Kjelda, nr. 3 - 2006, årgang 15
formannsplassen. Varamannen var bladi med det, bokmålsmann. og so kom ’Morgenbladet’, Strid i skulestyret ’Tidens Tegn’, Straks nyårsdagen var yver, kom ’Bergens der krav frå bokmålsfolket at Aftenblad’ skulestyreformannen skulde kalla og fleire med skulestyret saman til val på sterke åtak på formann. Men skulestyreden nye skuleformannen vilde ikkje kalla direktøren skulestyret saman, fyrr dokteren i Bjørgvin, gav honom lov å stå upp att. som vilde læra Dokteren torde ikkje ta ansvaret soknepresten for å gjeva sovore løyve fyrr ut i og doktoren februar månad. i Lærdal lovi. Han vilde Det vilde ikkje bokmålsfolket gjera seg til venta på, og so fekk dei ordføraren despot, og det var sjølvsagt av i Borgund til å kalla skulestyret målfanatisme han gjorde dette. saman. Berre dei 8 bokmålsfolk Men bladi trøysta seg med, at og so varamannen for formannen lærdølene var so upplyste folk, møtte. So gjekk dei til formannen at dei vilde nok læra honom og ville få skulestyret si møtebok. folkeskikk. Tok han ikkje mot Men ho låg forsvarleg nedlæst lærdom derifrå, so vilde nok i eit skrin, og formannen vikle riksstyret setja honom på plass. ikkje lata deim få lykelen til skrinet. Men dokteren var ikkje Saki vart og omtala i Stortinget rådlaus. Han kjøpte ei bok hjå av Hagerup Bull og Alfred handelsmannen til møtebok åt Eriksen. Dei og kom med åtak skulestyret, og so heldt dei 9 mann på meg. So lite hadde dei sett møte og valde samrøystes dokteren seg inn i saki. Dei trudde det til formann. bladi skreiv. Etter den hjelp dokteren og soknepresten fekk Då eg fekk melding um på denne måten, vilde dei ikkje dette formannsvalet, kom retta seg etter det eg hadde sagt. der samstundes motmæle So la eg saki fram for Kyrkje- og frå målfolket. Eg røkte etter skuledepartementet, som etter å framgangsmåten, og då eg fekk ha granska alt sa det same som eg vita korleis skulestyret var kalla hadde sagt og kravde nytt møte i saman, sa eg frå at valet var skulestyret til val på for-mann og ulovleg, og at dei laut ha nytt varaformann, og til det valet var møte. Etter lovi er det formannen halde, skulde formannen frå året som skal kalla skulestyret saman fyrr administrera. Departementet eller i hans forfall varaformannen. gav meg soleis rett heilt ut, og denne fråsegn vart offentleggjord i Der var etter lovi ikkje noko i dei blad som hadde omtala saki. I vegen for at valet kunde verta ’Morgenbladet’ vart meldingi gjevi utdrygt nokre vikor til formannen utan nokon kommentar og under vart frisk att. Det vert ofte gjort denne yverskrift: ”Qvigstad som utan slik tvingande grunn. I Vevle”. denne tid hev formannen både rett og plikt å ekspedera kurante Striden i Lærdal var ikkje slutt saker som ikkje toler utsetjing. med dette. Folket stod kløyvt Ordføraren i Borgund hadde som i tvo fiendslege flokkar. Eg ingen rett å lysa til skulestyremøte. laut prøva å finna ei løysing. So Det gjeng heller ikkje at berre reiste eg til Lærdal for å verta det eine partiet kjem saman for å nærmare kjend med tilhøvi, og eg velja formann. Ein må og bruka vitja mest alle skular i skulesokni. skulestyret si møtebok. Dei hadde dugande lærarar, men målstriden var so kvass at det Riksavisene var til stor skade for arbeidet i skulen. Soknepresten og dokteren engasjerte seg hadde største skuldi for dette. Dei Då skulestyret fekk dette skrivet, vart der skrik. Dokteren gjekk til gjekk i brodden og øste folk upp.
Men elles var det der som mest alle stader striden rasar, at der var feil på båe sidor. Skulestyret hadde gjenomført målbytet fyrr folk var mogne for det, og der var gjort altfor lite til å rettleida folk um spursmålet. Mange såg på nynorsken som det framande, ja som det gudlause med, og førarane for bokmålsfolket gjorde det dei kunde for å stydja denne fåkunna.
Øyramarka med utsikt mot Brattegjerdet. Skulehuset vart bygt i 1902. Hauge kyrkje til høgre. (Foto: 1905 - 1910, eigar: Karen Margrethe Lindstrøm).
Privatskule I den krinsen soknepresten budde hadde dei ein uvanleg dugande lærar. Det var Knut Gjesme frå Aurland. Han gjekk eit år saman med meg på lærarskulen, og eg kjende honom godt frå den tid. Soknepresten og dei andre bokmålsfolki fekk agitera foreldri i krinsen upp både imot nynorsken og imot læraren, so dei tok borni ut or skulen og skipa ein privatskule med ein ung mann frå Kristiansand til lærar. Yver helvti av borni gjekk i privatskulen. Til skulestova fekk dei leiga ei vanleg bondestova tett attmed hovudvegen. Eg var inne i privatskulen for å høyra på undervisningi. Den unge læraren meinte truleg at det var hans uppgåva å læra borni både å lesa, skriva og tala bokmål med ”dannet uttale”. Han sjølv tala bokmål med sørlandsk uttala. Eg høyrde på ein lesetime i minste klassa i tvo-bytt skule. Borni las i Rolfsens lesebok um ”Beate og dukken”. Borni las som småborn plar lesa i landsskulen med nok so ljodrett uttala soleis som det stod i boki. Men læraren retta uttala i ord for ord, so det skulde få ein sørlandsk svip. Ei flink smågjenta
Til side 22 21