Referat
Tjærekonferansen 2024
Tid og sted: mandag 2. – onsdag 4. september 2024 på Maihaugen i Lillehammer.
Foredragene
Foredragene presenteres i den rekkefølgen de ble holdt.
Tjære på bygninger i middelalderes Norge - Historie og betydning
Linn Willetts Borgen, fra Fortidsminneforeningen, Norge
Borgen tar for seg bruken av tjære i den norske middelalderen, med fokus på stavkirkene.
Hvorvidt tjære ble brukt på alle kirker i denne tida, eller om det var noe som var forbeholdt de såkalte fylkeskirkene, diskuteres. Frekvensen av breiinga av tjæren, og hvilke kilder vi har om dette, tas opp. Her nevnes blant annet Frostatingsloven og Magnus Lagabøtes lov.
Bruken av tjære i interiørene er også et tema. Den har vært brukt for å markere interiørdetaljer, og også som en slags «graffiti». Til slutt tas bruken av tjære i folkemedisinen opp.
Milebrenning i Norge – En praktisk tilnærming til læring og produksjon
Lars Erik Haugen, fra Fortidsminneforeningen, Norge
Dette var en kort oversikt over milebrenning i Norge, og tjæreprosjektet. Dette prosjektet er en praktisk tilnærming for å ivareta og gjeninnhente kunnskapen om milebrenning. Det er støtta av Riksantikvaren. Man ønsker å bevare kunnskapen, samt øke produksjonen. Milebrent tjære skal brukes på stavkirkene. Tjæreprosjektet og ivaretakelsen av vår materielle og immaterielle kulturarv henger dermed nært sammen. Dette gjelder ikke bare tradisjonene som er direkte kobla til milebrenning, men også andre håndverk, bl.a. kunnskap om torv og tjæretønner. Foredraget gikk gjennom erfaringer fra en tidligere milebrenning, og tok også opp visse utfordringer prosjektet møter, slik som det å få tak i materialer. Hvordan Tjærebanken fungerer ble også forklart. Dette er en materialbank drevet av Fortidsminneforeningen. En rekke ulike problemstillinger som man i tjærenettverket og tjæreprosjektet står ovenfor legges fram. Dette inkluderer blant annet hva som skal ligge til grunn for en godkjenningsnorm, hvordan man bør forholde seg til produsentene, samt kompetansebygging på tvers av landegrensene.
Tjære for framtiden – produksjon, påføring, prinsipper og pågangsmot
Inger Marie Egenberg, fra Arkeologisk Museum i Stavanger, Norge
Egenberg var en «keynote speaker» på denne konferansen. Hun la her fram en oversikt over tjæra, fra produksjon til påføring, ulike bruksområder, og noen tanker for framtida. Dette representeres av fire p-er: produksjon, påføring, prinsipper og pågangsmot. Litt bakgrunnsinformasjon kommer først, slik som hva tjære faktisk er, og hvordan begrepet
forstås i og utenfor Norden. Tidligere forskningsområder i tjæreprosjektet har tatt for seg produksjonen (tjærebrenning), påføring (tjærebreiing) og tyriforskning. Dette representerer fase 1, 2 og 3 i tjæreprosjektet. Innenfor disse fasene er det fremdeles områder for kunnskapsutvikling i forvaltningen, slik som for eksempel en videreutvikling av «godkjenningsnormen» for milebrent tjære. Mer kunnskap om, og kjennskap til, tjæreprosessene er en forutsetning for å oppnå Riksantikvarens ønske om prosessuell autentisitet. Man ønsker å legge tradisjonskunnskap til grunne for godkjenningsnormen. Videre går hun inn på analyseteknikker og valg av dette. Det bør være en metode som er verifiserbar, og hvor undersøkelser lar seg gjenta. For å forsikre god tilgang til milebrent tjære, til bruk på for eksempel stavkirkene, i framtida er det viktig å se på hvilke utfordringer man står ovenfor og hvilke behov man har. I dag er tilgangen på råstoff - god tyrivedkanskje den største utfordringen. I tillegg kreves det gode planer for gjennomføring, og god ledelse og kontroll. Mer ressurser og mer penger trengs også Produsentrollen må løftes, og man må finne en godkjenningsinstans. Økt bestillerkompetanse er også noe man bør se på. Kan brukerrollen profesjonaliseres? For framtida gir dette oss tre P-er til: Profesjonalisering, plan og penger.
