Urnes verdensarvsenter - juryens rapport by Fortidsminneforeningen

NORSKE ARKITEKTKONKURRANSER Utgitt av Norske arkitekters landsforbund på oppdrag fra Fortidsminneforeningen NR.

542 2022

Ill.: Lipinski arkitekter

Åpen plan- og designkonkurranse

”URNES VERDENSARVSENTER”

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

RANGERING

KORT OM KONKURRANSEN Fortidsminneforeningen offentliggjorde oktober 2021 en åpen plan og designkonkurranse om Urnes verdensarvsenter. Verdensarvsenteret har et stipulert funksjonsprogram på 700 m2. Det er satt av 1 500 000 NOK til premier. Innleveringsfristen var 22.12.2021. I innbydelsen og konkurranseprogrammet fra Fortidsminneforeningen står det: Når man står ved Urnes stavkirke og ser på de ikoniske utskjæringene, ser man 950 år tilbake i tid. Dagens stavkirke ble oppført cirka 1130. Men Urnes tilhører også hele verden. I 1979 – som den første norske oppføringen – fikk den sin plass på Unescos liste over verdensarv. Dette bringer besøkende fra hele verden til Ornes. Besøksvirksomheten driftes i dag fra et lite tidligere bolighus rett ved kirken. Det er et presserende behov for å kunne styre besøksavviklingen bedre, både for kirken og for lokalsamfunnet. Senteret skal ha funksjonen som kulturarena, samtidig som det skal bidra til økt lokal verdiskaping, i tråd med Unesco og Norges ambisjoner for verdensarven. Miljødirektoratet autoriserte i oktober 2019 Urnes som verdensarvsenter med planer for bygging av et nytt besøkssenter, i tråd med regjeringens ambisjoner for verdensarven i Norge. Sammen med lokalsamfunnet har vi valgt en tomt ved ankomsten til Ornes, i god avstand fra stavkirken. Den skal fungere som inngangsporten til området og til Urnes stavkirke. Senteret skal være en kombinasjon av et museumsbygg og en lokal samlings- og kulturarena, og ha gode løsninger for sambruk. Bygget skal binde sammen formidling av kultur- og naturarv i en helhetlig opplevelse, utendørs og innendørs, og speile Unescos idégrunnlag om et globalt fellesskap og ansvar for bevaring av verdens kultur- og naturarv. Senteret skal tilføre kvaliteter, men først og fremst bidra til å forsterke de som allerede er.

1. PREMIE

KONKURRANSENS VINNER 1. premie: 600 000 NOK Motto: “URNESKILEN” Lipinski Architects / A.C.B. / Tobias Laukenmann, Malmø / København

2. PREMIE 2.premie: 350 000 Motto: “EN PROMENADE I URNESHAGEN” Worksonland arkitektur og landskap, Oslo

3. PREMIE 3. premie: 200 000

Motto: “VEIEN TIL URNES” (1) Arkitema Architects, Oslo

INNKJØP Innkjøp: 75 000 Motto: “HUSI” Vardehaugen / Bjørn Cappelen / Asplan Viak, Oslo Innkjøp: 75 000 Motto: “PLATÅ” Sando arkitekt / Studio Tenev, Tønsberg / Bergen Innkjøp: 75 000 Motto: “ON THE WAY UP” Barila, København / Barcelona / Madrid Innkjøp: 75 000 Motto: “VEIEN TIL URNES” (2) Lasovsky Johansson Arkitekter, København Innkjøp: 50 000 Motto: “STAVLEGJE” Petersen / Øiern / Larsen / Gervais, Oslo

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

JURY

JURY De innleverte utkastene er bedømt av en jury med følgende sammensetning:

Margrethe C. Stang, Førsteamanuensis NTNU, styreleder i Fortidsminneforeningen, nestleder Verdensarvrådet i Luster

Erik Jondell Arkeolog, tidligere museumsdirektør

Ola H. Fjeldheim Generalsekretær, Fortidsminneforeningen

Ivar Kvalen Ordfører, Luster kommune

Kjetil Trædal Thorsen sivilarkitekt MNAL, Snøhetta. Oppnevnt arkitekt MNAL fra Norske arkitekters landsforbund (NAL)

Sondof Rabbe sivilarkitekt MNAL. Oppnevnt arkitekt MNAL, fra Norske arkitekters landsforbund (NAL)

Gisle Nataas

Juryens sekretær, Konkurranseleder i NAL/sivilarkitekt MNAL, Norske arkitekters landsforbund

Utgitt av Norske arkitekters landsforbund på oppdrag av Fortidsminneforeningen

GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN Konkurransen ble kunngjort og gjennomført som en åpen plan- og designkonkurranse. Fortidsminneforeningen var konkurransens oppdragsgiver. Kunngjøring overfor det norske og europeiske marked ble foretatt gjennom Doffin-systemet 13.10.2021, og TED og Norske arkitekters landsforbund (NAL) sin hjemmeside. Frist for spørsmål til konkurranseprogrammet var satt til 29.11.2021. Innleveringsfristen var satt til 22.12.2021 kl. 12.00. 124 godkjente konkurranseutkast ble levert inn. Utkastene og navnekonvoluttene ble levert via Mercell til konkurransefunksjonær som var NAL. Mottak av konkurranseforslag og anonymitet. NAL organiserer sine roller i konkurransen på følgende måte for å sikre anonymiteten i hele konkurranseprosessen: • NALs konkurransefunksjonær i konkurranseperioden (spørsmål og svar): Gisle Nataas • NALs konkurransefunksjonær vedr innlevering, mottak og anonymisering av konkurranseutkastene: Måns Davidson • NALs jurysekretær: Gisle Nataas Mottak av utkast og navnekonvolutter ble håndtert av konkurransefunksjonær for mottak slik at anonymiteten til konkurransedeltakerne ble ivaretatt gjennom hele juryeringperioden. Av 124 utkast, ble 124 utkast godkjent av juryen for videre juryering. Konkurranseutkastene ble vurdert av en kompetent og bredt sammensatt fagjury og anonymitetsprinsippet har konsekvent blitt ivaretatt. Jurymøtene ble gjennomført fysisk og digitalt. Juryen gjennomførte befaring av tomten i forbindelse med juryeringen. Juryen gjennomførte 6 jurymøter: 10.01.2022, 11.01.2022, 18.01.2022, 20.01.2022, 25.01.2022, 02.02.2022. Juryens mandat har vært å kåre konkurransens vinner og rangere øvrige utkast gjennom premiering, innkjøp eller hedrende omtale. Juryen hadde til disposisjon et samlet beløp på NOK 1.500.000 og har fordelt beløpet etter eget skjønn på følgende måte: Konkurransens 1. plass/konkurransens vinner ble tildelt NOK 600.000. Konkurransens 2. plass ble tildelt NOK 350.000. Konkurransens 3. plass ble tildelt NOK 200.000. Fire utkast ble innkjøpt for NOK 75.000 og et utkast ble innkjøpt for NOK 50.000. Ved åpning av navnekonvoluttene viste det seg at vinnerutkastet, premierte og prosjekter med hedrende omtale var levert inn av arkitekter med adresser i Sverige, Norge og Danmark. Vinneren av konkurransen og øvrig premierte ble offentliggjort under et arrangement på Solvorn/Ornes i Luster i Sogn 03.03.2022.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

EVALUERINGSKRITERIER Løsningsforslaget vil bli evaluert etter en helhetsvurdering basert på følgende bedømmelseskriterier i uprioritert rekkefølge:

A. KULTURMINNE – OG LANDSKAPSHENSYN • Byggets underordnede rolle og respekt for stavkirken, kulturmiljøet og landskapet • Ivaretakelse av kulturmiljø, landskap, naturverdier og fjernvirkning

B. OVERORDNET GREP OG ARKITEKTONISK KVALITET • Samlet disponering av konkurranseområdet • Arkitektonisk uttrykk, volumoppbygging og forholdet til omgivelsene • Arealdisponering, publikumsflyt, logistikk og fleksible sambruksmuligheter • Sammenhengen bygg og «Urneshagen» som formidlingsarena • Overordnet grep og gode funksjonelle løsninger for utstilling og formidling

C. MILJØLØSNINGER • Miljøvennlige og bestandige løsninger og materialer forenlig med sirkulærøkonomiske prinsipper • Robusthet i konstruksjoner og materialvalg

D. GJENNOMFØRBARHET • Potensial for gjennomføring • Potensial for utvikling og bearbeiding innenfor realistiske økonomiske rammer

o_SG

H220

BOP

V2 H140

T4 6,25

1,5

LL1

H140

4,5

o_SKV3

o_SH140

9 VT

Fra konkurransegrunnlaget. H140

40 H1

VT8

LL2

SPA2

LL3

o_SVT6

o_S

3 4,5

1,5

SH o_

SV o_

o_SKV4

o_S

3 VT

o_SGG1

o_SVT1

V SK

Offentleg eller privat tenest

Haldeplass/plattform

Annan veggrunn – teknisk

Gangveg/gangareal/gågate

Køyreveg

Parkeringsplassar

Gul sone etter rundskriv T-

XXX XXX Revisjon Opplevelsesverdien av stavkirken og middel XXX XXX Revisjon i dag av kirkegården forringes parkerte biler Dato XXX busser. SiktenRevisjon til stavkirken XXX blir betydelig re Kommunestyret sitt vedtak opplevelsen av verdensarven blir sterkt påv Ny 2. gongsparkerings handsaming forholdene nedenfor kirken. En tr Offentleg ettersyn ...............................til ..................... løsningfrå drevet fra senteret vil fjerne behove busser slipper av besøkende og vente-park 2. gongs handsaming stavkirken. Det samme gjelder ..................... besøkende s Offentleg ettersyn frå................................til i privatbil, der de også må parkere på hovde 1. gongs handsaming gå tilavfots eller benytte senterets Kunngjeringplassen, av oppstart planarbeid

Det stadfestas at planen er i samsvar med kommunestyret

PLANEN ER UTARBEIDD AV:

Oppstartsmøte...

Dato

Ved etablering av verdensarvsenteret er et Luster regulere og begrense kjøringen gjennom Or Med tilhøyrande føresegn kommune grenda med tilrettelagt transport mellom s stavkirken i regi av senteret. Man ser her fo SAKSHANDSAMING ETTER PLANel-drevet minibuss, som med jevne mellom denne ruten.

besøkssenter for

foregå til fots. Det at mange likevel velger å veien opp til stavkirken, har sammenheng Detaljregulering bratte veien som mange finner for krevend i dag ingen alternativ transport opp til kirke

Som et grunnleggende premiss bør oppleve ETRS89.UTM-32N Koordinatsystem: Ornes, verdensarvsenteret og ved Urnes st NN2000 Høgdegrunnlag:

Dato for basiskart:

Veien er også en del av den aktive gårdsdrif Ornes. Det oppstår trafikkfarlige situasjone Kartopplysningar gående, bilister og lokal gårdsferdsel på det Luster kommune Kjelde for området basiskart: ved kirken.

