Nyhetsbrev nr. 2 7. januar 2013
yhetsbrev nr. 3
INNKJØPSFORUM Jernbaneverket satser nå på markant større kontrakter i de store utbyggingsprosjektene sine. Den endrede strategien gir resultater – på en milliardkontrakt kom det sju tilbydere.
Noen ganger er det lov til å bruke merkenavn, har KOFA fastslått. Spesielt gjelder det dersom unntaket kan begrunnes med regelverkets hovedformål: Effektiv ressursbruk.
Forum for offentlige anskaffelser Rådhusgt. 9 0151 Oslo Tlf.: 22 41 12 15 Fax: 22 41 12 12 www.foa.no
Satser på vesentlig større jernbane-kontrakter Jernbaneverket utlyser større grunnentrepriser på de store utbyggingsprosjektene for å bygge mer effektivt. I 2012 ble det inngått kontrakter på de store utbyggingsprosjektene i Vestfold og langs Mjøsa fra 900 millioner kroner til godt og vel 1,8 milliarder kroner. Det er en markant økning i størrelsen på kontraktene sammenlignet med bare få år tilbake. Før lå de største grunnentreprisene på 300 til 400 millioner kroner. Så langt er Jernbaneverket fornøyd med resultatet: - Tidligere delte vi opp prosjektene i mange mindre entrepriser for å sikre god konkurranse om oppdragene. Da mente man at entreprenørene ikke ønsket å ta finansielle risiko ved å gå inn på store kontrakter. Det førte til at Jernbaneverket som byggherre måtte forholde seg til flere ulike entreprenører på en og samme parsell, og entreprenørene måtte forholde
seg til hverandre med mange grensesnitt, sier direktør for leverandør og marked i Jernbaneverket Utbygging, Michael Bors, i en kommentar på etatens nettside. Endret strategi Jernbaneverket besluttet for et år siden å endre strategi og satse på større kontrakter. Erfaringene med å øke størrelsen er ubetinget gode: - I Vestfold har vi hatt opp til sju tilbydere på en milliardkontrakt, og det er meget bra. På fellesprosjektet langs Mjøsa har det vært færre tilbydere, men vi er likevel fornøyd med at konkurransen mellom de som gir tilbud er god, sier Bors. Jernbaneverket har lenge fått klare signaler om at utenlandske entreprenører var interessert i å etablere seg i Norge, men da måtte størrelsen på oppdragene opp. Kontrakter på under en milliard var ikke interessante å by på for et utenlandsk selskap. Tre store, utenlandske entreprenører er nå engasjert på norske jernbaneanlegg. - Nå har vi fått utenlandske entreprenører både i Vestfold og langs Mjøsa. Vi er stadig i kontakt med utenlandske entreprenører som mener det norske markedet er interessant for dem å etablere seg i, det er en utvikling som vi forventer vil fortsette. Milliardkontrakter I 2012 har Jernbaneverket i Vestfold inngått to store entreprisekontrakter, begge på dobbeltsporprosjektet Farriseidet - Porsgrunn. Den største er på 1,02 mrd. kroner og gikk til NCC Construction, mens den andre på 980 mill. kroner ble inngått med Veidekke AS. I 2011 utlyste Jernbaneverket ut to entrepriser på prosjektet Holm - Nykirke hvor selskapene fikk anledning til å prise dem hver for seg eller samlet. Skanska vant begge etter å ha gitt en samlet pris på 1,38 mrd. kroner. På jernbaneprosjektene i Vestfold er det sveitsisk/islandske entreprenørselskapet Marti/IAV også inne med en entreprise. På fellesprosjektet langs Mjøsa hvor Jernbaneverket og Statens vegvesen bygger ny Dovrebane og ny E6 er det i 2012 inngått tre store grunnentrepriser. Den største på 1,8 mrd. kroner ble inngått med Hæhre Entreprenør AS, den nest største på 1,57 mrd. ble tildelt Veidekke/Hochtief og den tredje på 1,3 mrd. gikk til Alpine Bau.
Var i orden å henvise til konkrete merkenavn Det var i orden å henvise til konkrete merkenavn i anskaffelsen. Unntaket som gav anledning til dette, finnes i selve hovedformålet til regelverket: å sikre mest mulig effektiv ressursbruk. Kontraktens gjenstand i klagesaken berettiget henvisningen til forbruksmateriell av bestemte merker, konstaterte KOFA, som dermed gav oppdragsgiveren medhold. Spørsmålet om en offentlig oppdragsgiver lovlig kunne vise til merkenavn i et prisskjema meldte seg i KOFA-sak 2012/220. På vegne av Sogn og Fjordane fylkeskommune, 21 kommuner i fylket, fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane Energi kunngjorde Flora kommune i april 2012 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale for kjøp av kontor- og datarekvisita. Når det gjaldt kjøp/levering av tonere eller blekkpatroner, ble det vist til konkrete merkenavn. Hovedregel og unntak Hovedregelen er at de tekniske spesifikasjoner "skal gi leverandørene like muligheter og må ikke medføre unødvendige hindringer for konkurranse om offentlige kontrakter". Dette innebærer at de tekniske spesifikasjonene ikke kan beskrives slik at de ekskluderer produkter som faktisk oppfyller den offentlige oppdragsgiverens krav til ytelsen. Bestemmelsen oppstiller to mulige unntak fra hovedregelen – der "kontraktens gjenstand berettiger det", og "der en tilstrekkelig presis og forståelig beskrivelse av kontraktens gjenstand (…) ikke er mulig". Kravet om at henvisningen skal ledsages av uttrykket "eller tilsvarende", knytter seg bare til det siste av disse unntakene.
Oppdragsgiverens alternativ til å be om originalt forbruksmateriell er i foreliggende sak å stille krav om kompatibelt materiell. Garantiene fra maskinprodusentene omfatter ikke bare maskinen som er levert. Også bruk av tonere og blekkpatroner er omfattet av garantien, så lenge det brukes originale produkter. Konsekvensen for oppdragsgiveren ved bruk av kompatibelt materiell i stedet for originalt, er at han ved feil på maskinen ikke lengre bare kan forholde seg til maskinleverandøren. For de tilfeller der den uoriginale toneren eller blekkpatronen er årsak til feilen, har ikke maskinleverandøren noe ansvar for dette. Konkrete behov Anskaffelsen gjelder her forbruksmateriell som skal brukes i en rekke maskiner, for et stort antall brukere, med stor geografisk spredning. Det oppstår erfaringsvis regelmessig feil ved slike maskiner. Oppdragsgiveren har fremhevet at brukerne av angjeldende maskiner ikke er fagkyndige, og at det derfor er et særlig behov for en enkel kommunikasjonslinje ved retting av feil. Også muligheten til å rekvirere feilretting uten undersøkelser av årsakssammenheng og ansvar er fremhevet av innklagede. Oppdragsgiveren har også opplyst at det følger en del ytterligere funksjonalitet ved bruk av originale tonere og blekkpatroner. En oppdragsgiver står i utgangspunktet fritt til å stille krav til de produktene som skal anskaffes. Den nevnte funksjonaliteten synes imidlertid bare å kunne ivaretas av originale produkter, slik at krav om slik funksjonalitet i realiteten ville representert et krav om originale produkter. Nemnda finner det – samlet sett – sannsynliggjort at manglende adgang til å etterspørre originalt forbruksmateriell vil innebære en potensielt betydelig vanskeliggjort arbeidssituasjon, der defekt utstyr ikke lar seg utbedre på en enkel og effektiv måte.