En hållbar balans – Lärdomar från tidligmoderna bondesamhällen i deras strävan att uppnå ekologisk, institutionell och ekonomisk hållbarhet
Jakob Starlander, fra Universitetet i Bern, Finland
Starlander kommer her med et historisk perspektiv Tjære var en eksportvare fra det svenske riket, og den største andelen ble produsert i Finland, særlig i Österbotten. Han går gjennom hvordan tjæreproduksjonen så ut i bondesamfunnet, hvor det var en komplementær produksjon til jordbruket og skogsbruket. Bondesamfunnet var prega av en polysentrisk modell, og fungerte som «nested enterprises». Etter hvert som utnyttinga av skogen økte, aktualisertes også spørsmål knytta til bærekraft Det gjaldt å oppnå en bærekraftig balanse mellom det økologiske, det økonomiske og det institusjonelle. Spørsmål angående tilgang, regulering, utnytting og distribusjon måtte tas kollektivt. Bøndene sitt forhold til svenske tjenestemenn og borgere endra seg. Handelssystemet som utvikla seg i bondesamfunnet kalles i Finland et majmiseri, og innebar en uformell handelsavtale mellom bonde og borger/kjøpmann.
Testing the Hydrophobicity of wood tar coatings using contact angle measurements
Paul Kozowyk, fra det tekniske universitetet i Delft, Nederland
Kozowyk arbeider med de mekaniske egenskapene i eldgammelt lim, og i dette foredraget tar han for seg undersøkelser av tjæras hydrofobiske egenskaper. Han har brukt en gradmålingmetode (angle measurement), hvor 90 grader eller mer indikerer hydrofobitet. Imidlertid er det viktig å huske på dette er en skala. Det ble brukt ulike typer tjære, fra både gran og furu, og man testet med kullpulver som tilsatt pigment. Forsøket var et lite et, og dermed begrenset. Resultatene skal derfor ikke tas som avgjorte svar. Det er ønskelig å fortsette videre med forsøkene, og teste andre typer tjære, og i andre omstendigheter. En mulighet kunne være å undersøke påvirkning av sola på tjære i et kontrollert klima.
Tjärtester på Fölisöns frilufftsmuseum
Petter Eklund, fra arkitektfirmaet Livady Oy, Finland
Bakgrunnen for disse testene var et ønske om å finne fram til en teknikk for å få tjæra til å holde seg på taket, da man har hatt problemer med at den ikke fester seg. I andre nordiske forskningundersøkelser har det vist seg at å blande inn pigment, samt innkoking, gir gode resultater. Pigment forekommer også i gamle oppskrifter fra Finland. Det er på grunnlag av dette at man har gjort testene. Testene ble gjort på ulike bygninger med ulike tjæreoppskrifter. Testene viser at det å koke inn på høy temperatur fungerer, men at dette krever føroppvarming. Angående bruk av svart pigment bør det tas i betraktning hvorvidt dette gir for varme tak, og eventuelle risker dette medbringer. Rödmull/rödmylla (rødt fargepigment) var vanlig i Finland før i tida, men forsvant ut av bruk i løpet av forrige århundre. Kan det tenkes at den er på veg tilbake igjen? Til slutt konkluderes det med at oppskrifter og metoder bær være enkle å utføre.
