-algoritmene brukes til å finne brygger? Hva med ørnereder? Havnespy fra undervannsdroner?

Dette har vært helt reelle spørsmål jeg har fått som prosjektleder for KartAi-prosjektet. Betimelige spørsmål. Interessante spørsmål. Nyttige problemstillinger. Men vet vi svaret? Nei, vi vet ikke – vi må prøve det ut, bruke tid på å utforske. Først er det ofte undersøkelser om fagdomenet: Hvordan ser egentlig et ørnerede ut? Hva definerer det?

Hvordan varierer det? Deretter teknisk: Finnes det datasett på dette? Er det bra nok? Hvilke algoritmer vil fungere? Må algoritmene være presise og konsistente? Er det farlig å bomme?

Men for å gjøre dette så må et par ting på plass: Tverrfaglig kompetanse og tilgang på ressurser i form av tid, penger, engasjement. For et nisjemiljø som Geomatikk er, så er det veldig vanskelig

å få til dette i praksis hvis man ikke er så

heldig å «kjenne noen» eller være del av vår felles fagmenighet.

Og hvor mange ganger har vi ikke gremmet oss over «IT-prosjekter» der superflinke IT-konsulenter bruker feil projeksjon for å måle avstander. Lagrer alle koordinatene sine som klartekst i en fil for deretter lage sin egen helt spesielle transformasjonsalgoritme som viser dette i et kart. Så sitter vi på siden og tenker «uff, de skulle ha blitt kurset av Terje Midtbø i dette». Men det kan ikke alle som jobber i IT. De skal ikke tvinges på masse fagsærheter. Og dette går selvfølgelig begge veier. Alle med geomatikk-ideer skal heller ikke trenge dybdekompetanse på loss-funksjoner i nevralnettverk. Og bare noen få trenger å vite presise definisjoner av et ørnerede.

Derfor etablerer vi GeoAi-nettverket med utgangspunkt i et samarbeid mellom GeoForum Sørlandet og IT-klyngen på Sørlandet; Digin. Vi lanserte nettverket på Arendalsuka i år til veldig positiv respons!

Vi har et behov for å samle initiativ, kompetanse og teknologi på tvers av

geomatikk og kunstig intelligens. Vi er for få til å jobbe på hver vår «tue» uten å dele erfaringer, teknologi og tilgang på ekspertressurser. Utviklingen av kunstig intelligens og anvendelser skjer også for fort til at vi kan være smålige på erfaringsdeling.

GeoAi-nettverket er under etablering. Målet er at vi i løpet av året har på plass en formell organisering av nettverket med en person som kan koordinere aktiviteter. Det vil være jevnlige seminarer og hackathons – blant annet i forbindelse med KartAi-prosjektet. Det vil være et sterkt fokus på formidling og markedsføring av prosjekter og aktiviteter – kanskje spesielt utenfor geomatikkmenigheten. Et digitalt nettverk for utveksling av erfaringer vil opprettes. Og forhåpentligvis får vi til nettverksbygging slik at GeoAi kan være kompetansemegler og en bro til større internasjonale prosjektmidler, slik som EU-finansiering.

Vi gleder oss over å lansere GeoAinettverket og krysser fingrene for bred oppslutning fra bransjen!

Lansering av GeoAI prosjektet under Arendalsuka.

Tekst: Alexander S. Nossum

Sebastian B. Kronbäck styrker sekretariatet

Bakgrunn

Jeg er oppvokst i Råde - bygda mellom byene i Østfold. I oppveksten har jeg vært så heldig å kunne tilbringe mye tid ute i friluft, både i skog, fjell og ved sjøen. Her begynte en voksende interesse for kart å forme seg – det var interessant å se hvordan det terrenget en bevegde seg i så ut på kartet.

Første interesse for geomatikk

Etter videregående skolegang i Moss, startet jeg å studere geografi ved NTNU, i et integrert masterstudium kombinert med lektorutdanning. Til tross for at noen tenkte jeg skulle pugge land og hovedsteder i fem år, var krysningen mellom samfunn og natur noe som passet meg godt. Første året på studiet ble jeg virkelig introdusert til geomatikk, da jeg hadde et introduksjonsemne til GIS. Her ble interessen for kart for alvor tatt opp igjen, og i kombinasjonen med IT, som jeg hadde trivdes med på videregående, var dette midt i blinken for meg. Jeg forsto hvor viktig verktøyet og metoden kunne være for å forstå og analysere samspillet mellom samfunn og natur. Dette var et felt jeg måtte utforske videre.

Beste med student, Indonesia og master Kanskje det beste med å være student, er at en gjerne har muligheten til å være fleksibel. Ikke bare i hverdagen, for eksempel hvis det skjer noe sosialt eller det er ekstra bra vær en dag, men også faglig. En har mulighet til å fordype seg videre i noe en finner interessant. For meg ble det nettopp GIS som et verktøy i geografifaget, samt bærekraftig utvikling. Det gjenspeiler seg i det siste året mitt på studiet, der jeg fikk dra på utveksling til Indonesia. Det ble et lærerikt, spennende og fint eventyr, med mange utrolige opplevelser. Under oppholdet fordypet jeg med i GIS, med nye vinklinger og metoder i et helt annet land med helt andre utfordringer særlig med tanke på klimaendringer. Her gjorde jeg også datainnsamling for masteroppgaven,

som undersøkte hvordan Indone siske studenter oppfattet det store og altoppslukende begrepet «Bærekraftig utvikling».

