FAKTA: Start: Gautefall senter ved Fv 358 Vanskelighetsgrad: Lett – middels Lengde: a) 4,5 km b) 7,5 km
Ekvidistanse 10 meter
Startpunkt 1 Kvitbergstea 2 Himmelriket Jørundskarheia 5 Jørundskarvarden 128
3
Høybua i Jørundskarstea
4
Bjørnehi i
Himmelriket > Tur 16 Svaberga i Himmelriket er så unike at de virkelig må kjennes på kroppen.
>
40 turer i Drangedal og Gautefall
129
Himmelriket på Gautefall Et av de mest populære turmålene på Gautefallheia gjennom en årrekke har utvilsomt vært turen opp til Jørundskarsvåene, eller populært kalt «Himmelriket». Denne særegne og fascinerende dalgropa minner mest av alt om et kjempestort, naturlig romersk amfiteater.
D
et beste utgangspunkt for turen inn til Himmelriket er å parkere bilen på skisenterets parkeringsplass og gå i kulverten under fylkesveien og så gå nordover herfra. I det samme man kommer ut av kulverten står et informasjonskart over området, og stien innover til Himmelriket går ned til innsjøen, Nedre Langmyrtjenn (446 moh) som ble kunstig anlagt i 2003, blant annet for å skaffe vann til snøkanonene i alpinanlegget. Hold til høyre Gå den blåmerkede løypa som snart går over i sti bakom huset til snøkanonanlegget og deretter i bru over Langmyrbekken. Nå skifter terrenget mellom bart berg, noen små myrpartier og furuskogsmark. På det blankskurte fjellet like før stikrysset i Kvitbergstea 1 bør en legge merke til fine, lyse kvartsårer (pegmatittganger) i granitten. Det er disse stripene som har gitt navnet til Kvitbergheia. Utsikt mot turistsenteret på Gautefall fra stien til Himmelriket.
130
Like etterpå, etter en kilometers gange, deler stien seg. Den fineste veien å gå inn til Himmelriket og se den flotte og spesielle dalgropa åpenbare seg, er å komme fra øst, så gå derfor til høyre. Utsikten ned mot turistsenteret på Gautefall blir etter hvert også god og oversiktlig. Som et romersk amfiteater Sommerløypa følger stedvis samme trasé som vinterløypa, men vi følger de lave pålemerkene med blåfarge på toppen. Idet man runder høydepunktet på løypa, cirka 100 høydemeter fra fylkesveien, forsvinner Langmyrdalen og turistanlegget på Gautefall bak oss, mens ei ny dalgrop åpner seg framom. Her er det verdt å ta en liten stopp og virkelig nyte og studere de flotte fargenyanser
Himmelriket > Tur 16
En fottur til Himmelriket må man sette av tid til når man er på Gautefallheia.
som har dannet seg på den blankskurte dalsiden – i grønt, rødbrunt, hvitt og svart. Dette er et skue som de fleste begeistres og fascineres av. Når man så kommer ned i Himmelriket (Jørundskarsvåene) 2 – ja, for man
gjør faktisk det på Gautefallheia – så oppdager man denne velde av titusenårgammel, glattslipt granitt. Like før man kommer ut på svaberga står ei postkasse med gjestebok oppi. Mange skriver en hyggelig hilsen og noterer sitt navn og hjemkommune i den. Årlig har det vært registrert et par tusen turgåere som har skrevet seg inn i Himmelrikets gjestebok, og nå har du også sjansen. Turen så langt har vært 2,5 kilometer, og det er like langt igjen (16 a). Gjesteboka i Himmelriket er det mange som vil skrive seg inn i. 40 turer i Drangedal og Gautefall
131
132
Himmelriket > Tur 16
Svaberga under Jørundskar er nærmest unike. I det laveste passet på fjellryggen til høyre ligger bjørnehiet i Jørundskarheia.
40 turer i Drangedal og Gautefall
133
Høyløa på Jørundskarstea («Jørundskårbua») er fra omkring 1880 – 90-åra, mens hytta (i bakgrunnen) sto ferdig i 1964.
På stille dager erfarer en også hvor godt stemmen bærer i dalgropa her. En frilufts konsertsal, kan man nesten si, – men så har det da også vært arrangert flere konserter her oppe! Prøv selv din egen stemme, eller kanskje ei fløytetrille? – Ekko!... Slåttelandet Verdt å legge merke til er myra i dalbunnen. Folket på Gautefall vestre, slik som på de fleste andre gårder som hadde tilgang til heislått, drev med myrslått i gamle dager. Siste året det ble drevet slått på myra var sommeren 1945, da brødrene Kittil og Tjøstel
Den godt over hundre år gamle høyløa ved hytta på Jørundskarstea er den aller siste som står på Gautefallheia, og var i bruk fram til 1946.