Tjørasteinen – En tjæreproduksjonslokalitet i Bjerkreim i Rogaland
Nial Armstrong, arkeolog, Norge
Armstrong tar for seg muligheten av at man har produsert tjære på stein, og viser til et arkeologisk funn i Dalane i Rogaland. Opprinnelig lette man her etter helleristninger, men oppdaget elementer som indikerte en annen bruk. Det ble tatt ut prøver og gjort undersøkelser. Man daterte trekull og neverrester. Kullprøvene ble datert til høymiddelalderen. Bjørkeneveren ble datert til 1685-1925. Konklusjonen er at det sannsynligvis at vært en tjæremile ved steinen. Man har ikke gjort funn av tjærerester. Det er imidlertid ikke gjort større utgravninger. Det er mulig man da hadde funnet tidligere faser av tjæremila. Tjærebrenninga kan muligens knyttes til flyttinga av ei kirke til Bjerkreim i 1628. Det er ellers en uvanlig tjæreproduksjonslokalitet.
Erfaringer om tjærebreiing på Heddal stavkirke
Ingmar Kroken, Norge
Kroken legger er frem sine erfaringer med påføring av tjære i praksis, spesifikt på Heddal stavkirke. Dette er ikke et arbeide hvor det finnes tydelige klare svar på hvordan en skal gjennomføre det. Både metoder og redskaper er noe han sjøl har måttet prøve seg fram på for å finne de best egnede løsningene. Arbeidet med breiinga systematisk, og han har utvikla et referansekart for de ulike delene av taket, slik at det skal være lettere å holde styr på påføringa. Vi får en nokså detaljert gjennomgang av prosessen med påføringa, fra innkokinga av tjæra, til strøing på av kull og sjølve påføringa av tjæra. Det er en arbeidsoppgave som har krevd oppfinnsomhet, og han har også laga et eget skjema for dokumentasjon av prosessen. Her registreres tjæra, lokasjonen på taket, antall strøk og værforholdene. Noe av målet registreringa av tjæra er å se og lære i praksis hva slags tjæreblanding som er gunstigst.
Tjära med kolstybb och sand – En lärande tradition med skapande av egna erfarenheter Ludvig Tigerhielm, kulturmaler med egen bedrift (Öfwerselö Byggnadshantverk och Kulturvård), Sverige
Foredraget gir oss et innblikk i hvordan Tigerhielm arbeider som kulturmaler, og hvilke erfaringer han har gjort seg. Hvordan den tradisjonelle tjæringa har vært legges fram, og det poengteres at mengden tjære brukt ofte var mye større før i tida. Bruker vi i dag for små mengder tjære i de påførte lagene? Før ble også tjæren innkokt før bruk. Man blanda også inn pigment, trekull og sand, noe som fungerte som en slags armering. Her har han gjort en flere tester med ulike pigmenter. Det ble òg vist en rekke videoer av både innkoking av tjære, tjære med iblanda pigment, video med påstryking av sand og kull, samt resultat etter 4 år.
Nyheter från tester i Gamlakarleby
Daniel Wikström, Finland
Tittelen var noe feilaktig, da testene ikke ble gjort i Gamlakarleby, men i Jakobstad. Dette foredraget er henger sammen med, og er en fortsettelse av, foredraget fra konferansen på Åland. Da konferansen ble holdt på Åland var disse testene fremdeles såpass ferske at man ikke kunne trekke noen definitive slutninger. Dette foredraget skulle dermed vise fram resultatene nå da det er gått mer tid. Det hadde blitt gjort tester med ulike typer tjære.
Tjæra var etter ulike oppskrifter, med ulike blandingsforhold. Også forskjellig antall lag ble prøvd. Man så klare forskjeller mellom hvor mye tjære som var igjen etter de ulike antall lagene, og det var også forskjeller mellom hvorvidt det var strøket på nord- eller sørtaket. Også mellom de ulike oppskriftene så man ulikheter, men man vil se mer resultater til neste år igjen.
Lasurprosjektet: bruk av furuharpiks i middelalderlasurer, analyser av maling fra alterfrontaler og skulpturer fra middelalderen.
