FORSIDE
Bilde av 3D-modellene Og en kul overskrift pluss detaljer om studiet, studiested, mitt navn osv Beskrivelse av kunden/Eget case Visjon og verdiord for det nye konseptet/forretningsmodellen Moodboard av målgruppen og stemning fra før og etterløsning Oppsummering av innsiktsarbeidet som viser empati for smertepunkter og mulighetsrom Brukerreisen m/aktører (backstage) før og etter Value Proposition Canvas Visuell fremstilling av produktet og tjenesten Viktige trender / analyser du har basert løsningen din på (få med kildehenvisninger) Valgt forretningsmodell Resultat fra prototypingog testing, og justeringer /forbedringer / valg du har gjort underveis basert på testing og analyser Avslutt med en refleksjon over din prosess og hva har du lært, hvilke metoder du har brukt (foretrukket) og en konklusjon på hva du synes er blitt avgjørende for at din løsning vil lykkes og veien videre! Litteraturliste og andre kildereferanser
EMPATI
IDÈUTVIKLING
DEFINERING
PROTOTYPING
TESTING
2
INNHOLD
INNHOLD FORPROSJEKT 4 Prosjektbeskrivelse Finn en Floke! Caset/floken Visjon for prosjektet Roller og bidragsytere EMPATISK OG MENNESKEDREVET INNSIKT 12 Aktørkart Dybdeinterjuer og Research DEFINERING AV INNSIKT Clustering og Mapping Smertepunkter Mulighetsrom Brukere-reise Value Proposition Canvas IDÉGENERERING Idéworkshop x 3 Løsning Validering av løsning Forretningsmodell PROTOTYPING OG TESTING 3 nivåer Resultat av testing OPPSUMMERING LITTERATURLISTE/ KILDEHENVISNINGER
3
FORPROSJ PROSJEKTVBESKRIVELSE Prosjektet består av 7 faser, med 1 delinnlevering og 3 leveranser med hvert sitt fokus og et forprosjekt. Første fase var ment å vare én uke, men pga dødsfall i familien mistet jeg nesten en uke, så forprosjektet blir forlenget til to, nesten 3 uker. Neste fase er Empati-fasen, og denne varer 3 uker, iberegnet påsken. Denne fasen ble også litt forlenget, da det tok lengre tid å komme i kontakt med faktiske brukere. Jeg fikk ikke gjennomført like mange dybdeintervjuer som jeg hadde planlagt, men fikk 10 gode svar på en digital undersøkelse hvor 9 av 10 snakket om det samme som dyb-
4
deintervjuene handlet om, slik at jeg føler meg trygg på å kunne konkludere på smertepunkter likevel. Fase nummer tre er defineringsfasen, og jeg beregnet en uke på denne fasen. Ett av mine personlige mål på oppgaven er å sette meg inn i forskjellige verktøy for å analysere innsikten, og jeg prioriterer god tid på dette. Deretter kommer idégenerering, som fase 4. Her var målet å gjennomføre minst en workshop med brukere. Jeg satt av en uke til denne fasen, men det gled inn i definering og mye av disse to fasene gikk inn i hverandre. Skolen fasiliterte en dag med idégenerering i grup-
per på hverandres floker og innsikt. Jeg opplevde at innsikten min fortjente bedre idéer enn det som kom ut av det, og tok sammen med en til i klassen initiativ til en ny idégenererings-økt, med fem veldig bra design tenkere i klassen. Idéworkshop med brukere gav mye fin innsikt, og noen veldig gode idéer. Noen av disse idéene ble med til del-innleveringen. Men hjernen min var iikke fornøyd, og mens jeg sov så både idégenererte den og konseptutviklet, og da jeg våknet om morgenen hadde jeg en løsning klart i hodet, som svarte på de største smertepunktene for brukerene mine, og alle svarene til hvordan enkelt-delene kan
JEKT fungere og gi ytteligere verdi til samfunnet.
I prototypingen valgte jeg å gå for 3 nivåer eller “typer” og 5 ulike test-verktøy. Første nivå ble en konseptskisse. Nivå 2 ble en presentasjon. Og istedet for nivå 3, utarbeidet jeg en app-prototype som også ble testet. Testresultatene blir veien videre. I tillegg på veien videre kommer hvilke samarbeidspartnere som må på plass. Det må også sjekkes ut ifht finanisiering i startfasen, lobbe med politikere og andre besluttningstakere, og ifht byggesøknader, som pt har behandlingstid på inntil 5 år.
Gantskjema omarbeidet etter mal i Miro
Mål for oppgaven:
• Holde minimum 1 workshop • Benytte gode planleggingsverktøy og • • • • •
•
struktur Gjennomføre det jeg planlegger Utforske analyseverktøy, og bli skikkelig god på det Komme fram til en godt forankret problemstilling Finne en god og bærekraftig løsning som beriker hele samfunnet Utarbeide prototyper på minst 3 nivåer, og teste disse, slik at løsningen blir utviklet sammen med brukerne Få gjennomført businessplan, scoping og Roadmap for implementering
OPPGAVEFORSTÅELSE Gjør research og få oversikt over relevante samfunns- og forbrukertrender. Finn ut hva den egentlige problemstillingen/floken/dilemma er. Hvorfor er det verdt å løse akkurat dette? Hvilke ambisjoner/mål kan kunden sette seg for sine nye tjenester (tenk både miljø, samfunn/mennesker, bruk av ny teknologi, merkevarebygging og økonomisk lønnsomhet). Hvem er målgruppene de bør rette seg mot?
5
Finn en Floke! Familien Jamal ble kastet ut av hjemmet sitt av Byfogden, på oppdrag fra Boligkontoret i Oslo og BoligBygg. Bevæpnet politi var tilstede under utkastelsen. Familien Jamal hadde gode naboer og venner som ble veldig opprørt over måten utkastelsen ble gjennomført på. De reagerte også at både familier og nærmiljøet har dette som gjentakende hendelser i sine liv; sårbare familier og enkeltpersoner blir revet opp med de skjøre røttene de har i klart å få i nærmiljøet sitt, og ufrivillig bortvist fra hjemmet og nabolaget sitt.
