Urnesløven og flaggermusa med supervernkrefter

Urnesløven og flaggermusa med supervernkrefter

Foto: Dronegutta

– En historie om å ta godt vare på kulturminner og naturen de er en del av.

Det var en gang ei flaggermus i Urnes stavkirke I 2017 ble det oppdaget flaggermuslort i Urnes stavkirke i Luster i Sogn. Det ble satt i gang undersøkelser som viste at lorten var fra ei flaggermus av arten brunlangøre.

Dette funnet ble det mye oppstuss rundt! Fagfolk kom for å undersøke hva som hadde skjedd. Aviser skrev om saken. Hvor var flaggermusa og hva hadde den gjort?

Det viste seg at flaggermus hadde tisset på en stolpe inne i kirka.

Forskere undersøker om det kan ha skadet treverket i den verdifulle kirka på UNESCOs verdensarvliste.

Med utgangspunkt i denne saken har Fortidsminneforeningen laget barnemaskoten Fortimus og fortellinga «Urnesløven og flaggermusa med supervernkrefter». Den gamle Urnesløven våkner til live og gir flaggermusa et viktig oppdrag. En liten «vikingbie» blir en god medhjelper.

Dette er en historie om å ta godt vare på kulturminner og naturen de er en del av.

Hva gjør man med ei freda flaggermus som gjør skade i et freda og umistelig kulturminne?

Hvem er Urnesløven?

Jeg er Urnesløven. Mange sier jeg er et farlig fabeldyr fra oldtiden i Persia. En mantikora. Men hvordan kom jeg hit til Sogn? Og hvor fikk jeg øksa mi fra?

Tegneoppgave: Har du sett Urnesløven?

Her kan du tegne den!

Foto: Ola H. Fjeldheim

Urnesløven er merket til Fortidsminneforeningen. Den er skåret ut på en av stolpene inne i Urnes stavkirke.

Den har kroppen til en løve og hodet til et menneske. Halen tilhører en slange eller en skorpion.

Foto: Dronegutta

Urnesløven og flaggermusa med supervernkrefter

Fortimus har akkurat tatt en natterunde langs Lustrafjorden, og runder neset ved Ornes.

Inn i tretoppene flyr han. Der er yndlingsmaten hans – nattsommerfuglene. Han fanger en stor møll og ser seg rundt. Et mørkt kirketårn er rett foran han. Fint sted å henge for å spise møllen, tenker Fortimus og smetter inn en åpning. Det er nattemørkt der inne. Han har flydd rett inn i Urnes stavkirke. Den eneste stavkirka på UNESCOs liste over verdens viktigste kulturminner.

Han skriker ut i det mørke rommet. Et høyt skrik, i en høy tone. Slik blir kirka helt tydelig for han. Ørene og øynene hans «ser» alt. Han flyr gjennom et slags gitter, mot fargene. Mot blader, blomster, engler og hoder med gullhår. Blomstene på veggene er de største han har sett. Er det en fugl der? Fortimus skvetter til. Nei, det er visst bare et malt blad på veggen.

Fortimus blir helt betatt av den lille, vakre kirka. Han er jo så glad i gamle hus! Kanskje han skal bo her i sommer? Jeg må se mer, tenker han og flyr ut i det store rommet. Se på alle de rare skapningene på utskjæringene øverst på stolpene! Hva slags dyr er dette? Han har helt glemt møllen han skulle spise.

HVA ER DET DU GJØR???

Han flyr rundt, høyt og lavt i den lille kirka. Så kjenner han plutselig at han må gjøre fra seg. Fortimus har jo spist mange møll og andre insekter hele natta. Han må på do! Han gjemmer seg ved en av stolpene og håper ingen oppdager uhellet.

– Hva er det du gjør? sier plutselig en dyp stemme. I skyggene inne i kirka er det en skapning som ligner på en løve, men med et hode som ikke passer til kroppen. Den lange halen hører liksom heller ikke til på kroppen. Slange eller skorpionhale? Fortimus blir redd! I tillegg til alt det snåle som ikke stemmer med denne kroppen, har skapningen øks med seg.