Fikk høre om GeoForum og hvorfor jeg vil jobbe i GeoForum Jeg ble først introdusert til GeoForum da jeg, ganske tilfeldig, ble spurt om å være med på «student-ettermiddagen» på Geomatikkdagene som ble arrangert i Trondheim tidligere i år. Deltakelsen var veldig givende, da jeg ble introdusert til og fikk snakke med både kjente og ukjente bedrifter innenfor bransjen om mange ulike temaer.

Nå vil jeg jobbe i GeoForum fordi jeg har tro på at den jobben og det engasjementet som lokalavdelingene og tillitsvalgte har og gjør, er utrolig viktig for å skape møteplasser for læring og samarbeid innad i bransjen. Selv er jeg lysten på å lære mer om bransjen, og jeg er sikker på at mange studenter og unge også finner bransjen interessant

og attraktiv. Så, er det nok ikke alle som tenker at det er mulighet – derfor ønsker jeg å jobbe for å synliggjøre bransjen som helhet, spesielt for studenter og unge.

Fritid

På fritiden er veldig glad i å være ute i friluft, være seg en tur for å jakte og fiske, plukke sopp og bær, eller ta en joggetur på en skogsti. Jeg har en liten koie i indre Agder, som jeg liker å dra til når jeg har muligheten til det. Jeg liker også å følge med på norsk og engelsk fotball. Hvis jeg plutselig får en fridag, ville jeg nok brukt den på å gå en tur i skogen, bruke ekstra tid til å lage noe god mat, og kanskje attpåtil se en fotballkamp.

Håper dere har fått bli litt kjent med meg gjennom denne introduksjonen, også gleder jeg meg til å bli kjent med flere av dere i tiden fremover.

REKRUTTERING:

Tingenes tilstand

Når brenner det. Det er kritisk over hele linja. Det kuttes i undervisningsstillinger. Deler av bransjen får ikke rekruttert rett kompetanse. Spesielt kompetanse som før kom fra årsstudier og videreutdanning rapporteres det at mangles.

Iforrige Posisjon rapporterte vi fra møtet mellom BA-bransjen og utdanningsinstitusjoner hvor det ble diskutert rekruttering til geomatikkfaget. Flere bedrifter i BA-bransjen er bekymret for den fallende rekrutteringen til geomatikkfaget. Det er registrert en nedgang i antall studenter som uteksamineres med landmåling og geomatikk. For å følge opp har GeoForum nedsatt et forum for rekruttering til geomatikk og landmåling. I forumet er det representanter fra to av GeoForum sine faggrupper, i tillegg til representanter fra entreprenører, utdanningsinstitusjoner og Kartverket. Her har vi en mulighet for å etablere kontakt og samarbeid på tvers av skoler og bransje, og fremme felles behov mot beslutningstakere.

Geomatikk er viktig, uavhengig av antall studenter, institusjonene har et

samfunnsansvar for å utdanne denne kompetansen: dette må man få frem til instituttledelsen. Hvordan har vi jobbet de siste årene for å fremsnakke yrkesfag – kan vi lære noe av arbeidet rundt synligheten her? Vi trenger mellomsjiktet; årsstudium, videreutdanning og yrkesskole. Nedbyggingen av årsstudium har skapt et hull som må tettes. Vi trenger masterne også, oppbyggingen av mellomsjiktet skal ikke gå på bekostning av dette. Gjøvik mistet sine årsstudium i geomatikk og landmåling da de ble NTNU (fordi de måtte bli ingeniørstudium). Dermed mistet man en viktig leverandør av kompetanse. Årsstudium er/var også en viktig etterutdanningskilde. Etterutdanningsmuligheter er viktig for å gi ansatte rett kompetanse, etter hvert. Fagskolen i Oslo nevnte i BA-forumet at deres kandidater gjerne

tar et påbygningsår, for dermed å kunne være aktuelle til flere jobber. Entreprenørene melder at rekruttering av utenlandske talenter gjøres i større grad, noe som ikke er ønskelig i lengden. Dette er blant annet en sikkerhetsutfordring fordi man trenger at folk på arbeidsplasser forstår hverandre.

Vi er ikke alene

Også nabolandene våre opplever den samme trenden. Svenske GeoForum har nettopp startet sitt prosjekt How to attract young people to the geodata industry? Lantmäteriet fikk i 2021 oppdrag fra regjeringen om å kartlegge tilstanden i bransjen. En undersøkelse ble gjennomført, og erfaringen viste at det står dårlig til, og at de kan risikere å stå uten kompetanse i fremtiden. Man oppdaget nedadgående trend på antall

Utdrag fra Kirsti Lysaker sin presentasjon på Gi Norden webinar 31. Mai 2023: Education within geomatics and GI competence in Norway. Tallene fra 2023 er et estimat.

studenter, samt at de som allerede var utdannet gikk til andre bransjer. En oppdagelse som ble gjort var er at bransjen geodata fremstår anonym og fragmentert. Få kjenner til hva det er og hva de gjør og bransjen står ikke sammen om felles prosjekter utad. De så en krise i emning. Behandling av rapporten i regjeringen tar tid, så for å komme i gang med noe konkret fortest mulig startet GeoForum Sverige et eget prosjekt for å snu trenden. Basert på nevnte rapport søkte de og fikk midler fra bla. Lantmäteriet og et statlig innovasjonsprogram. Hovedfokuset er på kommunikasjon utad om bransjen og studiet. De har engasjert et kommunikasjonsbyrå for å lage en egen nettside, utarbeide en kommunikasjonsstrategi ut mot unge for å verve studenter. Prosjektet ønsker å vise bredden av jobber og oppgaver som en geodatautdannelse kan gi: design, teknikk, variasjon, kartinteresse. Nettsiden og kampanjen lanseres starten 2024.

