test by Gautefall Fotoservice

Hus til Hjem En studentoppgave i Design Thinking av Anette Sørlie Jacobsen

Bilde av 3D-modellene

Fagskolen Kristiania Design Thinking i praksis

EMPATI

IDÈUTVIKLING

DEFINERING

PROTOTYPING

TESTING

INNHOLD

INNHOLD FORPROSJEKT 4 Prosjektbeskrivelse Finn en Floke! Caset/floken Visjon for prosjektet Roller og bidragsytere EMPATISK OG MENNESKEDREVET INNSIKT 12 Aktørkart Dybdeinterjuer og Research DEFINERING AV INNSIKT Clustering og Mapping Smertepunkter Mulighetsrom Brukere-reise Value Proposition Canvas IDÉGENERERING Idéworkshop x 3 Løsning Validering av løsning Forretningsmodell PROTOTYPING OG TESTING 3 nivåer Resultat av testing OPPSUMMERING LITTERATURLISTE/ KILDEHENVISNINGER

INTRODUKS MÅL FOR OPPGAVEN:

OPPGAVEFORSTÅELSE

Gjør research og få oversikt over relevante samfunns- og forbrukertrender.

Finn ut hva den egentlige problemstillingen/ floken/dilemma er. Hvorfor er det verdt å løse akkurat dette? Hvilke ambisjoner/mål kan kunden sette seg for sine nye tjenester (tenk både miljø, samfunn/mennesker, bruk av ny teknologi, merkevarebygging og økonomisk lønnsomhet). Hvem er målgruppene de bør rette seg mot?

• • • • • • • •

Holde minimum 1 workshop Benytte gode planleggingsverktøy og struktur Gjennomføre det jeg planlegger Utforske analyseverktøy, og bli skikkelig god på det Komme fram til en godt forankret problemstilling Finne en god og bærekraftig løsning som beriker hele samfunnet Utarbeide prototyper på minst 3 nivåer, og teste disse, slik at løsningen blir utviklet sammen med brukerne Få gjennomført businessplan, scoping og Roadmap for implementering

PROSJEKTVBESKRIVELSE Prosjektet består av 7 faser, med 1 delinnlevering og 3 leveranser med hvert sitt fokus og et forprosjekt. Første fase var ment å vare én uke, men pga dødsfall i familien mistet jeg nesten en uke, så forprosjektet blir forlenget til to, nesten 3 uker.

Neste fase var Empati-fasen, og denne varte i 3 uker, iberegnet påsken. Denne fasen ble også litt forlenget, da det tok lengre tid å komme i kontakt med faktiske brukere. Jeg fikk ikke gjennomført like mange dybdeintervjuer som jeg hadde planlagt, men fikk 10 gode svar på en digital undersøkelse hvor 9 av 10 snakket om det samme som de 7 dybdeintervjuene handlet om, slik at jeg føler meg trygg på å kunne konkludere på smertepunkter likevel.

SJON Fase nummer tre var defineringsfasen, og jeg beregnet en uke på denne fasen. Ett av mine personlige mål på oppgaven er å sette meg inn i forskjellige verktøy for å analysere innsikten, og jeg prioriterer god tid på dette. Deretter kom idégenerering, som fase 4. Her var målet å gjennomføre minst en workshop med brukere. Jeg satt av en uke til denne fasen, men det gled inn i definering og mye av disse to fasene gikk inn i hverandre. Skolen fasiliterte en dag med idégenerering i grupper på hverandres floker og innsikt. Jeg opplevde at innsikten min fortjente bedre idéer enn det som kom ut av det, og tok sammen med en til i klassen initiativ til en ny idégenererings-økt, med fem veldig bra design tenkere i klassen.

Gantskjema omarbeidet etter mal i Miro

Idéworkshop med brukere gav mye fin innsikt, og noen veldig gode idéer. Noen av disse idéene ble med til del-innleveringen. Men hjernen min var ikke fornøyd, og mens jeg sov så både idégenererteog konseptutviklet hjernen min, og da jeg våknet om morgenen hadde jeg en løsning klart i hodet, som svarte på de største smertepunktene for brukerene mine, og alle svarene til hvordan enkelt-delene kan fungere og gi ytteligere verdi til samfunnet.

Testresultatene blir veien videre. I tillegg på veien videre kommer hvilke samarbeidspartnere som må på plass. Det må også sjekkes ut ifht finanisiering i startfasen, lobbe med politikere og andre besluttningstakere, og ifht byggesøknader, som pt har behandlingstid på inntil 5 år.

I prototypingen valgte jeg å gå for 3 nivåer eller “typer” og 4 ulike test-verktøy. Første nivå ble en konseptskisse. Nivå 2 ble en presentasjon. Og istedet for nivå 3, utarbeidet jeg en app-prototype som også ble testet.

Finn en Floke!

Familien Jamal ble kastet ut av hjemmet sitt av Byfogden, på oppdrag fra Boligkontoret i Oslo og BoligBygg. Bevæpnet politi var tilstede under utkastelsen. Familien Jamal hadde gode naboer og venner som ble veldig opprørt over måten utkastelsen ble gjennomført på. De reagerte også at både familier og nærmiljøet har dette som gjentakende hendelser i sine liv; sårbare familier og enkeltpersoner blir revet opp med de skjøre røttene de har i klart å få i nærmiljøet sitt, og ufrivillig bortvist fra hjemmet og nabolaget sitt.

Dette opprørte også meg. Jeg har tidligere bodd på Tøyen, og bor nå på Vålerenga. Mine nevøer går på Vålerenga og Jordal skole, og det føltes veldig nært, også for meg. Dilemmaet engasjerer meg. Og jeg tenker at det finnes bedre løsninger enn at en familie som er engasjert i lokal idrett, går på nærskolen, jobber, er gode naboer og venner, skal rives opp fra alt kjent og kjært, fra hjemmet sitt, bare fordi far i familien tjener for mye i forhold til de reglene som er satt! Men for en oppgave over 11 uker kan det bli vanskelig å komme i kontakt med beboere og få god innsikt på hva de faktisk føler og tenker. Jeg undersøker om jeg kan finne “gode hjelpere” som kan åpne dører inn til kommunale leieboere for meg. Og i tillegg blir jeg oppfordret til å bygge oppgaven rundt mine sterke sider, og jeg tror selv jeg er god på å nå ut der andre ikke får innpass, og nå får jeg en anledning til å teste ut akkurat dette, Jeg begynner letingen blandt forfatterene av NRK Ytring-kronikken “Et angrep på nabolaget”, og kommer i kontakt med en av medforfatterene som hjelper meg videre. Jeg er i gang! Før jeg kom så langt var jeg innom flere andre dilemmaer og søkte å finne en bedrift/organisasjon jeg kunne gjøre oppgaven enten for eller i samarbeid med. Jeg kontaktet flere i privat næringsliv og Nav og andre organisasjoner. Og hadde oppgaven min vært masteroppgave og jeg hadde et halvt år, så ville jeg gjerne gjort oppgaven med en reell kunde, men fordi jeg hadde i realiteten 21 hele dager til å jobbe med oppgaven, når røde dager og undervisningsdager er trukket fra, så var valget enkelt. Oppgaven min blir selvvalgt case og det får tittelen “Hus til Hjem”.

FAKSIMILE: NRK Ytring av 16. feb 2021 https://www.nrk.no/ytring/et-angrep-pa-nabolaget-1.15376906

Foto: Kristina Tripkovic/Unsplash

Floken

Hvordan kan leieboere i kommunale boliger leve trygge, rike liv, slå røtter og bidra i nærmiljøet i 2021? Floken som skal løses handler om beboere i kommunale boliger og deres utfordringer. Dog er beboere som bor i kommunale boliger og som har fysisk funksjonsnedsettelse eller psykisk utviklingshemming ikke med i brukergruppen, da disse ofte har andre boløsninger og også sterke interessegrupper som jobber for sine saker. I tillegg har jeg valgt å se bort fra beboere som bor på hospits eller i overgangsboliger etter rus- eller psykiatrisk behandling. Brukergruppen blir derfor definert som beboere som har fått tildelt kommunal bolig på sosialmedisinsk grunnlag. Dette handler i all hovedsak om fattigdom, men også om andre ressurser som språk, nettverk, familie og annet. Geografisk satt jeg pin midt på Tøyen, da dette har vært det området i Oslo med flest kommunale boliger på et lite område. Tøyen ligger i bydel Gamle Oslo, og det er beboere her jeg har hatt fokus på, selvom oppgaven handler om kommunale boliger i hele Oslo.

Hus til Hjem

Visjonen for prosjektet er å finne bærekraftige løsninger for bruker-gruppen, som løfter dem ut av varig fattigdom, som ofte går i arv, som også beriker hele samfunnet.

Foto: Sincerely Media/Unsplash

Poverty is not an accident. Like Slavery and apartheid, it is man-made and can be removed by the actions of human beings. Nelson Mandela

Roller

I et selvstendig prosjekt er teamet veldig lite, kun 1 person! Likevel vil man ha på seg forskjellige hatter og inneha forskjellige roller igjennom prosjektet. Jeg har definert mine roller i prosjektet utfra hva jeg har trodd at jeg trengte, og lagt til flere etterhvert som jeg har sett at det var behov for det. I tillegg har jeg hatt det privilegiet at jeg har hatt eksterne bidragsytere, som mentor og faglig veileder, “gode hjelpere” i klassen osv.

