Forhåndsvisning: 40 TURER I DRANGEDAL OG GAUTEFALL

40

Kjell Peder Haugene

turer I DRANGEDAL OG GAUTEFALL

knatte

Vrådal

Eidstod

Flåvatn

Kollingan

1

Steane

Telemarkskan

Næring

Fagerli-

Mørkvass-

3

heiane heii

Knarren

Grytdalen

2

Slettefjell Ve s

ter

Blikafjell

da

len

1

4 Sk

Ru ark

Nordbygda

olle

n

Måvatn

Skards-

Vikodden

Hø

fjellet Kleppsvatn

en

al

yd

Fjone-

Kleppe

sundet Nissedal

Kyrkjebygda

Liheia 6

Breidlivatnet

Nisser

one

Grova

5

Skornetten

18

7

Kyrkjebygdheia

19

5 11

Tørdal

Bø

8

Holmvatn

Rø

Tvågedokk-

19

Gautefall

14, 15, 16, 20, 25

502 Røyrodden

Hågfjell

Gama

17

21

12

29, 30 Lia Vøllestad 31 11, 13 28

26, 27 Nonsåsheia

9

len

da

om

JørundskårHimmelriket heia

aurak

en bb

Grønlifjell

ni

nn

Måvann

Heigeitilen

Trontveitøyni

Rø

Vestlifjell

DNT-løype

Nissedal

om

Steinfjell

heii

10

nn

Nes

en Flåbygd

Strengen Lunde

Lunde

nalen

Bjervamoen Nomevatn

Stulsfjellet

Holla

Nuke

Solumheia

Vestre

Austre

Tyri

Meheia Landsmarka

Luberg

La

ng

en

uglefjellet

Oversikt over turforslag

Hvert rødt nummer 1 angir startsted for hver enkelt tur.

Blått punkt 1 angir startsted for å gå turen motsatt vei, der Sannerhvor start og mål er på forskjelvannet lig sted.

Nakk-

Bøfjell Store

sjøen Kjosen

Børten

Nåsnibben Nås

0 Gråtopplassen Vrålstad

Siljefjell Bjorvann

32

Bostrak

Henseid-

Hoseid vanne t

vannet

Prestestranda 34

Vikheia

33

36

Langmyrfjell

36 Øvre

Voje Skardsfjellet

Rundkoll

Drangedal

Toke

Halvfardalen 37 40 turer i Straume Drangedal og Gautefall

Henseid

503

504

40

Kjell Peder Haugene

turer i Drangedal og Gautefall

40 turer i Drangedal og Gautefall

1

© Sento forlag AS ISBN 978-82-999605-0-2 Design: Rønnaug Lunden Fjellheim Kartproduksjon: Kart Fossøy Korrektur: Aslak Thorsen Trykk: Erik Tanche Nilssen AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boka er satt med ITC Caslon Book 11/13 Papir: Profisilk 130 gram Opplag: 3000 Kartgrunnlag: N50 kartdata fra Statens kartverk, turkartet Gautefallheia – Kyrkjebygdheia utgitt av Gautefall turlag, O-kart utgitt av Drangedal o-lag, kartdata fra Drangedal kommune

Alle fotografier hvor ikke annet er nevnt er tatt av Kjell Peder Haugene.

Elisabeth Sundby har tatt bildet på side 55, 93 øverst, 204, 210 øverst, 215, 216 øverst, 217 nederst, 216 øverst, 217 nederst, 315 øverst, 316 øverst og 329 nederst.

Det er strengt forbudt å kopiere, trykke, ettertrykke, fotografere, elektronisk kopiering eller på annen måte gjengi noe fra denne boka uten skriftlig samtykke fra Sento forlag AS v/Kjell Peder Haugene. All overtredelse vil bli straffeforfulgt og erstatningssøkt. For øvrig vises til lov om opphavsrett til åndsverk fra § 1 til og med § 60.

Forsidebilde: Fra Himmelriket/Jørundskarsvåene på Gautefallheia.

Bilde side 1: Morgenstemning over Toke.

