Nyhetsbrev nr. 7 11. februar 2013
yhetsbrev nr. 3
INNKJØPSFORUM En av landets største offentlige oppdragsgivere, Statsbygg, er ute med skjerpede miljøkrav til sine bygninger. Det er en tydelig marsjordre til byggebransjens mange leverandøren.
De opplysningene som er nødvendige og relevante, forelå ikke i konkurransegrunnlaget. Dermed kunne ikke tilbyderne utforme tilbud. Regelbrudd, konstaterte KOFA.
Forum for offentlige anskaffelser Rådhusgt. 9 0151 Oslo Tlf.: 22 41 12 15 Fax: 22 41 12 12 www.foa.no
Statsbygg skjerper miljøkrav til leverandørene En kjempe innenfor norske offentlige anskaffelser, Statsbygg, har skjerpet sine miljøkrav. Det får betydning for leverandørene av varer og tjenester til hele bygg- og anleggsnæringen. Statsbygg er en av de aller største kjøperne i dette markedet. Miljøambisjonene til Statsbygg skal innfris ved å stille krav ved kjøp av tjenester fra arkitekter, prosjekterende, entreprenører og resten av bransjen. Statsbygg organiserer, planlegger og gjennomfører om lag 160 prosjekter til enhver tid, hvorav 20-30 større prosjekter blir ferdigstilt hvert år. Statsbygg forvalter 2,7 millioner kvadratmeter bygningsareal fordelt på 2350 bygninger i inn- og utland. Statsbygg er en stor statlig kjøper av tjenester og har betydelig påvirkning på byggenæringen. Et søk på doffin.no viste at Statsbygg i 2012 kunngjorde over 320 oppdrag. Juster miljøstrategi Regjeringen har varslet innskjerping av miljøkrav i 2015 og 2020. Det er for å møte disse at Statsbygg har justert sin miljøstrategi med virkning fra 1. januar i år. Blant de fire satsingsområdene er bruk av energi og av materialer. Ett av energimålene er at Statsbyggs nybyggprosjekter skal redusere og dokumentere byggets totale klimagassutslipp fra energibruk, materialbruk og lokalisering/transport. De beste prosjektene skal strekke seg til 50 % reduksjon. En tredjedel av Statsbyggs prosjekter som definerte sine
miljømål etter 1.1.2011, prosjekteres allerede til å oppnå passivhusnivå eller bedre. Statsbygg forbereder seg samtidig på å kunne levere tilnærmet nullenergibygg fra 2018. Innen 2030 er målet at alle nybygg skal være nullutslippsbygg, fremgår det av miljøstrategien. Bruk av materialer Blant målene for Illustrasjon: Longva Arkitekter AS materialbruk fremgår det at Statsbygg skal stille krav til dokumentasjon i form av EPD til minimum 10 produkter i forskjellige produktgrupper, ut fra produktets betydning og omfang. Det mest miljøvennlige produktet tilstrebes valgt, heter det. Bruk av materialer som inneholder mer enn 0,1 vektprosent per stoff på Statsbyggs lister skal unngås, og det skal brukes metaller med høy resirkuleringsgrad. Materialer fra knappe, ikke-fornybare ressurser skal reduseres, og tropisk trevirke og trevirke fra ikke bærekraftig skogsdrift skal ikke benyttes. Samtidig er et revidert regelverk for offentlige anskaffelser på vei gjennom EU-systemet, og i disse reglene er det betydelig åpning for å ta miljøhensyn: Livsløpskostnader skal telle med, «økonomisk mest fordelaktig» blir hovedkriteriet ved kontraktstildeling på bekostning av «laveste pris», og både når det gjelder kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktskrav blir det større muligheter for å stille miljøkrav enn i dagens regelverk. Fortsatt skal kravene være knyttet til «kontraktens gjenstand», men det åpnes også for at det, under visse omstendigheter, skal kunne stilles krav til produksjonen av produktet. Men det kommer fortsatt til å gå noen år før dette regelverket blir norsk rett.