Rekruttering og profileringsprosjektet

Det er diskutert om vi kanskje skal fornye dette prosjektet nå, siden behovet for synliggjøring av bransjen og rekruttering til den ikke er blitt mindre. Danmark opplever samme problemer med rekruttering. Lars Bodum, leder av danske Geoforum sin strategi for rekruttering sier følgende: Først og fremmest er det vigtigt at slå fast at de problemer vi oplever her i vores hjørne af verden på dette område, ikke er enestående. Det er den samme situation vi ser rundt omkring i andre lande. Jeg har på internationale konferencer snakket med kollegaer fra Tyskland, Holland og Frankrig og de oplever de samme problemer med at rekruttere kandidater til både erhvervet og universiteterne. Det siger sig selv at i en tid med et tydeligt øget behov for kandidater til et område i vækst, er det ikke tilfredsstillende for hverken virksomheder, styrelser og ministerier, kommuner eller universiteterne at der er så få der søger vores fagområde.

– Lars Bodum, leder av danske Geoforum sin strategi for rekruttering

Kilder og andre prosjekter i Sverige: AI Arena : arrangerer webinarer, konferanser, seminarer, hackatons, .mm. AI Arena

Smartbuilt Sverige: Fokuserer på å samle midler som kommer bransjen til gode. Norske BuildingSmart fokuserer mer på å utvikle bransjestandarder. Omvärldsspaning Innovationer och nya tillämpningar - Smart Built Rapporten fra Lanmäteriet: Kompetensbrist inom Geodatabranschen | Lantmäteriet (lantmateriet.se)

GEOMATIKKBEDRIFTENE:

Bransjen uttaler seg

Geomatikkbedriftene er en organisasjon for den private bransjen innen geomatikk og har medlemmer innen landmåling, datafangst, kartlegging, forvaltningssystemer, m.v. Disse bedriftene er viktige arbeidsplasser for de som utdanner seg innen dette faget, og også for en del tilstøtende fag som geografi og IT.

Våre medlemsbedrifter får ofte spørsmål fra studenter, og potensielle studenter, om hvilken utdannelse som krevers for å jobbe i disse selskapene. «Må man ha Master?» er et spørsmål vi ofte får. «Hvilke fag bør jeg ta for å få jobb hos dere?» er et annet. Dette er gode spørsmål, mange etterspør spesifikk kompetanse og da er det bra å få veiledning. Men arbeidsgivere er

ikke bare opptatt av formell kompetanse. De de er aller mest opptatt av er om de vil få en medarbeider som er læringsvillig og som har vist en ekte interesse for faget sitt. Derfor er ting som sommerjobber og hva man har gjort ved siden av skolen noe som blir lagt vekt på når de skal ansette. Arbeidsgivere vet at jobben må læres, så skolegangen og tidligere erfaringer er startpunktet. «Relevant erfaring kan kompensere for manglende formell utdanning» står det ofte i annonsene, og det er høyst reelt. Det er summen av skolegang og erfaring som teller.

Flere av våre medlemmer arrangerer årlig sommerprogrammer for større studentgrupper, både for å bli kjent med studentene og for å gi studen-

tene innsikt i bransjen og inspirasjon til å stå på videre. Flere bedrifter er også flinke til å tilby sommerjobber til studenter, allerede fra første års studium, og mange av disse ender opp som fast ansatte når graden er fullført. Vi forsøker å være synlige i studentmiljøene, gjennom deltagelse på studentarrangementer og gjennom bedriftspresentasjoner. Vi har også bidratt til at de årlige Geomatikkdagene har fått et eget opplegg for studenter hvor de blant annet får møte ferske arbeidstagere og høre deres erfaringer. Slik får vi vist frem alt det spennende vi holder på med i vår bransje, og vi håper at det vil gi ringvirkninger slik at enda flere får lyst til å bli med!

Tekst: Lennart Flem

FAKTA

Først og fremmest er det vigtigt at slå fast at de problemer vi oplever her i vores hjørne af verden på dette område, ikke er enestående. Det er den samme situation vi ser rundt omkring i andre lande»

Militær geomatikk på Krigsskolen

Et lite stykke inn i Groruddalen i Oslo finner man Linderud leir. Dette er en militærleir der Krigsskolen holder til, den største av de tre krigsskolene som er underlagt Forsvarets høgskole. Her gjennomføres utdanning av fremtidige militære ledere og spesialister (offiserer og sersjanter) hovedsakelig til Hæren, blant annet ingeniøroffiserer innen militær geomatikk (MilGeo).