134
sammen med faren Gunstein Gautefall slo her for siste gang. Høyet ble kjørt hjem på snøføre ettervinteren 1946. Myrene ble vanligvis slått annenhvert år, noen steder hvert tredje år, slik at myra «kunne ta seg igjen», som de sa, men under krigen ble myrene rundt Kvitbergstea og Jørundskarstea slått hvert år. Ofte ble myrhøyet lagt i stakker, men på Gautefall vestre hadde de så mange høybuer på heia at de oppbevarte høyet som oftest der. Graset ble lagt til tørk ute for så å bli båret inn i høybua. Jørundskårbua 3 ble bygd på slutten av 1800-tallet, og er den siste av høybuene som står på Gautefallheia. Det sto også ei høybu i Kvitbergstea,
Himmelriket > Tur 16 fram til den ble revet på 1970-tallet. Først når det ble godt vinterføre ble høyet kjørt hjem med hest og slede, enten det var fra høybuer eller høystakker, ned de fem kilometerne til Gautefallgården. Ei fin løsmasseavsetning (morenerygg) med flott furuskog på finner vi i overgangen Bjørnehiet i Jørundskarheia er ei fjellhule. mellom myra og det blankskurte berget i den nordvestre del av myrsletta. I skogholtet her kan det være en lun rasteplass Det blankskurte ssvafjellet blir varmt hvis det blåser for mye ute på svaberga. sommerstid og her trives den sjeldne sommerfuglen svabergringvinge. Dette Slettelandet er en art som normalt hører til langt Den lille kulpen midt i granittslettene sør i Europa, men de gunstige lokalkan være fin å svale seg i en varm somklimatiske forholdene her og mange merdag, men ellers kan den være ei steder i denne svabergrike delen av grei drikkevannskilde om det renner Drangedal/Nissedal, gjør at den finnes. friskt vann inn fra svaberget. Nå er det to alternativer videre
En liten «pekefinger» vil vi minne om på et slikt fantastisk fint sted: Vær hensynsfull og la steinene ligge i fred, og unngå bålbrenning eller bruk av engangsgriller rett på fjellet. Alt lager åpne og stygge sår i den sjeldne naturen.
40 turer i Drangedal og Gautefall
135
Utsikten fra varden på Jørundskarheia er særdeles flott mot gårdene i Lia-grenda mot øst, men også horisontlinjen ut gjennom Grenland til Skagerrak utenfor Langesund og Kragerø.
16 a) På hjemvei Den merka stien går nå slakt opp svaberga sørvestover, og over passet mot sør. Snur en seg i passet og ser tilbake på Himmelriket herfra, så ser en over mot Fiskvannstraktene, med hyttefeltet på Laukfjell og Sandvassliane i nordøst. På toppen av bakken møter vi straks skiløypetraséen og den T-merka turløypa (Heigeitilløypa) som går videre innover heia mot høyre, men vi svinger mot venstre, mot turistsenteret. 16 b) Til bjørnehi og utsikt Vil en gjøre turen litt lengre er det veldig spennende å gå den umerka traséen opp de etter hvert litt bratte svaberga rett mot nord, og ta sikte på å komme opp i det laveste passet på fjellryggen. Akkurat her ligger nemlig et av Gautefallheias flotteste bjørnehi 4 , i ei naturlig fjellhule, men godt skjult. Bjørnen samler inn lyng og gras til en sengehalm som heter «boso», og den kan vi fortsatt se rester av inne i hiet, selv om det er over 100 år siden det sov bjørn i vinterhiet her sist. Bedre soverom for vintersøvnen kunne Gautefall-bjørnene neppe få, med en 136
eventyrlig utsikt fra hiåpningen! Nå går turen videre på fortsatt umerka løype på kanten ut mot svaberga i Himmelriket og opp til toppen av Jørundskarheia 5 . Ta sikte på varden, 704 meter over havet. Herfra åpner det seg en ny flott utsikt østover, ned mot Lia-grenda, spesielt, mens åsene lengst bakerst mot øst ligger rundt Skien og Porsgrunn. Vi ser også over til alpinbakkene på Gautefall. Fra varden kommer vi inn på blåmerket løype som går vestover en kilometer, før vi kommer på stikrysset til Heigeitilløypa (se Tur 19). Her kan en gå videre rett fram, vestover til Brattsbergheia hyttefelt, mot nord retning Kyrkjebygdheia, eventuelt 1,5 kilometer bort til Tjennhuken ved Dei store tjennane. Men vi tar til venstre mot sør for å komme tilbake til utgangspunktet på turistsenteret på Gautefall. Nå går tur a) og b) sammen igjen. Vi fortsetter utforbakkene nedover Kvitbergheia mot stikrysset i Kvitbergstea, som vi passerte på opptur. Vi holder til høyre og tar samme vei ned som da vi gikk opp fra stikrysset og tilbake til parkeringsplassen ved skisenteret.
ANNONSE
«Sentrumsnære turveger med universell utforming» er et tiltak for å fremme likestilling og folkehelse. Målet er gode turveger i alle tettsteder i Telemark.
Turgåing fremmer folkehelsa! 40 turer i Drangedal og Gautefall
137