Fasilitator Det er flere jobber for fasilitatoren un-

Analytiker I alle faser er det behov for å se

Prosjektleder Et godt prosjekt begynner med

Design Konduktør Alle prosesser

Visuell formidler En av prinsippene i

Spilloppmaker Alle team både trenger og

derveis i prosjektet; arrangere workshops, både eksternt og internt, og også i innsiktsfasen med intervjuer og i testingen. I tillegg har fasilitatoren fått i oppgave å legge til rette for gode arbeidsdager og hyggelige pauser.

trenger en som bryr seg om prosessen, deltakerene,

på innholdet man jobber med fra forskjellige vinkler og ovenfra og dypdykke i detaljer. Her er Analytikeren i meg i sitt ess og jeg må sette på alarm for mat og spise-pauser ellers går døgnet kun til jobbing!

Design Thinking er “Show, don’t tell”. Kan du vise det du mener med en tegning, en graf, eller liknende, -gjør det! Visuell formidlere har også hatt ansvaret for malene i prosessboken og presentasjonen, samt prototyper.

en god plan, klare mål og en disposisjon av tid og ressurser. Først når du har en god plan kan planen endres dersom forutsettningene endres. Og en god prosjektleder passer på så ressursene holder helt til mål og ikke brukes opp underveis.

har stor nytte av en som finner på litt sprell og holder energien og humøret oppe gjennom en lang prosess. Spilloppmakeren har æren for 3D-printingen, som var viktig motivasjon og virket som energiboost i innspurten!

Elsk problemet, ikke løsningen! Ash Maurya, fritt oversatt

Uvurderlige bidrag Uten disse fantastiske folka hadde ikke oppgaven blitt halvparten av hva den ble.

MALIN VOLDBERG Klassevenn og sparringspartner

SAEEDEH JABERIAN Klassevenn og sparringspartner

STIG ATLE RAVNÅS Klassevenn og sparringspartner

HANNAH MARIE DAUM Klassevenn og illustratør

Bidro sterkt i forprosjekt med coaching på floke og i innsikt og definering med samtaler, innspill og oppmuntring

Viktig motivator og perspektiv-flytter. Rå på definereing, POV og HKV, DT-mindset og metodikk.

Smittet meg med iver og engasjement, framsnakker av pauser og å koble av, god på refleksjon.

Dyktig illustratør på oppgaven min, sterkt visuelt blikk, tydelig i tilbakemeldinger og tør utfordre meg

GJERTINE OLSEN Klassevenn og sparringspartner

KAREN BYSKOV Designer i Æra Min fantastiske mentor i prosjektet. Og verdens fineste person.

Viktig inspirasjon på idé og konsept, visuell fremstilling og veldig gøy person

NORA JANCEY Tjenestedesigner, Bouvet

JONAS AAKRE Prosjektledelse og team

HEIDI EVA BACK Tidl. fagansvarlig DT

TRINE HARNES Fagansvarlig DT

Rå på brukere, empatisk innsikt og intervjuteknikk. Utrolig raus som deler av sin tid og kunnskap

Viktig input på rett måte til rett tid. Og følelsen etterpå er itt som å ha vært på spa.

Innspill på milepæler og organisator av oppgaven og miro-utstillinger.

Faglig god veiledning, riktig dose utfordringer og trygging på at godt nok ofte er godt nok!.

INNSIKT

“Før vi barna fylte 18 hadde vi det ganske bra. Sålenge foreldre har foreldreansvar mottar de barnetrygd. Og sosialstønad blir beregnet utfra at foreldrene skal forsørge barna sine. Da vi fylte 18 fikk foreldrene våre det mye tøffere... Student, oppvokst i kommunal leilighet

Foto: Good Faces/Unsplash

Innsikten er hentet fra dybdeintervjuer med beboere eller tidligere beboere i kommunale boliger, fra dybdeintervjuer med eksperter, dvs mennesker som engasjerer seg i problematikken enten privat eller i arbeidet sitt, og beboere i alternative bo-løsninger som Leie til eie og Svartlamon Boligstiftelse. I tillegg er funn understøttet av svar fra online survey om å bo i kommunale leieboliger. I innsiktsfasen ønsket jeg først og fremst å få snakke med de ingen snakker med. Men det er tidkrevende å få tilgang til de menneskene, og spesielt under en pandemi. De menneskene som jeg har snakket med er derfor ressurs-sterke mennesker som er opptatt av problematikken, og noen av dem bruker mye tid og krefter på å holde foredrag, skrive innlegg i medier, debattere med politikere osv. Innsikten er derfor i all hovedsak hentet fra én undergruppe av brukere, og dette er en svakhet ved innsikten min. For å kvalitetssikre at innsikten jeg samlet inn, satt jeg opp en online spørreundersøkelse, som ble delt på Facebook-siden til Leieboerforeningen og Boligopprøret. Jeg fikk inn 10 veldig gode svar på denne undersøkelsen. 9 av de 10 svarene snakker om akkurat de samme smertepunktene som brukere snakker om i dybde-intervjuene, slik at jeg opplevde det som trygt å kunne trekke noen tydelige konklusjoner og påstander. Fordi jeg har ønske om fritt å kunne dele oppgaven og også innsikten, har jeg valgt å anonymisere alle jeg har intervjuet, og gitt hver av dem en bokstav i alfabetet som referanse til deres person og intervju-referat; A, B, C, osv. Oppgaven min tar utgangspunkt i beboere i kommunale boliger i Oslo, men jeg har også intervjuet personer bosatt eller tidligere bosatt i kommunale boliger andre steder i Norge. I planen for prosjektet inngikk flere bruker-safarier, men dette ble vanskelig pga pandemien. Jeg utførte service-safari på Oslo kommune sine nettsider for kommunale boliger og bostøtte og leste artikler og rapporter om fattigdom og om å bo på Tøyen. I tillegg fant jeg statistikk på blant annet kommunale boliger og bostøtte fra Husbanken. TV-serier og dokumentarer om fattigdom har også blitt med i den totale innsikten.

HVA HAR JEG LÆRT? Dybdeintervjuer er krevende, og man må være veldig fokusert gjennom hele intervjuet. Magien kommer ofte mot slutten av intervjuet, da er tillit bygget opp og samtalen er mer åpen og ærlig. Etterarbeid må skje umiddelbart etter intervjuet er ferdig, allerede dagen etter har egne følelser og iakttakelser bleknet. Det er også en fordel å kunne debriefe med en annen på teamet. Det er mulig å stille spørsmål i etterkant, om man ser at man ikke fikk med seg noe vesentlig, feks etter det ene intervjuet satt jeg igjen med et hvorfor-spørsmål til følelsen av utrygghet i bosituasjonen, som intervjuobjektet snakket om. Personen hadde leid tidligere, og det var jo heller ikke livstidskontrakt, så hvor kom utryggheten inn? Er det fordi Oslo kommune oppleves som utrygg utleier? Var det opplevelsen av å måtte flytte fra hjemmet sitt ufrivillig? Hva handler dette egentlig om?

Aktørkart Planlegging av innsiktsarbeidet startet med et aktørkart. Her fikk jeg kartlagt hvilke aktører som kan være aktuelle å intervjue, finne research på, og også spørre brukerene om.

Innsiktsarbeidet var beregnet til å ta 3 uker, men pga dødsfall i familien og at jeg ikke kom i direkte kontakt med reelle brukere før påske kom jeg litt bakpå, og hadde kun gjennomført ett dybdeintervju før Palmesøndag sto i kalenderen.

AKTØRKART

Jeg bestemte meg for ikke å la det stresse meg, og at jeg kunne jobbe i eget tempo og prioritere å gjøre en god menneskedrevet innsiktfase, selvom det betød at jeg da ville ligge etter på tidsplanen min og de andre i klassen.

Menneskedrevet innsikt er helt essensielt for å kunne finne de kritiske smertepunktene som igjen gir rom for løsninger. Her ville jeg ikke kutte noen hjørner. Aktørkartet hjalp meg å prioritere og fokusere på hvem jeg ville snakke med og hvorfor og om hva.

Økonomi

Nav

Økonomisk rådgiver

Statlige tiltak og ordninger

Jobb Banken Boligkontoret

Kommunal bostøtte Kommunal bolig

Husbanken

Bruker Kommunal Bolig beboer

Hobby/ Aktiviteter Nærbutikker

Bymisjonen Psykolog

Bibliotek

Kollegaer

Leieboerforeningen

Røde kors/ Blå kors

Øvrige ressurser/ Livbøyer

Venner

Familie

Statelig bostøtte

Nav

Bufdir

Naboer

Skole Parker/ Fellesarealer

Lokale menneskelige ressurser

Nærcaféer

Fontenehuset Fastlege Fattighuset

Barnevernet

Dette aktørkartet viser brukeren i midten og aktørene rundt brukeren. Aktørene er gruppert etter type.

Smertepunkter Under er det listet opp de viktigste smertepunktene som kom ut av innsikten. Disse er underbygget i artikler og statistikk, dokumentarer og nyhetssaker jeg har lest, sett og hørt i samme periode.