– Tisser du her flere ganger, får du med meg å bestille. Skapningen er streng i stemmen og Fortimus kjenner at han skjelver. – Hvem er du, egentlig? spør han forsiktig. – Jeg er Urnesløven, sier skapningen.

Løve, tenker Fortimus. – Synes du jeg er en rar løve? brummer det fra mørket. – Mange mener jeg er en mantikora. Jeg kom hit i 1130 da kirka ble bygd. Jeg passer på at den bevares til evig tid, sier den. – Det var den gangen, i middelalderen. Du som kan fly, kan jo ta en kikk på utskjæringen av meg på stolpen der oppe. – Kommer du fra Sogn? spør flaggermusa. – Nei, jeg er et persisk fabeldyr. Det er best du passer deg, for jeg har en løves kraft og temperament.

Foto: Dronegutta

Du må ikke gjøre noe som kan skade gamle Urnes stavkirke.

Den er freda, hører du!

– Du må ikke gjøre noe som kan skade gamle Urnes stavkirke. Den er freda, hører du! Treverket kan smuldre opp når du tisser på det, sier Urnesløven. Fortimus flyr høyere opp i kirka – redd for denne skapningen. Han vil ikke bli spist av en løve eller hva det nå er! Dessuten bør løven passe seg litt, for flaggermus er også freda. Han er av en sjelden art, som må tas vare på – akkurat slik som den gamle kirka. – Jeg er også freda, sier han og setter seg på takkronen. – Meg kan du ikke skade.

– Ei freda flaggermus i ei freda kirke – hva skal vi gjøre med deg, da? sier Urnesløven.

– Her kan du i alle fall ikke bo, slik som du eter og skiter. Løven brummer og tenker, halen slår fram og tilbake. – Jeg trenger hjelp, sier den omsider. – Det er så mye å passe på med de gamle bygningene rundt i landet. Jeg begynner å bli litt sliten etter alle årene.

Jeg trenger en medhjelper som er kjapp og sterk.

Kjapp. Fortimus smiler et bredt glis med spisse tenner. – Mantikora, sier du. Jeg er en Plecotus auritus, bare så du vet det. Jeg er en brunlangøre. Familien min heter glattnese. Jeg har nesten like

iiiiiiii k!

H

!

LP E J

store ører som kroppen min, og jeg flyr fort i mørket. Jeg kan hjelpe deg å passe på, fly fra sted til sted, men bare om sommeren. Hele vinteren sover jeg, så da må du finne noen andre til å hjelpe deg.

– Jeg får heller ta vintervakta selv, sier Urnesløven.

– Er du sterk, da? Det trengs en løves krefter. Du aner ikke hvor mange farer som truer gamle hus!

Er det noen som er redd en liten flyvende mus, da? Halen til Urnesløven dasker fram og tilbake.

– Ja, det er faktisk mange som synes jeg er skikkelig skummel, sier Fortimus. Han ser for seg alle de gangene folk har blitt skremt når han har sust gjennom hager på kveldstid. En gang fløy han og lillesøster Fiona lavt over et hagebord der det satt en familie og spiste pølser en sein kveld.

Der ble det mange høye hyl!

– Vi er jo en hel familie da, sier Fortimus. – Jeg kan spørre familien min om de kan hjelpe til. Vi er glade i gamle hus, alle sammen. Jeg har forresten ei tante som bor på Steinvikholm slott i Trøndelag. Hun er kul. Tante Fresia ser ut som en ridder fra middelalderen. Hun må du treffe! Hun har sverd, så hun er noe å bryne seg på for en løve med øks.

Foto: Icephotography

En hel familie av flyvende vernevenner. Urnesløven nærmest knurrer godmodig når den sier: – Avtale.