Dette opprørte også meg. Jeg har tidligere bodd på Tøyen, og bor nå på Vålerenga. Mine nevøer går på Vålerenga og Jordal skole, og det føltes veldig nært, også for meg. Dilemmaet engasjerer meg. Og jeg tenker at det finnes bedre løsninger enn at en familie som er engasjert i lokal idrett, går på nærskolen, jobber, er gode naboer og venner, skal rives opp fra alt kjent og kjært, fra hjemmet sitt, bare fordi far i familien tjener for mye i forhold til de reglene som er satt! Men for en oppgave over 11 uker kan det bli vanskelig å komme i kontakt med beboere og få god innsikt på hva de faktisk føler og tenker. Jeg undersøker om jeg kan finne “gode hjelpere” som kan åpne dører inn til kommunale leieboere for meg. Og i tillegg blir jeg oppfordret til å bygge oppgaven rundt mine sterke sider, og jeg tror selv jeg er god på å nå ut der andre ikke får innpass, og nå får jeg en anledning til å teste ut akkurat dette, Jeg begynner letingen blandt forfatterene av NRK Ytring-kronikken “Et angrep på nabolaget”, og kommer i kontakt med en av medforfatterene som hjelper meg videre. Jeg er i gang!
6
FAKSIMILE: NRK Ytring av 16. feb 2021 https://www.nrk.no/ytring/et-angrep-pa-nabolaget-1.15376906
Før jeg kom så langt var jeg innom flere andre dilemmaer og søkte å finne en bedrift/organisasjon jeg kunne gjøre oppgaven enten for eller i samarbeid med. Jeg kontaktet flere i privat næringsliv og Nav og andre organisasjoner. Og hadde oppgaven min vært masteroppgave og jeg hadde et halvt år, så ville jeg gjerne gjort oppgaven med en reell kunde, men fordi jeg hadde i realiteten 21 hele dager til å jobbe med oppgaven, når røde dager og undervisningsdager er trukket fra, så var valget enkelt. Oppgaven min blir selvvalgt case og det får tittelen “Hus til Hjem”.
Foto: Kristina Tripkovic/Unsplash
7
Floken
Hvordan kan leieboere i kommunale boliger leve trygge, rike liv, slå røtter og bidra i nærmiljøet i 2021? Floken som skal løses handler om beboere i kommunale boliger og deres utfordringer. Dog er beboere som bor i kommunale boliger og som har fysisk funksjonsnedsettelse eller psykisk utviklingshemming ikke med i brukergruppen, da disse ofte har andre boløsninger og også sterke interessegrupper som jobber for sine saker. I tillegg har jeg valgt å se bort fra beboere som bor på hospits eller i overgangsboliger etter rus- eller psykiatrisk behandling. Brukergruppen blir derfor definert som beboere som har fått tildelt kommunal bolig på sosialmedisinsk grunnlag. Dette handler i all hovedsak om fattigdom, men også om andre ressurser som språk, nettverk, familie og annet. Geografisk satt jeg pin midt på Tøyen, da dette har vært det området i Oslo med flest kommunale boliger på et lite område. Tøyen ligger i bydel Gamle Oslo, og det er beboere her jeg har hatt fokus på, selvom oppgaven handler om kommunale boliger i hele Oslo.
8
Hus til Hjem
Visjonen for prosjektet er å finne bærekraftige løsninger for bruker-gruppen, som løfter dem ut av varig fattigdom, som ofte går i arv, som også beriker hele samfunnet.
Foto: Sincerely Media/Unsplash
9
Poverty is not an accident. Like Slavery and apartheid, it is man-made and can be removed by the actions of human beings. Nelson Mandela
Roller I et selvstendig prosjekt er teamet veldig lite, kun 1 person! Likevel vil man ha på seg forskjellige hatter og inneha forskjellige roller igjennom prosjektet. Jeg har definert mine roller i prosjektet utfra hva jeg har trodd at jeg trengte, og lagt til flere etterhvert som jeg har sett at det var behov for det. I tillegg har jeg hatt det privilegiet at jeg har hatt eksterne bidragsytere, som mentor og faglig veileder, “gode hjelpere” i klassen osv.
Fasilitator Det er flere jobber for
Analytiker I alle faser er det behov
Prosjektleder Et godt prosjekt
Xxxxxx Xxxxxx
Visuell formidler En av prinsip-
Spilloppmaker Alle team både
fasilitatoren underveis i prosjektet; arrangere workshops, både eksternt og internt, og også i innsiktsfasen med intervjuer og i testingen. I tillegg har fasilitatoren fått i oppgave å legge til rette for gode arbeidsdager og hyggelige pauser.
for å se på innholdet man jobber med fra forskjellige vinkler og ovenfra og dypdykke i detaljer. Her er Analytikeren i meg i sitt ess og jeg må sette på alarm for mat og spise-pauser ellers går døgnet kun til jobbing!
pene i Design Thinking er “Show, don’t tell”. Kan du vise det du mener med en tegning, en graf, eller liknende, -gjør det! Visuell formidlere har også hatt ansvaret for malene i prosessboken og presentasjonen, samt prototyper.
begynner med en god plan, klare mål og en disposisjon av tid og ressurser. Først når du har en god plan kan planen endres dersom forutsettningene endres. Og en god prosjektleder passer på så ressursene holder helt til mål og ikke brukes opp underveis.
trenger og har stor nytte av en som finner på litt sprell og holder energien og humøret oppe gjennom en lang prosess. Spilloppmakeren har æren for 3D-printingen, som var viktig motivasjon og virket som energiboost i innspurten!
Elsk problemet, ikke løsningen! Ash Maurya, fritt oversatt
Uvurderlige bidrag Uten disse fantastiske folka hadde ikke oppgaven blitt halvparten av hva den ble.
MALIN VOLDBERG Klassevenn og sparringspartner
SAEEDEH JABERIAN Klassevenn og sparringspartner
STIG ATLE RAVNÅS Klassevenn og sparringspartner
HANNAH MARIE DAUM Klassevenn og illustratør
Bidro sterkt i forprosjekt med coaching på floke og i innsikt og definering med samtaler, innspill og oppmuntring
Viktig motivator og perspektiv-flytter. Rå på definereing, POV og HKV, DT-mindset og metodikk.