2

Innhold Forord 4 Bruken av boka

6

1. Grytdalen

8

2. Fagerliheia

16

3. Næring

22

4. Skarkollen

28

5. Kjørkevegen, Haugen – Bø

36

Høydalen gruver

42

6. Liheia

46

7. Steinfjell

54

8. Rønnomdalen

62

9. Rønnomnibben

70

10. Gråtopp

78

Gråtoppopprøret 81 11. Kjørkeveien, Gautefall – Bø

84

Da Kittil Olsen Gautefall møtte bjønn på kjørkevei

87

12. Måvann

92

Måvasshytta 97 13. Lille Djupsånfjell

102

14. Jernveien

114

15. Gautefall rundt

120

16. Himmelriket

128

17. Grønlifjell

138

18. Skornetten

144

19. Heigeitilløypa

153

Livet under helleren

157

Han vill på heien fór

161

Amerikabrevet 164

20. Gautefall – Reinsvassnuten 168 Første turist på Gautefall 172 21. Reinsvassnuten 176 Sagnet om Gaute Skornetten 181 22. Bjønntjønn – Reinsvassnuten 182 23. Heimdalsheia 188 Drept av bjønn 198 24. Mjåvatn rundt 208 25. Holmtjennheia 214 26. Nonsåsheia 220 27. Store Øyvann rundt 228 28. Seterveien 236 29. Brukollen rundt 242 Brukollen kjørke 248 30. Einersknatten 252 Skotgarden på Einersknatten 256 31. Solliknatten 260 Seterliv på heia 267 32. Vikheia 268 33. Prestestranda 276 34. Langmyrfjell 284 35. Jysereidmarka 290 36. Rundkoll 298 Tradisjon for kull- og tjærebrenning 305 37. Rideveien 306 38. Grunntjennfjell 312 39. Krokheia 318 40. Skultrevassåsen 324 Stedsnavnregister 331 Kilder 336 40 turer i Drangedal og Gautefall

3

Forord

«Tur»

Et lite ord på bare tre bokstaver, men som rommer en jubel av forventning, glede og spenning. Selv min firbeinte venn «Sento» skjønte hvilken glede det lå i ordet tur når jeg spurte ham på mitt menneskespråk om han ville bli med ut.

Tur er gjerne synonymt med glede, fri og frihet, nye opplevelser, bort fra hverdagen. Enten man skal på biltur, sykkeltur, fottur, klatretur, skitur, påsketur, bærtur, fisketur, ferietur: – kort eller lang, så er tiden man er på tur positivt ladet. Men valgene av turer er blitt så uendelig mange. Vår velstand kan gi oss turopplevelser av den mest spektakulære kaliber.

Har vi penger, krefter og tid, finnes det nesten ingen grenser.

Turopplevelser av alle slag kan «shoppes», og da er det fort å glemme at kanskje de største og beste turopplevelsene ligger i det nære og enkle. Det å kunne snøre på seg skoa, hive på seg ryggsekken og ta en tur i lysløypa, i skogen, til vannet eller på heia og fjellet man har gått hundre ganger før, kan likevel gi de aller beste og mest verdifulle opplevelsene.

4

Boka «40 turer i Drangedal og Gautefall» er en hyllest til den naturen jeg gjennom mer enn 33 år har blitt så fantastisk glad i. Utallige flotte mennesker og miljøer har bidratt til å lede meg ut i naturen – til skog og vann, hei og fjell, sommer som vinter – for å oppleve spor av tidligere tiders kultur og for å nyte dagens naturherligheter. I tillegg har jeg sporet opp mange turmål selv.

Mange steder er den urørte naturen truet, også i Drangedal. Noen steder er naturen tilrettelagt for at man med letthet skal kunne finne fram i den. Men de fleste steder kan du gå på oppdagelsesferd der ingen veier finns, eller der ingen stier eller tråkk leder fram.

I denne boka har jeg valgt ut et knippe på 40 fotturer som jeg vil dele innhold og opplevelser med leseren. Her er korte og lange turer, noen er krevende, men de fleste er greie. Oftest går turforslagene på merket sti, mens noen går på umerket. Å dra på oppdagelsesferd i naturen er for meg en stor glede. Jeg føler meg heldig og takknemlig som har oppdaget naturens store rom, som gir en uendelighet av muligheter, helt gratis. Takk til mamma og pappa som i unge år tok meg med på søndagsturer, takk til onkel Olav som viste meg Drangedal og takk til ungene: Peder, Olav og Margrete som ble med ut på tur i all slags vær og på all slags føre.