Ida Bråthen, fra Universitetet i Oslo, Norge
Undersøkelsene av bruk av kvae eller låg for å få fram en gullfarge bygger på forskningsprosjektet til Unn Plater. Man har identifisert ulike typer furuharpiks og låg fra tjærebrenning i alterfrontaler og middelalderskulpturer. Ved hjelp av låg eller kvae er gullfargen lasert over sølv. Eksperimentet vist i foredraget ønsket å teste disse ulike brukene av låg og kvae i maleteknikkene fra middelalderen. Det var egentlig et ønske om å bruke det som kalles jomfruolje i eksperimentene, men det man hadde fått i stedet var såkalt «tjærepiss». Resultatene må derfor tas i betraktning av dette. Man oppnådde ikke de samme resultatene som tidligere eksperimenter, noe som kan skyldes for høyt vanninnhold i lågen. Hvorvidt ulike framstillingsmetoder av tjære gir ulike resultater løftes også fram som en mulighet. Låg som løsemiddel ble også testa, og dette resulterer i at penselstrøkene tydeliggjøres. Tilsetning av harpiks gjorde bindemiddelet noe mørkere og mer grumsete. Det er sannsynligvis ikke den samme harpiksen som er brukt som både gyllen lasur og som bindemiddel. Låg hadde en løsemiddelaktig effekt, men førte til for store endringer i tekstur å farge. Man antar disse teknikkene ikke er unike for Norge, men hvert fall også er tatt i bruk i Sverige. Man finner lignende teknikker sørover på kontinentet. En videreføring av prosjektet vil være å teste med grytebrent låg.
Bruk av tjære i steinkirker fra middelalderen – Sticking Stones forskningsprosjekt
Bettina Egert, konservator og prosjektleder, Norge
Det nyoppstarta prosjektet Sticking Stones skal undersøke bruken av tjære som et limemiddel i reparasjonen av middelalderkirker i stein. Dette var en metode man oppdaga i sammenheng med reparasjoner på Stavanger domkirke. Målet er å avdekke noen av de glømte håndverksteknikkene. Limet de fant var satt sammen av tretjære (furu) og kvae, bivoks, og mineraler og bergarter. Det er datert til middelalderen, og er sannsynligvis brukt i sammenhengen med byggingen av det nye koret på 1200-tallet. Denne bruken av tjære som lim i stein er ikke dokumentert tidligere. Dette kunnskapshullet er det forskningsprosjektet ønsker å tette. Limet er brukt i mange ulike tilfeller, og vitner om omfattende materielle kunnskaper. Hvorfor man har limt sammen stein, og hvorfor denne kunnskapen og teknikken er gått i glemmeboka er foreløpig uvisst. Gjennom forskningsprosjektet ønsker man å gjenskape et naturlig alternativ til syntetisk lim, noe som vil være mer i tråd med ønsket om prosessuell autentisitet.
Tjære i maritimt kulturminnevern
Kasper Krogh Hansen, båtbygger og rigger fra Hardanger Fartøyvernsenter, Norge
Foredraget tar for seg ulike aspekter av bruken av tjære i den maritime kulturarven vår, og vi får høre noen av erfaringene som er gjort. Tjære er blant annet brukt til å sette inn og vedlikeholde tau. Her har det vist seg at linolje blanda med tjære fungerer godt, sjøl om ryktet skulle ha det til det motsatte. Det poengteres at det ikke er noe slikt som dårlig tjære, bare ulike bruksområder.
Paneldebatten
Før sjølve paneldebatten gikk i gang, ble det lagt fram noen korte rapporter fra Sverige, Åland og Finland. Det ble her gått litt gjennom hva og hvem Nordic Tar Network er, og hva som foregår i disse landene og hvordan tjæresituasjonen ser ut der. Lina Lindblad ga rapporten fra Sverige, Jonas Karlsson fra Åland, og Lar Erik Haugen fra Norge. Det opplystes at man leter etter en som kan være representant for Finland. Signe [fikk ikke med meg etternavnet] ble introdusert som Danmarks representant. Danmark har ikke tidligere hatt en.
