Tjæreovnen på Wasenden – rapport fra befaring
Den 30.05.20023 var Tore Rødbergshagen fra Innlandet fylkeskommune og Einar Engen fra Fortidsminneforeningen på befaring på Wasenden gård, gnr/bnr 81/1, Vassendveien 30, Bjoneroa i Søndre Land kommune. På befaringen deltok også eieren Dag Anders Hurum. Formålet med befaringen var å dokumentere tjæreovnen med fotos og gjøre grov oppmåling av overbygget og selve ovnen
Tjæreovnen sett fra framsiden. Foto: Einar Engen, Fortidsminneforeningen.
Wasenden gård Gårdstunet består i dag av 11 bygninger. Med sine to våningshus og flere driftsbygninger fra forskjellige perioder er hele gårdsanlegget særegent. I tillegg til dette har gården ei kvern som står i en bekk ikke langt fra tunet og et skogshusvær. Totalt areal er cirka 6 000 da hvor mesteparten er skog.
Tjæremileovnen, som står i utkanten av selve tunet, er sjelden både i regional og nasjonal sammenheng. Det finnes dokumentasjon på slike ovner andre steder, men det er usikkert hvorvidt det finnes flere lignende anlegg intakt. Det er ikke kjent når ovnen ble bygget eller om dagens overbygning er original fra ovnens byggeår. Selve ovnen kan ha stått åpen i en periode, eller det kan ha vært en enklere overbygning før dagens overbygning ble reist. Lignende tjæreovn fra Valdres (nå flyttet til Valdres folkemuseum) kan opprinnelig ha stått uten overdekning ifølge eldre bilder. En tjæreovn i Engerdal bygget i tegl hadde en stolpekonstruksjon med overbygget tak.
På Wasenden finnes det regnskapsoversikter og timelister fra midten av 1800-tallet. Dagbøkene viser at det blant annet ble brent tjære på gården sommeren 1845 og vinteren 1846. I tillegg til dette finnes det også brev som vitner om produksjon og salg. Ifølge Hilda Mathea Hurum Pedersen, som har satt seg godt inn i gårdens historie, ble tretjære solgt og i tillegg brukt blant annet på gårdens 9 egne trebåter.
Vasenden 22/11 89.
Hr J. Ringelien
Da jeg kommer til at brende en del Kjære i Vinter, vil jeg herved spørge Dig om De behøver noget til Løven, kunde jeg levere samme. Jeg bad deres Broder Mads om at have dette paatale til Dig; men han kunde gjerne have glemt det, vorfor jeg herved sender Dig nogle Ord håbende at faa leveret da jeg nødig vil reise fra Gaard til Gaard og selge.Prisen er jo som forige Aar kr 1,50 p Btt. Deres svar udbedes. Flittig hilses og en glædelig Jul
Harald Wasenden Adr Aadalen vndom
Kopi av brev fra Harald Wasenden i 1889. Kilde: Hilda Mathea Hurum Pedersen.
Kort beskrivelse av overbygning
Tjæreovnen har en laftet overbygning som utvendig er 6 meter bred og 8,15 meter lang. Høyden ved raftet er 3,10 meter. Huset er laftet av delvis ubarket gran med liten avsmalning. Bredde på laftehodene er cirka 15 cm. Det er en port i hver gavl som er cirka 1 meter bred og 1,5 meter høy. Disse er plassert midt på gavlveggene. I røstet er det laftet med god åpning mellom stokkene. Her er det kabbet mellom stokkene.
I forbindelse med istandsetting av taket ble det montert ny avlastning for takåsene. Antagelig var huset tekket med enkeltkrummet taktegl, mens det nå er tekket med bølgeblikk. Huset står lavt i terrenget på holdsteiner i naturstein. Tidligere stod det vegetasjon relativt nært huset, men i dag ligger det åpent og luftig. Med unntak fra råteskader er bygningens laftverk er det i forfatning.
Imidlertid er jevnlig ettersyn viktig, og særlig fjerning av vegetasjon rundt huset vil være nødvendig.
Tjæreovnen ligger i utkanten av selve tunet. Foto: Einar Engen, Fortidsminneforeningen.
Overbygninger er laftet av jevnvokst og slank gran. Dimensjon cirka 6 tommer. God utlufting av røk i begge gavler. Foto: Einar Engen, Fortidsminneforeningen.
Beskrivelse av tjæreovnen
Ovnen er bygget i naturstein fuget med leirmørtel og senere refuget i forbindelse med vedlikehold I nedkant er den 4,10 meter lang og 2,50 meter bred. Høyden er 2,5 meter. Øvre del av ovnenn er hvelvet. Brennkammeret, som også antagelig er hvelvet, er bygget av tegl. Utvendige bredde på denne er cirka 1,15 meter. Lengden er ikke vurdert. De to fyringskanalene er cirka 60 cm høye og 20 – 30 cm brede. Disse er avsmalnende mot toppen Fyringskanalene er murt i hele ovnens lengde, og de var tettet med naturstein på den siden hvor man tar ut tjære. Det ser ut til at man regulerte trekken i fyringskanalene ved å legge stein i åpningene.