Smittet meg med iver og engasjement, framsnakker av pauser og å koble av, god på refleksjon.
Dyktig illustratør på oppgaven min, sterkt visuelt blikk, tydelig i tilbakemeldinger og tør utfordre meg
GJERTINE OLSEN Klassevenn og sparringspartner
KAREN BYSKOV Æra Min fantastiske mentor i prosjektet. Og verdens fineste person.
Viktig inspirasjon på idé og konsept, visuell fremstilling og veldig gøy person
NORA JANCEY Bouvet
JONAS AAKRE Prosjektledelse og team
HEIDI EVA BACK Tidl. fagansvarlig DT
TRINE HARNES Fagansvarlig DT
Rå på brukere, empatisk innsikt og intervjuteknikk. Utrolig raus som deler av sin tid og kunnskap
Viktig input på rett måte til rett tid. Og følelsen etterpå er itt som å ha vært på spa.
Innspill på milepæler og organisator av oppgaven og miro-utstillinger.
Faglig god veiledning, riktig dose utfordringer og trygging på at godt nok ofte er godt nok!.
13
INNSIKT “Før vi barna fylte 18 hadde vi det ganske bra. Sålenge foreldre har foreldreansvar mottar de barnetrygd. Og sosialstønad blir beregnet utfra at foreldrene skal forsørge barna sine. Da vi fylte 18 fikk foreldrene våre det mye tøffere...
14
Foto: Good Faces/Unsplash
I innsiktsfasen ønsket jeg først og fremst å få snakke med de ingen snakker med. Men det er tidkrevende å få tilgang til de menneskene, og spesielt under en pandemi. De menneskene som jeg har snakket med er derfor ressurs-sterke mennesker som er opptatt av problematikken, og noen av dem bruker mye tid og krefter på å holde foredrag, skrive innlegg i medier, debattere med politikere osv. Innsikten er derfor i all hovedsak hentet fra en undergruppe av brukere, og dette er en svakhet ved innsikten min. For å kvalitetssikre at innsikten jeg samlet inn, satt jeg opp en online spørreundersøkelse, som ble delt på Facebook-siden til Leieboerforeningen og Boligopprøret. Jeg fikk inn 10 veldig gode svar på denne undersøkelsen. 9 av de 10 svarene snakker om akkurat de samme smertepunktene som brukere snakker om i dybde-intervjuene, slik at jeg opplevde det som trygt å kunne trekke noen tydelige konklusjoner og påstander. Fordi jeg har ønske om fritt å kunne dele oppgaven og også innsikten, har jeg valgt å anonymisere alle jeg har intervjuet, og gitt hver av dem en bokstav i alfabetet som referanse til deres person og intervju-referat, A, B, C, osv. Oppgaven min tar utgangspunkt i beboere i kommunale boliger i Oslo, men jeg har også intervjuet personer bosatt eller tidligere bosatt i kommunale boliger andre steder i Norge. I planen for prosjektet inngikk flere bruker-safarier, men dette ble vanskelig pga pandemien. Jeg utførte service-safari på Oslo kommune sine nettsider for kommunale boliger og bostøtte og leste artikler og rapporter om fattigdom og om å bo på Tøyen. I tillegg fant jeg statestikk på blandt annet kommunale boliger og bostøtte fra Husbanken. TV-serier og dokumentarer om fattigdom har også blitt med i den totale innsikten.
HVA HAR JEG LÆRT? Dybdeintervjuer er krevende, og man må være veldig fokusert gjennom hele intervjuet. Magien kommer ofte mot slutten av intervjuet, da er tillit bygget opp og samtalen er mer åpen og ærlig. Etterarbeid må skje umiddelbart etter intervjuet er ferdig, allerede dagen etter er egne følelser og iakttakelser bleknet. Det er også en fordel å kunne debriefe med en annen på teamet. Det er mulig å stille spørsmål i etterkant, om man ser at man ikke fikk med seg noe vesentlig, feks at etter det ene intervjuet satt jeg igjen med et hvorfor-spørsmål til følelsen av utrygghet i bosituasjonen, som intervjuobjektet snakket om. Hen hadde leid tidligere, og det var jo heller ikke livstidskontrakt, så hvor kom utryggheten inn? Er det fordi Oslo kommune oppleves som utrygg utleier? Var det opplevelsen av å måtte flytte fra hjemmet hen hadde bodd i i 25 år? Hva handler dette egentlig om?
15
Aktørkart Planlegging av innsiktsarbeidet startet med et aktørkart. Her fikk jeg kartlagt hvilke aktører som kan være aktuelle å intervjue, finne research på, og også spørre brukerene om.
Innsiktsarbeidet var beregnet til å ta 3 uker, men pga dødsfall i familien og at jeg ikke kom i direkte kontakt med reelle brukere før påske kom jeg litt bakpå, og hadde kun gjennomført ett dybdeintervju før Palmesøndag sto i kalenderen. Jeg bestemte meg for ikke å la det
stresse meg, og at jeg kunne jobbe i eget tempo og prioritere å gjøre en god menneskedrevet innsiktfase, selvom det betød at jeg da ville ligge etter på tidsplanen min og de andre i klassen. Menneskedrevet innsikt er helt essensielt for å kunne finne de kritiske smertepunk-
tene som igjen gir rom for løsninger. Her ville jeg ikke kutte noen hjørner. Aktørkartet hjalp meg å prioritere og fokusere på hvem jeg ville snakke med og hvorfor og om hva.
AKTØRKART Økonomi
Nav
Økonomisk rådgiver
Statlige tiltak og ordninger
Jobb Banken Boligkontoret
Kommunal bostøtte Kommunal bolig
Husbanken
Bruker Kommunal Bolig beboer
Kollegaer
Leieboerforeningen
Bymisjonen Psykolog
16
Bibliotek Hobby/ Aktiviteter Nærbutikker
Røde kors/ Blå kors
Øvrige ressurser/ Livbøyer
Venner
Familie
Statelig bostøtte
Nav
Bufdir
Naboer
Skole Parker/ Fellesarealer
Lokale menneskelige ressurser
Nærcaféer
Fontenehuset Fastlege Fattighuset
Barnevernet
Dette aktørkartet viser brukeren i midten og aktørene rundt brukeren. Aktørene er gruppert etter type.