Lav inntekt

Alle kommunale leietakere jeg snakket med har enten støtteordning fra kommune og/ellerstaten eller har hatt det tidligere. Disse støtteordningene var enten i form av livsopphold, som dagpenger, attføringspenger eller sosialtrygd, men også uføretrygd og pensjon (minstepensjon). I tillegg kom statelig og kommunal bostøtte og barnetrygd.

Lav standard på boligen

Så godt som alle snakket om at standarden på de kommunale boligene er meget lav, og at det er slitt og stygt i fellesområder. En snakket om at tilgang til bodene ble stengt etter at det hadde vært mye innbrudd, og det tok år før det ble låst opp for beboere igjen.

Korte kontrakter

Før ca 1990 var det vanlig med tidsubestemte kontrakter i kommunale boliger, men det er umulig å få det nå. Vanlig er kontrakter på 3-5 år, og beboere må søke på nytt et halvt år før kontrakten går ut. Det foretaes da en ny vurdering av beboers økonomi ifht om de har lavere inntekt enn grensen for å få tildelt bolig på sosialmedisinsk grunnlag.

Høy husleie

For noen år siden innførte bystyret “gjengs leie” for alle i kommunale boliger, men har seinere gitt amnesti fra dette for beboeere med psykisk utviklingshemming. Gjengs leie skal tilsvare markedspris minus noen prosent, men beboere sier det fungerer i praksis som markedspris.

Stor gjennomstrømning

Fordi det kun gis kontrakter på 3-5 år, blir det stor gjennomstrømning av beboere, ingen slår rot i nærmiljøet, ingen gidder å bry seg om hvordan det ser ut eller om det er trivelig rundt blokka.

Liten medbestemmelse

Beboere får tildelt en leilighet og kan ikke velge hvor de vil bo. De bestemmer heller ikke nåe de er klare for å flytte ut igjen.

Høy grad av utrygghet

Utryggheten kommer fra varierende inntekt/støtteordninger, fra naboer som er narkomane eller kriminelle, fra Boligbygg eller Boligkontoret som beboere opplever at de setter sårbare grupper opp mot hverandre. Utryggheten kommer også fra husleieøkning som oppleves som urettferdig og urettmessig. I tillegg kjøper Boligbygg opp leiegårder og gjør disse om til kommunale leiligheter, og de som bor der blir da kastet ut.

“Med 2,5 år igjen av kontraktstiden skulle man tro man kunne sove godt om natten. Men det gjør jeg ikke... Voksen, ufrivillig leietaker i kommunal leilighet

Foto: Anthony Tripkovic/Unsplash

Utvalgte sitater

“ “ “ “

PERSON A Folk kalte det “Harlem”. Det var innbrudd flere ganger, i boden og i bilen. En gang stjal ei dame klærne mine ut av tørketrommelen i vaskekjelleren..

PERSON E Da boligbygg skulle rehabilitere bakgården vår hugget de ned alle de vakre trærne og la asfalt overalt. PERSON I ...trives ikke. Har fått erstatnings leilighet og trives super godt. Må tilbake når de er ferdige (med renovering red anm.), men det vil jeg ikke

PERSON M (Dårlig) vedlikehold og dyr leie. Ønsker større plass til barna

“ “ “ “

PERSON B Fattigdommen arves... Problemer fra en kommunal blokk smitter naboblokka

PERSON F Veldig mye ved forvaltningen av kommunale boliger fungerer oppsiktsvekkende dårlig. Vedlikeholdet er elendig og prioriteringene henger ofte ikke på greip. Leietakerne har som oftest ingen mulighet til å ta avgjørelser på egne vegne eller påvirke sine egen bosituasjon.

PERSON J Manglende rettigheter som leietaker. Ønsker mer forutsigbarhet og langvarig kontrakt

PERSON N Utfordrende! Lav botrygghet, lav medvirkning, høy gjennomstrømming av leieboere, dårlig standard, høye boutgifter.

“ “ “ “

PERSON C Angsten for ikke å kunne bo her så lenge jeg selv ønsker er altoverskyggende De som har som godt betalt jobb med å forvalte kommunale boliger må komme opp med bedre løsninger, for den som er nå gir uhelse

PERSON G Mange har sine utfordringer, rus og psykrati

PERSON K DYR gjengs husleie.

PERSON O Xxxxxxx

“ “ “ “

PERSON D Det er den beste dealen jeg kunne fått (selvom den egentlig er ganske dårlig), - kunne aldri kjøpt så tidlig i livet.

PERSON H ...vi må velge mellom mat eller livsviktige medesiner av det som er igjen når boutgiftene er betalt!

PERSON L Økonomisk er det helt håpløst. Ingen mulighet for å spare. Må få supplerende sos.hjelp i vinterhalvåret/høy strømregning.

PERSON P Xxxxxx

DEFINERIN I defineringsfasen ønsket jeg å virkelig gå inn i verktøy for analyse av innsikt før jeg startet med å åpne opp og utvide til mulighetsrom. Dette er et område jeg opplevde jeg ikke hadde fått jobbet godt nok på i studiet til nå, og derfor satt jeg det opp som personlig mål for oppgaven allerede i forprosjektet. Analysere innsikten ville jeg sette av nok tid til, og gå i dybden på.

Clustering/Gruppering Ganske raskt ble det klart at Affinity map og clustering er et viktig verktøy for å raskt få en oversikt over hvilke områder brukerne oppgir at de har utfordringer i. Clustering av all innsikten gir både et visuelt inntrykk av hvor smertepunktene er, og også et tydelig bilde på hvor stort omfanget er.

Mapping/Kartlegging For å kunne forstå hva smertepunktene handler om mappet jeg på forskjellige måter. Den mappingen som gav meg best forståelse for smertepunktene var en enkel og visuell fremstilling med fire ovale former som overlappet hverandre. Jeg satt opp de viktigste smertepunktene ytterst i “blomsten” og da kom det tydelig fram at feks “Lav standard” og “Lav inntekt” gir en “Likegyldighet” som fører til at beboere ser naboer kaste søppel ut av vinduet, som en av brukerne fortalte om. “Likegyldighet” og “Gjennomstrømning” fører til “Hærverk og tyveri” som en annen bruker fortalte om i intervju. Han fortalte at han stadig hadde innbrudd i boden, i bilen, og ved ett tilfelle stjal ei dame klærne hans ut av tørketrommelen i vaskekjelleren.

JTBD Et verktøy jeg hadde mye utbytte

av var Jobs To Be Done. Her satt jeg opp 4 forskjellige situasjoner brukere kan være i, og fant det som motiverer dem, hvilket utfall det ville ha og hvordan de da ville føle seg. Sist svarte jeg på hva den sosiale belønningen vil være, og et var her jeg fikk den største aha-opplevelsen. For meg blir det å kunne gi disse menneskene en varig, trygg og god bosituasjon, hvor de kan gå med løftet hode, være en ressurs i nærmiljøet, et verktøy for å gi fremtidshåp og god livskvalitet.

Mulighetsrom Jeg samlet smertepunktene i tre

grupper, hvor jeg opplevde at smertepunktene naturlig hørte sammen. Dernest forsøkte jeg å se hva er kjernen her, og kom da fram til tre mulighetsrom: Økonomi, Rettsvern og Trygghet og trivsel. Det er her jeg har jobbet for å finne POV (Point of View) og løsninger som svarer på behovene i innsikten.

Clusterizer Plugin i Miro

CLUSTERING Her er innsikten samlet og clustret etter hovedområde. Sett inder ett og visuelt framstilt på denne måten, gir et inntrykk av størrelsen på problemområdet, og hva som henger sammen med hva. Overraskende er hvor lite som ble omtalt som positivt ved bomiljø og følelser knyttet til å ha hjemmet sitt i en kommunal leiebolig.

Forklaring på cluster graf Økonomi - Lav inntekt, høye boutgifter, uforutsigbarhet Rettssikkerhet - mangel på medbestemmelse, rettigheter, uskjevt maktforhold i forhandling om kontrakt, mm. Bomiljø - fysisk og sosialt, omtalt negativt og problematisk Dårlige følelser

Gode følelser og godt bomiljø

Behov, ønsker og drømmer

FINERING

Survey

Av de 10 som svarte på online undersøkelse om å bo i kommunal bolig, svarte 7 at de ønsket bedre økonomi, kontroll over egen økonomi og en husleie som sto mer i samsvar med egen inntekt.

Behov, ønsker og drømmer

Flere snakket om vedlikehold, mer medbestemmelse og lengre kontrakter. En ønsket vern mot trakasering fra naboer, en annen større plass til barna.

Minstepensjonist

Delvis ufør

Jeg ønsker en pensjon som gir meg muligheter til å leve uten å være avhengig av oﬀentlige støtteordninger som sosialhjelp og bostøtte. At gjengs leie blir fjernet. At kommunen plantet trær og blomster i bakgården, fjernet asfalten og la heller i stedet. Lage en blomstereng til glede og nytte for insekter.

Jeg tror det beste som kunne skjedd meg, er at jeg kan bo i mitt hjem så lenge jeg selv ønsker det, til en kostnad som står i størrelse med min inntekt. Sånn som det er nå, taper jeg på alle kanter; bruker nesten all inntekt på bolig men er så og si rettsløs.