H220

snu og parkere.

trangt og liteFrisikt egnet for biler/bobiler/busser H140

§12-6 - Omsynssoner gjennom tunene til billettsalget ved kirken.

kirken, men mange velger å kjøre den smal

Urnes. Det erLandbruksformål en anlagt p-plass langs fylkes LL

§12-5. Nr. 5 – Landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift Trafikkforhold og parkering er et kritisk pun

SPA

Trafikale forhold

SVT

SGG

SKV

§12-5. Nr. 2 – Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

BOP

§12-5. Nr. 1 - Bygningar og anlegg

Reguleringsplan PBL 2008

Teiknforklaring

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

SG SV

T5 o_SV

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

JURYENS GENERELLE KRITIKK Fortidsminneforeningen har gjennomført en åpen plan- og designkonkurranse om Verdensarvsenter ved Urnes stavkirke på Ornes i Lusterfjorden. Det kom inn 124 utkast til konkurransen, som på forskjellig vis illustrerte hvordan senteret kan utformes og tomten disponeres. Juryen er godt fornøyd med den store interessen og de mange ideene. De innleverte utkastene illustrerer på ulike måter potensialet til tomten sett fra forskjellige konsepter. De illustrerer hva som kan skape et godt besøkssenter og en god situasjon på Ornes, og også hva en bør unngå når en skal planlegge besøkssenteret. Urnes stavkirke ble fredet av Unesco i 1979 og ble da «verdenseie». For Fortidsminneforeningen er det viktig at det nye verdensarvsenteret forankres godt lokalt og at lokalbefolkningen får et større eierskap til Urnes stavkirke, verdensarven og turismen på Ornes med etableringen av det nye bygget. Det er viktig at bygget både er et informasjonssenter for tilreisende og et bygg for innbyggerne på Ornes. Sambruk av rom og funksjoner vil være viktig. Salg av lokalprodusert mat, filmrom som lokal kino osv., er mulige funksjoner. I forkant av konkurransen har Fortidsminneforeningen gjennomført en større medvirkningsprosess med lokalbefolkningen og de ser gode muligheter for sambruk i det realiserte prosjektet. Besøkssenteret skal gi informasjon om Urnes stavkirke, sikre et kontrollert publikumsbesøk opp til stavkirken og ta vare på lokalsamfunnet. I gjennomgangen av de innkomne konkurranseutkastene ser juryen følgende hovedkategorier: • • • • • • • •

Langstrakte bygg parallelt med terrenget. Bygg på tvers av terrenget. Prosjekter innskåret i landskapet. Tun, i form av flere bygg som sammen skaper verdensarvsenteret Bygg med saltak (en takform flere bygninger i området har) Bygg med “landskapstak”, tak som en “fortsettelse” av eksisterende terreng/landskap. Bygg som landskap (hvor hele bygget lager et nytt landskap) Landskaps-/terrengintegrerte prosjekter (prosjekter bygget inn eller skåret inn i landskapet).

Inngang til tomt og besøkssenter Inngang til tomt og besøkssenter er i de forskjellige utkastene vist både fra spissen i nord, ovenfra fra øst, nedenfra fra vest og og noen få utkast har illustrert en inngang fra sør ved Urneshagen. Mange løsninger skaper en god inngangssituasjon for besøkende som er lett leselig og godt integrert i landskapet/situasjonen. Mange har foreslått en inngang til tomten fra veikrysset i nord, i det spisse hjørnet av tom-

ten. Juryen mener, spesielt etter tomtebefaringen, at inngangen til området bør starte noe lengre sør på tomten, enten nedenfra på vestsiden eller ovenfra på østsiden av tomten. Området i selve tomtespissen er lite, det er tre veier som møtes og en inngangssituasjon her vil gjøre lesbarheten av landskap og retning vanskelig. Situasjonsplan Juryen ble tidlig i evalueringsprosessen samstemt om at besøkssenteret bør oppfattes som en naturlig del av vandringen nede fra båtkaien og opp til Urnes stavkirke, som er det egentlige målet for de besøkende. Det er store høydeforskjeller på tomten. Intuitivt ser juryen at prosjektene som legger seg opp mot øvre vei godt tydeliggjør senteret som en del av vandringen videre opp til kirken. Senteret bør ikke være et bygg man går inn og ut av, men kan tenkes som en gjennomgangsløsning. Et senter med inngang nede i nord og (mulighet) for en utgang/inngang i sør kan virke logisk i denne situasjonen. Det er vist flere løsninger på hvordan senteret kan være en del av veien/vandringen opp til kirken, noe juryen synes er interessant. Trapp som sosial sone i senteret virker fornuftig for å utnytte terrenget og vise den besøkende vei/retning mot kirken, ved å invitere de besøkende til å gå videre. Flere av utkastene har prøvd å visuelt markere og aktivisere en teoretisk akse mellom besøkssenteret og stavkirken som ligger i en rett østlig linje fra besøkssenteret. Det er gjort ulike bygningsmessige grep for å markere dette, som åpninger i bygg, inngang/utgang, bygningsvolumer som peker oppover, vindusfelter osv. Mange utkast har foreslått takterrasser med offentlig tilgang fra veien opp mot stavkirken. Det er panoramautsikt fra hele vandringen fra fergen og opp og ned til museet og kirken. En takterrasse kan virke overflødig i flere av de foreslåtte prosjektene. Arkitektur Det er viktig for senteret at arkitekturen er tiltalende. Videre er det viktig at arkitekturen står sterkt både for seg selv og som en del av den store bevegelsen og landskapet. Juryen mener at senteret ikke bør være for dominerende på tomten og sett fra fjorden, men ha en tydelig arkitektur og et godt og klart forhold til landskapet og kirken. En verdig arkitektur som ikke er for urolig. Flere av prosjektene introduserer typologier og arkitekto-

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

niske formspråk som begrunnes som “lokal” og historisk. Juryen ser at det ofte blir pekt på referanseillustrasjoner til typologier som har røtter andre steder enn Vestlandet. Juryen vurderer det også som problematisk å velge en gammel typologi når man har helt andre behov man skal løse her. Flere av utkastene fremstår som forstørrede eneboliger og med en arkitektur som ikke virker utviklet til å være et besøkssenter tilpasset tomten. Juryen diskuterte kort om setningen i konkurranseprogrammet om at prosjektet skulle «underordne» seg kan være grunnen til at flere har tenkt at besøkssenteret skal ha likhetstrekk med boligarkitekturen i området. Noen har foreslått senteret oppdelt i flere bygg som et tun. En fordel med et tun kan være at bygg kan stenges helt ned utenfor sesongen og bare et minimum holdes åpent. En utfordring med tun er oversikt og effektiv drift for få personer. Et bygg oppdelt i flere enkeltbygg genererer også stor ytterflate/fasade som både skal bygges og vedlikeholdes. Dette er hverken et miljømessig eller økonomisk godt grep. Juryen savner et mer aktivt og bevisst forhold til Urneshagen umiddelbart sør for tomten. De fleste utkastene har tatt et aktivt planmessig grep med tanke på den storslåtte utsikten over Lustrafjorden og mot Solvorn, men juryen kunne ønsket seg bedre tilknytning til den umiddelbare Urneshagen og at den ble tatt inn i prosjektet på en god måte. Plan Det har vært viktig for juryen å diskutere funksjonen til senteret i hele gjennomgangen av prosjektene. Bygget skal driftes i både høy- og lavsesong, flere skal ha senteret som sitt daglige arbeidssted, senteret skal også fungere for lokalbefolkningen og det skal betjene store menneskemengder i sesongen. Utkastene har planløsninger som i høyden strekker seg fra en til fire etasjer. Juryen ser generelt at prosjekter som løser romprogrammet på ett plan skaper bedre oversikt, lesbarhet for besøkende og enklere drift enn prosjekter med flere plan/nivåer, men dette er avhengig av løsning. En oversiktlig plan som gjør enkel drift mulig for få personer, vil være viktig. Flere av de foreslåtte plangrepene legger til rette for dette. Prosjekt som strekker seg på langs på tomten, nord/sør, vurderer juryen som gode, både med tanke på landskapet/tomten og som planløsning. Det er viktig at planløsningen ikke blir for smal og upraktisk. Med tanke på sambruk for lokalbefolkningen, må deler av senteret kunne stenges av på kveldstid, slik at ikke alle har tilgang til alt utenfor ordinær åpningstid. Prosjekter med sentrerte og konsentrerte planløsninger med inngang og resepsjon i midten av bygget ser juryen er spesielt oversiktlige. Å samlokalisere kafé, museumsbutikk, lokalmatutsalg og resepsjon er smart for å kunne betjenes av en/få personer. Et plangrep hvor besøkende til senteret

går forbi senterets arbeidsplasser kan være fint for både besøkende og de som jobber der. Utstilling Arkitektur og utstilling må kunne ses som en helhet, med opplevelsen av kirken som det endelige målet for mange. Antydningens kunst er viktig både i arkitektur og utstilling. Senteret skal bidra til å antyde og forberede deg på det du egentlig skal se. Juryen stiller spørsmål om det er en god løsning å planlegge utstillingen i en annen etasje enn inngangsetasjen/hovedetasjen. Dette handler om umiddelbar fysisk og visuell tilgjengelighet til utstilling for både besøkende og de som jobber på senteret. Parkering Flere utkast har foreslått parkeringskjeller for ansatte som en del av besøkssenteret. Juryen synes ikke en skal bruke bygningen til å etablere parkering som en del bygget/arkitekturen, både av økonomiske årsaker, men også med tanke på arkitektoniske utfordringer/konsekvenser dette gir. Miljø Juryen savner en helhetlig forståelse av miljøperspektiv og senteropplevelse sammen som et sterkt og bærende konsept. Tun-prosjektene som bygningstypologi har et større antall løpemeter og kvadratmeter eksponert ytterfasade enn prosjekter innskåret i landskapet. På lang sikt vil mer fasade være dyrere å drifte grunnet vedlikehold og varmetap. Det er ikke et miljøvennlig grep. På kort sikt kan tun-typologien være mer økonomisk å bygge grunnet mindre terrenginngrep i bygningsfasen. Flere skriver at de vil bruke stedlige masser i det nye byggeprosjektet, både som tilslag i betong og til vegger bygget med stampet jord. Dette tror ikke juryen er mulig grunnet type og kvalitet på de stedlige masser. Lokal medvirkning I forkant av arkitektkonkurransen var lokalbefolkningen på Ornes med i prosessen. Den lokale medvirkningen i forkant av konkurransen fikk blant annet innvirkning på romprogram, tomtevalg og formuleringer i konkurransegrunnlaget. Etter innleveringsfristen gikk også en lokal gruppe gjennom forslagene. Deres tanker i gjennomgangen av de 124 innkomne utkastene var: naturen spiller hovedrollen og de ønsker noe som er tydelig, men som ikke ruver og tar alt for mye oppmerksomhet. Arkitekturen må være av høy kvalitet. Holdningene ble ikke meddelt juryen og de to prosessene hadde ikke noe med hverandre å gjøre.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

JURYENS AVGJØRELSE OG ANBEFALING Etter en samlet vurdering finner juryen at konkurranseutkastet Urneskilen er det konkurranseutkastet som har besvart konkurranseoppgaven på den beste måten, sett både ut fra juryens generelle og individuelle vurdering. Juryen mener at utkastet samsvarer best med konkurransens bedømmelseskriterier, og har enstemmig kåret Urneskilen som vinner av konkurransen. Juryen vil fremheve følgende punkter med Urneskilen som avgjørende for at forslaget ble utpekt som vinnerprosjekt: • Byggets arkitektur er klar, tilstedeværende integrert i situasjonen med et vellykket arkitektonisk grep.