Smertepunkter Under er det listet opp de viktigste smertepunktene som kom ut av innsikten. Disse er underbygget i artikler og statistikk, dokumentarer og nyhetssaker jeg har lest, sett og hørt i samme periode.
Lav inntekt
Alle kommunale leietakere jeg snakket med har enten støtteordning fra kommune og/ellerstaten eller har hatt det tidligere. Disse støtteordningene var enten i form av livsopphold, som dagpenger, attføringspenger eller sosialtrygd, men også uføretrygd og pensjon (minstepensjon). I tillegg kom statelig og kommunal bostøtte og barnetrygd.
Lav standard på boligen
Så godt som alle snakket om at standarden på de kommunale boligene er meget lav, og at det er slitt og stygt i fellesområder. En snakket om at tilgang til bodene ble stengt etter at det hadde vært mye innbrudd, og det tok år før det ble låst opp for beboere igjen.
Korte kontrakter
Før ca 1990 var det vanlig med tidsubestemte kontrakter i kommunale boliger, men det er umulig å få det nå. Vanlig er kontrakter på 3-5 år, og beboere må søke på nytt et halvt år før kontrakten går ut. Det foretaes da en ny vurdering av beboers økonomi ifht om de har lavere inntekt enn grensen for å få tildelt bolig på sosialmedisinsk grunnlag.
Høy husleie
For noen år siden innførte bystyret “gjengs leie” for alle i kommunale boliger, men har seinere gitt amnesti fra dette for beboeere med psykisk utviklingshemming. Gjengs leie skal tilsvare markedspris minus noen prosent, men beboere sier det fungerer i praksis som markedspris.
Stor gjennomstrømning
Fordi det kun gis kontrakter på 3-5 år, blir det stor gjennomstrømning av beboere, ingen slår rot i nærmiljøet, ingen gidder å bry seg om hvordan det ser ut eller om det er trivelig rundt blokka.
Liten medbestemmelse
Beboere får tildelt en leilighet og kan ikke velge hvor de vil bo. De bestemmer heller ikke nåe de er klare for å flytte ut igjen.
Høy grad av utrygghet
Utryggheten kommer fra varierende inntekt/støtteordninger, fra naboer som er narkomane eller kriminelle, fra Boligbygg eller Boligkontoret som beboere opplever at de setter sårbare grupper opp mot hverandre. Utryggheten kommer også fra husleieøkning som oppleves som urettferdig og urettmessig. I tillegg kjøper Boligbygg opp leiegårder og gjør disse om til kommunale leiligheter, og de som bor der blir da kastet ut.
17
“Med 2,5 år igjen av kontraktstiden skulle man tro man kunne sove godt om natten. Men det gjør jeg ikke...
18
Foto: Anthony Tripkovic/Unsplash
Utvalgte sitater
“ “ “ “
PERSON A Folk kalte det “Harlem”. Det var innbrudd flere ganger, i boden og i bilen. En gang stjal ei dame klærne mine ut av tørketrommelen i vaskekjelleren..
PERSON E Da boligbygg skulle rehabilitere bakgården vår hugget de ned alle de vakre trærne og la asfalt overalt. PERSON I ...trives ikke. Har fått erstatnings leilighet og trives super godt. Må tilbake når de er ferdige (med renovering red anm.), men det vil jeg ikke PERSON M (Dårlig) vedlikehold og dyr leie. Ønsker større plass til barna
“ “ “ “
PERSON B Fattigdommen arves... Problemer fra en kommunal blokk smitter naboblokka
PERSON F Veldig mye ved forvaltningen av kommunale boliger fungerer oppsiktsvekkende dårlig. Vedlikeholdet er elendig og prioriteringene henger ofte ikke på greip. Leietakerne har som oftest ingen mulighet til å ta avgjørelser på egne vegne eller påvirke sine egen bosituasjon. PERSON J Manglende rettigheter som leietaker. Ønsker mer forutsigbarhet og langvarig kontrakt PERSON N Utfordrende! Lav botrygghet, lav medvirkning, høy gjennomstrømming av leieboere, dårlig standard, høye boutgifter.
“ “ “ “
PERSON C Angsten for ikke å kunne bo her så lenge jeg selv ønsker er altoverskyggende De som har som godt betalt jobb med å forvalte kommunale boliger må komme opp med bedre løsninger, for den som er nå gir uhelse PERSON G Mange har sine utfordringer, rus og psykrati PERSON K DYR gjengs husleie.
PERSON O Xxxxxxx
“ “ “ “
PERSON D Det er den beste dealen jeg kunne fått (selvom den egentlig er ganske dårlig), - kunne aldri kjøpt så tidlig i livet.
PERSON H ...vi må velge mellom mat eller livsviktige medesiner av det som er igjen når boutgiftene er betalt!
PERSON L Økonomisk er det helt håpløst. Ingen mulighet for å spare. Må få supplerende sos.hjelp i vinterhalvåret/høy strømregning.
PERSON P Xxxxxx
19
DEFINERIN I defineringsfasen ønsket jeg å virkelig gå inn i verktøy for analyse av innsikt før jeg startet med å åpne opp og utvide til mulighetsrom. Dette er et område jeg opplevde jeg ikke hadde fått jobbet godt nok på i studiet til nå, og derfor satt jeg det opp som personlig mål for oppgaven allerede i forprosjektet. Analysere innsikten ville jeg sette av nok tid til, og gå i dybden på.
Clustering/Gruppering Ganske raskt ble det klart at Affinity map og clustering er et viktig verktøy for å raskt få en oversikt over hvilke områder brukerne oppgir at de har utfordringer i. Clustering av all innsikten gir både et visuelt inntrykk av hvor smertepunktene er, og også et tydelig bilde på hvor stort omfanget er.