Egen bedrift/koronastøtte Langtidskontrakt. Vern mot trakassering fra naboer.

Pensjonist HØYere pensjon, lavere husleie.

Ufør og syk Laverere husleie, mindre rus og psykratri

Sosial-klient Inntektsregulert husleie. 1/3 av inntekt til husleie. Ingen bostøtte. Ikke behov for nav. Mulighet for sparing. Mulighet for å jobbe ved ønske om økt levestandard. Mindre byråkrati. Blitt selvhjulpen.

Ufør Husleie til å leve med, dagens standard oppgraderes, etnisiteter, kulturer som trives godt i samme bygg, slutt på å bruke leilighetene som asylboliger, respekt for koronatider, noe som ikke ﬁnnes i dag.

Eneforsørger hatt større plass til barna

Trygdet Få bo fast i denne leiligheten og ikke ﬂytte tilbske

Arbeidstaker Lavere boutgifter, bedre standard, fokus på bærekraftig bomiljø-bomiljøvaktmester,

HVA HAR JEG LÆRT?

“Jeg får vondt i magen hver gang jeg tenker på økonomien min

For å kunne finne en bærekraftig og god løsning for brukerne må man finne rett problemstilling. Og rett problemstilling kan man bare finne om man faktisk forstår problemet som skal løses. Her kan egne fordommer, ønsker, følelser osv komme i veien, om man ikke er oppmerksom. Jeg hadde begynt å tenke på løsninger da jeg skulle finne mulighetsrom, og sto helt fast. Inntil jeg ble klar over at jeg satt og lette etter innsikt som kunne passe med løsningen jeg hadde i hodet. Det var en skikkelig aha-opplevelse! Men når jeg innså det, la det bort og kun så på innsikten, da kom jeg videre og fant hvor løsningen skulle ligge.

DEFINERING

7/10 krysset av for at dette utsagnet passet på dem i en online survey om å bo i kommunale boliger, delt på FB-siden til Leieboerforeningen.

Jobs To Be Jobs ToDone Be Done Situasjon Når...

Motivasjon Jeg ønsker å...

Utfall Så jeg kan...

Følelser

Sosial belønning

Får meg til å føle...

Andre kan se at jeg...

jeg er bostedsløs

ﬁnne meg et hjem

være trygg

at jeg har en framtid

at jeg har verdi som alle andre

jeg er lever på sosialstønad

ha en stabil, trygg inntekt

leve og klare meg selv

på mestring og stolthet

møter andre med hevet hode

jeg er bor i midlertidig bolig

ha en permanent boløsning

slippe bekymre meg

trygg og sterk

er en ressurs for meg selv og andre

Hvilken situasjon trigger behovet (Job to be done)?

Hva vil brukeren gjøre?

Hvorfor vil de dette? Hva er det fordelaktige utkomme av aktiviteten? (Funksjonelt)

Hva er den følelsesmessige tilstanden etter at brukeren har fullført jobben?

JOBS TO BE DONE JTBD, eller Jobs To Be Done, er et verktøy for å konkretisere hva/hvilke oppgaver brukeren ønsker å gjøre, og hva som blir utfallet når oppgaven er utført. Verktøyet kan være nyttig for å identifisere hvor et produkt eller tjeneste har verdi, underpresterer eller kanskje også overpresterer med lite verdi for brukeren. Inspirert av mal fra Lean Labs

Hvordan vil brukeren fremstå for andre når de har løst situasjonen?

JOBS TO BE DONE I tidlig fase av å forstå innsikten satt jeg opp 3 bruker-scenarier; bostedsløs, på sosialhjelp og ufrivillig leietaker i midlertidig bolig.

Mapping punkter Kartlegging

te på online ovedsak om de nktene:

LAV STANDARD

KORTE KONTRAKTER

Vedlikeholdsetterslep

3-5 års kontrakter

GJENNOMSTRØMMING LAV INNTEKT

LIKEGYLDIGHET

Sosialhjelp Bostøtte Husbanken Kommunal bostøtte Trygd Pensjon

Beboeree bryr seg ikke om hvordan det ser ut i og rundt leiegården

Beboeree har kort botid Blir ikke noe miljø beboere bryr seg ikke

UTRYGG

Mister jeg hjemmet m Hva skjer meg?

HERVERK & TYVERI

DÅRLIG HELSE

beboere kaster søppel ut av vinduet Beboere stjeler fra hverandre

Psykisk stress over tid Krevende emosjonelt Skaper lite tilhørighet til nærmiljøet

g LAV LIVSKVALITET

lig UTEN RETTIGHETER Kan ikke hyre advokat Alle feil får alvorlige konsekvenser VENNDIAGRAM Et venndiagram er en grafisk fremstilling/illustrasjon av en eller flere mengder, og eventuelle delmengder. Fremstillikngen viser de matematiske eller logiske forbindelsene mellom ulike grupper av ting. Et Venndiagram viser alle de logiske forbindelsene mellom mengdene.

Livet står på stedet hvil Fattigdom går i arv Livet preges av utrygghet, få muligheter, uro for framtiden og vonde følelser

LITE VALGFRIHET Alle inntekter er bundet opp til bolig

LAV EGENVERD

Følelse av at man ik noe særlig Opplever at man be for noe dårlig Sosial distansering ensomhet

VENNDIAGRAM

For å forstå hva innsikten handler om og hvordan smertepunktene henger sammen, fungerte mappingen ved bruk av Venndiagram veldig godt. Feks vil LAV INNTEKT og LAV STANDARD føre til en LIKEGYLDIGHET og at beboere opplever at naboer kaster søppel ut gjennom vinduet.

HØY HUSLEIE

GHET

Gjengs leie Flere har kun penger til borelaterte utgifter

g mitt? med

Det som overrasket mest var at HØY HUSLEIE og KORTE KONTRAKTER gir høy grad av UTRYGGHET, som sammen med høy grad av GJENNOMSTRØMNING faktisk fører til stess og psykiske plager og DÅRLIG HELSE! GIGAMAP Hvorfor ikke bare begynne med et Gigamap? Jeg startet rett og slett hele defineringen her. Og selvom jeg ikke prioriterte å gjøre det feerdig fikk jeg veldig mye ut av øvelsen. Ikke minst at det er viktig å finne rett verktøy for deg selv og for prosjektet. Det har ingen hensikt å bare fylle ut for å fyle ut. Verktøy er der for å hjelpe prosessen framover. Blir man stående stille så kan det være man rett og slett ikke jobber i rett verktøy.

kke er verd

etaler dyrt GIGAMAP Hvorfor ikke bare begynne med et Gigamap? Jeg startet rett og slett hele defineringen her. Og selvom jeg ikke prioriterte å gjøre det feerdig fikk jeg veldig mye ut av øvelsen. Ikke minst at det er viktig å finne rett verktøy for deg selv og for prosjektet. Det har ingen hensikt å bare fylle ut for å fyle ut. Verktøy er der for å hjelpe prosessen framover. Blir man stående stille så kan det være man rett og slett ikke jobber i rett verktøy.

Venndiagram inspirert av flere maler på nettet

Mulighetsrom

Smertepunktene passet inn i en av minst tre grupper; økonomi, rettsvern og trygghet og trivsel. Det var disse mulighetsrommene jeg ville utforske løsninger i. Og kanskje også finne en løsning som kunne romme alle tre og samtidig berike samfunnet forøvrig, som var visjonen for prosjektet.

Value Proposition Canvas Det å være selvstendig er viktig for alle mennesker, også mennesker som har fått seg en trøkk, er blitt ufør, er ny i landet vårt eller bare har vært litt uheldig. Å kunne ha forutsigbarhet i bosituasjon og egen økonomi gjør at de ressursene du har tilgjengelig i deg kan brukes til nytte for deg selv og andre. Når all tid går med på stress og bekymring er det ikke mye igjen. En varig bolig blir et trygt hjem.

Value Proposition Canvas mal i Miro

Dagens løsning Bruker-reise

Illustrasjonen viser hvordan bruker kommer til tjenesten i dag, og går i loop med ny søknad hvert 3.-5. år sålenge hen er i samme økonomiske situasjon. Dersom hen klarer å løfte seg litt, få mer inntekt, så blir hen og evt hens familie kastet ut av hjemmet sitt ved neste kontraktsfornyelse. Denne loopen tjener ingen, og aller minst de som bor i kommunale boliger, da insentivet for dem for å kunne ble økonomisk robuste og en ressurs for samfunnet blir ødelagt av at da må de bryte opp og flytte. I tillegg mister de den lille økonomiske tryggheten de har i at de kan få kommunal bostøtte, som er forbeholdt kun beboere i kommunale boliger.

BEBOERE I KOMMUNALE LEIEGÅRDER HVORDAN KAN VI ØNSKER Å KOMME SEG UT AV LØFTE BEBOERE I KOMMUNALE FATTIGDOM FORDI SITUASJONEN SOM LEIEGÅRDER DEN ER I DAG HOLDER DEM I FATTIGDOM I UT AV VARIG GENERASJONER FATTIGDOM? Point of View

Problemstilling

Service Bluprint mal fra Xero i Miro

IDÉUTVIKLI

Skolen la opp til en dag med idéutvikling i grupper, hvor vi jobbet på hverandres problemstilling etter tur. Jeg hadde idéutviklet på egenhånd på forhånd, og la min idé til løsning inn sammen med de andres på workshop’en.