• Bygget bør vurderes flyttet noe vestover for mer optimal terrengtilpasning. Gulvnivåets høyde bør holdes på samme nivå.

• Bygget er inviterende og åpent og samtidig integrert i situasjonen og landskapet, begge deler på en overbevisende måte.

• Parkering- og trafikksituasjonen bør gjøres mindre, og mindre fremtredende.

• Bygningens posisjon, kompakte form og proporsjoner passer godt inn i skalaen som karakteriserer annen bebyggelse i området.

• Adkomst fra hovedparkeringsplass til besøkssenteret bør optimaliseres.

• Bygningens kileform i snitt og oppriss gir bygningen en landskapstilpasset karakter samtidig som den fremstår avmålt selvhevdende. Bygget fremhever en dualitet i diskusjonen om nytt og gammelt. • Grepet virker naturlig på tomta og gir enkle og oversiktlige forbindelser for publikum. • Det kan fungere både som selvstendig destinasjon og som et midlertidig oppholdssted på veien mot stavkirken.

Juryens anbefaling til det videre arbeidet: Løsningsforslaget Urneskilen svarer veldig godt på de fleste av oppgavens utfordringer. Juryen ønsker likevel å peke på utfordringer og forbedringspotensialer som må tas med i en videre bearbeiding av løsningsforslaget. Juryen anbefaler at:

• Sikre vindu/gode lysforhold inn til arbeidsplasser/ kontorer • Bearbeide større kontakt mellom besøkssenteret og Urneshagen og landskapet rundt. • Lokalmatsutsalg-området i besøkssenteret bør styrkes. • Planløsning bør videreutvikles i samarbeid med bruker (kjøkkensone, publikumssone, plassering av område for lokalmat, tekniske rom osv).

URNESKILEN Lipinski Architects med ”Urnekilen” er konkurransens vinner.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

JURYENS UNDERSKRIFTER Februar 2022

Margrethe C. Stang

Erik Jondell

Ola H. Fjeldheim

Ivar Kvalen

Kjetil Trædal Thorsen

Sondof Rabbe

Juryens leder og førsteamanuensis NTNU, styreleder i Fortidsminneforeningen, nestleder Verdensarvrådet i Luster

Ordfører, Luster kommune

Gisle Nataas

Juryens sekretær, sivilarkitekt MNAL, Norske arkitekters landsforbund

Arkeolog, tidligere museumsdirektør

Sivilarkitekt MNAL, Snøhetta. Oppnevnt arkitekt MNAL fra Norske arkitekters landsforbund (NAL)

Generalsekretær, Fortidsminneforeningen

Sivilarkitekt MNAL, Oppnevnt arkitekt MNAL, fra Norske arkitekters landsforbund (NAL)

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

«URNESKILEN» 1. PREMIE

KONKURRANSENS VINNER 600 000 NOK

LIPINSKI ARCHITECTS / A.C.B / TOBIAS LAUKENMANN LIPINSKI ARCHITECTS, MALMØ Filip Lipinski, arkitekt A.C.B (CHRISTIAN BRINK), KØBENHAVN Christian Brink, arkitekt TOBIAS LAUKENMANN, KØBENHAVN Tobias Laukenmann, arkitekt RÅDGIVERE KONSTRUKSJON: WSP DANMARK, KØBENHAVN Lee Earl, Ingeniør konstruksjon

Urneskilen er, som navnet tilsier, et prosjekt som svarer direkte på tomtas steile trekantform. Som illustrert i situasjonsplanen projiseres en trekantform som er prosjektets tak. Taket løftes seks meter over eksisterende terreng i det sør-vestre hjørnet av kilen. Gjennom dette grepet dannes det et karakteristisk tak som stiger slakt mot vest. De innvendige funksjonene plasseres mellom det løftede grønne taket og fotavtrykket, gulvet til bygget. Dette gir plass til alle funksjoner på ett plan. En gangvei strekker seg fra bilparkeringen vest for bygget forbi husets vestside til hovedinngangen og videre til en trapp langs sørsiden, opp mot kirkebygget. Hovedinngangen blir fremhevet gjennom en forskyving av hovedveggen mot sør og fjorden. Slik får inngangen og deler av terrassen et sjenerøst overdekket uteareal. Planen er i hovedsak delt i to overordnede funksjonsområder. I den bredeste og høyeste delen av trekantformen, lengst mot sør og vest, ligger inngangen til vestibylen med billettsalg, lokal mat og senterbutikk. Utstillingene nås direkte fra dette området, men er avskjermet av filmrom og aktivitetsrom. Kontorplasser, møterom, lager, toaletter, kjøkken, tekniske rom og andre funksjonsrom ligger i den smaleste delen av trekantformen mot nord. Her må det sikres gode lys- og utsiktsforhold for ansatte.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

SITUATIONSPLAN 1:500 N

20 Parkeringsplasser

Haldeplass/platform

+33.00

+34.00

+35.00

Gangvei fra parkeringsplass til senteret

+32.00

+36.00

+32.00

Lutning 1:20

+37.00

15 sykkelplasser under taket

+31,00

+38.00 Utendørs utstilling

Lutning 1:20

+33.00

+39.00

+30.00 +40.00

2 HC Plasser +30.00

Personaleinngang & varemottak under taket

4 Parkeringsplasser

+29.00

+41.00

+34.00

Lutning 1:20 +42.00

+28.50 Lutning 1:20

+43.00 +28.00

Hovedinngang under taket

+35.00

Utsiktspunkt til vandet

+44.00

+36.00

Formidlingsvei til Urneshagen

+45.00 +36.00

+46.00

+27.00

Urneshagen

+47.00

+48.00

+49.00

Gangvei til Urnes stavkyrkje

Skjæringen i landskapet mot nord fanges opp av en støttemur i betong, mens trekonstruksjoner, trekledning og glassfasader dominerer resten av overflatene i bygget. Fra sjøsiden og ankomsten over fjorden fremstår bygget med en åpen og inviterende trekantet fasade. En vil mest sannsynlig kunne se senteret fra fergekaien på Solvorn, særlig på kveldstid når kilen lyses opp innvendig. Når en derimot kommer ovenfra, etter å ha besøkt stavkirken, glir det grønne taket over i landskapet og bygningskroppen forsvinner under terreng. Endringen i byggets karakter er bevisst utformet og gir et tydelig signal om hvilken side av huset en ønsker skal være representativt og synlig. Det landskapstilpassede taket inviterer besøkende til en vandring langs takets avslutning mot sør og vest. Fra det høyeste punktet på taket har en god utsikt mot fjorden og en kan skimte spiret på kirka mot øst. Selv om senteret inntar en viktig posisjon på stedet, danner bygningskroppens relativt kompakte form proporsjoner som passer godt inn i den skalaen som karakteriserer annen bebyggelse i området. Det er satt av godt med plass mellom bygget og Urneshagens fruktbeplantning. Det foreslås en formidlingsvei langs hagens ytterkant, mellom bygget og hagen, og en kan se for seg at denne utdyper forståelsen av kulturlandskapet i området. Likevel bør en se på muligheten for enda større kontakt mellom hagen og vestibylen.

Det overordnede grepet danner en kileform i snitt og oppriss, så vel som i plan. Det gir bygningen en landskapstilpasset karakter samtidig som den fremstår avmålt selvhevdende. I dette trekant/geometriske samspillet mellom snitt og plan oppstår en dualitet som gjentas i byggets ulike uttrykk mot nord og sør. Det kan hevdes at det på denne måten også fremhever en dualitet i diskusjonen om nytt og gammelt. For endelig plassering av byggets fotavtrykk, burde det undersøkes om det kan flyttes noe vestover uten at en endrer gulvnivå. Dette for mer optimal terrengtilpasning. Grepet virker naturlig på tomta og gir enkle og oversiktlige forbindelser for publikum. Det kan fungere både som selvstendig destinasjon og som et midlertidig oppholdssted på vei mot stavkirken. Publikums møte med bygget er godt lesbart og de kan ta en tidlig avgjørelse på hvor de vil gå: bevege seg over taket, langs bygget på utsiden eller gjennom bygget på veien opp mot kirkebygget. På vei ned blir den solrike uteserveringen synlig og tiltrekkende, med fin utsikt mot fjorden. Publikum beveger seg forbi en del senter-interne funksjoner på vei til inngangen. Dette kan gi en følelse av aktivitet i bygget på mindre aktive dager. Det utvendig tilgjengelige toalettet er godt plassert med tanke på publikumsflyt, men det kan tenkes at en burde se på plassering av dør slik at det ikke blir det første en møter etter sykkelparkeringen.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

Vestibylen virker romslig og har definerte soner for annen aktivitet, som butikker og billettsalg. Kjøkken og servering ligger før inngangen og med direkte forbindelse til terrassen mot sør. Det bør sees på om kafébesøkende og besøkende på vei mot inngangen kan skilles noe. Oppdelingen av vestibyleområdet bør videreutvikles i tett samarbeid med bruker. Utstillingssalene virker godt proporsjonert, har god takhøyde og ser ut til å være fleksible med tanke på kuratering og utstillinger. Filmrommet kan med fordel også bli til et gjennomgangsrom inn mot utstillingene. Biloppstillingsplassene og innkjøring mot sør kan med fordel reduseres i omfang og gjøres mindre formelle. Miljøløsningen er på linje med svært mange av prosjektene. Det brukes få materialtyper som forenkler vedlikehold. Det kan tenkes å gjennomføres som et modulbasert byggeri med minimert transport av materialer. Mengde glassflater bør vurderes nøye. Det grønne taket vil kunne gi god isolering til arealene under, fordøye regnvann og sikre en viss grad av biologisk mangfold. Støttemuren for skjæringen i landskapet bør vurderes nøye med henblikk på CO2-utslipp.