Mapping/Kartlegging For å kunne
forstå hva smertepunktene handler om mappet jeg på forskjellige måter. Den mappingen som gav meg best forståelse for smertepunktene var en enkel og visuell fremstilling med fire ovale former som overlappet hverandre. Jeg satt opp de viktigste smertepunktene ytterst i “blomsten” og da kom det tydelig fram at feks “Lav standard” og “Lav inntekt” gir en “Likegyldighet” som fører til at beboere ser naboer kaste søppel ut av vinduet, som en av brukerne fortalte om. “Likegyldighet” og “Gjennomstrømning” fører til “Hærverk og tyveri” som en annen bruker fortalte om i intervju. Han fortalte at han stadig hadde innbrudd i boden, i bilen, og ved ett tilfelle stjal ei dame klærne hans ut av tørketrommelen i vaskekjelleren.
JTBD Et verktøy jeg hadde mye utbytte av var Jobs To
Be Done. Her satt jeg opp 4 forskjellige situasjoner brukere kan være i, og fant det som motiverer dem, hvilket utfall det ville ha og hvordan de da ville føle seg. Sist svarte jeg på hva den sosiale belønningen vil være, og et var her jeg fikk den største aha-opplevelsen. For meg blir det å kunne gi disse menneskene en varig, trygg og god bosituasjon, hvor de kan gå med løftet hode, være en ressurs i nærmiljøet, et verktøy for å gi fremtidshåp og god livskvalitet.
Mulighetsrom Jeg samlet smertepunktene i tre grupper, hvor jeg op-
plevde at smertepunktene naturlig hørte sammen. Dernest forsøkte jeg å se hva er kjernen her, og kom da fram til tre mulighetsrom: Økonomi, Rettsvern og Trygghet og trivsel. Det er her jeg har jobbet for å finne POV (Point of View) og løsninger som svarer på behovene i innsikten.
20
NG
CLUSTERING Her er innsikten samlet og clustret etter hovedområde. Sett inder ett og visuelt framstilt på denne måten, gir et inntrykk av størrelsen på problemområdet, og hva som henger sammen med hva. Overraskende er hvor lite som ble omtalt som positivt ved bomiljø og følelser knyttet til å ha hjemmet sitt i en kommunal leiebolig.
Forklaring på cluster graf Økonomi - Lav inntekt, høye boutgifter, uforutsigbarhet
Rettssikkerhet - mangel på medbestemmelse, rettigheter, uskjevt maktforholod i forhandling om kontrakt, mm.
Bomiljø - fysisk og sosialt, omtalt negativt og problematisk
Dårlige følelser
Gode følelser og godt bomiljø
Clusterizer Plugin i Miro
21
Behov, ønsker og drømmer Av de 10 som svarte på online undersøkelse om å bo i kommunal bolig, svarte 7 at de ønsket bedre økonomi, kontroll over egen økonomi og en husleie som sto mer i samsvar med egen inntekt.
INERING
Survey
Flere snakket om vedlikehold, mer medbestemmelse og lengre kontrakter. En ønsket vern mot trakasering fra naboer, en annen større plass til barna.
Behov, ønsker og drømmer
Minstepensjonist
Delvis ufør
Jeg ønsker en pensjon som gir meg muligheter til å leve uten å være avhengig av offentlige støtteordninger som sosialhjelp og bostøtte. At gjengs leie blir fjernet. At kommunen plantet trær og blomster i bakgården, fjernet asfalten og la heller i stedet. Lage en blomstereng til glede og nytte for insekter.
Jeg tror det beste som kunne skjedd meg, er at jeg kan bo i mitt hjem så lenge jeg selv ønsker det, til en kostnad som står i størrelse med min inntekt. Sånn som det er nå, taper jeg på alle kanter; bruker nesten all inntekt på bolig men er så og si rettsløs.
Egen bedrift/koronastøtte Langtidskontrakt. Vern mot trakassering fra naboer.
Pensjonist HØYere pensjon, lavere husleie.
Ufør og syk Laverere husleie, mindre rus og psykratri
Sosial-klient Inntektsregulert husleie. 1/3 av inntekt til husleie. Ingen bostøtte. Ikke behov for nav. Mulighet for sparing. Mulighet for å jobbe ved ønske om økt levestandard. Mindre byråkrati. Blitt selvhjulpen.
Ufør Husleie til å leve med, dagens standard oppgraderes, etnisiteter, kulturer som trives godt i samme bygg, slutt på å bruke leilighetene som asylboliger, respekt for koronatider, noe som ikke finnes i dag.
Eneforsørger hatt større plass til barna
Trygdet Få bo fast i denne leiligheten og ikke flytte tilbske
Arbeidstaker Lavere boutgifter, bedre standard, fokus på bærekraftig bomiljø-bomiljøvaktmester,
HVA HAR JEG LÆRT?
“Jeg får vondt i magen hver gang jeg tenker på økonomien min
For å kunne finne en bærekraftig og god løsning for brukerne må man finne rett problemstilling. Og rett problemstilling kan man bare finne om man faktisk forstår problemet som skal løses. Her kan egne fordommer, ønsker, følelser osv komme i veien, om man ikke er oppmerksom. Jeg hadde begynt å tenke på løsninger da jeg skulle finne mulighetsrom, og sto helt fast. Inntil jeg ble klar over at jeg satt og lette etter innsikt som kunne passe med løsningen jeg hadde i hodet. Det var en skikkelig aha-opplevelse! Men når jeg innså det, la det bort og kun så på innsikten, da kom jeg videre og fant hvor løsnin-
7/10 krysset av for at dette utsagnet passet på dem i en online survey om å bo i kommunale boliger, delt på FB-siden til Leieboerforeningen.
gen skulle ligge.
DEFINERING
Jobs ToTo Be Be Done Jobs Done Situasjon Når...
Motivasjon Jeg ønsker å...
Utfall Så jeg kan...
Følelser Får meg til å føle...
Sosial belønning Andre kan se at jeg...
jeg er bostedsløs
finne meg et hjem
være trygg
at jeg har en framtid
at jeg har verdi som alle andre
jeg er lever på sosialstønad
ha en stabil, trygg inntekt
leve og klare meg selv
på mestring og stolthet
møter andre med hevet hode
jeg er bor i midlertidig bolig
ha en permanent boløsning
slippe bekymre meg
trygg og sterk
er en ressurs for meg selv og andre
Hvilken situasjon trigger behovet (Job to be done)?