I Sverige byr utbredelsen av spontak og dets tjærebehov på utfordringer. Man har mista mye tradisjon. For å best kunne leite etter løsninger, må man forstå og beskrive problemene. Det opplyses at mange av de mest problematiske spontakene er de fra 1900-tallet, og ikke så mye de fra 17- og 1800-tallet. Man forsøker nå å hente fram igjen furutjæretradisjonen, og her har Nordic Tar Network vært viktig. I dag selges et produkt som er en tolkning av en oppskrift fra 1790, og denne brukes i noen stift. Man begynner å opparbeide seg en god del referanser. Tre store sponforetak jobber i dag med egne innkokinger og eksperimentering. Bruk av ovner er noe som blir sett på som en mulighet. Videre håper man på flere undersøkelser og forskningsprosjekter
På Åland ser man en motsvarende problematikk med tretakene som i Sverige. Også her er penger og økonomi en utfordring. Etter konferansen på Åland har man ønsket å gjøre forsøk
med tjærebrenning på Åland, og man har derfor undersøkt litt hva som eventuelt allerede foregår. Det har vist seg å være en veldig småskala produksjoner der, hvor folk brenner litt selv i bakgårdene sine. Det er blitt gjort noen tester av slik produksjon. Leiter man på internett og blant naboer finner man ulike småmetoder som tjærebrenning rundt omkring på mange steder.
Fra norsk side legges det frem ulike evenementer som kommer. Neste arrangement skal være et kurs i påføring av tjære Dette er øremerka for folk med fagbrev innen maleryrket. Man har som mål om å få flere som kan arbeide på stavkirkene. Gjennom Nordic Tar Network skal det holdes et digitalt seminar i januar, hvor man blant annet skal ta for seg resultatene fra Hardanger fartøyvernsenter. Forhåpentligvis vil det også kommer mer om myremiler, noe man ikke tatt for seg på denne konferansen.
Deltakerne:
• Ole Christian Torkildsen, fra Hovedorganisasjonen KA og Stavkyrkjeeigarforum, Norge
• Inge Marie Egenberg, fra Universitetet i Stavanger, Norge
• Henrik Smith, fra Riksantikvaren, Norge
• Ola Fjellheim, fra Fortidsminneforeningen, Norge
• Linda Lindblad, fra Handverkslaboratoriet og Nordic Tar Network, Sverige
• Daniel Wikström, byggmester fra Otakon Pohjanmaa Oy, Finland
Hovedspørsmål- og tematikk som ble tatt opp
• Dagens tjæresituasjon - Hvordan står det til med tjæra i de respektive nordiske landene?
- Mye er uvisst, og den kompetansen og posisjonen man har oppbygd seg er skjør.
- Mye har forbedra seg, men det er fremdeles mangler, både i kompetanse, og midler når det kommer til produksjon av tjære, og vedlikeholdt av bygninger.
• Økonomiske utfordringer og dagens system – hvem har, og burde ha, ulike roller?
- Samarbeidet på tvers av landegrensene sees på som positivt.
- Hvilken rolle spiller Fortidsminneforeningen i tjæreprosjektet? Og hvilken rolle bør de ha?
- Produksjonsroller, engasjement og kvalitet.
- Nordic Tar Network
• Ønsker og mål for framtida - Hvordan ser framtida til tjæra og tjæreprosjektet ut?
- Stabilisering og profesjonalisering
- Kunnskapsbygging og samarbeid
- Balanse mellom ideologiske ønsker og konkret virkelighet
Dagens tjæresituasjon
Sjøl om produksjon, kunnskap og kontaktnettverket har økt er dagens situasjon en skjør en, og man anser ikke at man er på trygg grunn. Det er store utfordringer, mye arbeid som må gjøres, men man er spredt ut over mange områder og det finns en manko på penger. Som eksempel løftes fram vedlikeholdet av bygninger som trengs å tjæres. Man gjør ikke det jevne vedlikeholdet som trengs, og gjennomfører heller større reparasjoner når det er
behov. Det poengteres at et slikt ustabilt system lettere kan lede til tap av deler av kulturarven, slik som den immaterielle kulturarven. Viktigheten av at denne ivaretas, er noe som dukker opp gjennom hele debatten og konferansen for øvrig. Produksjonen og krav til bruk av tjære på freda bygninger, er nokså forskjellig mellom landene. For eksempel er det i Norge krav fra Riksantikvaren at det skal brukes milebrent tjære på stavkirkene.