Takk til Elisabeth som har gitt oppmuntring og turfølge underveis i prosjektet, og til slutt: Takk til alle de som velvillig har bidratt og gitt meg opplysninger og hjelp til å gjøre boka til det den er blitt. Må den bli til glede og inspirasjon for leseren.

Drangedal 21. mars 2014 Kjell Peder Haugene

40 turer i Drangedal og Gautefall

5

Bruken av boka

B

oka er skrevet for den vanlige turgåer. Den skal være en veiviser og inspirasjon for unge og voksne, fastboende og tilreisende til å oppdage nye steder, få kunnskap om nye detaljer og mer kjennskap til dette rikholdige området.

Allemannsretten gir deg rett til å ferdes fritt i utmark. Men Friluftsloven pålegger også alle som ferdes i naturen en generell plikt til å opptre hensynsfullt og varsomt. Derfor må vi ta hensyn til naturmiljøet, til næringsutøvelse og andre. Det gjelder fra hvor og hvordan man parkerer bilen, hvordan man oppfører seg overfor fastboende eller fritidsboende der turene går, og hvordan vi respekterer båndtvang og bålforbud.

I bokas forsats og baksats er det to oversiktskart med nummerhenvisning på turforslagene. Rødt punkt symboliserer start, mens blått punkt markerer turens ende, eventuelt som startpunkt for den som vil gå turen motsatt vei.

Dette gjelder Tur 1, 5, 11, 19, 23 og 36.

Inne i boka starter hver tur med et mer detaljert kartutsnitt og har et foreslått startpunkt, merket rødt, og gangretning.

Underveis på turbeskrivelsen er det nummer som enten deler opp turopplysningene eller som har spesielle severdigheter, hendelser eller navn som det er verdt å legge merke til. Der hvor turen ikke er rundtur er sluttpunktet merket med blå prikk.

6

I tillegg til bokas kartutsnitt er det å anbefale å ha med seg et større turkart, for eksempel Gautefallheia – Kyrkjebygdheia i målestokk 1 : 25 000, Drangedal og Kragerø i 1 : 60 000 eller Bandak 1 : 50 000.

Når det gjelder navnsetting på kartene kan den dessverre variere noe, fordi det er forskjellige utgivere som opererer med litt ulike skrivemåter på stedsnavn. Kompass er en selvsagt ting å ha med seg i tursekken eller lomma på ukjente steder, mens en god kikkert er nyttig.

Mange av turene på Gautefallheia og Kyrkjebygdheia er blåmerket, mens DNT-løypene er rødmerket. Andre steder i bygda har idrettslag eller turgrupper merket løypene med både merkeband, maling og brikker. For atter andre løyper følger man vei, gamle tømmerveier, nullinger eller umerkede stier.

For noen av turene kan de kombineres med andre tilstøtende turer, hvis man ønsker. Alle turene har anslått en vanskelighetsgrad: lett, middels eller krevende, skjønt denne kan variere oppfattelsen av, alt etter hvilken form og funksjonsdyktighet hos turgåeren. Til slutt i faktaboksen er det oppgitt en cirka lengde på turen fra det røde startpunktet, enten én vei eller tur-retur. Ligger startpunktet et stykke inne i marka må du ta i betraktning at det krever litt innsats å komme seg dit turen starter.

Stedsnavnene i boka følger stort sett de som står på turkartet, men kartutsnittene har fått spesialtilpasset noen flere navn som henviser til turbeskrivelsen i boka.

For at kartutsnittet på hver enkelt tur skal bli best mulig, vil målestokken variere, likeså ekvidistansen.

Bakerst i boka er et stedsnavnregister som henviser til sidetallet stedet er omtalt. Noen enkelte navn som går spesielt mye igjen eller er av mindre betydning for innholdet, er ikke ført opp her.