Huset fungerer som passivhus. Det bør kunne vurderes andre miljøtiltak, som for eksempel jordvarme. Prosjektet er godt gjennomførbart slik det er illustrert. I den videre prosessen blir samarbeidet med bruker og lokale myndigheter viktig. Det ansees at det er rom for endringer og tilpasninger i det videre arbeidet.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

PLAN 1:200 PLAN 1:200 N

AREABERÄKNING AREAB

Urnes verdensarvsenter LUTING 1:20

ROMKATEGORI

AREAL Romprogram k Programmerte ROMKATEGORI nettoarealer (funksjonsareal) m2 (FUA)

15 SYKKEL

+31.00

Publikumsfunksjoner Resepsjon/vestibyle Kafé Kjøkken, oppvask mv. Lagre kafé Publikumstoaletter Museumsbutikk Lager museumsbutikk Filmrom Aktivitetsområde for barn og unge Salgsrom lokalprodusert mat

+31.00

LUTING 1:20

WC 7 M2 KONTOR 24 M2

WC 7 M2

Utstillinger

HCP

KONTOR 24 M2

KONTOR 8 M2 MØTEROM 20 M2

KONTOR 8 M2 KOPIROM

HCP

+30.00

MØTEROM 20 M2

PERSONALE INNGANG HCP

LAGER REDSKAP, UTEMØBLER ETC. 15 M2

VAREMOTTAK 10 M2

+30.00

9 M2

KAFÉ

12 M2 KJØLEROM 4 m2

LAGER 5 M2

LAGER UTSTILLINGER FORMIDLINGSUTSTYR KJØKKEN 12 M2 25 M2

OPPVASK

TØRRVARE 4 m2

UTESERVERING 50 M2 40 M2

LUTING 1:20

TEKNISK UTSTILLING 8 M2

MATAVFALL LAGER 10 M2 UTSTILLING

TØRRVARE 4 m2

WC PUBLIKUM 11 M2

LAGER BUTIKK 6 M2

BASISUTSTILLING LAGER NORGES VERDENSARV UTSTILLING 60 M2 12 M2

OPP-

LUTING 1:20

±0.00 = +30.00

HOVEDINNGANG

TEKJØKKEN

+28.50

VASK INNGANG UTSTILLINGER KAFÉ 50 M2

BILLETTSALG

a HOVEDINNGANG VESTIBYLE 145 M2

LAGER UTSTILLINGER FORMIDLINGSUTSTYR 12 M2

INNGANG ±0.00 = +30.00 UTSTILLINGER

INNGANG UTSTILLINGER

UTSTILLING

20 M2

SONE 2

VESTIBYLE 145 M2 A

30 M2 AKTIVITETSOMRÅDE 35 M2

INNGANG UTSTILLINGER

Utstilling «Urnes s og tro gjennom tu Lager utstilling Teknisk rom utstill utstillinger) Lager utstillinger, formidlingsutstyr

MÅLT BRUTTOAR

SONE 2

NORDPORTALEN

140 M2

+30.00

Basisutstilling Nor

SONE 1 FILMROM

BILLETTSALG

BUTIKK URNES STAVKIRKE

LOKAL MAT

Utstillinger

SUM FUNKSJON

BASISUTSTILLING NORGES VERDENSARV 60 M2 WC PUBLIKUM 11 M2

FILMROM 30 M2 AKTIVITETSOMRÅDE 35 M2

Publikumsfunksj Resepsjon/vestiby Kafé Kjøkken, oppvask Lagre kafé Publikumstoalette Museumsbutikk Lager museumsb Filmrom Aktivitetsområde f unge Salgsrom lokalpro

Ansatte- og drifts Kontor daglig lede Åpne arbeidsplas m2 Kopirom, lager rek Møterom, pausero Toaletter og gard personale Renholdsrom, lag renholdsutstyr SUM FUNKSJONSAREAL Felles varemottak Lager redskap, ut MÅLT BRUTTOAREAL KONKURRANSEUTKAST BTA Bygningen skal p nødvendige tekni Foreløpig forutsat

RENHOLD TEKNISK 5 M2 66 M2

LAGER BUTIKK AVFALL 6 M2

KJØKKEN 25 M2 UTESERVERING 40 M2

Ansatte- og driftsarealer Kontor daglig leder Åpne arbeidsplasser; 4 stk á 6 m2 Kopirom, lager rekvisita Møterom, pauserom Toaletter og garderobe, personale Renholdsrom, lager renholdsutstyr Felles varemottak Lager redskap, utemøbler etc. Bygningen skal prosjekteres med nødvendige tekniske rom. Foreløpig forutsatt

LAGER REDSKAP, UTEMØBLER ETC. 15 M2

TEKNISK UTSTILLING VAREMOTTAK 8 M2 10 M2

KJØLEROM 4 m2

LAGER 5 M2

KOPIROM 6 M2

RENHOLD TEKNISK 5 M2 66 M2

PERSONALE AVFALL INNGANG 9 M2 MATAVFALL 10 M2

Utstilling «Urnes stavkirke – tre og tro gjennom tusen år» Lager utstilling Teknisk rom utstilling (utstyr ifm. utstillinger) Lager utstillinger, formidlingsutstyr

WC 6 M2

6 M2

+28.50

Basisutstilling Norges verdensarv

WC 6 M2

TEKJØKKEN

HCP

Urnes verde

Romprogram konkurransegrunnlaget

LUTING 1:20

SONE 1 UTSTILLING

BUTIKK URNES STAVKIRKE

LOKAL MAT

20 M2

140 M2

NORDPORTALEN

+30.00

d bultar. uktion medan

a nal

+28.00

+27.00

+30.00

+29.00

+28.00

+31.00

+29.00

+32.00

+30.00

+31.00

+32.00

+36.35 +33.00 +32.00 +31.00

+30.00

+27.00

+36.35 +33.00 +32.00

VÄSTFASAD 1:200

+31.00

+30.00

VÄSTFASAD 1:200 +8.00 = 38.00 +6.35

BUTIKK KJØKKEN WC

KONTOR

MØTEROM

±0.00 = +30.00

SEKTION A-A 1:200

ANPASSNING TILL URNESHAGEN ANPASSNING TILLdras URNESHAGEN Den södra gaveln tillbaka från tomtgränsen för att ge plats till UrDen södra och gaveln dras tillbaka från tomtgränsen för att ge plats till Urneshagen dess äppelträd. neshagen och dess äppelträd.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

TREKANTIG, SLUTTANDE TOMT TREKANTIG, SLUTTANDE TOMT Platsen för Urnes verdernsarvsenter är trekantig och ligger i en brant Platsen för Urnes verdernsarvsenter är trekantig och ligger i en brant sluttning. sluttning.

INDRAGEN FASAD INDRAGEN FASAD Fasaden dras för att skapa en tydlig entré under tak samt ge väderskydd Fasaden dras för att skapa enreducerar tydlig entré under tak samt ge väderskydd för caféets uteservering och även solinstrålning i byggnaden. för caféets uteservering och reducerar även solinstrålning i byggnaden.

? ?

BYGGNADEN INTEGRERAS I LANDSKAPET BYGGNADEN INTEGRERAS I LANDSKAPET Genom att lyfta upp det sydvästra hörnet och utnyttja platsens sluttning Genom att lyfta upp det sydvästra hörnet och utnyttja platsens sluttning skapas en landskaplig byggnad som smälter in i omgivningarna. skapas en landskaplig byggnad som smälter in i omgivningarna.

ANPASSNING TILL URNESHAGEN ANPASSNING TILL URNESHAGEN Den södra gaveln dras tillbaka från tomtgränsen för att ge plats till UrDen södra gaveln dras tillbaka från tomtgränsen för att ge plats till Urneshagen och dess äppelträd. neshagen och dess äppelträd.

INDRAGEN FASAD INDRAGEN FASAD Fasaden dras för att skapa en tydlig entré under tak samt ge väderskydd Fasaden dras för att skapa en tydlig entré under tak samt ge väderskydd för caféets uteservering och reducerar även solinstrålning i byggnaden. för caféets uteservering och reducerar även solinstrålning i byggnaden.

TILLGÄNGLIGT TAKLANDSKAP TILLGÄNGLIGT TAKLANDSKAP Det skapas ett rampförlopp med lutning 1:20 från norr upp på byggnaDet skapas ett rampförlopp med lutning 1:20 från norr upp på byggnadens tak för att ge en upplevelse på taket som är tillgänglig för alla. dens tak för att ge en upplevelse på taket som är tillgänglig för alla.

TILLGÄNGLIGT TAKLANDSKAP TILLGÄNGLIGT TAKLANDSKAP Det skapas ett rampförlopp med lutning 1:20 från norr upp på byggnaDet med på lutning från norr upp på densskapas tak förett attrampförlopp ge en upplevelse taket1:20 som är tillgänglig förbyggnaalla. dens tak för att ge en upplevelse på taket som är tillgänglig för alla.

URNESKILENS KONSTRUKTIONSKONCEPT Den föreslagna konstruktionsprincipen för byggnaden utgörs av en massiv träkonstruktion som passar både den arkitektoniska designintentionen och dess fördelar som ett hållbart material med lågt koldioxidutsläpp.

10 M2 AVFALL 9 M2

WC PUBLIKU 11 M2

INNGANG UTSTILLINGER

BILLETTSALG

VESTIBYLE 145 M2

Horisontell komponent av axiell kraft påverkar pelare

UTSTILLING

BUTIKK URNES STAVK

LOKAL MAT

20 M2

+30.00

+29.00

+30.00

+27.00

+33.00

KONSTRUKTIONSPRINCIP - UTKRAGANDE TAK

Pelare

+32.00

Balken kan delas i fasadlinje om nödvändigt för att bryta köldbrygga eftersom utkragningen har diagonal understöttning

+31.00

Balk

Pelare

FILMROM 30 M2 AKTIVITETS 35 M2

INNGANG UTSTILLINGER

Balk

TEKJØKKEN

±0.00 = +30.00

HOVEDINNGANG

LimträpelareLimträpelare

Axiell kraft i understöttning

OPPVASK

LAGER UTSTILLINGE FORMIDLINGSUTSTY 12 M

KAFÉ 50 M2

Alternativ 2Alternativ 2 Ursparning iUrsparning pelare ger extra i pelare ger extra stöd till balkarna, stöd till och balkarna, kan därmed och kan därmed minimera antalet minimera genomgående antalet genomgående bultar. bultar. Det förenklarDet även förenklar tillfälligäven konstruktion tillfällig konstruktion med att hållamed balkarna att hålla på balkarna plats medan på plats medan det bultas. det bultas.

Balken är kontinuerlig över pelaren

LUTING 1:20

+28.50

LAGE UTSTILLIN 12 M

TØRRVARE 4 m2

UTESERVERING 40 M2

+28.00

Diagonal understöttning kan minska konstruktionshöjden på utkragningen

LAGER BUTIKK 6 M2

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

KONSTRUKTIONSPRINCIP - PELARE OCH BALK

LimträpelareLimträpelare

KJØLEROM 4 m2

KJØKKEN 25 M2

Studier har visat att det kan finnas en minskning av upp till 30% bundet kol under hela livscykeln för denna typ av golvsystem jämfört med ett liknande lösningar med mer konventionella konstruktionssystem. Med tanke på träprodukternas prefabricerade karaktär kan ytterligare fördelar uppnås när det gäller minskning av tid och energi på plats, vilket minskar byggtid och kostnader. Materialets höga kvalitet innebär också att det kan vara den färdiga produkten, vilket minskar behovet av ytterligare ytbehandlingar i tak och väggar vilket leder till en mer kostnadseffektiv, hållbar och positiv arbetsmiljö.