Ideutviklingsworkshop fasilitert av lærerene på skolen.

Flere av oss opplevde at vi ikke hadde fått max ut av den dagen, så uken etter tok vi initiativ til en ny brainstormingsøkt med fem deltakere. Det var veldig bra session, hvor jeg tror alle opplevde at de fikk minst noe helt nytt og også mer på tanker som svevde i luften allerede.

Gruppen brainstormet på en kort brief fra hver deltaker, slik at alle fikk noen nye idéer hver.

Ideutviklingsw shop initiert a klassen som s problemstillin prosjektet sitt mer idéutvikl Vi ble 5 deltak på to timer ko mye bra ut av våre!

ING

Workshop x 3

For egen del fikk jeg et par veldig fine innspill og skisser til idéer til løsing som jeg tok med videre i prosessen. Jeg gjennomførte også en workshop med brukere. Det var en flott opplevelse! Brukerene

workav to i syntes ngen og t fortjente ling. kere, og om det v hodene

kom med masse innsikt og idéer, og jeg lærte at det å komme fra utsiden også har noen enorme fordeler! Jeg var ikke like farget av institusjoner og lover og funksjoner som brukerne. Og stilte derfor “de dumme spørsmålene” og innstillingen var at lover kan endres, insti-

Workshop med brukere ble først utsatt to ganger, og mistet to deltakere, men jeg ville gjennomføre uansett.

Opplegget var en oppvarmingsøvelse først, hvor deltakerene skulle visualisere at de hadde nådd et mål de hadde, på en avisforside, tenkt tre år fram i tid

tusjoner kan endres, funksjoner kan ihvertfall endres. Idéutviklingsarbeidet presenteres her, men den endelige løsningen som prosjektet resulterer i, kommer seinere. Idéer er ikke noe som oppstår som magi. Idéer kommer fordi flere hjerner tenker sammen, bygger på hverandres tanker, og er man heldig kommer magien når underbevisstheten får tid til å virke.

Idékatalog

Vi kom opp med viktigste smertepunkter, avgjorde meddot-vot-

Konseptutvikling Idéarbeidet har bestått av idégenerering med klassen, med en utvalgt gruppe i klassen og med brukere og på egenhånd, og det kom mye bra ut av det. Og noen av idéene har jeg konseptualisert. Men hjernen min var ikke helt fornøyd, og igégenererte og konseptutviklet mens jeg sov en natt! Og da jeg våknet stod det klart for meg hva jeg skal utvikle! VIKTIGE PUNKTER FRA INNSIKTEN:

• •

•

• • •

En leiebolig vil alltid være en midlertidig bolig (privat og kommunalt) Oslo kommune ønsker ikke å drive med utleievirksomhet (de legger ikke ressurser i å bli gode på det, ref vedlikeholdsetterslep, korte kontrakter, lav standard, høy husleie osv) Trender i samfunnet: Crowdfunding, sosialt entreprenørskap, sosiale investeringer, fortetting i byer (utnytte små tomteareal, politisk bevegelse,) m.m. En leiebolig koster mer i månedlige kostnader enn en bolig man eier selv (evt sammen med en privat bank) Norge har etablert eierlinja som hovedmodell for boligpolitikken Brukere oppgir at de ønsker varig bolig til en kostnad som står til inntekten deres og med forutsigbare rammer

Konseptet går nå fra å skulle prøve å hjelpe alle i bruker-gruppen min, til å hjelpe de som trenger “litt” hjelp for å kunne komme seg inn i en varig og trygg bosituasjon. Dette mye fordi det er uhensiktsmessig å holde disse menneskene nede av et system som ikke oppmuntrer til å komme i arbeid, bli økonomisk robust, osv. Men også fordi de som har det aller vanskeligst ofte trenger mer hjelp og støtte enn bare å komme inn i en varig boligløsning. Og fordi konseptet mitt er et privat initiativ, så må de som kan benytte løsningen kunne fungere med forpliktelser, både økonomiske og andre.Konseptet heter Folkebolig, etter danske Almuebolig, og har elementer av Leieie, Leie til eie, og Svartlamon Boligstiftelse i seg.

BAKGRUNN: Leietakere i kommunale boliger og andre som ikke kommer inn på boligmarkedet opplever seg i en utrygg bosituasjon, uten rettsikkerhet og at de betaler mye for en midlertidig bolig. MÅLET: Gi folk som ikke kommer inn på boligmarkedet en mulighet til å skaffe seg en varig bolig. Underordnet vil nye boliger senke trykket både for det private og det kommunale leiemarkedet, samt eiemarkedet. VIKTIGSTE FUNKSJONER: Boligsøkere: Muliggjøre en varig bolig for de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet på egenhånd, enten fordi de ikke har egenkapital eller fordi de mangler stabil arbeids-situasjon. INVESTORER: Tilby vanlige folk en mulighet for å investere i eiendom uten å ha nok kapital til å kjøpe hele bygg eller leiligheter på egenhånd. Løsningen består av en ny stiftelse eller organisasjon som skaffer/kjøper tomter og fasiliterer at investorer og boligletere møtes og utvikler eiendommen sammen. Løsningen kommuniseres i en digital applikasjon, hvor prospektene vises, investorer og boligletere melder interesse og videre utvikler prosjektet sammen. VERDI FOR BRUKERE: Boligsøkere uten fast stilling og/eller egenkapital kan få seg varig bolig. Investorer får

avkastning på sin kapital og hjelper andre og bidrar i samfunnet. VERDI FOR ORG: Kunne tilby gode boliger til boligsøkere uten egenkapital og bidra til bedre samfunn gjennom å gi mennesker medbestemmelse og fremtidshåp. VERDI FOR SAMFUNNET: Lavtlønnsfamilier og nyetablerere kan klare seg selv, bli økonomisk robuste og leve rike liv. Fortetting og mer mangfold i nybygging av boliger,

Finansiering

Eksempel på en ﬁnansieringsplan for en 4-roms bolig på 82 kvm i en ﬁremannsbolig. Tomt: 1/4 av 4 000 000,Byggekostnad: 28 000,- pr kvm Totalkostnad pr enhet: 3 300 000,- eks investorutbytte Total utgift pr enhet: ca 4 000 000,-

Investor kapital

Etter 30 år er lånet innfridd

Investor får tilbake sine penger + 20%

Husleien er lik i hele perioden Avdragsfrihet i 5 år med samme husleie/boutgift vil gi drøye 300 000,- til å ﬁnansiere administrasjon for Folkebolig

Lån i privat bank

Beboere overtar bygg og lån Avdragsfri periode

Kommunale avgifter Tidslinje

Byggestart

Bygg ferdigstilt

Forklaring på finansieringsmodellen Folkebolig finner tomter og gjør forprosjekt og legger ut ett eller flere prospekt på samme eiendom i digital applikasjon. Den/de prospekt som får finansiering og beboere fylt opp blir så realisert. (Er det flere prospekt på samme eiendom som “vinner”, vil Folkebolig avgjøre hvilket som realiseres.) Investorer og beboere møtes og gjør avtaler og tar avgjørelser. Pengene blir så trukket fra investorers konto og byggingen starter (etter søknad og byggeløyve er på plass, entreprenør hyret inn, osv) I byggeperioden har investorer og beboere kontakt, og det skal arrangeres minst en dugnad på eiendommen i byggeperioden.

1 år

2 år

3 år

4 år

5 år

Ved ferdigstillelse casher banken ut investorene, som da får tilbake sine penger pluss 20% avkastning. Beboere flytter inn og begynner å betale husleie og kommunale avgifter. Bindingstiden er 5 år og i denne perioden kan man ikke flytte ut. I samme periode er lånet avdragsfritt, men beboerne betaler husleie som om det skulle være avdrag, og dette beløpet finansierer Folkebolig. Etter 5 år overtar beboerne bygget, de organiserer seg som sameie, borettslag e.l. og overtar lånet, og betaler renter og avdrag. Nå eier beboerne sin egen bolig og står fritt til å selge boligen om de ønsker det. Tanken er at investorer ønsker å investere i ett nytt boligprosjekt. Og beboerne får en varig boligløsning de kan bo i så lenge den ønsker, og at med seg evt egenkapital dersom de ønsker å kjøpe en ny bolig seinere.

6 år

30 år

Folkebolig skaper: • Smykker i byen + fortetting • Boligprosjekter ingen andre gjør, som halmhus, solcelle på taket, selvbygg, dugnadsbygg, gjennvunnede materialer, mm. • Innovasjon både arkitektonisk og teknisk • Synergier ved at folk jobber sammen om et prosjekt Folkebolig gjør ikke: • Bygger hybler • Større utviklingsprosjekter • Lager medlemsblad, el. • Samler medlememer • Driver for profitt

MOODBOARD 34

On the road again...

Alle mine krefter går med til bekymring... Skal vi ta opp nytt lån på boligen vår så vi kan hjelpe vårt barn..?

Hvor skal jeg gjøre av meg...?

Trodde aldri jeg skulle bo i min egen bolig

Fantastisk følelse å kunne hjelpe... Der ingen kunne tru at nokon kunne bygge...

Drømmen gikk i oppfylelse!