Det å kjenne til geografien og terrenget er helt sentralt i en militær operasjon. Det å kunne beskrive og visualisere fenomener på land, i lufta, på havet, under havoverflaten, selv i verdensrommet, er avgjørende for at militære ledere kan ta riktige beslutninger. Hvor kan elva krysses? Hvilken rute bør helikopteret fly for å unngå en fare/ trussel? Hvor bør observasjonsposten for å se veikrysset etableres? Hvor befinner det mistenkelige skipet seg for øyeblikket? Alle disse spørsmålene kan en militær geomatiker være med på å besvare.

Studentene, omtalt som kadetter i Forsvaret, som starter på MilGeoutdanningen ved Krigsskolen, gjennomfører et spennende og svært variert studieløp over tre og et halvt år. Hovedmålet er å utdanne reflekterte ledere som også kan fungere som rådgivere innen MilGeo. Disse skal kunne samle inn, bearbeide og analysere geografisk informasjon, men viktigst av alt er å kunne formidle dette til andre for å gi en god forståelse av situasjonen og videre et godt grunnlag for eventuelle beslutninger som må tas. For å få til dette består studiet av tradisjonelle ingeniør- og geomatikkemner, men i tillegg gjennomfører kadettene emner som omhandler blant annet militærfaglig historie og teori, ledelse av militære operasjoner og etterretning.

Forsvaret er kjent for sine mange øvelser, og Krigsskolen gjennomfører flere øvelser der kadettene blir utfordret på militærfaglige problemstillinger, både innen ledelse og geomatikk. Kadettene leder blant annet et større prosjektarbeid i Nord-Norge der de får reelle oppdrag fra ulike avdelinger i Forsvaret som de må løse. Slike øvelser, i tillegg til andre relevante praktiske oppgaver i klasserommet, gjør utdanningen svært praksisnær.

Kadettene som gjennomfører MilGeo-utdanningen får dermed en bred kompetanse, ikke bare innen geomatikkfaget, men også innen andre fagområder. Dette gjør dem allsidige og godt rustet som faglige ledere når de uteksamineres fra Krigsskolen og starter å jobbe i Forsvarets avdelinger. Har du spørsmål til utdanningen på Krigsskolen kan disse sendes til fhs. ks.milgeo@mil.no

Tekst: Halvard Bjerke

MilGeo-kadett som har gjennomført en analyse av sambandsdekning. Foto: Halvard Bjerke

Lysegrønne områder viser egnede områder for en helikopterlandingsplass. De blå boblene viser områder som ligger for nærme lufthindre som kraftlinjer, master og flaggstenger. Kartdata © Kartverket.

Spørsmål til en MilGeo-offiser (Markus)

1. Hvordan vil du beskrive MilGeo-utdanningen ved Krigsskolen?

Markus: MilGeo-utdanningen på Krigsskolen er en kombinasjon av en teknologisk utdanning og militær lederutdanning. Den gir kadettene (studentene) en mulighet til å lære seg geomatikkfaget og samtidig utvikle seg som person og militær leder. Gjennom øvelser og praktiske gjennomføringer får man testet seg i faget og seg selv som leder i ulike situasjoner. Utdanningen er militært rettet og benytter sivile arbeidsmetoder og programvare og setter de inn i en militær kontekst. Dette gjør at kadettene er godt forberedt på arbeidet som møter de etter endt utdanning. Utdanningen gir en unik kompetanse med ledere som har teknologisk forståelse, noe jeg er sikker på er og vil bli svært ettertraktet i Forsvaret.

2. Hvordan har din MilGeo-karriere i Forsvaret vært?

Markus: Etter Krigsskolen har jeg arbeidet med MilGeo i Forsvaret i 5 år. Jeg har hatt stillinger som har latt meg utvikle meg innen geomatikk og støtte til militære operasjoner. Gjennom øvelser i inn og utland har jeg erfart hvor ettertraktet kompetansen er, og hvilken verdi den kan gi til militære øvelser og operasjoner.

3. Hvordan vil du beskrive din hverdag i Forsvaret - hva er det mest givende og det mest krevende?

Markus: Min hverdag i Forsvaret er preget av fleksibilitet og dynamiske arbeidsoppgaver. Sjeldent er to dager like og oppgavene varierer ofte. Jeg har muligheten til å fordype meg i fagfeltet og utvikle meg personlig. Det mest givende for meg er variasjonen i arbeidsoppgaver og muligheten til å utvikle meg personlig i jobben. Jeg har muligheten til å benytte teknologi og geomatikk for direkte støtte til militære operasjoner som utgjør en forskjell for de som mottar mine produkter. Det mest krevende i jobben er korte tidsfrister og høyt tempo, som gjør at jeg ofte må levere fra meg produkter som ikke er 100% ferdige. Dette har samtidig lært meg hva som er godt nok og hva som forventes av meg i jobben. Til sammen utgjør arbeidshverdagen min en spennende, lærerik og dynamisk hverdag som lar meg utvikle meg faglig og personlig.

Er kommunenorge forberedt på å stå uten autoriserte landmålere?

Det blir skrevet mye forskjellig om eiendomsmarkedet, men det finnes en kommende utfordring som er sterkt underkommunisert. Mangelen på autoriserte eiendomslandmålere vil fra 1. januar 2026 kunne føre til utfordringer med å gjennomføre oppmålingsforretninger over store deler av landet. Det vil igjen føre til forsinkelser i utbyggingsprosjekter og boligbygging.