Alternativ 1Alternativ 1 Dubbla limträbalkar Dubbla limträbalkar på vardera på vardera sida om pelare sidamed om enkel pelare med enkel genomgående genomgående bult. bult.

MATAVFALL 10 M2 LAGER 5 M2

Pelarfria ytor krävs i utställningsytorna för att ge full flexibilitet för en byggnad av denna typ och funktion och detta uppnås genom limträbalkar med spännvidd i rummets fulla längd. Balkarna är placerade på ett 2 meter konstruktionsgrid baserat på designens avsikt för byggnadens utsida, men också för att minimera konstruktionsdjupet och intrånget i utrymmena nedan. Takkonstruktionen utgörs av dubbelbalkar med mellanliggande pelare. Denna utformning ger enklare anslutningar mellan pelare och balk utan behov för stålelement. Dessutom placeras pelare inom skiljeväggarna mellan utställningsområdena för att ytterligare optimera systemets strukturella effektivitet. De diagonala stöden för det utkragande taket, ger inte bara ge karaktär åt byggnadens exteriör, utan minimerar även konstruktionsdjupet för de långa konsolerna så att de kan utföras lika i hela byggnaden.

RENHOLD TEKNIS 5 M2 66 M2 TEKNISK UTSTILLING 8 M2

VÄSTFASAD 1:200

+31.00

+32.00

140 M2

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

«EN PROMENADE I URNESHAGEN » 2. PREMIE

KONKURRANSENS 2. PREMIE 350 000 NOK

WORKSONLAND ARKITEKTUR OG LANDSKAP WORKSONLAND ARKITEKTUR OG LANDSKAP, OSLO Agustin Sebastian, arkitekt Elisabeth Sjødahl, arkitekt / landskapsarkitekt Gad Lopez, arkitekt Synne Thorshaug, landskapsarkitekt, stud.

Tre hovedformer med en oppbrutt geometri er lagt sammen inn på terrasser på den skrå tomten, takflatene er tilgjengelige for stier og oppholdssoner. Anlegget er arbeidet inn i eksisterende terreng og takflatene blir tilsådd/ beplanta. Foran deler av fasadene er det tenkt spileverk i tre med klatreplanter. Hovedinntrykket av anlegget vil være grønne terrasser og vegger med betong, glass og grønne vekster. Anlegget fremstår som lavmælt og rolig i landskap, terreng og omkringliggende bygningsmiljø. Adkomst til senteret er lagt fra nord, via et torg, og inn mellom to hovedformer. Det er illustrert at adkomsten faller ned mot inngangsdør, dette kan med fordel være horisontalt, eller med fall fra bygningen. Dette er spesielt med tanke på vannproblematikk. Resepsjon og lokalvareutsalg ligger sentralt, som en del av vestibyleområdet. Fra vestibyleområdet er det god oversikt og direkte kontakt til kafé med utsikt og utgang til terrasse på vestsida. I sør ligger aktivitetsrom og filmrom, en rampe fører videre opp til utstillingsrommene som ligger i bakre bygning mot sørøst. Utstillingsrommene har en variert utforming, og kan gi en spennende vandring. Administrasjon ligger på framsida mot vest med utsikt mot fjorden. Det er separat økonomiinngang til kjøkkenavdeling med tilhørende rom. Garderober og toalett er plassert like ved inngang, i nordre del av bakre bygning. Anlegget har en oversiktlig planløsning med fine romforløp og god flyt.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

Det er god kontakt mellom innvendige publikumsareal og uterom på nordsida og sørvestsida. Det foreslåttet stisystemet ut i Urneshagen kan med fordel føres videre opp til Ornesvegen for lettere tilgang til stavkirken. Det er beskrevet at vegger mot terreng og takflater blir utført i betong. Innvendige flater er tenkt i tre. Dette er robuste og bestandige materialer som i stor grad er gjenvinnbare. Planløsningen er lite fastlåst, og kan bearbeides i samråd med brukere. Anlegget som helhet har en utfordrende geometri og utforming. Dette vil medføre en del usikkerhet for gjennomføring og økonomi. Juryen er derfor usikker på om prosjektet lar seg gjennomføre innenfor forsvarlige økonomiske rammer.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

«VEIEN TIL URNES» (1) INNKJØP 3. PREMIE

KONKURRANSEN 3. PREMIE 200,000 NOK

ARKITEMA AS ARKITEMA AS, OSLO Theis Bjerrum Reekmann, prosjektleder, arkitekt MAA Thomas Birkkjær, arkitekt MAA MNAL, partner / creative cirector Emil Carstens, Cand Arch, partner/Head of Design Astrid Seeberg, arkitekt MNAL , partner / faglig leder Tord Eirik Feldt Enger, Landskapsarkitekt MNLA Daniel Aarset Loe, arkitekt MNAL

Bygningen legger seg i landskapet som en boomerang, der volum og takflate vrir seg oppover i det hellende terrenget. Som form fremstår hele senteret som èn bevegelse fra tomtens nordpunkt og opp mot stavkirken. Takets utforming understreker dette, og det svever lett over den buede bygningskroppen. Fra fjorden fremstår senteret som et horisontalt bånd, samtidig som det gressbelagte taket følger terrengets helling og medvirker til at senteret innordner seg i landskapet. Når man nærmer seg bygget fra parkeringsplassen, ser man at bygningsmassen er skåret inn i terrenget og taket ligger som en flytende skive over bygningskroppen. For besøkende som kommer ned fra stavkirken, er det panoramaet mot fjorden som er det viktigste inntrykket. Senterets plassering inn i terrenget og den gressdekte takflaten gjør at bygningen underordner seg i det mektige fjordlandskapet. Bygningen har en ambisjon om å spille på landskapets steingarder. Dette uttrykkes gjennom en «steinmur» bygget i betong med tilslag av landskapets morenemasser virkningen vil bli en form for terrasso. På vei inn mot senteret vandrer besøkeren langs en fasade bygget opp av denne muren kombinert med glassflater. Vel inne i bygningen blir grepet ytterligere forsterket. Muren krummer seg og former en bevegelse som etter hvert fører fram mot eplehagen. Samtidig vil panoramaet over fjorden bli godt synlig i en

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

Visualisering fra fjordsiden

rminnemiljøet. Det blir et landskapet. Fra fjordsiden

mmer til parkeringsplassen kering som gir en intuitiv ngen og gjennom senteret ken. Senteret blir en portal orie og omgivelser.

stre for inngangen. Resepvet for bemanning i lavsetibylen/kaféen og sette seg

gene, kan man også kjøpe esker på veg inn til utstill-

tilsvarende buet glassvegg, hvor utsikten kan nytes over en kopp kaffe. Besøkeren kommer inn i senteret, tar med seg opplevelser i form av utstillinger, kafébesøk etc. og forlater senteret gjennom en utgang mot eplehagen hvor man via en ytre trapp ledes videre opp mot stavkirken.

Situasjonsplan 1:500 utnytte den store takhøyden bygningens form gir mot sydøst, blir det tekniske rommet lagt på en etasje over VEIEN TILpå URNES utstillingsrommene. Dette kan bli utfordrende med tanke inn- og uttransportering av aggregat og legging av føringsveier til senterets øvrige deler.

Den indre logistikk og disponering av areal og funksjoner har imidlertid noen svakheter. Den formmessig sterke ideen med den buede bygningskroppen og den gjennomgående steinmuren, fremstår også som en begrensning på deler av planen. Det er særlig tydelig i utstillingsrommene som bokstavelig talt kommer i klem i bygningskroppen, som er sterkt avsmalnende i denne delen av senteret. Det sterkt avsmalnende utstillingsarealet gir betydelige begrensninger for de som etter hvert skal lage senterets utstillinger. For å

En annen svakhet er avstanden fra kafédisken ved inngangen fram til selve kaféarealet som ligger nærmere utgangen som fører publikum opp mot stavkirken. Plassering av uteservering og det amfi som dannes i overgangen mellom bygningskroppen og eplehagen er på den andre siden en viktig kvalitet ved prosjektet.

Prosjektets planløsning må optimaliseres med tanke på en realisering, dette gjelder særlig utstillingsområdet.

20 meter

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

«HUSI» INNKJØP

INNKJØP 75,000 NOK

VARDEHAUGEN / BJØRN CAPPELEN / ASPLAN VIAK VARDEHAUGEN, OSLO Håkon Matre Aasarød, arkitekt MNAL, partner / d.leder Einar Elton, arkitekt MNAL, partner Magnus Kvalheim, arkitekt MNAL, partner Anna Forslöw, arkitekt MNAL Beate Bjørnerud, arkitekt MNAL Eirin Hauge, arkitekt MNAL Malin Vindheim, praktikant ARKITEKT BJØRN CAPPELEN, OSLO Bjørn Cappelen, arkitekt MNAL, partner / daglig leder ASPLAN VIAK, OSLO Geir Nummedal, Landskapsarkitekt Hanna Bjørgaas, biolog og skribent

Husi er det beste bidraget i kategorien tun i konkurransen. Prosjektet tar utgangspunkt i det vestlandske klyngetunet, der husene er plassert tett inntil hverandre i et bratt skrånende terreng; en pragmatisk løsning i en krevende topografi. Tre av de fire bygningskroppene er satt sammen rundt et lukket tun eller innendørs gårdsrom, noe som øker senterets funksjonalitet. Husi utmerker seg som ett av prosjektene som i høyeste grad underordner seg både kulturlandskapet og den eksisterende bebyggelsen, inklusive stavkirken, med en historisk bygningstypologi fra Vestlandet. Husi består av fire bygg: Utløa, som er et åpent grindbygg som fungerer som inngangsportal og oppholds/vente-sted under tak. Våningshuset har aktivitetsrom for barn/unge og filmrom mens Smalahuset har resepsjon, kafe og butikker. Utløa kan også brukes til et overdekket marked, noe som er en god ide. Utstillingsrommene finnes i den høyloftede Løa. Kontakten med det tradisjonelle kulturlandskapet og lokalsamfunnet er et bærende konsept; butikken for lokalmatutsalg har for eksempel fått en svært sentral plassering i senteret. Juryen tror eksponeringen av lokalmatutsalg med fordel kan dempes noe. Materialene er hentet fra tradisjonsbyggeriet, med beiset furu, ubehandlet gran, skifer osv. kombinert med betong og glass.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

Utstillingsbygget Løa spiller bevisst på sakralarkitekturen og særlig stavkirker i tillegg til gårdsbygg. Man kunne innvende at nettopp Løa virker noe overtydelig i sine referanser til kirken. Måten de tre hovedbyggene møtes i vestibylen virker noe uavklart, og landskapet rundt og Urneshagen kunne i større grad vært trukket inn i Husi. Kontorarbeidsplassene er plassert i sokkeletasjen, med noe avstand til resepsjon, kafe og butikk. Byggematerialer som massivtre og skifer er robuste og gjenbrukbare. Planløsningen er imidlertid ikke spesielt fleksibel, og anlegget har et relativt stort fotavtrykk på tomten. Prosjektet har et realistisk gjennomføringspotensial.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

e sammenkomster. Dette med en ambisjon om å skape et sted for hverdagen til unnet samtidig som å ta ansvaret med å formidle en verdensarv.

sig bærekraft vsenteret vil benytte nye bygningsdeler og materialer med lang levetid og en g livssyklus. Livsløpet til et bygg omfatter også muligheten for gjenbruk, slik rittstående bærekonstruksjon i tre i prosjetkett lett vil kunne, i tillegg til å forvidereutvikling av vår håndverkstradisjon og bygde kulturarv i tømmer. s plassering langs kotene minimerer terrenginngrepet og underordner seg det tiske kulturlandskapet. Tunet som organisering er en videreføring av det bygde øet, og er svært godt egnet for å håndtere klimaendringene som medfører økt g ekstremvær.

gikonseptet (til venstre) og bærekraftiltakene beskrevet ovenfor, vil man i samd en BREEAM-revisor kunne planlegge og utvikle verdensarvsenteret for en ng. Men like så viktig vil vi skape et sted til forbilde for andre til å se potensialet i e omgivelser til å realisere bærekraftsmålene, ved å planlegge og designe for en g levedyktig arkitektur.