Kort om allemannsretten: Den frie ferdselen – allemannsretten – gir oss rett til å ferdes fritt i naturen og til å høste av naturens goder. Allemannsretten gjelder i utmark.

Rettigheter: • å ferdes fritt til fots og på ski i naturen • å ferdes over dyrket mark når den er snødekt eller frossen • å bruke kano, kajakk, ro- eller seilbåt i vann og vassdrag • å raste, slå leir og overnatte i naturen • å plukke bær, sopp og blomster (unntatt fredede arter) Plikter: Friluftsloven pålegger alle som ferdes i naturen en generell plikt til å opptre hensynsfullt og varsomt. Vi må ta hensyn til naturmiljøet, til næringsutøvelse og andre.

Dette innebærer bl.a. at vi ikke kan: • tråkke i dyrket mark og eng • ferdes i skogplantefelt på barmark • skade planter og trær • forstyrre dyr og fugler, inkludert reir og unger • gjøre opp ild i skog og mark mellom 15. april og 15. september • kaste papir og annet søppel på veier og i terrenget • slå opp telt nærmere hus eller hytte enn 150 meter. Ved telting ut over 2 dager kreves tillatelse fra grunneier De som har hund med på tur, har et særlig ansvar. Husk båndtvang. Vern om vilt og husdyr. Drangedal kommune har båndtvang fra 1.4. – 20.8., mens Nissedal kommune har fra 1.4. – 20.10. Båndtvangen er absolutt, altså hund skal føres i fysisk bånd.

Hvis du ønsker å fiske i innlandet, må du skaffe deg fiskekort eller tillatelse fra grunneier. Er du under 16 år, kan du fiske gratis mellom 1.1. og 20.8. Jakt krever grunneieres tillatelse.

Blomster, sopp og bær kan du plukke i utmark så sant disse ikke er spesielt vernet eller du befinner deg i et verneområde der dette ikke er tillatt.

Vis hensyn!

40 turer i Drangedal og Gautefall

7

FAKTA:

Start: Ved fylkesvei 38 ved Holmane Vanskelighetsgrad: Krevende Lengde: 15 kilometer, én vei

Ekvidistanse 20 meter

4

8

Startpunkt 1 Grytdalsvegen 2 Norvasstandaren 3 Bjønnsteinen Normannskøyta 5 Grytstøl 6 Mørkvasskyrkja 7 Trengslet 8 Skilhusmyran

Grytdalen

> Tur 1

>

Fjellveggen türner seg steilt opp fra dalen under Mørkvasskyrkja.

40 turer i Drangedal og Gautefall

9

Et Vassfaret i miniatyr Grytdalen er en fredet naturperle som ligger lengst nord i Drangedal. Majestetiske fjellvegger tårner nesten 400 meter rett opp og dalen smalner av etter hvert som en kommer lenger nordover. Dette er som et Vassfaret i miniatyr og et hjørne av reservatet stikker inn i Kviteseid kommune.

K

ommer du sørfra på fylkesvei 38 fra Drangedal sentrum, så kjører du av første avkjøring til høyre, like nord for Holmane gård. Parkering er greiest ved fylkesveien, fordi Grytdalsveien er en privat bomvei. Avtal henting i Slokvika ved Nisser i andre enden av turen, eller ha en bil stående der.

På skogsbilvei Første etappe går på skogsbilveien som slynger seg oppover langs Åmåselva, omkring de 200 høydemetrene og de 5,1 kilometerne inn mot Grytdals-

dammen 1 . Før fløtningsdammene, rett bakom fjellknatten til venstre ved veiens ende, passeres Søndre Grytvatn (404 moh). Men det er vestover fra Nordre Grytvatn (409 moh) barskogsreservatet Grytdalen og den flotte naturopplevelsen starter.

Jakt og vern Det 24 000 dekar store området som utgjorde eiendommen «Aamaas & Tho skoger», var i mange år eid av skipsreder Anton Fredrik Klaveness fra Bærum. Han kjøpte eiendommen av handelshuset Henrich Biørn i Kragerø i 1913 for å drive jakt, spesielt til harejakt. I 1994 ble eiendommen delt i tre deler og Staten vernet 15 000 dekar av Åmåseiendommen som naturreservat.