Hva vil brukeren gjøre?
Hvorfor vil de dette? Hva er det fordelaktige utkomme av aktiviteten? (Funksjonelt)
Hva er den følelsesmessige tilstanden etter at brukeren har fullført jobben?
Hvordan vil brukeren fremstå for andre når de har løst situasjonen?
JOBS TO BE DONE I tidlig fase av å forstå innsikten satt jeg opp 3 bruker-scenarier; bostedsløs, på sosialhjelp og ufrivillig leietaker i midlertidig bolig.
Inspirert av mal fra Lean Labs
23
unkter Mapping Kartlegging
på online edsak om de ene:
LAV STANDARD
KORTE KON
Vedlikeholdsetterslep
3-5 års kontra
GJENNOMSTRØMMING LAV INNTEKT
LIKEGYLDIGHET
Sosialhjelp Bostøtte Husbanken Kommunal bostøtte Trygd Pensjon
Beboeree bryr seg ikke om hvordan det ser ut i og rundt leiegården
Beboeree har kort botid Blir ikke noe miljø beboere bryr seg ikke
HERVERK & TYVERI
DÅRLIG HELSE
beboere kaster søppel ut av vinduet Beboere stjeler fra hverandre
Psykisk stress ove Krevende emosjon Skaper lite tilhørig nærmiljøet
LAV LIVSKVALITET
UTEN RETTIGHETER Kan ikke hyre advokat Alle feil får alvorlige konsekvenser
MAPPING For å forstå hva innsikten handler om og hvordan smertepunktene henger sammen, fungrte denne mappingen veldig godt. Feks vil LAV INNTEKT og LAV STANDARD føre til en LIKEGYLDIGHET og at beboere opplever an naboer kaster søppel ut gjennom vinduet
24
Livet står på stedet hvil Fattigdom går i arv Livet preges av utrygghet, få muligheter, uro for framtiden og vonde følelser
LITE VALGFRIHET Alle inntekter er bundet opp til bolig
LAV E
Følelse noe sæ Opplev for noe Sosial d ensom
NTRAKTER
akter
UTRYGGHET Mister jeg hjemmet mitt? Hva skjer med meg?
HØY HUSLEIE Gjengs leie Flere har kun penger til borelaterte utgifter
E
er tid nelt ghet til
EGENVERD
e av at man ikke er verd ærlig ver at man betaler dyrt e dårlig distansering og mhet
Venndiagram inspirert av flere maler på nettet
GIGAMAP Hvorfor ikke bare begynne med et Gigamap? Jeg startet rett og slett hele defineringen her. Og selvom jeg ikke prioriterte å gjøre det feerdig fikk jeg veldig mye ut av øvelsen. Ikke minst at det er viktig å finne rett verktøy for deg selv og for prosjektet. Det har ingen hensikt å bare fylle ut for å fyle ut. Verktøy er der for å hjelpe prosessen framover. Blir man stående stille så kan det være man rett og slett ikke jobber i rett verktøy.
Mulighetsrom Smertepunktene passet inn i en av minst tre grupper; økonomi, rettsvern og trygghet og trivsel. Det var disse mulighetsrommene jeg ville utforske løsninger i. Og kanskje også finne en løsning som kunne romme alle tre og samtidig berike samfunnet forøvrig, som var visjonen for prosjektet.
Value Proposition Canvas Det å være selvstendig er viktig for alle mennesker, også mennesker som har fått seg en trøkk, er blitt ufør, er ny i landet vårt eller bare har vært litt uheldig. Å kunne ha forutsigbarhet i bosituasjon og egen økonomi gjør at de ressursene du har tilgjengelig i deg kan brukes til nytte for deg selv og andre. Når all tid går med på stress og bekymring er det ikke mye igjen. Value Proposition Canvas mal i Miro
En varig bolig blir et trygt hjem.
27
Bruker-reise
Illustrasjonen viser hvordan bruker kommer til tjenesten i dag, og går i loop med ny søknad hvert 3.-5. år sålenge hen er i samme økonomiske situasjon. Dersom hen klarer å løfte seg litt, få mer inntekt, så blir hen og evt hens familie kastet ut av hjemmet sitt ved neste kontraktsfornyelse. Denne loopen tjener ingen, og aller minst de som bor i kommunale boliger, da insentivet for dem for å kunne ble økonomisk robuste og en ressurs for samfunnet blir ødelagt av at da må de bryte opp og flytte. I tillegg mister de den lille økonomiske tryggheten de har i at de kan få kommunal bostøtte, som er forbeholdt kun beboere i kommunale boliger.
28
BEBOERE I KOMMUNALE LEIEGÅRDER ØNSKER Å KOMME SEG UT AV FATTIGDOM FORDI SITUASJONEN SOM DEN ER I DAG HOLDER DEM I FATTIGDOM I GENERASJONER Point of View
Service Bluprint mal fra Xero i Miro
HVORDAN KAN VI LØFTE BEBOERE I KOMMUNALE LEIEGÅRDER UT AV VARIG FATTIGDOM? Problemstilling
29
IDÉUTVIKL Skolen la opp til en dag med idéutvikling i grupper, hvor vi jobbet på hverandres problemstilling etter tur. Jeg hadde idéutviklet på egenhånd på forhånd, og la min idé til løsning inn sammen med de andres på workshop’en.
1
Ideutviklingsworkshop fasilitert av lærerene på skolen. Gruppen brainstormet på en kort brief fra hver deltaker, slik at alle fikk noen nye idéer hver.
30
Flere av oss opplevde at vi ikke hadde fått max ut av den dagen, så uken etter tok vi initiativ til en ny brainstormingsøkt med fem deltakere. Det var veldig bra session, hvor jeg tror alle opplevde at de fikk minst noe helt nytt og også mer på tanker som svevde i luften allerede. For egen del fikk jeg et par veldig fine innspill
2
Ideutviklingsworkshop initiert av to i klassen som syntes problemstillingen og prosjektet sitt fortjente mer idéutvikling. Vi ble 5 deltakere, og på to timer kom det mye bra ut av hodene våre!