Samarbeidet mellom eierne og produsentene anses som positivt. Også positivt er kontakten på tvers av forum, men det er enda en lang vei å gå. Behovet for å få inn riktige håndverkere, og den riktige kompetansen på den riktige måten, løftes fram.
Som man har sett gjennom foredragene er det en rekke ulike måter å gå fram på når det kommer til tjære, både i henhold til produksjon, foredling og påføring. Her er det ulike syn og meninger på hvordan ting skal og bør gjøres. For eksempel har dette med innkoking av tjære og ulike tjæreoppskrifter vært diskutert en del. Hvilken standard skal vi ha? Og bør disse eventuelle standardene være de samme i de ulike nordiske landene?
Nettverk, kontakter og utfordringer
Fortidsminneforeningen sin ambisjon er å være et miljø som bidrar til kunnskapsyting, kobling mellom materiell og immateriell kulturarv, og kontakt med frivillige og ildsjeler. I tillegg er foreningen opptatt av temaet tjære da de sitter som eier av flere bygg som tjæres. Det er en viss sårbarhet her, da det er mangel på kunnskap, særlig innenfor produksjonssida, og det er mye igjen å lære. Det understrekes at det er viktig å huske at dette er et lagarbeid, og at det her kreves breddekunnskap hele veien, fra produksjonen til breiinga. Hvorvidt
Fortidsminneforeningen som pådriver for tjæreprosjektet kan utgjøre et sårbart punkt, og hvorvidt foreninga har litt vel mange hatter innenfor tjæra, er noe som tas opp. Burde det opprettes et bedre ordningssystem? Foreningas situasjon i systemet kan bli problematisk hvis det blir et monopol på kunnskapen, produksjonen eller produktene, eller hvis den havner i en for stor maktposisjon. Imidlertid føler man ikke at man er der. Foreninga fungerer som et visst bindeledd mellom en rekke ulike aktører, og har et breiere omfang enn det f.eks. Hovedorganisasjonen KA kunne ha hatt. Det er passende med en organisasjon som er med på å gjøre en jobb på mange felt, fra et kulturarvperspektiv.
Hvilken rolle Riksantikvaren har hatt tas opp. Hvordan bør Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen forholde seg til hverandre og hverandres arbeidsoppgaver? Det løftes fram spørsmål om Riksantikvaren muligens har frasatt seg noe av ansvaret, spesielt i henhold til stavkirkene.
Det har vært vanskelig å få penger til tjæreprosjektet, og det er fremdeles økonomiske utfordringer. Tjærekonferanseforumet er viktig for å finne løsninger på de økonomiske utfordringene.
Forholdet mellom produsenter, entreprenører, håndverkere og forbrukere er en utfordring. Her er det viktig å ta i betraktning de ulike landene sine situasjoner og behov, og man må jobbe for å finne en god balanse dem imellom. Det er viktig å sørge for at man ivaretar den kvaliteten man er ute etter, og de standardene som er satt. Samtidig skal det også være gunstig nok for forbruker å velge produkter fra eget land, og ikke måtte ty til muligens semre
kvalitet fra utlandet grunnet kostnader. Tjære produsert i eget land til en fornuftig pris er en utfordring. Hvem skal i så fall stå for denne produksjonen? Og hvordan sørger man for en jevn standard på det hele? Det trengs en viss struktur i produksjonen. Fra finsk side har de forsøkt å drive litt lobbyvirksomhet i hjembygda for å få unge skogsinteresserte med i tjæreprosjektet, ved at tjærebrenning kunne fungert som en sideoppgave, en sideinntekt, til den øvrige skogsbruken. Å i større grad innlemme skogseiere og skogbrukere engasjert i tjæreprosjektet bør være et mål. Man kan for eksempler invitere dem til kurser og konferanser.