Reservatet ble samme år kjøpt av Per M. Lauvstad og brukes nå til jakt, fiske og rekreasjon.

Alt lenge før Staten sikret seg verneområdet, fredet Klaveness ved eget initiativ et urskogslignende område på 1 200 dekar, Fjellstølkvælven, samt at han og en del grunneiere i Fjågesund allerede i 1935 frivillig fredet bjørnen i sine skoger.

Før og etter siste verdenskrig ble det drevet dagbrudd etter metallet molybFuruskogen står fin og åpen i nedre del av Grytdalen. I liene ved Grytvann var det tidligere registrert hele ni bjørnehi.

10

Grytdalen den på Mørkvassheia, og det fortelles at det ble betalt 30 kroner for en litersboks av det verdifulle metallet. Ellers ble det drevet mårfangst og ekornjakt, samt jakt etter matnyttig vilt, både til salg og til eget bruk.

Orreleiken på Roligheta skal ha vært spesielt god. Der ble det en gang telt 82 haner på leiken.

Stien er god vestover dalen og den går gjennom fin furuskog langs Nordre Grytvann. En fjellodde stikker ut i vannet: På Nordvasstandaren 2 hvilte kyra når de var på Grytstøl-setra.

Tvers over vannet, på kanten av myra, sees en stor, lys stein. Det er «Bjønnsteinen» 3 . Her ble den siste bjørnen i Tørdal skutt i februar 1911. Skytteren var Knut Persen Ettestad.

Den siste ørnen som ble fanget i fallstokk (mårstokk) var på slutten av 1950-tallet, og jegeren som sto for dette, var Arne Nordal.

> Tur 1

Per M. Lauvstad ved Nordvasstandaren. På motsatt side av Nordre Grytvatn (bildet) ble den siste bjørnen i Tørdal skutt i 1911. I bakgrunnen Mosheiknatten (808 moh) og den pyramidelignende Fagerlihei (911 moh), til høyre.

Inspirasjon Ved myrkanten til “Stea” kan vi ennå se små rester etter køyta til Jakob Normann, Normannskøyta 4 .

Normann var tømmerhogger og holdt til i denne køyta i flere år, men han hadde kone og unger nede i Tørdal.

Forfatteren Kjell Hallbing, alias Louis

Masterson som er kjent for de mange Morgan Kane-bøkene han skrev, var en flittig harejeger her på 1960-tallet. I en av bøkene, “Menn av stål”, har han sin eneste novelle med handling fra Norge, og i den har han tatt utgangspunkt i dette området. “Fanten som 40 turer i Drangedal og Gautefall

11

Normannskøyta er nær hundre år gammel, og noen rester etter den finnes ennå, konstaterer grunneier Per M. Lauvstad.

Forfatteren (t.h.) sammen med Harald Haugene i 1973 på trappa til skogstua som ble satt opp på Grytstøl i 1947 i forbindelse med de store hogstene på slutten av 1940- og begynnelsen på 1950-tallet. Skogstua brant ned i 1993.

12

Grytdalen red nordavinden” heter novellen og her fortelles det om Ørnulf som skal ha bodd i ei gamme som fredløs en gang på 1800-tallet. Like ved stien kan vi se de siste restene etter denne fattigslige boplassen som Jakob Normann brukte i mange år.

Også forfatteren Mikkel Fønhus har besøkt Grytdalen. Han ble begeistret for stedet og kalte det «Et Vassfaret i miniatyr». Et markert fjell og en ås er kalt opp etter disse to forfatterne - Fønhusknatten og Hallbingåsen.

Seter og skogstue Snart kommer man fram til en liten lysning i skogen: Grytstøl 5 var seter under gården Åmås. Her kan en ennå se holdesteiner og restene av den sammenraste peisen. Seterbua falt ned

> Tur 1

omkring 1950, og en frodig storskog dekker i dag setervollen på Grytstøl.

I 1947 ble det på samme seterplassen bygd opp ei fin skogstue og stall til tre hester i forbindelse med de store tømmerhogstene fra 1946 til midt på 1950-tallet. Dessverre brant skogstua ned i september 1993 og ble nektet gjenoppbygd. Dermed er det bare den gamle stallen og vedskjulet igjen som minner oss om den store aktiviteten som var her for 50 år siden. Snekkerne som satte opp disse bygningene var John Bjørn og Abraham Rosland.