Hvorfor skriver vi om dette så lenge før fristen for innføring går ut? Fordi det tar tid å få på plass det antallet eiendomslandmålere Norge trenger. Manglende autoriserte landmålere kan føre til økonomiske tap for både kommuner og utbyggere, og i ytterste konsekvens redusert utviklingsaktivitet i kommunene. Private grunneiere må regne med lengre saksbehandlingstid på fradelinger.

Tenk deg dette scenarioet: Du vil fradele en tomt for bygging av hytte på eiendommen din. Vanlig praksis er da at du tar kontakt med kommunen hvor eiendommen ligger, og søker om fradeling. Dersom du får dette godkjent, må tomten måles opp. Da får du besøk av en hyggelig eiendomslandmåler som ordner dette. Etter oppmålingen blir den nyopprettede eiendommen registrert i eiendomsregisteret (matrikkelen) og sendt til tinglysing av en godkjent matrikkelfører. I mange mindre kommuner er det ofte samme person som er landmåler og matrikkelfører.

Frem til nå har kommunene kunnet ansette hvem de vil til å gjennomføre oppmålingsforretninger, men det blir det snart slutt på; en autorisasjonsordning for eiendomslandmålere er vedtatt. Fra 1. januar 2026 er det krav

om at hver kommune må bruke en landmåler med autorisasjon i form av et landmålerbrev, til å stå ansvarlig for oppmålingsforretninger. Kravet gjaldt opprinnelig fra 1. januar 2024, men den 20. desember ble det vedtatt utsatt til 1. januar 2026. Hvorfor ble den det? Vi tolker det slik at det er for få som søker autorisasjon til å dekke behovene for eiendomslandmåling i kommunene. Pr. juli 2023 var det 460 autoriserte eiendomslandmålere i Norge. Dette er, ifølge høringsnotat fra KDD av 19.09.2022, rundt 60% av det forventede antallet autoriserte per nå, som var anslått til 750.

Basert på beregninger på tall vi har fått fra autorisertlandmaler.no, kan vi anta at mellom 40%-50% av dagens kommuner ikke har en autorisert landmåler ansatt. Det er et veldig høyt tall. Vi vet selvsagt ikke hvor mange som bare har utsatt å gjennomføre autorisasjonsprøven når innføringen av kravet ble utsatt, men vi mener det er trygt å anta at en veldig høy andel av norske kommuner om kort tid ikke vil ha anledning til å gjennomføre oppmålingsforretninger.

Da kan de vel bare leie private eiendomslandmålere? Det er ikke bare enkelt det heller. Tallene vi har fått viser

at rundt 6% av de autoriserte eiendomslandmålerne i Norge jobber i private bedrifter. Vi vet at det er flere som har planer om å fullføre autorisasjonen før fristen. At det er mange nok til å klare å ta unna oppmålingsoppdrag for alle kommunene som ikke lenger kan gjennomføre oppmålingsforretninger selv, mener vi er svært usannsynlig. I tillegg må det først utarbeides og gjennomføres anbudsrunder, som også tar tid. For de kommunene som vil basere seg på den løsningen må arbeidet med dette altså starte snart.

Vi vil oppfordre alle som kan bli autorisert, enten de jobber i det private eller i det offentlige, om å søke autorisasjon. I tillegg må det jobbes mer med rekruttering i hele landet. Vi ber om at kommunenorge, de private bedriftene, utdanningsinstitusjonene og Kartverket sammen jobber for å sette fokus på problemstillingen. 1. januar 2026 kommer fort.

Tekst: Bjarte Lindelid Andreassen(t.v.) og Ole Morten Mjelstad (t.h.), autoriserte eiendomslandmålere

Her bor det drager – eller er det bare andre fagfelt?

Geomatikkfaget og bransjen må innrømmes å være ganske liten. Sammenlignet med IT-bransjen er vi små. Sammenlignet med media-bransjen er vi små. Sammenlignet med mekatronikk er vi til og med ganske små. Samtidig så savner hele bransjen sårt flere som kan vår kompetanse. Det gjelder i offentlig sektor like fullt som privat sektor. Ikke bare for oss som jobber i geomatikkbransjen – men også for de som anvender geomatikk-teknologi. Det er lettere å gjøre en god jobb med en kompetent bestiller på andre siden.

IAgder har Kartverket, Norkart, GeoForum Sørlandet og flere hatt en ambisjon om å «nå ut» til flere for å rekruttere til faget og bransjen. Gjennom flere prosjekter, blant annet KartAiprosjektet og Digital Havn, har vi hatt et spesielt fokus på å formidle resultater utenfor våre normale kanaler. Vi har helt bevisst gitt «litt ekstra» for å ta inn studenter i prosjekter, deltidsstillinger og gruppeoppgaver fra flere ulike linjer på UiA. I starten er dette motbakke. Miljøene på UiA var skeptiske til denne «lille bransjen». Hvorfor lytte til disse når store lokomotiv som Accenture, PWC, CapGemini, Sopra Steria også banker på døren? Ved å fortelle om hva vi driver med, inspirere gjennom åpen deling av teknologi, være inviterende til å delta i prosjekter, samlinger, foredrag – så lykkes vi med å få formidlet faget vårt.