Energi I samsvar med Fortidsminneforeningens mål om å bidra til FNs bærekraftmål generelt og delmål nr 12, ansvarlig forbruk og produksjon, foreslåes det å etablere et fornybart energikonsept hvor bygning, tomt og materialbruk tilpasses og anvendes i samspill. Energikonseptet er utviklet i samarbeid med energirådgiver og basert på tre grunnleggende deler: 1.Uavhengig og effektivt energisystem for reduserte driftskostnader Konseptet gjør senteret mer uavhengig av innkjøpt energi enn konvensjonelle løsninger. Det benyttes en energiressurs som er gratis, og som er en kilde som ikke kan brukes opp. Konsept utnytter bygningen som energihøster gjennom integrert bygningsdesign. Det brukes termiske energilagre i bakken og et dynamisk termisk energisystem. Mye av den nødvendige varmen og kulden er tilgjengelig, men på galt tidspunkt i løpet av året. Denne energien kan forskyves i tid og rom ved bruk av disse systemene. Varmepumper med naturlig kuldemedium flytter energi fra den oppstår til når det er behov for den. Både for varme og kjøling. Det oppnås godt inneklima med opptil 80 % redusert energiforbruk i forhold til normalt.

2. Presis kontroll av klimaet i bygningen Konseptet gir mulighet for uavhengig klimakontroll for hvert rom og sone i senter. Temperatur, luftfuktighet, luftkvalitet og CO2-nivå overvåkes og justeres ved hjelp av intelligente algoritmer og nettverk. 3. Bærekraftig energi for fremtiden Energikildene og varmepumpene i systemet har ingen negativ innvirkning på miljøet. Varmelagre tar ut like mye energi om vinteren som det fylles med om sommeren. Dette skaper en langsiktig energibalanse. Ved å øke energieffektiviteten, bruke miljøvennlige kuldemedium og redusere avhengigheten av strømnettet, bidrar Urnes verdensarvsenter til at FNs bærekraftsmål knyttet til energi og bærekraft.

ørste møte

2. Lokalsamfunnet ønsker velkommen

3. Innsikt og utsyn (vestibyle /

Åpent ned

mot fylkesveien, der tomta er som smalest, leder en allé av styvingstrær inn til et rindbygg: «Utløa» er en åpen og sympatisk portal som inviterer forbifarende inn nsarvsenteret. Noen dager brukes portalen som et utendørs rom for fest og samdre dager til lagring av epler. Åpent ned

dbygget kommer til syne tre litt større bygg: «Smalahuset», «Våningshuset» og

204

Bak den store døra fortsetter vandringen Vel gjennom portalen ankommer man et vakkert gårdstun som yrer av liv, selv utenfor FORTIDSMINNEFORENINGEN Vestibylen fungerer som et senterets åpningstider: 27indre gårdsro ”URNES VERDENSARVSENTER” der sammen de ulike funksjonene de ro Rundt tuntreet har gårdsbutikken utsalg av bygdens grøde, noen turister tar bilde av den I «Våningshuset» finner man et sosialt ak fantastiske utsikten mot Solvorn, mens maskoten Fortimus underholder en gruppe barn samles en rekke funksjoner, deriblant bu aktivitetsrommet. I enden av tunet er en solid og kraftig dør som leder inn til Verdensarven resepsjon og en kafé tilknyttet Urnesh senteret.

Åpent ned

:200

Snitt

Åpent ned 309

204

Åpent ned

107

Åpent ned

309

Plan 3.etasje 1:200 (A1)

Eksisterende terreng

ealoppgave

ublikumsfunksjoner esepsjon/vestibyle fe økken, oppvask, mm ger kafe blikumstoaletter useumsbutikk ger museumsbutikk mrom ktivitetsrom for barn og unge lgsrom lokalprodusert mat

tstillinger sisutstilling, Norges verdensarv stilling, Urnes stavkirke ger utstilling kniskrom utstilling ger formidlingsutstyr

Byggegrense

Konkurranseprogram 145 50 25 23 13 20 6 30 35 20 367

Faktisk areal 144 53 28 23 16 20 6 30 36 24 380

60 140 12 8 12 232

62 142 12 8 12 236

8 24 5 20 5 5 10 15 92

10 24 4 24 4 4 12 15 97

kniske rom yltbart/kjølt avfallrom u.etg

70 -

70 12

unksjonsareal FUA, totalt kludert teknisk areale

691 761

713 795

nsatte- og driftsarealer ontor daglig leder pne arbeisplasser opirom øterom pauserom alett, garderobe enhold lles varemottak ger redskap, utemøbler

uttoareal BTA ogrammert areal knisk areal verdekte p-plasser rtalbygg

Program og teknisk

+ P-plasser 860 80

860 80 80

940

1020

Åpent ned 309 Åpent ned

309

107

202 TRO OG TRE 140m²

203

Snitt 1 – 1:200

204

201 UNESCO 60m² 105

108 FILM 30m²

205

ing

m Rø

109 AKTIVITET 36m² Amfi

Snitt 1 – 1:200

102 Kafe 48m²

101 Vestibyle|Resepsjon 142m²

Veg til 110 LOKAL BUTIKK 23m²

103 Kjøkken|Oppvask 28m² 106 MUSEUMSBUTIKK 20m²

104

Plan 1.etasje 1:200 (A1) + portalbygg 860 80 80 96 1116 306

308

305

303

302 310

304

307 301

Plan U.etasje 1:200 (A1)

Snitt 2 – 1:200

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

«PLATÅ» INNKJØP

INNKJØP 75,000 NOK

SANDO ARKITEKT / STUDIO TENEV SANDO ARKITEKT, TØNSBERG Kaspar Sando, sivilarkitekt MNAL / MAA STUDIO TENEV, BERGEN Daniel Tenev, sivilarkitekt MNAL

Platå er et bygg som er lagt godt ned i terrenget, og nærmest fremstår som om huset er skapt ved at terrenget på tomten er løftet opp i framkant slik at det gir et grønt og gangbart tak. Fasaden mot fjorden i vest danner et vindusbånd i hele husets lengde, brutt opp av søyler i tre. Sett fra fjorden vil bygget fremstå som et snitt i terrenget; tydelig, men ikke dominerende. Senteret er ellers godt underordnet kulturmiljøet og landskapet. Bygget er disponert over to etasjer. Administrasjonsrommene og parkering ligger i underetasjen. Øvrige arealer er disponert i et avlangt grunnplan, hvor utstillingsrom og teknisk rom er lagt inn mot terrenget i bakkant. Vestibylen ligger ut mot de åpne vindusflatene med utsikt mot fjorden, kun med kafeen og den utvendige terrassen utenfor. Utstillingsrommene er smale, dels med skrånende vegger og med overlys, noe som gjør design av utstillingen krevende og lite fleksibelt. Plasseringen av toalettene umiddelbart innenfor inngangen er god, og det er lagt opp til en gunstig løsning med eget avgrenset salgsrom for lokale varer og eget aktivitetsrom. Bygget er lagt til godt til rette for ulike typer bruk. Adkomsten er fra den noe krevende spissen i veikrysset i nord. Inngangen er tydelig markert, og det er positivt at det er rom for en tydelig plass i forkant. Bygget åpner hovedsakelig mot vest, men tilkomsten sørover ut i Urneshagen virker åpen og

Adkomst stop Bus

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

Urnes

hage

Parkering

Pa rke rin g

ADKOMST FRA NORD

30km

KAUPANGER

FLYPLASS

N DE

SAGEBUKTI

GAUPNE

RIN G PA RK E

Taket er dekket med torv som skaper en naturlig harm omkringliggende landskapet og Urneshagen.

Formen og strukturen på taket defineres av topografien med tomtens fire punkter som utgangspunkt.

ADKOMST FRA NORD

LINJE I1:5000 LANDSKAPET SOGNEFJORDEN

LUSTER

Bygget fremstår som en forlengelse av landskapet.

Urnes verdsarvsenter, Sognfjorden For oss har det handlet mye om hvor og hvordan

65km

40m

AGEBUKTI

LÆRDALSØYRI

IK ST M AD KO

ÅRDALSTANGEN

PA RK E

Adkomst

stop Bus

Byggets langstrakte karakter forsøker å forene seg med naturen. Bygningen fremstår hovedsaklig i tre. Treet er et opplagt valg av materiale i samspill med det ville naturlandskapet i Ornes. Treet har også den egenskapen at materialene oppleves levende og blir en del av naturlandskapet. Treverket gir en intimitet og nærhet få andre materialer kan gi. Byggets skjulte rom er solide kjerner av betong som 10m «vokser»20m ut av berget. Her er det 5m tenkt betong med en steinlignende karakter.

KAUPANGER

ØVRE ÅRDAL

FLYPLASS

UT S

ORNES

4km

bygget er plassert i landskapet for å utnytte de al16m 1 0m 5 lerede stedsbundne kvalitetene. Bygget ligger som en tydelig akse som forbinder adkomstområde med Urneshagen.

BUSSTOP

RIN G

30km

40m

LÆRDALSØYRI

TUASJONSPLAN 1:500

SOGNDAL

65km

UT S

ÅRDALSTANGEN

hage

ØVRE ÅRDAL

SOGNDAL

stop Bus

ORNES

4km

Bygget fremstår som en forlengelse av landskapet. For oss har det handlet mye om hvor og hvordan bygget er plassert i landskapet for å utnytte de al1 0m 5 lerede stedsbundne kvalitetene. Bygget ligger som en tydelig akse som forbinder adkomstområde med Urneshagen.

BUSSTOP

GAUPNE

Urnes

LINJE I LANDSKAPET

LUSTER

SOLVORN

SITUASJONSPLAN 1:500

AD KO

Utsikten

Ansatte

SOLVORN

Formen og strukturen på taket defineres av topografien med tomtens fire punkter som utgangspunkt.