Med full nordvannsdam i snøsmeltinga om våren, sto damvannet nesten opp til tunet på seteren og isens gnaging har satt merker i furubarken.

Merkene er synlige ennå.

Grytstøl var gammel seter til gården Åmås, men det var «bjønnut» i Grytdalen, så det var ikke alltid like trivelig å gjete kuer her. Det er ikke mindre enn ni bjørnehi på sørsiden av dalen. Bildet er av stallen og vedskjulet som ble satt opp i 1947.

40 turer i Drangedal og Gautefall

13

Mektige fjell Vi krysser den lille Grytdalsbekken og går gjennom en dyp furuskog før vegetasjonen blir mer vekslende og dalen smalner til vestover etter hvert som stien stiger. Stien krysser litt fram og tilbake over bekken, mens brattveggen av berget opp mot Mørkvasskyrkja 6 (818 moh) står steil mot nord. På motsatt side av dalen stiger fjellet litt mer skogkledd og ikke fullt så bratt opp mot Lislehei og bakenfor Fagerlihei (911 moh) som ofte er nevnt som Drangedals høyeste punkt, skjønt selve varden ligger i Kviteseid.

Vi følger stien videre vestover, og det blir mer og mer trangt og urskogsaktig med vindfall og tøffe naturtyper.

Noen ganger kan stien være vanskelig å finne, men det er stort sett bare å følge bunnen av dalen, fordi det er nesten umulig å gå feil.

Ferdselsåre bygdimellom Stien gjennom Grytdalen var i gamle tider ei hovedferdselsåre mellom Drangedal (Tørdal) og Vrådal/Kviteseid. Her var det driftevei for krøtter, noe som var lettere å gjennomføre gjennom denne trange, men flate dalen. Folk kom drivende vestfra med livdyr som skulle selges på Østlandet. Eiendommelig nok heter det Trengslet 7 eller «Grytdalsklemma» her inne på det smaleste, hvor kommunegrensa mellom Drangedal og Kviteseid går og vi møter enden av naturreservatet. Helt fram til begynnelsen på 1800-tallet tilhørte Grytdalen og gårdene Åmås og Snøås til Kviteseid, selv om de ligger øverst i Tørdal. Det gikk også en kirkevei over Mørkvassheia til gamle Kviteseid kyrkje.

Terrenget stiger ennå noen meter og vi er nesten 600 meter over havet før dalen åpner seg med myrsletter ned

Flere steder i Grytdalen er det nesten urskogslignende miljø.

14

Grytdalen

> Tur 1

mot Skilhusmyran 8 , for så å helle videre nedover mot Nisser.

Akkurat i passet er det trolig at Nisser hadde sitt utløp en kort periode på slutten av siste istid. Sør i Nisser, ved Treungen, lå det en stor isbarriere som «propp», en demning som stengte utløpet til det vi i dag kaller Arendalsvassdraget. I stedet rant vannet ned Grytdalen og ut gjennom Drangedal og videre ned Kragerøvassdraget. Først da isdemningen ved Treungen brast, rant Nisser sørover mot Arendal, slik det har gjort siden.

Stien nedover mot Nisser heller først slakt utfor, så brattere på fin, gammel skogsbilvei helt ned til riksvei 41 ved Slokvika.

Mot vest er det utsyn til Nisser.

Per M. Lauvstad ved Grytdalen naturreservats vestgrense i Trengslet.

40 turer i Drangedal og Gautefall

15

Kjell Peder Haugene, født 1955 og oppvokst i Brunlanes, studerte realfag ved Universitetet i Oslo, flyttet til Drangedal i 1981 og har blant annet arbeidet som leirskolelærer, aktivitetsleder, turistsjef, journalist og redaktør. De siste 10 årene har han vært frilansjournalist på heltid. 40 turer i Drangedal og Gautefall er et resultat av en utstrakt turvirksomhet i Drangedal og omkringliggende områder gjennom mange år.