Studentprosjekter krever en del ekstra innsats i prosjekter. Samtidig er det en uvurderlig form for rekruttering til bransjen. Kartverket, Norkart, Kristiansand Kommune og Egde, TietoEvry har i flere år samarbeidet om mange grupper med bacheloroppgaver. Vi er nødt til å enes om å ikke være konkurrenter/kunder/leverandører. Vi er «misjonærer» for faget og for Agder. Dette har vi lyktes med. Mange både bor og jobber nå i Agder og kjenner godt til GIS-teknologi og det spennende som skjer innenfor vårt fagområde. Det er gøy når det er noen fra vårt fagfelt som inviteres til erfaringsdeling og diskusjoner rundt Havvind i Agder – eller solcelleberegninger for å bli en

mer «elektrisk by».

Gjennom studentprosjekter, formidling, åpne invitasjoner og en «ja-kultur» - så er rekrutteringsbasen mye større. Et godt samarbeid mellom GeoForum Sørlandet og IT-klyngen på Sørlandet Digin har konkret ført til jevnlige «faglunsjer» der IT-bransjen og Geomatikkbransjen blir invitert til ulike virksomheter innenfor Geomatikk. Bare for å lære og inspireres. Det fungerer.

Dette fører blant annet til at Norkart og Kartverket i Agder begge har PhDstudenter hos seg som tidligere ikke

kjente til verken Kartverket eller geomatikkfaget. UiA ansetter en PostDoc som skal jobbe med «Geospatial Intelligence». I tillegg er det flere titalls IT-konsulenter som nå vet hvem de skal spørre om hjelp hvis de har et «kartproblem» - eller hvem de skal søke jobb hos når de vil bytte jobb. Faget og bransjen trenger flere personer. Vi har slått oss sammen i Agder for dette og fått resultater. Vi håper flere vil la seg inspirere til sine lokalmiljøer eller regioner til å gjøre det samme! Det er ikke vanskelig –men det krever innsats.

Tekst Alexander S. Nossum, Norkart Praksisstudenter hos

Nå åpner Call for Abstracts til Geomatikkdagene. Årets hovedtema er "Geomatikk inn i fremtiden". Velkommen skal du være til å sende inn ditt forslag til foredrag.

Ny kunnskap og nye ferdigheter er ofte knyttet til en spesifikk geografisk plassering. Å vite nøyaktig hvor denne plasseringen er kan være avgjørende for å forstå saken, se sammenhenger, analysere årsaker og virkninger, samt foreslå betydningsfulle endringer. Ved store og komplekse hendelser i samfunnet ser man ofte at geomatikk er et viktig bidrag til løsningen. Det siste årets kriser har vist hvor viktig hurtig tilgang på korrekte geografiske data er, og hvor utslagsgivende innovasjon innen geomatikken kan være. Men hva trenger vi for fremtiden?

Vi ønsker foredrag med faglig fokus som kan dra bransjen videre og frem, samt inspirere alle som deltar.

Stikkord til inspirasjon for foredrag:

Klima - Beredskap - AI - Bærekraftig -

Innovasjon - Digital tvilling - Blå data

Plan - Helse - Medbestemmelse -

Laserdata

Grønn omstilling – Naturregnskap

Tverrsektorielle muligheter

Fellesløsninger - Geomatikk i hverdagen

- Forskning - Datafangst Visualisering

Områdeutvikling - Maskinlæring

Arealregnskap - Satellittdata - KI

Offentlig og privat samarbeid - Matrikkel

Om ditt forslag ikke passer inn under en av disse stikkordene, så frykt ikke! Er foredragsforslaget ditt relevant og spennende, vil det alltid kunne få en plass i det endelige konferanseprogrammet. Disse stikkordene er ment for å fremme kreativitet. Hva mener du bør være med på Geomatikkdagene?

A l l e f o r s l a g e n e v i l b l i v u r d e r t a v å r e t s

p r o g r a m k o m i t e :

E i r i k M a n n s å k e r , S t a v a n g e r k o m m u n e

J o r u n n K r a g s e t , N o r k a r t

R e i d u n K i t t e l s r u d , K a r t v e r k e t

S t e f a n E k e h a u g , K y s t v e r k e t

H a r a l d W i t s ø , S t u d e n t / N T N U

K a y H e n n i n g K l e v e r u d , G e o F o r u m

I n n l a n d e t o g S ø r - O d a l k o m m u n e

K r i s t i n L i e r s t u e n , E l v e r u m k o m m u n e

M a r t i n M e d v e c , S t a t e n s V e g v e s e n

G i d s k e L e k n æ s A n d e r s e n , U i B

M a r t i n V e s t n e s S æ t e r , K D D o g F I G

Geomatikkdagene er Norges

største uavhengige konferanse om teknologi, data og løsninger som bruker geografisk informasjon!

Minneord om Tor Nils Valstad

Tor Valstad gikk bort 13. august. Han ville fylt 80 år 1. november – han var født 01. november 1943.

Tekst: Marianne Meinich

Tor har vært aktiv i GeoForum i en årrekker. Han var spesielt engasjer i internasjonal virksomhet og var leder i faggruppa Internasjonal gruppe fra 2011. Han har i mange år engasjert seg i den internasjonale organisasjonen FIG og var norsk representant i kommisjon 3: GIS (Spatial Information Management) sammen med Kari Strande. Han bidro sterkt til GeoForums internasjonale aktivitet. Tor hadde foredrag på konferanser i hele verden i regi av FIG.