Parkering

Taket er dekket med torv som skaper en naturlig harmoni med det omkringliggende landskapet og Urneshagen.

Ryggraden i prosjektet følger kotene i landskapet o tung kjerne, en lettere trestruktur blir det eksponerte

OGNEFJORDEN 1:5000 ADKOMST FRA NORD Ansatte

16m

UTST

SIK

BUSSTOP

Urnes

stop

PA R

RIN

Bus

hage

Formen og strukturen på taket defineres av topografien med 20 tomtens fire punkter som utgangspunkt.

Taket er dekket med torv som skaper en naturlig harmoni med det 5 0m landskapet og Urneshagen. omkringliggende

GAUPNE

30km

Byggets langstrakte karakter forsøker å forene seg med naturen. Bygningen fremstår hovedsaklig i tre.

Det foreslåtte bygget er godt integrert i landskapet. Den Treet er et opplagt valg av materiale i samspill med det ville naturlandskapet i Ornes. Treet har også den egenskapen at materialene nedgravde posisjonen vil kreve en del masseuttak, men oppleves dettelevende og blir en del av naturlandskapet. Treverket gir en intimitet og nærhet få andre materialer kan gi. Bygdempes ved at det skrånende terrenget utnyttes. Fotavtrykket gets skjulte rom er solide kjerner av betong som «vokser» ut av berget. Her er det tenkt betong med blir mindre enn for mange av de andre forslagene, ved at en steinlignende karakter. funksjonene er fordelt over to etasjer. Den nedgravde løsningen SOGNEFJORDEN 1:5000 kombinert med behovet for etasjeskiller vil føre til at det må brukes relativt mye betong. Fasaden inneholder mye glass, Urnes verdsarvsenter, Sognfjorden også det et materiale med relativt høyt klimaavtrykk i produksjon. Vindusflatene vil være energikrevende i driftsfasen på vinterstid, og vil ventelig kreve betydelig ventilasjon om sommeren for å holde temperaturen nede. At bygget ellers er integrert i terrenget kan dempe dette noe. Utover dette er det utstrakt bruk av tre i tak og innervegger.

ØVRE ÅRDAL

ORNES

SOGNDAL

SIK TE N

4km

KE RIN

SOLVORN

PA R

PLATÅ kunne kreve noe skreddersøm. Formen som er gitt utstillingsrommene vil kunne by på noe utfordringer, og økte kostnader, men prosjektet vurderes som godt gjennomførbart. ADKOMST FRA NORD

I LANDSKAPET inviterende. Trappen i sør opp mot kirkenLINJE gjør at senteret i Bygget fremstår som en forlengelse av landskapet. noen grad vil føles som en stopp på veienFormot kirka. Området oss har det handlet mye om hvor og hvordan bygget er plassert i landskapet for å utnytte de alpå taket gir rom for opplevelser og aktiviteter, men henger i lerede stedsbundne kvalitetene. Bygget ligger som en tydelig akse som forbinder adkomstområde liten grad sammen med de øvrige utearealene. med Urneshagen. LUSTER

ÅRDALSTANGEN

En buet vegg deler huset i to områder, med en offe på den ene siden og “bak kulissene” med utstilling

BUSSTOP

SITUASJONSPLAN 1:500

Ryggraden i prosjektet følger kotene i landskapet og skaper en tung kjerne, en lettere trestruktur blir det eksponerte materialet.

AD K

Utsikten

LINJE I LANDSKAPET Sognfjorden rnes verdsarvsenter,

KAUPANGER

FLYPLASS

65km

40m

SAGEBUKTI

20m

10m

LÆRDALSØYRI

16m

Stor grad av spesialisering av rommene gjør at eventuelle fremtidige endringer av bruken kan bli ressurskrevende. Bygget har en noe krevende konstruksjon som vil gi en del vedlikehold. Det kan også virke som noe unødvendig bruk av ressurser å legge opp til parkering under tak. Forslaget vil kreve en del massefjerning. Selve bygningsvolumet er relativt enkelt konstruert, men taket og innerveggene vil

Formen og strukturen på taket defineres av topografien med tomtens fire punkter som utgangspunkt.

Taket er dekket med torv som skaper en naturlig harmoni med det omkringliggende landskapet og Urneshagen.

Ryggraden i pros tung kjerne, en le

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

11.

Aktivitetsrom

Utstilli

15.

07. Resepsjon

09.

10.

12.

verdensar

Norges

14.

13.

04.

Kjøkke

03.

Filmrom

08. 05.

05.

06. 01. Norges

Adkomst / Forplass

Vestibyle 11. v verdensar

12. Utstilli

Møteplass 14.

6% stig

ning

10.

Aktivitetsrom Utsikt 09.

Kafé

07. Resepsjon

15.

13. 02. Kjøkke

04. 03.

Uteservering Filmrom

Urneshagen

08. 05.

05. Parkering / Varelevering 01. Adkomst / Forplass

06.

Vestibyle

Møteplass Kafé Utsikt

02.

Uteservering

Urneshagen

6% stig

ning

Parkering / Varelevering

PLAN 1.ETASJE, 1:200

40m

20m

10m

16m

40m

20m

10m

16m

PLAN 1.ETASJE, 1:200

LANGSNITT AA, 1:200

PLATÅ

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

«ON THE WAY UP» INNKJØP

INNKJØP 75,000 NOK

BARILA JAVI BARRIUSO DOMINGO ARKITEKT, KØBENHAVN Javi Barriuso Domingo, arkitekt, partner VLA, BARCELONA Victor Lacima Medina, arkitekt, partner GONZALO RIVAS ZINNO ARCHITECTURE, MADRID Gonzalo Rivas Zinno, arkitekt, partner

On the way up trekker opp en ny rute på veien mellom kaien på Ornes og stavkirken, som strekker seg inn i frukthagen. Langs denne veien plasseres bygget og de ulike funksjonene, slik at bygget fremstår som et snitt i terrenget. Bygget signaliserer i stor grad respekt for landskapet og kulturmiljøet på Ornes. Med alle funksjonene lagt til ett plan blir høyden begrenset, og det grønne gangbare taket gjør at bygget legger seg naturlig inn i terrenget. Sett fra fjorden blir bygget lite prangende, men det lange vindusbåndet og den kraftige gesimsen gjør at bygget står tydelig frem. Funksjonene i bygget er disponert i et ett-etasjes langstrakt volum, hvor man kommer inn i nordvest og går ut i sørøst. Herfra går det en sti ut i landskapet og tilbake over taket på senteret, hvor gjestene kan fortsette turen opp til kirka med minibuss eller til fots. Utstillingslokaler og lager er lokalisert inn mot terrenget, mens resepsjon, vestibyle og kafe er lagt ut mot den glasskledde ytterveggen, med utsikt mot terrassen, fjorden og landskapet rundt. Rommene er i stor grad spesialiserte. De er godt disponert ut fra utfordringene et så langstrakt volum gir. Rommene har liten kontakt ut mot Urneshagen, men bygget inviterer til en vandring ut i hagen. Utstillingsrommene er godt disponert innenfor det litt smale arealet som følger av hovedformen.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

2 1

3 4

Situationsplan. Målestokk 1:500

Situationsplan

Plasseringen krever lite utgraving, og tapet av grønt fra husets fotavtrykk kompenseres i stor grad av det grønne taket. Løsningene vil kreve en del bruk av betong og glass, men deler av konstruksjonen er også i tre som i noen grad kan hentes fram lokalt. Bygget er svært spesialisert, noe som kan gjøre det krevende å gjøre bruksmessige endringer i fremtiden. Materialene vil i noen grad kunne gjenbrukes. Den lange fasaden med glass vil kunne føre med seg et høyt energiforbruk i den kalde årstiden. Behovet for energi til kjøling i den varme årstiden vil ventelig være begrenset, grunnet mye kontakt med jord og en baldakin som skjermer for direkte sollys det meste av dagen. Enkelte løsninger er litt løselig skissert, som parkering og varelevering. Den avlange planløsningen gir lite rom for tilpasninger. Ambisjonen om bruk av materialer fra tomta vil være krevende å gjennomføre. Betongveggene har en organisk form som vil kreve stor grad av skreddersøm. Totalt sett vil løsningene som er valgt gi en høy kvadratmeterpris. Samtidig støtter konstruksjonen seg på sterke og velprøvde løsninger.

Tværsnit mod syd. Målestokk 1:200

1 Hovedindgang 2 Personaleindgang 3 Lift/ Vareindlevering osv. 4 Urneshagen 5 Rampe 6 Busstoppested/ midlertidig varevogn pp 7 Parkeringsplads

oprindelig kulturlandskab

genopbyget kulturlandskab

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

Stueetage. Målestokk 1:200

Stueetage

Stueetage. Målestokk 1:200

A1 Hovedindgang A2 Personaleindgang A3 Kaféindgang A4 Terrasse A5 Rampe 101 Vrimleareal 102 Kafé 103 Kjøkken, oppvask mv. 104 Lager kafé 105 Publikumstoaletter 106 Museumsbutikk 107 Lager museumsbutikk 108 Filmrom 109 Aktivitetsområde for barn og unge

201 Basisutstilling Norges verdensarv 202 Utstilling Urnes stavkirke 203 Lager utstilling 204 Teknisk rom utstilling 205 Lager utstillinger, formidlingsutstyr 301 Kontor daglig leder 302 Åpne arbeidsplasser; 4 stk á 6 m2 303 Kopirom, lager rekvisita 304 Møterom, pauserom 305 Toaletter og garderobe, personale 306 Renholdsrom, lager renholdsutstyr 307 Felles varemottak 308 Lager redskap, utemøbler etc. 309 Tekniske rom

Offentlig/Private rum

Stueetage A1 Hovedindgang A2 Personaleindgang A3 Kaféindgang A4 Terrasse A5 Rampe 101 Vrimleareal 102 Kafé 103 Kjøkken, oppvask mv. 104 Lager kafé 105 Publikumstoaletter 106 Museumsbutikk 107 Lager museumsbutikk 108 Filmrom 109 Aktivitetsområde for barn og unge

201 Basisutstilling Norges verdensarv 202 Utstilling Urnes stavkirke 203 Lager utstilling 204 Teknisk rom utstilling 205 Lager utstillinger, formidlingsutstyr A1

301 Kontor daglig leder 302 Åpne arbeidsplasser; 4 stk á 6 m2 303 Kopirom, lager rekvisita 304 Møterom, pauserom 305 Toaletter og garderobe, personale 306 Renholdsrom, lager renholdsutstyr 307 Felles varemottak 308 Lager redskap, utemøbler etc. 309 Tekniske rom

Offentlig/Private rum

Facade mod vest. Målestokk 1:200

Urnes verdensarvsenter Romprogram konkurransegrunnla ROMKATEGORI Publikumsfunksjoner Resepsjon/vestibyle Kafé Kjøkken, oppvask mv. Lagre kafé Publikumstoaletter Museumsbutikk Lager museumsbutikk Filmrom Aktivitetsområde for barn og ung Salgsrom lokalprodusert mat