Nordic Tar Network oppleves som en god arena for å styrke det nordiske samarbeidet. Her har man mulighet til å møtes, utveksle tanker, idéer og kunnskap. Den fysiske kontakten og det sosiale løftes fram Utvekslinga av synspunkter og erfaringer ikke skjer bare gjennom foredragene og spørsmål, men også mye gjennom mer uformelle sammenhenger, slik som middager. Nettverket har overlevd at de opprinnelige prosjektpengene er gått slutt, og man opplever nettverket som sterkt og godt.
Man savner at ikke Riksantikvariämbetet fra Sverige og Finland var til stede, men bemerker at det er supert at man nå har fått en representant fra Danmark.
Mål og tanker for framtida
For å sørge for et mer stabilt system framover er det smart å satse på en profesjonalisering. Dette kan gjøres blant annet gjennom kurs, noe som allerede gjennomføres. Det bør også gjøres en skikkelig studie av tyri; hvilke kriterier som ligger til grunn i utvalget av tyri. Man er nødt til å heve kunnskapsnivået og få opp en viss standard. Sjøl om vi kan en del, er det mye igjen å gjenoppdage. Det er viktig her å huske på bredden i kunnskapen vi ønsker. Og det er også viktig å dele det som går feil, og å ha en god diskusjon rundt det man eventuelt er uenig om.
En skikkelig evaluering av stavkirkeprogrammet i lys av tjæreprosjektet er betimelig for å få en evaluering av hva som eventuelt gikk skeis. Her ville det også vært passende å se på
Riksantikvarens rolle i forhold til Fortidsminneforeningens. Noe vi bør se til og lære av er kunnskapsbygginga i Norge fra seint 80-tallet angående blant annet tre. Dette var et godt målretta arbeid, og har ført til et veldig godt fagfelt rundt restaurering av tre. Den metoden som de ta tok i bruk bør vi også lære av for å sikre et godt og bredt kunnskapsgrunnlag innen tjære og annet håndverk. Samarbeidet på tvers av landegrensene er også veldig viktig. Gjennom dette får vi nye impulser og diskusjon. Man har i Norden en felles bygningsarv og kultur, og vi må sørge for et godt samarbeid slik at vi på best mulig måte kan ta vare på dette. Disse kontaktene må styrkes. Det er også viktig å finne en balanse mellom de ideologiske ønskene, og den konkrete virkeligheten i henhold til produksjon og økonomi. Det handler om å finne fram til en rasjonalitet parallelt med å holde på tradisjonene. Dette vil nok se ulikt ut i de ulike landene, men det er imidlertid sentralt at man finner en god løsning på dette for å sørge for en tradisjon som holdes i hevd og som holdes vital.
Middelalderkirker i stein er noe Norden har til felles. I Norge finnes det ikke krav om bruk av milebrent tjære på takene av disse, slik som de kravene stavkirkene har. Dette er noe som bør endres, og disse kirkene burde settes inn i samme kategori som stavkirkene. Det er sterke forbindelser mellom Sverige og Finland på kirkesida, og Norge bør på sin side styrke dette.
Norden må bli flinkere til å ta vare på den immaterielle kulturarven, og her kan man se til Japan for inspirasjon. Det er viktig å sørge for håndverk og teknikker som tar vare på kulturarven, og dette bør få en større plass i kulturarvmiljøet. Her kreves det aktiv og økonomisk hjelp.
Samarbeidet på tvers an Norden sees positivt, men det løftes fram om vi sammen bør utvikle en kvalitetsstandard for tjære. Hvorvidt man også bør se til bruken av moderne ovner i produksjonen løftes også fram som en mulig framtidsutvikling. Biprodukter som terpentin kan også være nyttige. Muligens kan slike restprodukter også være en inntektskilde. Er dette noe vi bør være mer åpne for?
«Tjæren er mørk, men framtiden er lys.» - Lars Erik «Tjæreprinsen» Haugen