Rapport fra kurs i produksjon av milebrent tretjære 2024
Sted: Veldresagveien 111, Brumunddal.
Tidspunkt: Fra 29.08.24 – 02.09.24
Antall deltakere: 20
Kursansvarlige: Steinar Moldal, Dovre Handverksenter AS og Einar Engen, Fortidsminneforeningen.
Om kurset
De siste åra har Fortidsminneforeningen tatt ansvar for tilrettelegging og kurs i brenning av milebrent tjære flere plasser i Sør-Norge. Kurset i Brumunddal var det siste i rekken. Formålet med kursene har vært å få flere til å interessere seg for og å lære om tradisjonell framstilling av tretjære. Målgruppe for alle kursene er framtidige tjæreprodusenter, håndverkere og andre med interesse for dette spesielle fagfeltet. Tjæreprosjektet har en egen side på www.fortidsminneforeningen.no
En lavvo ble satt opp inne på tunet på husmannsplassen. Her kunne kursdeltakere sove, og alle måltider ble servert her.
Beskrivelse av tjæremila
Mila ble bygget sommeren 2024 i et lett skrånende terreng ned mot et lite bekkefar like ved husmannsplassen Tranbybakken i Brumunddal kommune. Byggegrunn er jord- og siltholdige masser med en del store steiner. En stor utfordring ved valg av sted for bygging, er at jordmassene på dette stedet er svært fuktige Dette har ikke bare med en våt og regnfull sommer å gjøre, men at mila ble bygd på et sted med mye fuktighet i grunnen. Ved oppstart av kurset var hele mila så fuktig at det førte til at man måtte gjøre noen utradisjonelle tiltak for å kunne gjennomføre brenning.
Kvalitet av tyri
Tyrispik og kubb ble kjøpt av to leverandører i Agder. Det ble altså ikke brukt lokale råvarer til brenningen. Mesteparten av spiken var grovkløyvd med mye flis, og den hadde lav egenvekt. Riktig kløyving av tyristubbene er avgjørende for et godt resultat. Røttene må finspikes til mellom 1 og 2 tommer med varierende lengde på maks 45 cm. Spiken må være tørr. Furuspiken som ble brukt under kurset var rødfarget, men det i seg selv er ikke en indikasjon på at den inneholder mye harpiksstoffer, noe som viste seg under brenningen.
Under kurset ble ikke spiken undersøkt utover at kvaliteten ble drøftet, og at viktigheten av god kvalitet ble poengtert.
Forberedelser
Tjærestokken ble laget vinteren og våren 2024 og den er cirka 5 meter lang og har en diameter på cirka 30 cm. Mila ble bygget ved at det ble gravd opp en haug med jord- og siltholdige masser slik at det ble god plass på nedsiden av mila. Byggemåten er lik tradisjonen i Bardu med en tjærestokk inn til sentrum av mila og en brystning i tre over utløpet. Brystningen er viktig for å ha god tilgang til hele mila under brenning.
Ved oppstart av kurset ble kvaliteten på milebunn nøye vurdert. Ettersom hele mila og topplaget var for fuktig til å legge never på, ble det skåret til forskalingsplater (finer) som underlag for neverlagene. Det ble forsøkt å manuelt komprimere mila og å legge på et lagt med mer leirholdig og finkornet sand uten at det førte til at mila ble fast. Det ble også forsøkt å kaste kalk på jordlaget noe som heller ikke hadde særlig virkning. Platene, som ble lagt på, hadde en stabiliserende effekt og det førte til at tyngden av spik og kubb ikke førte til setninger. Milebunnen hadde en helningsgrad på ca. 15 grader ned mot senter av mila.
Over platene ble det lagt flere lag never i omlegg hvor nederste laget ble brettet ned i tappehullet i tyristokken. Det ble lagt tre til fire lag med never. Lekter, 3 x 5/4 tommer, ble lagt ned mot mila. Over tappehullet ble det laget ei rist av trematerialer med dimensjonen på 3 x 5/4 tommer. Slik vil tjære renne nedover mot tappehullet og rista sørger for at det ikke tetter seg med flis
Never og lekter er ferdig lagt.
Etter at alle forberedende arbeider var utført, ble tyriveden stablet med ei kjuke innerst og tyrispik i ringer rundt denne. Kjuka hadde en diameter på cirka 1 meter. Det ble stablet 2 ringer utenpå kjuka Ytterst ble det stablet en ring med tennved. Ettersom det var noe dårlig kvalitet på tyriveden, ble den letteste tyrispiken med lite harpiksinnhold brukt som tennved. Til slutt ble hele mila komprimert ved at mila ble banket inn mot sentrum. Ei tettest mulig tjæremile er lettere å passe på under selve brenningen. Mila ble cirka 7 kubikkmeter stor.
Mila er ferdig og den komprimeres før en ring med tennved stables utenpå.
Lyngtorv ble hentet i et skogområde et lite stykke unna mileplassen. Dette var i et skogsområde med eldre furu hvor undervegetasjonen var blåbærlyng. Her var det lett å ta ut torv. Torva ble hogd ut i trekanter med lengde tilpasset størrelsen på mila, og transportert til mileplassen. Før torva ble lagt over mila ble det lagt et lag med jord og sand ca. 20-30 cm nederst og rundt selve mila. Torva ble lagt slik at det ble ett jevnt lag med torv over det hele.
Lyngtorv over mila med et jordlag nederst.
Det ble tilpasset en konisk formet stokk, tappestang, for å tette tappestokken. Tappestanga ble tatt ut for hver tømming av tappestokken. Fra tappestokken rant tjæra ned i ei tro og etter det ned i plastdunker.
Brenningen
Mila ble tent kl. 9 den 1 september. Dette ble gjort ved at noen av torvflakene rundt hele mila ble løftet opp cirka 50 cm over bunnen av mila. Neverbiter ble lagt her og mila ble tent jevnt rundt hele. Etter at det tok fyr ble torvflakene lagt tilbake, og brenneprosessen kunne starte. Etter cirka 4 timer rant det litt tjærevann ut av tappestokken. En time senere kom de første tjæredråpene. I begynnelsen ble det tappet og loggført temperatur hvert 20 minutt. Etter hvert ble det tappet og loggført temperatur hver time. Under brenningen viste det seg at det kom lite tjære ut ved hver tapping og at temperaturen på tjæra var lav.
For å undersøke om mila var helt utbrent ble det stukket en stokk inn mot senter av mila. Da var det lett å kjenne om det kun var kull igjen. Mila ble slukket kl 9 den 2 september med et resultat på cirka ei tønne noe som tilsvarer i underkant av 90 liter. Ei mile på 7 kubikkmeter ville ha gitt cirka 300 liter med god tyrived. Mila brant 12 timer før den var utbrent.
I forbindelse med slukking ble det lagt torv oppå med et jordlag over der igjen. Senere kan jord og torv fjernes slik at trekullet kan tas vare på for bruk i forbindelse med for eksempel smiing.
Notat av: Steinar Moldal, daglig leder ved Dovre Handverksenter AS og Einar Engen, Fortidsminneforeningen.
Foto: Einar Engen, Fortidsminneforeningen.