Folkebolig Bruker-reise

BRUKER-REISEN VISER: Eksempel på brukere i gruppen boligsøkere: • En enslig mor med en datter, som ikke har høyeere utdanning, og tar vikariater på sykehjem og i hjemmetjenesten. Hun får ikke lån i banken, da hun ikke har en fast arbeidskontrakt. Hun har arvet noen penger og har nesten nok til egenkapital til leilighet. • Et ungt par med barn som ikke har egenkapital. Han er nyutdannet tannlege, hun er bibliotekar, men får

•

bare engasjement og vikariater. De har studielån og ingen egenkapital. En delvis uføretrygdet mor med to barn. Hun er kronisk syk, og komemr aldri til å jobbe full tid igjen. Hun får ikke lån i banken fordi hun har for lav inntekt, men betaler husleie på femten tusen i dag. En invandrerfamilie med flyktningebakgrunn. De har tre barn. Begge jobber, men de har ikke egenkapital tilsvarende 15% av boligprisene på boliger tilpasset dem

Eksempel på brukere i gruppen investorer: • Foreldre til en ung nyutdannet kvinne i tyveårene. De ønsker å hjelpe sin datter inn på bolikgmarkedet, men fordi de kun har delvis nedbetalt eget bioliglån, sier banken nei til at de kan stille som kausjonister, og de får hellr ikke nok lån på primærboligen til å kjøpe en leilighet som hun kan leie av dem.

Helt på slutten av studiet, i arbeidet med dette prosjektet, fikk jeg en ny forståelse av verdien av bruker-reise som verktøy! Jeg endte med å sette opp 5-6 forskjellige bruker-reiser, fra den første, den bruker-reisen leieboere i kommunale boliger har i dag (se side 28) via løsninger jeg senere valgte bort, til denne under her, med ny løsning: Folkebolig. Og også bruker-reise for løsningen selv, eller en blueprint, om du vil.

•

En småsparer som ikke synes han får nok avkastning på sparepengene sine i banken og ser etter andre muligheter. Han synes det høres gøy ut å få være med å utvikle eiendom sammen med andre. En investor med lang erfaring fra å investere i eiendom. Han ønsker å la pengene jobbe for samfunnet samtidig som han får avkastning.

Disse menneskene, og flere investorer går sammen om å bygge en firemannsbolig. De overser budsjett,

tar avgjørelser sammen, og de møtes på felles befaringer og de som vil kan også være med på dugnad i løpet av byggeperioden. Når bygget står ferdig møtes de og markerer begivenheten sammen. Kan det skapes synergier? Kan det utvikles vennskap og varige relasjoner? Dette er spørsmål som jeg synes er spennende med konseptet Folkebolig.

I løpet av byggeperioden fasiliterer Folkebolig jevnlig kontakt mellom beboere og investorer. Folkebolig har rutiner og verktøy i tilfelle konflikter oppstår. Det er bestemt hvordan avgjørelser skal taes, og hvem som skal være med på hvilke avgjørelser. Feks er det kun beboere som skal bestemme hvordan boligen deres skal se ut innvendig.

PROTOTYPI Skolen la opp til en dag med idéutvikling i grupper, hvor vi jobbet på hverandres problemstilling etter tur. Jeg hadde idéutviklet på egenhånd på forhånd, og la min idé til løsning inn sammen med de andres på workshop’en.

ING videre i prosessen.

Jeg gjennomførte også en workshop med brukere. Det var en flott opplevelse! Brukerene kom med masse innsikt og idéer, og jeg lærte at det å komme fra utsiden også har noen enorme fordeler! Jeg var ikke like farget av institusjoner og lover og funksjoner

som brukerne. Og stilte derfor “de dumme spørsmålene” og innstillingen var at lover kan endres, institusjoner kan endres, funksjoner kan ihvertfall endres. Idéutviklingsarbeidet presenteres her, men den endelige løsningen som prosjektet resulterer i, kommer seinere.

Idéer er ikke noe som oppstår som magi. Idéer kommer fordi flere hjerner tenker sammen, bygger på hverandres tanker, og er man heldig kommer magien når underbevisstheten får tid til å virke.

Mockup fra freemockup.com

Prototype nivå 3 Siste prototype er en digital applikasjon som Folkebolig bruker til å kommunisere med beboere og investorer, og de kan bruke for å holde oversikt for seg selv og kontakten med hverandre. Det er lagt opp til to bruker-grupper i appen, og de har noe lik funksjonalitet, og også noe spesifikt for hver. Det er ikke mulig å være både investor og beboer, slik appen er satt opp nå, og grunnen til det er at den enkelte aktør ikke skal ha flere roller og agenda i ett prosjekt, og heller ikke spre engasjement og fokus. Når beboerne er ferdig med bindingstiden, står de fritt til å investere i Folkebolig sine byggeprosjekter, på lik linje med alle andre.

TESTING

Visjon

GI FOLK FRIHET TIL Å SKAPE SIN EGEN FRAMTID Forretningsidé

GJØRE SOSIALE EIENDOMSINVESTERINGER TILGJENGELIG FOR SMÅ OG STORE INVESTORER SLIK AT FOLK UTENFOR EIENDOMSMARKEDET KAN BLI BOLIGEIERE.

Implementering For at Folkebolig skal se dagens lys, og kunne gi folk som ikke kommer seg inn på boligmarkedet i dag en vei inn, så er det nødt til å ligge noen premisser i bunnen. De to viktigste er at det må være på plass minst en bank som vil gå inn når boligen er ferdig og investorene skal ha tilbake sin investering pluss avkastning. Det andre er at søknadstiden på bruksendring og byggetillatelse må ned betydelig fra de 5 årene som Oslo kommune bruker på å behandle disse i dag.

Få en goodwill som gir Folkebolig fortrinnsrett i søknadsprossesser

Lansere konsedptet Folkebolig

Spaden i jorda på første byggeprosjekt

Skaffe tomt og utvikle prospekter Få på plass en bank som samarbeidspartner

Finne kvalifiserte boligsøkere Forplikte investorer

Lobbe mot politikere Utvikle kommunikasjonsplattform Opprette organisasjonen

Skaffe startkapital

ÅR 1

Lansere konsedptet Folkebolig Utvikle kommunikasjonsstategi

ÅR 2

Skaffe nye tomter og utvikle flere prospekter

ÅR 3

Forretningsplan

Etter å ha gått gjennom flere verktøy for å finne detaljene i forretningsplanen landet jeg The The Business Business Model Model Canvas Canvas på å presentere det i Business Model Canvas. The Business Model Canvas The Business Model Canvas Designed Designed for: for: Designed for: Designed Designed Designedfor: for: for:

Designed Designed by:by: Designed by: Designed Designed Designedby: by: by:

Key KeyPartners Partners KeyPartners Partners Key WhoWho are our are our KeyKey Partners? Partners?

Key KeyActivities Activities KeyActivities Activities Key What What KeyKey Activities Activities do our do our Value Value Propositions Propositions require? require?

Value ValuePropositions Propositions ValuePropositions Propositions Value What What valuevalue do we do deliver we deliver to the to the customer? customer?

motivations motivations for for partnerships: partnerships: motivations motivations for for partnerships: partnerships: motivations for partnerships: motivations for partnerships: Optimization and economy Optimization and economy Optimization Optimization and economy economy Optimization and economy Optimization and economy Reduction of risk and uncertainty Reduction ofand risk and uncertainty Reduction Reduction ofofrisk risk and and uncertainty uncertainty Reduction of risk and uncertainty Reduction of and uncertainty Acquisition of particular resources Acquisition ofrisk particular resources and and activities activities Acquisition Acquisition ofofparticular particular resources resources and and activities activities Acquisition of particular resources and activities Acquisition of particular resources and activities

categories categories categories categories categories categories Production Production Production Production Production Production Problem Problem Solving Solving Problem Problem Solving Solving Problem Problem Solving Solving Platform/Network Platform/Network Platform/Network Platform/Network Platform/Network Platform/Network

characteristics characteristics “Getting “Getting the Jobthe Done” Job Done” characteristics characteristics characteristics characteristics Newness Newness Design Design Newness Newness Newness Newness Performance Performance Brand/Status Brand/Status Performance Performance Performance Performance Customization Customization Price Price the Customization Customization Customization Customization “Getting “Getting the Job Job Done” Done” Cost Reduction Cost Reduction “Getting “Getting “Getting “Getting the the the the Job Job Job Job Done” Done” Done” Done” Design Design Risk Reduction Risk Reduction Design Design Design Design Brand/Status Brand/Status Accessibility Accessibility Brand/Status Brand/Status Brand/Status Brand/Status Price Price Convenience/Usability Convenience/Usability Price Price Price Price Cost Cost Reduction Reduction Cost Cost Cost Cost Reduction Reduction Reduction Reduction Risk Risk Reduction Reduction Risk Risk Risk Risk Reduction Reduction Reduction Reduction Accessibility Accessibility Accessibility Accessibility Accessibility Accessibility Convenience/Usability Convenience/Usability Convenience/Usability Convenience/Usability Convenience/Usability Convenience/Usability