En løves krefter, tenker Fortimus. Hjelp, det har han jo ikke. Ingen i familien hans heller, selv om tante Fresia er steintøff. Men han hører godt. Veldig godt. – Jeg hører bedre enn deg, sier han litt kjekt. – Jeg er raskere enn deg, fortsetter han. Løven svarer ikke. Fortimus ser seg rundt. Skyggen er borte. Ingen hale er å se.

Det er best å komme unna dette uhellet ved stolpen, tenker Fortimus og stikker ut i skogen. Natta har enda noen timer. Og han har en avtale. Med selveste Urnesløven. Han suser videre, fanger insekt på insekt, flyr rundt i raske svinger og inn i tretopper. Det er stille, fuglene sover, han snapper insekter på blader. Så hører han. En surrelyd som er kjent, men som ikke burde være her midt på natta. Lyden av en flyvende bie. Han skriker.

– Jeg har flydd meg bort, sier en tynn og redd stemme. – Jeg vet ikke hvor familien min er. Rett foran seg har Fortimus en liten bie med en slags flyvehjelm på hodet. Vingene slår hektisk. En surrete bie, tenker Fortimus. – Hvem er du, da? spør han. – Jeg er en gammel bie. – Det vil si, jeg er ikke gammel, men jeg er av gammel slekt, sier stemmen. – Jeg er en brunbie.

– Er du gammel? spør bien. – Jeg, som akkurat har fått i oppdrag å passe på ei kirke med utskjæringer fra vikingenes tid, sier Fortimus. – Vi snakker nesten tusen år! Det er gammelt! For ikke å snakke om slekta mi – den er urgammel! 60 millioner år.

– Min slekt var faktisk sammen med vikingene, sier bien, litt sterkere i stemmen. – Noen kaller oss «vikingbier». Kan du forresten hjelpe meg hjem til Gaupne? Jeg begynner å bli så trøtt. Fortimus, nokså imponert over den lille skapningen av vikingslekt, ber bien sette seg på ryggen. – Kom, så drar vi.

– Finner du fram da, det er jo så mørkt? spør bien. – Jeg bruker ørene godt, svarer Fortimus.

Foto: Dronegutta

– Takk for hjelpa. Brunbien er sluppet av ved bikuben i Gaupne. Du er snillere enn du ser ut, sier den.

– Vent litt, så skal du få styrkegodis av meg. – Ta en dråpe! Bien har kommet ut av bikuben med noe gyllent og seigtflytende. – Dette er bestemors superhonning, sier bien. – Den blir du sterk av.

– Mener du at en liten gul dråpe gir ekstra krefter? Fortimus ser undrende på den lille bien som nikker til svar. Nysgjerrig tar han dråpen i munnen. Det smaker søtt, søtere enn alt annet han har spist. Så skjer det noe. Det søte forsvinner og det kjennes ut som kroppen vokser. Men det rareste av alt er den store styrken han kjenner i hodet. – Det må være dette Urnesløven snakket om, roper han ivrig. – Jeg har fått en løves krefter!

Og slik gikk det til at Fortimus ble kjent som flaggermusa med supervernkrefter. Urnesløvens modige medhjelper som sammen med familien sin flyr rundt i nattemørket og passer på at gamle hus blir tatt godt vare på. Som skriker ut når noen vil rive fine, gamle bygninger. Som har en hemmelig kilde av superhonning hos sin venn, «vikingbien». Det skal bare én dråpe til – så lenge vi passer godt på bier og flaggermus.

› Kalles «vikingbien» etter funn fra vikingtid i Oslo og York › Er Norges eldgamle bierase › Er en kritisk truet art som kan forsvinne › Lager honning › Trives godt i norsk klima

Foto: Anja Laupstad Vatland

Visste du at brunbien

Takk til seniorrådgiver Bjørn Dahle i Norges Birøkterlag og Naturformidling van der Kooij for faglig rådgivning om brunbier og flaggermus.