Manglet forsvarlig grunnlag for å komme med tilbud For å ha et forsvarlig grunnlag for å inngi tilbud må en oppdragsgiver sørge for at alle opplysninger som er relevante foreligger i konkurransegrunnlaget. I en klagesak konstaterte KOFA at flere slike opplysninger manglet, og dermed forelå brudd på kravet om forutberegnelighet. Det ble rett og slett vanskelig for tilbyderne å utforme sine tilbud. Resultatet av KOFAs avgjørelse var dessuten at oppdragsgiveren hadde plikt til å avlyse hele konkurransen. I KOFA-sak 2011/168 gjaldt det Nordmøre Interkommunale Innkjøpssamarbeid som for ett år siden kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for å inngå rammeavtale med flere leverandører. Formålet var anskaffelse av bedriftshelsetjeneste til 11 kommuner. Tilbyderne skulle inngi et fastpristilbud per år per kommune. En av deltakerne i konkurransen klaget imidlertid med påstand om at oppdragsgiveren hadde brutt kravet til forutberegnelighet. Konkurransedokumentene manglet flere opplysninger slik at omfanget av tjenestene som var etterspurte, var uklart, mente tilbyderen. De opplysningene som manglet, fremgikk det av klagen, var nødvendige for å beregne både tidsbruk og kostnader, og for at alle tilbyderne skal ha det samme grunnlagsmaterialet for å inngi fastpristilbud og timepriser.
Tre opplysninger manglet Det følger av kravene til forutberegnelighet, likebehandling og gjennomsiktighet at konkurransegrunnlaget må være utformet på en klar og utvetydig måte, påpeker KOFA. Klageren hevdet for det første at det var nødvendig å få vite antall ansatte som skulle ha tilbud, fordelt på yrkeskategorier. Dette fordi enkelte yrkesgrupper skal ha en spesiell lovpålagt oppfølging, mens det for andre ikke er slike krav. Ulike yrkesgrupper krever også ulik kompetanse, tidsbruk og omfang av oppfølging. Til det konkluderte klagenemnda med at de aktuelle opplysningene må anses både relevante og nødvendige for at tilbyderne skulle ha et forsvarlig grunnlag for å inngi tilbud og skulle derfor vært gitt. For det andre anførte klageren at det skulle vært opplyst hvilken frekvens oppdragsgiveren ønsket på den helsemessige oppfølgingen da dette i all hovedsak ikke er fastsatt i lov. Dette er derfor en beslutning oppdragsgiveren må ta, og det skulle vært opplyst om risikokartlegginger, område, type og omfang. Igjen konstaterte nemnda at slike opplysninger må anses både relevante og nødvendige og skulle således vært gitt for at tilbyderne skulle ha et forsvarlig grunnlag for å inngi tilbud. Ellers fremgår det også av klagen at den historiske fraværsprosenten til den enkelte kommune og oppdragsgiverens erfaringer med eget behov skulle vært opplyst. Dette ville gitt et grunnlag for å anslå antall dialogmøter og for øvrig omfanget av den tjeneste som skulle tilbys. KOFA finner også at dette må anses både relevant og nødvendig for at tilbyderne skulle ha et forsvarlig grunnlag for å inngi tilbud. Oppdragsgiveren skulle dermed også gitt slike opplysninger, og eventuelt tatt de forbehold som var nødvendig, heter det. Plikt til avlysning Feilen er et forhold som både må anses for å ha kunnet påvirke utfallet for klageren og for øvrig kan ha virket inn på deltakelsen i konkurransen, m.a. o. avholdt leverandører fra å delta. Denne feilen kan ikke rettes på annen måte enn ved utlysning av ny konkurranse, fastslår KOFA, hvor oppdragsgiveren utformer et konkurransegrunnlag som gir tilbyderne den informasjon som er nødvendig for at tilbyderne skal ha et forsvarlig grunnlag for å inngi tilbud, forelå plikt til å avlyse konkurransen.