WhoWho are our are our key key suppliers? suppliers? Who areour our Key Partners? Which Which Key Key Resources Resources are we are acquiring we acquiring fromfrom partners? partners? Who Who Who are are are our our Key Key Key Partners? Partners? Partners? Who are our key suppliers? Which Which Key Key Activities Activities do partners do partners perform? perform? Who Who Whoare are areour our ourkey key keysuppliers? suppliers? suppliers? Which Key Resources arewe weacquiring acquiringfrom frompartners? partners? motivations motivations forResources partnerships: for partnerships: Which Which Which Key Key Key Resources Resources are are are we we acquiring acquiring from from partners? partners? Optimization Optimization and economy and economy Which Key Activities dopartners partnersperform? perform? Reduction Reduction of risk ofand risk uncertainty and uncertainty Which Which Which Key Key Key Activities Activities Activities do do do partners partners perform? perform? Acquisition Acquisition of particular of particular resources resources and activities and activities

OurOur Distribution Distribution Channels? Channels? What KeyRelationships? Activities doour ourValue ValuePropositions Propositionsrequire? require? Customer Customer Relationships? What What What Key Key Key Activities Activities Activities do dodo our our Value Value Propositions Propositions require? require? Our Distribution Channels? Revenue Revenue streams? streams? Our Our OurDistribution Distribution DistributionChannels? Channels? Channels? Customer Relationships? categories categories Customer Customer Customer Relationships? Relationships? Relationships? Production Production Revenue streams? Problem Problem Solving Solving Revenue Revenue Revenue streams? streams? streams? Platform/Network Platform/Network

Which Which oneone of our of our customer’s customer’s problems problems are we are helping we helping to solve? to solve? What value we deliver the customer? What What bundles bundles ofwe products ofdeliver products and services services are we are offering we offering to each to each Customer Customer Segment? Segment? What What value value value do dodo do we we deliver deliver toand toto tothe the the customer? customer? customer? Which one of our customer’s problems are we helping to solve? Which Which customer customer needs needs are we are satisfying? we satisfying? Which Whichone one oneofofofour our ourcustomer’s customer’s customer’sproblems problems problemsare are arewe we wehelping helping helpingtototosolve? solve? solve? What bundles products and services are we offering each Customer Segment? characteristics characteristics What What What bundles bundles bundlesofofof ofproducts products productsand and andservices services servicesare are arewe we weoffering offering offeringtototo toeach each eachCustomer Customer CustomerSegment? Segment? Segment? Newness Newness Which customer needs are we satisfying? Performance Performance Which Which Which customer customer customerneeds needs needsare are arewe we wesatisfying? satisfying? satisfying? Customization Customization

Customer CustomerRelationships Relationships CustomerRelationships Relationships Customer What What typetype of relationship of relationship doesdoes eacheach of our of our Customer Customer Segments Segments expect expect us tousestablish to establish andand maintain maintain withwith them? them? What type of relationship does each our Customer Which Which ones ones have we established? we established? What What What type type type ofofhave ofrelationship relationship relationship does does doeseach each eachofofof ofour our ourCustomer Customer Customer Segments expect us to establish and maintain with them? How How are they are they integrated integrated with with the the rest rest of our of our business business model? model? Segments Segments Segmentsexpect expect expectususustototoestablish establish establishand and andmaintain maintain maintainwith with withthem? them? them? Which ones have we established? How How costly costly are they? arewe they? Which Which Which ones ones ones have have have we weestablished? established? established? How are they integrated with the rest of our business model? examples examples How How How are are are they they they integrated integrated integrated with with with the the the rest rest rest of of of our our our business business business model? model? model? Personal Personal assistance assistance How costly are they? Dedicated Dedicated Personal Personal Assistance Assistance How How How costly costly costly are are arethey? they? they? Self-Service Self-Service examples examples Automated Automated Services Services examples examples examples examples Personal Personal assistance assistance Communities Communities Personal Personal Personal assistance assistance assistance Personal assistance Dedicated Dedicated Personal Personal Assistance Assistance Co-creation Co-creation Dedicated Dedicated Dedicated Personal Personal Personal Assistance Assistance Assistance Dedicated Personal Assistance Self-Service Self-Service Self-Service Self-Service Self-Service Self-Service Automated Automated Services Services Automated Automated Automated Services Services Services Automated Services Communities Communities Communities Communities Communities Communities Co-creation Co-creation Co-creation Co-creation Co-creation Co-creation

Channels Channels Channels Channels Through Through which which Channels Channels do our do our Customer Customer Segments Segments

Key KeyResources Resources Key Resources Key Resources What What KeyKey Resources Resources do our do our Value Value Propositions Propositions require? require?

wantwant to betoreached? be reached? Through which Channels our Customer Segments How How are which we are reaching weChannels reaching them them now? now? Through Through Through which which Channels Channels do dodo do our our our Customer Customer CustomerSegments Segments Segments want to be reached? How How are our are our Channels Channels integrated? integrated? want want wanttototobe bebereached? reached? reached? How are we reaching them now? Which Which ones ones work work best? best? How How How are are arewe we we reaching reaching reaching them them themnow? now? now? How are our Channels integrated? Which Which ones ones are most are most cost-efficient? cost-efficient? How How How are are areour our our Channels Channels Channels integrated? integrated? integrated? Which ones work best? How How areones we are work integrating we integrating withwith customer customer routines? routines? Which Which Which ones ones work work best? best? best?themthem Which ones are most cost-efficient? channel channel phases: phases: Which Which Which ones ones ones are are are most most most cost-efficient? cost-efficient? cost-efficient? 1. Awareness 1. Awareness How are we integrating them with customer routines? How How How are are arewe we weintegrating integrating integratingthem them themwith with withcustomer customer customerroutines? routines? routines? 2. Evaluation 2. Evaluation

OurOur Distribution Distribution Channels? Channels? Customer Customer Relationships? Relationships? What Key Resources doour ourValue ValuePropositions Propositionsrequire? require? Revenue Revenue Streams? Streams?do What What Key Key Resources Resources dodo our our Value Value Propositions Propositions require? require? What Key Resources Our Distribution Channels? Customer Relationships? Our OurDistribution Distribution DistributionChannels? Channels? Channels?Customer Customer CustomerRelationships? Relationships? Relationships? Our RevenueStreams? Streams? Revenue Revenue Streams? Streams? Revenue

typestypes of resources of resources Physical Physical Intellectual Intellectual (brand(brand patents, patents, copyrights, copyrights, data) data) Human Human types of resources resources types of Financial Financial types of resources types types of resources of resources types of Physical resources Physical Physical Physical Physical (brand Physical Intellectual (brand patents, patents, copyrights, copyrights, data) data) Intellectual Intellectual (brand patents, copyrights, data) Intellectual Intellectual (brand (brand patents, patents, copyrights, copyrights, data) data) Intellectual (brand patents, copyrights, data) Human Human Human Human Human Human Financial Financial Financial Financial Financial Financial

How do How we raise do we awareness raise awareness about our about company’s our company’s productsproducts and services? and services?

channel channel phases: phases: channel channel channel phases: phases: phases: How do How wephases: help do we customers help customers evaluateevaluate our organization’s our organization’s Value Proposition? Value Proposition? 1.channel 1. Awareness Awareness 1.1.Awareness 1. Awareness 1. Awareness Awareness How How do dowe weraise raiseawareness awarenessabout aboutour ourcompany’s company’sproducts productsand andservices? services? 3. Purchase 3. Purchase How How How How dodo we do we doallow raise we we raise raise awareness awareness awareness awareness about about about our our our our company’s company’s company’s products products products products and and and services? and services? services? services? How do How we doraise we customers allow customers toabout purchase tocompany’s purchase specific products specific products and services? and services? 2. 2. Evaluation Evaluation 2. 2. Evaluation 2. Evaluation 2. Evaluation Evaluation How How do dowe wehelp helpcustomers customersevaluate evaluateour ourorganization’s organization’sValue ValueProposition? Proposition? 4. Delivery 4. Delivery How How How How dodo we do we dodeliver help we we help help help customers customers customers customers evaluate evaluate evaluate evaluate our our organization’s our our organization’s organization’s organization’s Value Value Value Value Proposition? Proposition? Proposition? Proposition? How do How we do we a deliver Value Proposition a Value Proposition to customers? to customers? 3.3. Purchase Purchase 3.3.Purchase 3. Purchase 3. How Purchase Purchase How do dowe wesales allow allowcustomers customersto topurchase purchasespecific specificproducts productsand andservices? services? 5. After 5. sales After How How How How dodo we do we doprovide allow we we allow allow customers customers customers customers totopurchase purchase to tocustomer purchase purchase specific specific specific specific products products products products and andand services? and services? services? services? How do How we doallow we provide post-purchase post-purchase customer support? support? 4. 4. Delivery Delivery 4.4.Delivery 4. 4. Delivery Delivery Delivery How Howdo dowe wedeliver deliveraaValue ValueProposition Propositionto tocustomers? customers? How How How How dodowe do we dodeliver we we deliver deliver deliver a aValue Value aaValue Value Proposition Proposition Proposition Proposition totocustomers? customers? to tocustomers? customers?

5. 5. After After sales sales 5.5.After 5. After 5.How After After sales sales sales How do dosales we weprovide providepost-purchase post-purchasecustomer customersupport? support? How How How How dodowe do we doprovide we we provide provide provide post-purchase post-purchase post-purchase post-purchase customer customer customer customer support? support? support? support?