Vi takker også litteraturviter Johanne Stende for litterær rådgivning og bistand. Tekst: Astrid Galstad, Fortidsminneforeningen. Design: Miksmaster Creative

Foto: Naturformidling van der Kooij

Verdt å vite om brunlangøre › Kroppen er 4–5 cm lang › Ørene er nesten like lange som kroppen › Vingespenn på 24–28 cm › Har store øyne

› Skriker gjennom nesen › Går fra lys til mørk tone i ett skrik › Jakter insekter i trærne › Spiser gjerne nattsommerfugler (møll)

Visste du at norske flaggermus › Skriker høyfrekvent lyd › Bruker hørselen til å finne fram på nært hold › Har fem fingre og fem tær › Bruker bakbeina som kam og grer seg ofte › Er et pattedyr (føder unger) › Får som regel 1 unge i året › Er en eldgammel dyregruppe – 60 millioner år › Spiser insekter og edderkoppdyr (Norge/Europa) › Kan spise mer enn 3000 insekter i løpet av ei natt › Har 24–38 tenner › Henger opp ned i dvale om vinteren › Kan bli 30–40 år gamle › Er freda i Norge og Europa

Jeg er en brunlangøre (Plecotus auritus)

Prøv å skrike som Fortimus!

Hvem tror du er flaggermusa sine fiender i naturen?

Svar: katter, ugler, hauker, falker, mårer

Brett din egen Fortimus 1

2

3

5

7

9

Vet du om noe som skal passes på for evig og alltid?

At noe er freda betyr

Visste du at

at det skal tas vare på for framtida og at det er beskyttet av lover og regler.

Både kulturminner, natur og dyr kan være freda.

Fortidsminneforeningen eier Urnes stavkirke. Den ble bygget rundt 1130 og er kjent for sine fantastiske utskjæringer i tre. Urnes er en av de eldste og best bevarte stavkirkene i landet.

4

HVA ER EN RØDLISTE? Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er truet og kan forsvinne fra norsk natur. På denne lista er det alt fra pattedyr, fugler og fisker til sommerfugler og bier.

RØDLISTE FOR HUS Fortidsminneforeningen har laget en egen liste over gamle hus som er truet og som kan bli revet.

6

VERDENSARV Urnes stavkirke er spesielt verdifull.

I 1979 ble den ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Bygningene og stedene på denne lista er uerstattelige for menneskene på jorda.

UNESCO Er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.

8

Stavkirkequiz

Vet du om andre steder som står på UNESCOs verdensarvliste?

Det antas at det var omkring 1000 stavkirker i Norge rundt år 1350.

Hvor mange av de norske stavkirkene er bevart i dag?

A) 8 B) 15 C) 58 D) 28 Hvor mange stavkirker eier Fortidsminneforeningen?

A) 10 B) 2 C) 28 D) 8 Én norsk stavkirke står oppført på UNESCOs verdensarvliste. Hvilken?

A) Urnes B) Gol C) Borgund D) Heddal Svar: 28, 8, Urnes

Fortimus og familien hans I en navnekonkurranse har barn og voksne fra hele landet gitt navn til Fortimus og familien hans.

De er alle glade i gamle bygninger. Fetter Flagrus liker livet på landet, gårder og stabbur. Tante Fabula drømmer om alle de fine kirkene. Grandonkel Fredo er den godmodige munken som passer på klosterruiner fra middelalder. Fetter Fender liker seg ved sjøen med fyr og fort.

Følg Fortimus, lillesøster Fiona, tøffe tante Fresia og resten av familien på oppdrag og eventyr ved Fortidsminneforeningens historiske eiendommer! www.fortidsminneforeningen.no

Tante Fresia

Grandonkel Fredo

Lillesøster Fiona

Fortimus

-Flaggermusa med supervernkrefter-

Tante Fabula

Fetter Fender

Fortidsminneforeningen er en frivillig kulturvernorganisasjon som siden 1844 har kjempet for bevaring av landets verdifulle kulturminner.

Takk for at du ved å besøke våre eiendommer støtter oss i arbeidet med å ta vare på kulturarven for alle – for alltid.

Design og illustrasjon: Miksmaster Creative. www.miksmaster.no

Fetter Flagrus