Kritisk revisor i GeoForum har han også vært. Kritisk revisors rolle er å se til at organisasjonen drives i henhold til vedtekter og intensjoner.

Tor jobbet i Plan- og bygningsetaten

i Oslo Kommune. Han var leder og ble ofte satt til å løse spesielle oppgaver og prosjekter.

Han var over gjennomsnittlig glad i å reise og hadde vært i flere enn 100 land. Han var oppvokst i en orienteringsfamile og som liten ble han tidlig vant til å sitte på en stubbe og vente på foreldrene som løp orientering. Han var oppvokst på Ulsrud i Oslo nær Østmarka der det finnes en Valstadløype oppkalt etter faren til Tor.

Tor var reiseglad i tidlig alder. Etter militærtjeneste samlet han kongler til frøsanking og tjente noen få tusenlapper på det. Pengene brukte han til ferietur – han kjørte moped til Afrika gjennom vel 30 land. Da mopeden gikk i stykker i Afrika måtte han haike hjem til Norge. På sin haiketur mot nord ble han kjent med en skuespiller i Roma og fikk på den måten flere statistroller. På en fest hos skuespilleren deltok flere fra The Beatles. Da Paul McCartney spurte Tor om han hadde

Rune Alsaker til minne

Vår gode kollega Rune Alsaker døde i ferien på hjemstedet Tysnes den 27. juli, 66 år gammel. Rune begynte som avdelingsingeniør i Oppmålingsvesenet i Oslo i 1988, etter noen år som vitenskapelig assistent ved NTH i Trondheim (nå NTNU) i forlengelsen av studiene der.

Tekst: Rune Kjørmo

Med sitt store faglige engasjement har Rune hatt en hånd på mye innen geomatikkfeltet i Oslo. Fra starten i 1988 ble han raskt involvert i det pågående tverretatlige GIS-prosjektet med formål å digitalisere kommunens mange analoge kartverk, og etablere geografiske informasjonssystemer. Rune deltok aktivt i det nasjonale standardiseringsarbeidet som ble igangsatt høsten 1991, og som resulterte i en f elles standard for kartlegging, SOSI/ FKB 2.0. Resultatet fra standardiseringsarbeidet ble benyttet i kart-

konverteringsprosjektet for digitalisering av kommunens grunnkart og eiendomskart som pågikk i perioden fra 1993 til 1996. Fra 1998 ledet han Grunnkartenheten i avdeling geodata i 20 år, med ansvar for kommunens fastmerkenett og grunnkart. I denne perioden foregikk arbeidet med overgang fra Oslo lokale koordinatsystem til EUREF89 i perioden fra 2002 til 2006, og senere overgang fra høydesystemet Normalnull 1890 til NN2000 i perioden fra 2008 til 2015.

sett tigrer i Afrika, svarte Tor at det ikke finnes tigrer i Afrika – Tor likte ikke dumme spørsmål.

Bisettelsen fant sted i en fullsatt kirke på Bøler. Mange holdt minnetale til Tor som døde så plutselig. En spesiell fin bisettelse med minnetaler fra familien, tidligere kollegaer, naboer og medlemmer i badstuklubben.

Tor bidro sterkt for å fremme faget, var dyktig i jobben, bidro i GeoForum og internasjonal virksomhet. Etter bisettelsen er likevel minne om Tor og den han var og betød for familien, venner og naboer i Ulsrudveien som sitter igjen. Takk for alt du var!

Rune har gjennom sin utrettelige innsats hele tiden vært en pådriver i standardiseringsarbeid, og for at Oslo skal ha egne kartkonstruktører i arbeid med å sette Oslo på kartet.

Rune fikk 35 år i tjeneste for Oslo kommune. I takknemlighet lyser vi fred over hans minne.

Norconsult Digital inviterer til ISYdagene 2023

Norconsult Digital inviterer sine kunder til ISYdagene 2023, et tradisjonsrikt brukermøte, som i år arrangeres på Clarion Hotel Trondheim mandag 13. og tirsdag 14. november. I to dager blir det faglig og sosialt påfyll, inspirasjon, erfaringsutveksling, underholdning og utdeling av ISY Innovation Award.

Program og påmeldingsmulighet ble publisert i starten av september og responsen har så langt vært god. - Vi er glade for at mange allerede har meldt seg på og vi ser virkelig frem til å samle våre kunder i år også. Årets program er fullspekket med spennende foredrag og god underholdning, så dette kan du bare ikke gå glipp av, sier Idar Kirkhorn, Divisjonsdirektør Produkt Med det årlige brukermøtet ønsker Norconsult Digital å legge til rette for erfaringsutveksling mellom brukere av ISY-løsninger og ikke minst mellom brukere og leverandør. Et to-dagers treff med kaffepauser, mingling og festmiddag gir gode muligheter for de uformelle samtalene.

Tett program

På ISYdagene 2023 er det over 100 innlegg på agendaen. Det blir foredrag både i plenum og i sju parallelle sesjoner, og det er flere interessante eksterne foredragsholdere på programmet. Eirik Norman Hansen er lidenskapelig opptatt av teknologi og er en av Norges mest etterspurte formidlere.