Det er montert slanke stokker fra veggene inn mot ovnen. Dette er antagelige for stabilisering av det ytre murverket. Utvendig er ovnen i relativt god forfatning, men det må gjøres noen mindre reparasjoner hvis ovnen skal brukes igjen. Dette gjelder oppretting og relegging av noen steiner samt fuging.
I den enden hvor tjæra tas ut er åpningen tettet igjen. Den har vært tettet siden siste brenning som var på 1940-tallet. I denne åpningen, som er 65 cm høy, 65 cm bred i nedkant med dybde på cirka 50 cm, ble tyrispiken lagt inn i ovnen. Tettingen av åpningen var gjort med tegl og pusset med leire. Ettersom åpningen er tettet igjen var det ikke mulig å gjøre dokumentasjon av det indre kammeret, både når det gjelder tilstand og hvordan det er konstruert.
Detaljer fra den siden hvor veden ble lagt inn. Det er behov for reparasjon på den høyre vangen. Foto: Einar Engen, Fortidsminneforeningen.
Under åpningen stikker tappestokken ut. Den er 15 cm i diameter og tappehullet er 5 cm. Et trau og ei bøtte med diameter på 40 cm stod inne i rommet. Vi satte disse ved tappestokken, og de passet godt når det gjelder fall og dimensjon. Det antas at tjærebøttene ble fylt opp og helt over i større tønner.
Bildet viser den siden hvor tjæren ble tatt ut med gjenstander som ble brukt under brenningen. Det hvite feltet er der hvor tyri ble lagt inn. Stokken til høyre er en tjærestokk. Foto: Einar Engen, Fortidsminneforeningen.
Det finnes også bevarte tjæretønner ved tjæreovnen. Den største var 80 cm bred og 80 cm høy. Denne var uten lokk. Den andre tjæretønna ble ikke målt opp, men den hadde løst lokk med festeanordning og tappehull nederst. I tillegg til dette ligger også en rekke andre gjenstander inne i huset som var knyttet til tjæreproduksjonen, blant annet en tappestokk og tjærebøtter Vi fant også kullrester fra brenninger utenfor huset.
Tjæretønner og trakt. Foto: Einar Engen, Fortidsminneforeningen.
Sitater
Hilda Mathea Hurum Pedersen har satt seg inn i gården historie og skriver dette: I ett av husene finnes en steinovn for brenning av tjære. Tjære ble brukt til vedlikehold av båter og båthus (i en periode 9 stk) Wasenden hadde liggende i forskjellige fiskevann på Veståsen, samt vedlikehold av hus og redskaper. Vi har brever som forteller om salg av tjære, og regnskapsbøker hvor man kan lese om hvem, når og hvor lang tid de brukte på en brenning. Den siste som brukte ovnen var Anders Baalerud en gang rundt 2. verdenskrig.
Frå Knut Hermundstads "Industri i Valdres" i Valdres Bygdebok V andre del (1964): "Den mest fullkomne måten å brenne tjøre på var i tjøreomnar. Ein retteleg fin tjøreomn stod på Nordåk-Dokken på Leira i N.A. Eigaren, Otto Sletten, gav V.F. lov til å flytte omnen til museet, der han no står. Han er 4,5 m lang, 2,75 m brei og 1,88 m høg, alt ytre mål, slik han stod på Dokken. I midten er sjølve tjøreomnen. Han var mura av blautstein og noko heimelaga teglstein, og han tok ein famn tyri. Denne hogg dei små som baksteved og reinsa han vel for alt møras. Det gjekk ei trerøyr frå botnen av omnen og ut. Ved ytre mynnet var det det teke opp ei holde, som det sod ei tjøretunne i. Ned i denne skulle tjøra renne. I døri øvst var det leira fast ei liti renne, som førde dampen ut. Her vart han avkjøld, og det laga seg ei veske, tjøreveie eller meisk. Denne nytta dei, som før omskrive, til å
smørja hudskor inni med, så dei ikkje så lett skulle røyte håri. Sjå under "Ymse handverk"! Tjøreveia nytta dei òg til lækjedom for gikt. På både sidone av tyriromet var det elderom, som møttest over taket på tyriromet. Når dei hadde lagt ei elde, sette dei ei malmplate eller ei blautsteinhelle for sjølve døri til tyriromet. Denne leira dei rundt, så døri vart heilt tett. Heile omnen var leirslegen både uta og inna. I bakre enden av elderomi var det eit trekkglugg ut. Når ein elda i båe elderomi, vart tyriromet snart kokande varmt og vermde opp tyrien, så tjøra og olja skilde seg ut. I omnen var det til slutt att berre kol. Dette nytta dei til å smi betjarn med. For kvar brenne i denne omnen kunne ein få 30-40 bismarpund tjøre. Svein Hallen bygde denne omnen ikr. 1865. Han var frå Hallen på Sørskogen og var ein gild kar."
Kilder:
Hilde Mathea Hurum Pedersen
Befaringsrapport fra Randsfjordmuseet 21.10.2021
Digitalt museum
Knut Hermundstad, Husbok for Valdres Folkemuseum (1950-talet)
08.06.2023
Einar Engen
Fortidsminneforeningen