LING og skisser til idéer til løsing som jeg tok med videre i prosessen.
Jeg gjennomførte også en workshop med brukere. Det var en flott opplevelse! Brukerene kom med masse innsikt og idéer, og jeg lærte at det å komme fra utsiden også har noen enorme fordeler!
Workshop x 3 Jeg var ikke like farget av institusjoner og lover og funksjoner som brukerne. Og stilte derfor “de dumme spørsmålene” og innstillingen var at lover kan endres, institusjoner kan endres, funksjoner kan ihvertfall endres. Idéutviklingsarbeidet presenteres her,
3
men den endelige løsningen som prosjektet resulterer i, kommer seinere. Idéer er ikke noe som oppstår som magi. Idéer kommer fordi flere hjerner tenker sammen, bygger på hverandres tanker, og er man heldig kommer magien når underbevisstheten får tid til å virke.
Workshop med brukere ble først utsatt to ganger, og mistet to deltakere, men jeg ville gjennomføre uansett. Opplegget var en oppvarmingsøvelse først, hvor deltakerene skulle visualisere at de hadde nådd et mål de hadde, på en avisforside, tenkt tre år fram i tid Vi kom opp med viktigste smertepunkter, avgjorde meddot-voting hvilke vi ville idéutvikle på, og vurderte idéene til slutt. Morgenlevering kom med kaffe og croissanter til oss på morgenen, og vi hadde en felles kaffepause.
31
Konseptutvikling Jeg har idégenerert med klassen, med en utvalgt gruppe i klassen og med brukere og på egenhånd, og det kom mye bra ut av det. Og noen av idéene har jeg konseptualisert. Men hjernen min var ikke helt fornøyd, og igégenererte og konseptutviklet mens jeg sov en natt! Og da jeg våknet stod det klart for meg hva jeg skal utvikle! VIKTIGE PUNKTER FRA INNSIKTEN: • En leiebolig vil alltid være en midlertidig bolig (privat og kommunalt) • Oslo kommune ønsker ikke å drive med utleievirksomhet (de legger ikke ressurser i å bli gode på det, ref vedlikeholdsetterslep, korte kontrakter, lav standard, høy husleie osv) • Trender i samfunnet: Crowdfunding, sosialt entreprenørskap, sosiale investeringer, fortetting i byer (utnytte små tomteareal, politisk bevegelse,) m.m. • En leiebolig koster mer i månedlige kostnader enn en bolig man eier selv (evt sammen med en privat bank) • Norge har etablert eierlinja som hovedmodell for boligpolitikken • Brukere oppgir at de ønsker varig bolig til en kostnad som står til inntekten deres og med forutsigbare rammer Konseptet går nå fra å skulle prøve å hjelpe alle i bruker-gruppen min, til å hjelpe de som trenger “litt” hjelp for å kunne komme seg inn i en varig og trygg bosituasjon. Dette mye fordi det er uhensiktsmessig å holde disse menneskene nede av et system som ikke oppmuntrer til å komme i arbeid, bli økonomisk robust, osv. Men også fordi de som har det aller vanskeligst ofte trenger mer hjelp og støtte enn bare å komme inn i en varig boligløsning. Og fordi konseptet mitt er et privat initiativ, så må de som kan benytte løsningen kunne fungere med forpliktelser, både økonomiske og andre. Konseptet heter Folkebolig, etter danske Almuebolig, og har elementer av Leieie, Leie til eie, og Svartlamon Boligstiftelse i seg.
32
BAKGRUNN: Leietakere i kommunale boliger og andre som ikke kommer inn på boligmarkedet opplever seg i en utrygg bosituasjon, uten rettsikkerhet og at de betaler mye for en midlertidig bolig. MÅLET: Gi folk som ikke kommer inn på boligmarkedet en mulighet til å skaffe seg en varig bolig. Underordnet vil nye boliger senke trykket både for det private og det kommunale leiemarkedet, samt eiemarkedet. VIKTIGSTE FUNKSJONER: Boligsøkere: Muliggjøre en varig bolig for de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet på egenhånd, enten fordi de ikke har egenkapital eller fordi de mangler stabil arbeids-situasjon.
VERDI FOR BRUKERE: Boligletere uten egenkapital kan få seg varig bolig. Investorer får avkastning på sin kapital og hjelper andre og bidrar i samfunnet.
Investorer: Tilby vanlige folk en mulighet for å investere i eiendom uten å ha nok kapital til å kjøpe hele bygg eller leiligheter på egenhånd.
VERDI FOR ORG: Kunne tilby gode boliger til boligletere uten egenkapital og bidra til bedre samfunn gjennom å gi mennesker medbestemmelse og fremtidshåp.
Løsningen består av en ny stiftelse eller organisasjon som skaffer/kjøper tomter og fasiliterer at investorer og boligletere møtes og utvikler eiendommen sammen. Løsningen kommuniseres i en digital applikasjon, hvor prospektene vises, investorer og boligletere melder interesse og videre utvikler prosjektet sammen.
VERDI FOR SAMFUNNET: Lavtlønnsfamilier og nyetablerere kan klare seg selv, bli økonomisk robuste og leve rike liv.
Finansiering
Eksempel på en finansieringsplan for en 4-roms bolig på 82 kvm i en firemannsbolig. Tomt: 1/4 av 4 000 000,Byggekostnad: 28 000,- pr kvm Totalkostnad pr enhet: 3 300 000,- eks investorutbytte Total utgift pr enhet: ca 4 000 000,-
Investor kapital
Etter 30 år er lånet innfridd
Investor får tilbake sine penger + 20%
Husleien er lik i hele perioden Avdragsfrihet i 5 år med samme husleie/boutgift vil gi drøye 300 000,- til å finansiere administrasjon for Folkebolig
Lån i privat bank
Beboere overtar bygg og lån Avdragsfri periode
Kommunale avgifter Tidslinje
Byggestart
Bygg ferdigstilt
Forklaring på finansieringsmodellen Folkebolig finner tomter og gjør forprosjekt og legger ut ett eller flere prospekt på samme eiendom i digital applikasjon. Den/de prospekt som får finansiering og beboere fylt opp blir så realisert. (Er det flere prospekt på samme eiendom som “vinner”, vil Folkebolig avgjøre hvilket som realiseres.) Investorer og beboere møtes og gjør avtaler og tar avgjørelser. Pengene blir så trukket fra investorers konto og byggingen starter (etter søknad og byggeløyve er på plass, entreprenør hyret inn, osv) I byggeperioden har investorer og beboere kontakt, og det skal arrangeres minst en dugnad på eiendommen i byggeperioden.