Cost CostStructure Structure CostStructure Structure Cost

What What are the are the mostmost important important costscosts inherent inherent in our in our business business model? model? Which Which KeyKey Resources Resources are most are most expensive? expensive? What are the most important costs inherent our business model? Which Which Key Key Activities Activities are most are most expensive? expensive? What What What are are arethe the themost most mostimportant important important costs costs costs inherent inherent inherentininin inour our ourbusiness business businessmodel? model? model? Which Key Resources are most expensive? is business your business more: is your more: Which Which Which Key Key Key Resources Resources Resources are are aremost most most expensive? expensive? expensive? Cost Driven (leanest cost structure, lowvalue price proposition, value proposition, maximum automation, extensive outsourcing) Cost Driven (leanest cost structure, low price maximum automation, extensive outsourcing) Which Key Activities are most expensive? Value Driven ( focused on creation, value creation, premium value proposition) Value Driven (Key focused on value premium value proposition) Which Which Which Key Key Activities Activities Activities are are are most most most expensive? expensive? expensive? is is your your business business more: more: sample characteristics: sample characteristics: isyour your business more: is your business more: is your business more: is business more: Cost Driven (leanest cost Cost Driven (leanest cost structure, structure, low low price price value value proposition, proposition, maximum maximum automation, automation, extensive extensive outsourcing) outsourcing) Fixed Costs (salaries, rents, Fixed Costs (salaries, rents, utilities) Cost Driven (leanest cost structure, low price value proposition, maximum automation, extensive outsourcing) Cost Driven (leanest cost structure, low price value proposition, maximum automation, extensive outsourcing) Cost Driven (leanest cost structure, low price value proposition, maximum automation, extensive outsourcing) Cost Driven (leanest cost structure, low price value proposition, maximum automation, extensive outsourcing) Value Driven ((focused on value creation, premium value proposition) Value Driven focused on valueutilities) creation, premium value proposition) Variable costs Variable costs Value Driven focused onvalue value creation, premium value proposition) Value Driven focused on value creation, premium value proposition) Value Driven ((focused on value creation, premium value proposition) Value Driven ( (focused on creation, premium value proposition) Economies of scale Economies of scale sample characteristics: sample characteristics: Economies of scoperents, Economies of scope sample characteristics: sample characteristics: sample characteristics: sample characteristics: Fixed Costs (salaries, Fixed Costs (salaries, rents, utilities) utilities) Fixed Costs (salaries, rents, utilities) Fixed Costs (salaries, rents, utilities) Fixed Costs (salaries, rents, utilities) Fixed Costs (salaries, rents, utilities) Variable costs Variable costs Variable costs Variable costs Variable costs Variable costs Economies of Economies of scale scale Economies scale Economies of scale Economies of scale Economies ofofscale Economies of scope Economies of scope Economies scope Economies of scope Economies of scope Economies ofofscope

www.businessmodelgeneration.com www.businessmodelgeneration.com www.businessmodelgeneration.com www.businessmodelgeneration.com www.businessmodelgeneration.com www.businessmodelgeneration.com

Revenue RevenueStreams Streams Streams ForRevenue what valuevalue are our customers really willing to pay? For what are our customers really willing to pay? Revenue Streams For what do they currently pay?pay? For what do they currently

For what value are our customers really willing pay? How are they currently paying? How are they currently paying?really For For Forwhat what what value value value are are are our our ourcustomers customers customers really reallywilling willing willingtototo topay? pay? pay? For what they currently pay? How would they prefer to pay? How would they prefer to pay? For For Forwhat what what do dodo do they they they currently currently currently pay? pay? pay? How are they currently paying? How much does eacheach Revenue Stream contribute to overall revenues? How much does Revenue Stream contribute to overall revenues? How How are are arethey they they currently currently currently paying? paying? paying? How would they prefer pay? types: types: fixedfixed pricing pricing dynamic dynamic pricing pricing How How How would would wouldthey they theyprefer prefer prefertototo topay? pay? pay? Asset sale Asset sale List Price List Price Negotiation( Negotiation( bargaining) bargaining) How much does each Revenue Stream contribute overall revenues? Usage Usage feemuch fee does Product Product feature feature dependent dependent Yield Management Yield Management How How How much much does doeseach each eachRevenue Revenue Revenue Stream Stream Stream contribute contribute contribute tototo to overall overall overall revenues? revenues? revenues? Subscription Subscription Fees Fees Customer Customer segment segment dependent dependentReal-time-Market Real-time-Market types: types: Lending/Renting/Leasing Lending/Renting/Leasing types: types: types: types: Asset Asset sale sale Licensing Licensing Asset Asset Asset Asset sale sale sale sale Usage Usage fee fee Brokerage Brokerage fees Fees fees Usage Usage Usage Usage fee feefee fee Subscription Subscription Fees Advertising Advertising Subscription Subscription Subscription Subscription Fees Fees Fees Fees Lending/Renting/Leasing Lending/Renting/Leasing Lending/Renting/Leasing Lending/Renting/Leasing Lending/Renting/Leasing Lending/Renting/Leasing Licensing Licensing Licensing Licensing Licensing Licensing fees Brokerage Brokerage fees Brokerage Brokerage Brokerage Brokerage fees fees fees fees Advertising Advertising Advertising Advertising Advertising Advertising

fixed fixed pricing pricing dynamic dynamic pricing pricing Volume Volume dependent dependent fixed fixed fixed fixed pricing pricing pricing pricing dynamic dynamic dynamic dynamic pricing pricing pricing pricing List List Price Price Negotiation( Negotiation( bargaining) bargaining) List List List List Price Price Price Price Negotiation( Negotiation( Negotiation( Negotiation( bargaining) bargaining) bargaining) bargaining) Product Product feature feature dependent dependent Yield Yield Management Management Product Product Product Product feature feature feature feature dependent dependent dependent dependent Yield Yield Yield Management Management Management Management Customer Customer segment segment dependent dependent Yield Real-time-Market Real-time-Market Customer Customer Customer Customer segment segment segment dependent dependent dependent dependent Real-time-Market Real-time-Market Real-time-Market Real-time-Market Volume Volumesegment dependent dependent Volume Volume Volume Volume dependent dependent dependent dependent

This work lice Thisiswork To or send lettera to Creati orasend letter to This This work work is is This This This This work work work work isislice is lic is To To or or send send aa letter letter to to Cre Cr ororsend or or send send send aaletter letter aa letter letter totoCreati to to Creat Cre Cr

Et tverrfaglig teamet er i stand til å gjøre store påvirkninger på tvers av hele forretningsmodellen

Får vi det til?

Er det etterspørsel og elsker kundene løsningen?

Er det verdt å gjøre det? On:

Day

Month

Day Day Day

Month Month Month

On: On: On: Iteration:

Year

Kilde: Business Model Canvas by Strategyzer AG Year Year Year

No. No.

No.No. Iteration: Iteration: Iteration:

Customer Segments Customer Segments Customer Segments For whom are we creating value? Who are our most important customers? For whom are For For whom whom arewe we wecreating creating creatingvalue? value? value? Mass Market are Who Niche are Market Who Who are areour our ourmost most mostimportant important importantcustomers? customers? customers? Segmented

Diversified Mass Market Multi-sided Mass Mass Market MarketPlatform Niche Market Niche Niche Market Market Segmented Segmented Segmented Diversified Diversified DiversifiedPlatform Multi-sided Multi-sided Multi-sided Platform Platform

Hentet fra www.businessmodelgeneration.com

k is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported License. To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ Creative Commons, 171 Second Street, Suite 300, San Francisco, California, 94105, USA. s licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported License. sk To licensed is licensed under thethe Creative Creative Commons Commons Attribution-Share Attribution-Share Alike Alike 3.03.0 Unported Unported License. License. view aunder copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ ToTo view view a copy a copy of171 of this this license, license, visit visit http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ reative Commons, Second Street, Suite 300, San Francisco, California, 94105, USA. reative Creative Commons, Commons, 171171 Second Second Street, Street, Suite Suite 300, 300, San San Francisco, Francisco, California, California, 94105, 94105, USA. USA.

TRENDER & ANALYSER LITTERATUR: Design Thinking Playbook

LITTERATUR: Design Thinking Playbook

REFERANSER & KILDER LITTERATUR: Design Thinking Playbook

LITTERATUR: Design Thinking Playbook

Beskrivelse av kunden/Eget case Visjon og verdiord for det nye konseptet/forretningsmodellen Moodboard av målgruppen og stemning fra før og etterløsning Oppsummering av innsiktsarbeidet som viser empati for smertepunkter og mulighetsrom Brukerreisen m/aktører (backstage) før og etter Value Proposition Canvas Visuell fremstilling av produktet og tjenesten Viktige trender / analyser du har basert løsningen din på (få med kildehenvisninger) Valgt forretningsmodell Resultat fra prototypingog testing, og justeringer /forbedringer / valg du har gjort underveis basert på testing og analyser Avslutt med en refleksjon over din prosess og hva har du lært, hvilke metoder du har brukt (foretrukket) og en konklusjon på hva du synes er blitt avgjørende for at din løsning vil lykkes og veien videre! Litteraturliste og andre kildereferanser