Han skal være årets konferansier. I tillegg kommer Morten Goodwin, som er en av de fremste ekspertene på digitalisering og kunstig intelligens. Svein Harald Røine, også kalt Mr. Modig, ble kåret til Årets taler 2022, og er ekspert på ledelse, arbeidsglede, endringer og hverdagsmot skal prate om hvordan vi kan være modige i usikre tider.

På GIS-sesjonen er det i år et litt annerledes program. Der blir det et gjennomgående tema fra søknad til forvaltning og drift i kommunene. Det blir fokus på både planbehandling og på bygge- og delesaker. Gjennom presentasjoner, samtaler med deltagere og en workshop, ønsker Norconsult Digital å se på hvordan vi sammen kan oppnå mer effektiv saksbehandling og forvaltning.

I tillegg presenteres selvsagt de siste nyhetene i forbindelse med løsninger innen GIS, 3D og dynamiske analyser. Det er fortsatt mulig å melde seg på. Se program og meld deg på her: https://norconsultdigital.no/kurs-og-arrangementer/isydagene/

Suksessen frå i fjor kjem att, Fagdag på Opus XVI

Geoforum Hordaland og Plan og Temadata Utvalet (PTU) inviterer til fagadag på Opus XVI 6. desember frå 9 til 15.

Kom, ta morgonkaffien saman med eit spanande menneske du ikkje har møtt før, som er like interessert i plan og temadata som du. Få fagleg påfyll og nyt ein lunch, med to rettar, i Brasseriet på Opus XVI. Diskuter første økt av dagen under måltidet, eller berre gled deg til resten av dagen.

For her kjem det eit program som har deg i fokus, tettare kopling av folk og fag innan plan og temadata. Programmet er i arbeid, men me kan røpa at det vert innslag både om kvikkleirekartlegging i ein vestlandskommune, oppfølging av «Kritiske punkt i elvar og vassdrag» og kan henda eit velforvalta hjortevald? For kva er ikkje temadata?

Mykje har skjedd sidan i fjor, me er ivrige etter å fortelja og gje deg ein dag med fagleg innhald, erfaringsutveksling og gode diskusjonar.

Set av dagen allereie no, 6. desember, kom! Me gler oss til du kjem.

Meir informasjon finn du etter kvart på (URL til informasjonen).

GeoForum Hordaland saman med Plan- og temadatautvalet inviterer til fagdag på Opus XVI i Bergen 6 desember 2023

Tekst: Norconsult digital

Automatisk kartoppdatering med hjelp av maskinlæring

Norges første forskningsinstitusjon 1833–1934

Prosjektet FKB Maskinlæring ble avsluttet i februar, og det ble arrangert et avslutningsseminar i Bærum den 30. mars. Mål.

I1814 strebet den unge nasjonen Norge etter å bli likeverdig med de europeiske kulturnasjonene. På naturvitenskapens område skulle verden se at Norge kunne bestemme tid og sted like presist som stormaktene. Kunnskap om tid og sted var dessuten en viktig forutsetning for navigasjon til sjøs. De første forsøkene ble gjort med beskjedent utstyr og i små observasjonsskur, men det ble snart klart at det trengtes et observatorium.

Observatoriet er det første forskningsanlegget som ble etablert ved Universitetet i Oslo. Det sto ferdig i 1833 og var i funksjon i 101 år. Hensikten var å bestemme hovedstadens koordinater så presist at det kunne tjene som landets nullmeridian for kart og oppmåling. Den offisielle tiden i hovedstaden ble bestemt daglig ved astronomiske observasjoner. Anlegget

ga også rom for professor Christopher Hansteens forskning på jordens magnetfelt og himmellegemenes bevegelser. Teknologien kom fra utenlandske instrumentmakere og tok flere år å lage. Nitide observasjonsrekker ga data for å beregne banene til planeter, asteroider og kometer i verdensrommet, gjerne i samar beid med utenlandske observatorier. Observatoriet i Oslo har vært avgjørende for naturvitenskapen som fagfelt i Norge. Denne boka handler om utviklingen fra 1833 til forskningsanlegget ble nedlagt i 1934.

FIG Young Surveyors i Norge

14. september ble det avholdt et informasjonsmøte om etablering av et eget nettverk for FIG Young Surveyors i Norge. FIG er en internasjonal landmålerorganisasjon for landmålere og andre som jobber med beslektede tema som blant annet geodata, GIS og arealplanlegging. FIG har et eget nettverk for Young Surveyors, og FIG Norge har ønsket å etablere et tilsvarende nettverk i Norge.

På møtet ble det gitt informasjon om hva FIG er, og tidligere og fremtidige arrangementer i FIG-miljøet fremover, blant annet Working Week 2027 i Stavanger. Det ble også diskutert hvordan et nettverk skulle etableres, målgruppe og hva som skal være formålet med nettverket. På møtet deltok studenter og deltakere som jobber i både offentlig og privat sektor. Det ble

konkludert med at det var interesse for at et slikt nettverk etableres, og at det tas sikte på å få til et fysisk møte

på Geomatikkdagene i 2024 og digitale møter i løpet av høsten 2023 og våren 2024.

Tekst: Martin Vestnes Sæter, KDD

Vår løsning for geografiske data har endret navn:

ISY GIS - for forvaltning og analyse

ISY Map - for innsyn og medvirkning www.norconsultdigital.no