1 år
2 år
3 år
4 år
5 år
Ved ferdigstillelse casher banken ut investorene, som da får tilbake sine penger pluss 20% avkastning. Beboere flytter inn og begynner å betale husleie og kommunale avgifter. Bindingstiden er 5 år og i denne perioden kan man ikke flytte ut. I samme periode er lånet avdragsfritt, men beboerne betaler husleie som om det skulle være avdrag, og dette beløpet finansierer Folkebolig. Etter 5 år overtar beboerne bygget, de organiserer seg som sameie, borettslag e.l. og overtar lånet, og betaler renter og avdrag.
6 år
30 år
Folkebolig skaper: • Diamanter i byen + fortetting • Boligprosjekter ingen andre gjør, som halmhus, solcelle på taket, selvbygg, dugnadsbygg, gjennvunnede materialer, mm. • Innovasjon både arkitektonisk og teknisk • Synergier ved at folk jobber sammen om et prosjekt Folkebolig gjør ikke: • Bygger hybler • Større utviklingsprosjekter • Lager medlemsblad, el. • Driver for profitt
Nå eier beboerne sin egen bolig og står fritt til å selge boligen om de ønsker det. Tanken er at investorer ønsker å investere i ett nytt boligprosjekt. Og beboerne får en varig boligløsning de kan bo i så lenge den ønsker, og at med seg evt egenkapital dersom de ønsker å kjøpe en ny bolig seinere.
33
MOODBOARD 34
On the road again...
Alle mine krefter går med til bekymring... Skal vi ta opp nytt lån på boligen vår så vi kan hjelpe vårt barn..?
Hvor skal jeg gjøre av meg...?
Trodde aldri jeg skulle bo i min egen bolig
Fantastisk følelse å kunne hjelpe... Der ingen kunne tru at nokon kunne bygge...
Drømmen gikk i oppfylelse!
35
Bruker-reise Helt på slutten av studiet, i arbeidet med dette prosjektet, fikk jeg en ny forståelse av verdien av bruker-reise som verktøy! Jeg endte med å sette opp 5-6 forskjellige bruker-reiser, fra den første, den bruker-reisen leieboere i kommunale boliger har i dag (se side 28) via løsninger jeg senere valgte bort, til denne under her, med ny løsning: Folkebolig. Og også bruker-reise for løsningen selv, eller en blueprint, om du vil. BRUKER-REISEN VISER: Eksempel på brukere i gruppen boligsøkere: • En enslig mor med en datter, som ikke har høyeere utdanning, og tar vikariater på sykehjem og i hjemmetjenesten. Hun får ikke lån i banken, da hun ikke har en fast arbeidskontrakt. Hun har arvet noen penger og har nesten nok til egenkapital til leilighet. • Et ungt par med barn som ikke har egenkapital. Han er nyutdannet tannlege, hun er bibliotekar, men får bare
engasjement og vikariater. De har studielån og ingen egenkapital. • En delvis uføretrygdet mor med to barn. Hun er kronisk syk, og komemr aldri til å jobbe full tid igjen. Hun får ikke lån i banken fordi hun har for lav inntekt, men betaler husleie på femten tusen i dag. • En invandrerfamilie med flyktningebakgrunn. De har tre barn. Begge jobber, men de har ikke egenkapital tilsvarende 15% av boligprisene på boliger tilpasset dem
Eksempel på brukere i gruppen investorer: • Foreldre til en ung akkuar ferdig utdannet kvinne i tyveårene. De ønsker å hjelpe sin datter inn på bolikgmarkedet, men fordi de kun har delvis nedbetalt eget bioliglån, sier banken nei til at de kan stille som kausjonister, og de får hellr ikke nok lån på primærboligen til å kjøpe en leilighet som hun kan leie av dem. • En småsparer som ikke synes han får nok avkastning på sparepengene sine i banken og ser etter andre muligheter. Han synes det høres gøy ut å få være med å utvikle eiendom sammen med andre.
• En investor med lang erfaring fra å
Kan det skapes synergier? Kan det utvikles vennskap og varige relasjoner? Dette er spørsmål som jeg synes er spennende med konseptet Folkebolig.
Disse menneskene, og flere investorer går sammen om å bygge en firemannsbolig. De overser budsjett, tar avgjørelser sammen, og de møtes på felles befaringer og de som vil kan også være med på dugnad i løpet av byggeperioden.
I løpet av byggeperioden fasiliterer Folkebolig jevnlig kontakt mellom beboere og investorer. Folkebolig har rutiner og verktøy i tilfelle konflikter oppstår. Det er bestemt hvordan avgjørelser skal taes, og hvem som skal være med på hvilke avgjørelser. Feks er det kun beboere som skal bestemme hvordan boligen deres skal se ut innvendig.
investere i eiendom. Han ønsker å la pengene jobbe for samfunnet samtidig som han får avkastning.
Når bygget står ferdig møtes de og markerer begivenheten sammen.
PROTOTYP
38
PING
39
40
Mockup fra freemockup.com
Prototype nivå 3 Siste prototype er en digital applikasjon som Folkebolig bruker til å kommunisere med beboere og investorer, og de kan bruke for å holde oversikt for seg selv og kontakten med hverandre. Det er lagt opp til to bruker-grupper i appen, og de har noe lik funksjonalitet, og også noe spesifikt for hver.
41
TESTING
42
43
OPPSUMM
46
MERING
47
48
REFERANSER & KILDER LITTERATUR: D