Urnes verdensarvsenter Romprogram konkurransegrunnlaget ROMKATEGORI Publikumsfunksjoner Resepsjon/vestibyle Kafé Kjøkken, oppvask mv. Lagre kafé Publikumstoaletter Museumsbutikk Lager museumsbutikk Filmrom Aktivitetsområde for barn og unge Salgsrom lokalprodusert mat

Utstillinger Basisutstilling Norges verdensarv AREAL m Utstilling «Urnes stavkirke – tre o Lager utstilling Teknisk rom utstilling (utstyr ifm. Lager utstillinger, formidlingsutsty

Ansatte- og driftsarealer Kontor daglig leder Åpne arbeidsplasser; 4 stk á 6 m Kopirom, lager rekvisita Møterom, pauserom Toaletter og garderobe, personale Renholdsrom, lager renholdsutsty Felles varemottak Utstillinger Lager redskap, utemøbler etc. Basisutstilling Norges verdensarv tekniske Utstilling «Urnes stavkirke – tre og tro gjennom tusen år» rom SUM FUNKSJONSAREAL Lager utstilling Teknisk rom utstilling (utstyr ifm. utstillinger) Lager utstillinger, formidlingsutstyr

MÅLT BRUTTOAREAL KONKUR

Ansatte- og driftsarealer Kontor daglig leder Åpne arbeidsplasser; 4 stk á 6 m2 Kopirom, lager rekvisita Møterom, pauserom Toaletter og garderobe, personale Renholdsrom, lager renholdsutstyr Felles varemottak Lager redskap, utemøbler etc. tekniske rom SUM FUNKSJONSAREAL MÅLT BRUTTOAREAL KONKURRANSEUTKAST BTA

Facade mod vest. Målestokk 1:200

ON TH

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

«VEIEN TIL URNES» (2) INNKJØP

INNKJØP 75,000 NOK

Senteret er en integrert del av en vandring opp til stavkirka. Anlegget er bygget opp med tre lineære volum, som trapper seg oppover skråningen i en z-form.

LASOVSKY JOHANSSON ARKITEKTER

Med god materialbruk og detaljering kan bygninger og stisystem bli et fint tilskudd til landskap og terreng, og dermed vise respekt for stavkirka og kulturmiljøet. Det kan være en risiko for at anlegget kan bli for aktivt der det ligger relativt eksponert i skråningen.

LASOVSKY JOHANSSON ARKITEKTER, KØBENHAVN Juras Lasovsky, arkitekt ing.arch. Hanna Johansson, arkitekt MMA.

Disponering av tomteområdet er god, der det blir fin kontakt mellom bygning og uteareal. Det er likevel en mangelfull forbindelse mellom adkomstområde og Urneshagen på utsida av bygningene. Takflatene er gjort tilgjengelige for gangstier som fortsetter i en sik-sak-bevegelse opp til Ornesvegen. I nedre del ligger administrasjon og vareinntak, de to øverste delene inneholder publikumsfunksjoner. Hovedinngang er fra nordvest, sentralt inn i anlegget. I vestibyleområdet ligger resepsjon, lokalvareutsalg og tilgang til toalett. Hovedgangsonene er lagt inn mot det trekantede gårdsrommet, som åpner seg mot Urneshagen. Planløsningen for publikum er oversiktlig og klar. Administrasjonen ligger på nedre nivå, langt fra vestibyle/resepsjon, dette vil medføre ulemper i daglig drift. Kjøkkenavdelinga har litt kronglete forbindelse for transport inn og ut.

Solv orn

Besöksparkering

Mot fä

31 Fv3

Besökscenter

Fv3 31 Urneshagen

t Urn

Mo rka

vky

Sta

Busshållplats

rja /

eien til Urnes

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

Areal for utstillinger er til en viss grad fleksible for endring innenfor en relativ smal bygningskropp.

Det er tenkt mest mulig bruk av lokale materialer, der tre blir Byggnadsvolymen respekerar omgivande naturlandskap och placerar sig in i terrängen samtidigt som den öppnar det dominerende. Bærende konstruksjoner er i massivtre, upp sig mot olika riktningar. stabiliserende gavlvegger i oppmurt stein. et upp ur landskapet. En ingångsportal att Som besökare erbjuds du olika inramningar av det

lats på världskartan som har en stark ia så väl som kulturlandskap. Här på ägen till Urnes Stavkyrka, slingrar sig det

fördjupa sig i berättandet om stavkyrkan, kulturlandskapet i Urnes. Byggnaden andskapet och den kontext den befinner

storslagna omgivande landskapet och kopplingen till

naturen utanför är alltid påtagande. Den skyddade Utforming og konstruksjon er rasjonelt planlagt, men bebygget gårdsplatsen fungerar som entrén till Urneshagen de storslagna vyer ut över areal og størrelse på ytterflater vilmed medføre ekstra - Besökscentrets entréplats uteservering som en kostnader. omgivande fjordlandskap samt siktlinjer

utsiktsplats över Lustrafjorden - Byggnadens taklandskap som en ny tillgänglig väg för besökande till Urnes Stavkyrka som erbjuder utsiktsplatser och vistelse.

Veien til Urnes/ Det nya besökscentret blir ett stop på vägen till Urnes Stavkyrka. En besöksväg som blir en aktiv del av berättelsen och lärandet om stavkyrka och omgivande landskap

Inspiration/ Byggnadens utformning och slingrande uttryck på den branta tomten hämtar inspiration från norskt naturlandskap såväl som ornamentiken från Urnesstilen. En byggnad som klättrar upp för sluttningen / skäres ut ur landskapet.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

Entréplan ansa

Publikumsfunksjoner

Ansatte- og driftsar

Entréplan publika arealer 1:200

1 Resepsjon / Vestibyle 2 Kafé 3 Kjøkken 4 Lagre kafé 5 Publikumstoaletter 6 Museumsbutikk 7 Lager museumsbutikk 8 Filmrom 9 Aktivitetsområde for barn og unge 10 Salgsrom lokalprodusert mat.

16 Kontor daglig lede 17 Åbne arbeidsplass 18 Kopirum, lager rek 19 Møterom, pausero 20 Toaletter og gard 21 Renholdsrom, lage 22 Fælles varemotta 23 Lager redskap, ut 24 Tekniskt rom

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

Utstillinger

Publikumsfunksjone

11 Basisutstilling Norges verdensarv 12 Utstilling ‘Urnes stavkirke - tre og tro gjennom tusen år’ 13 Lager utstilling 14 Teknisk rom utstilling 15 Lager utstilling, formidlingsutstyr

4 Lagre kafé

12. 'Tre og tro gjennom tusen år' Kirkerommet

14. Proje

'Tre og tro gjennom tusen år' Skogsrommet

ksjon

12. Show case

13. 15.

+ 35 m

11. kti Intera

vt ka

Utstilling Verdesarv

Proje

Garderobe

ksjon

+ 34 m

+ 33 m

Hage, dyrkning av vekster

HWC Tekjøkken

+ 32 m

Utendørs treverksted Overdækning

10.

Hovedinngang

+ 31 m

3. 4. Uteservering

Heis

+ 30 m 8.

Informasjonsskulptur UNSECO

+ 29 m

Til ansattearealer

HCP

+ 27 m

5 m.

Sektion Aa 1:200

HCP

+ 28 m

10 m.

15 m.

20 m.

Ett världsarvscenter och en lokal samlingsplats

IO IBIT EXH 01 TOILET

Urnes Världsarvcenter blir en del av ett globalt nätverk av UNESCO destinationer. En global arena som blir ett första stop på vägen mot Urnes Stavkyrka. Berättelserna om kulturhistorien, världsarvet och landskapet är integrerat i hela byggnadens utformning och kopplingen till Urneshagen och landskapet utanför alltid närvarande. En tydlig funktionsindelning gör det enkelt att skärma av utställningsdelen av besökscentret och låta Urnes lokalbefolkning använda de andra publika delarna som en lokal samlingsplats och kulturarena utanför centrets öppettider. Administrationen placeras avskärmat men ändå med koppling till de publika arealen och i nära anslutning till lager och varumottagning.

GARDEN

ENTR

ACE

MAIN ENTRANCE

DELIVERY

IO IBIT EXH 02

CAFE

LOC A FOO L D

APPLE TREE

KIDS ROO M

ENTRANCE SPACE

STAFF ENTRANCE

+40.20

+37.90

Trafik, parkering och logistik Varumottagning/avfall placeras i den lägre

Publika- och utställningsareal Besökscentret har en tydlig funktionsfördelning där

byggnadsvolymen med ankomst från väg Fv331. Med en hiss i direkt anslutning till

de publika funktionerna samlas runt en gemensam gårdsplats. De publika arealen

köket och vestibulen säkras en effektiv varuhantering. Shuttle-bussen stannar till på

+33.00 placeras ut mot entréplatsen och har en utsikt mot fjorden så väl som Urneshagen.

två ställen, både vid den större parkeringsplatsen och överst uppe på taklandskapet.

Från vestibulen når man+31.20 utställningsarealerna, något avskärmat så de kan avskärmas

HC-parkering placeras nära huvudentrén vid väg Fv331.

Universell utfo

säkras för att a

ramper inne i b

utanför besökscentrets öppetider, men samtidigt som en naturlig fortsättning från vestibulens reception.

5 m.

10 m.

15 m.

Sektion Bb 1:200

+40.20

+37.90

+35.80 +35.00

+31.80

+29.20 +28.10

5 m.

Utnyttjar terrängens fall Besökscentret slingrar sig upp över terrängens branta fall och ger kontakt med naturen på bägge sidor. Sicksacks-formen som karvas ut ur landskapet ger siktlinjer åt olika riktningar ut mot naturen såväl som visuell förbindelse mellan de publika arealen och utställningsarealerna. Byggnadsvolymen underordnar sig omgivande landskapet och stavkyrkan, samt säkrar siktlinjer ut mot

10 m.

15 m.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

«STAVLEGJE» INNKJØP

INNKJØP 50,000 NOK

PETERSEN / ØIERN / LARSEN /GERVAIS Christine Petersen, arkitekt MNAL, Oslo Mads Øiern, arkitekt MNAL, Oslo Jonas Gunerius Larsen, arkitekt MNAL, Oslo Louis Gervais, stud.arch., Oslo

Stavlegje er et djervt og originalt prosjekt som bokstavelig talt går på tvers av de andre bidragene i konkurransen. Bygget både besvarer og utfordrer utlysningsteksten. Juryen betegner utkastet som et utfordrende bygg og kreativt svar på oppgaven. Stavlegje består av ett bygg. Det har en enkel og klar form som går øst-vest på tomten. Den lange bygningskroppen hviler på pæler der den strekker seg ut i vest mot fjorden og Solvorn. Formen gir assosiasjoner til tidlig 1900-talls industriarkitektur, men tømmerfasaden og den røde fargen knytter den også til eldre landbruksbygninger. Fordi bygningskroppen er orientert øst-vest blir fasaden som vender ut mot ankomsten fra fjorden ganske nett og smal, mens den fra fylkesveien danner et meget klart stopp-punkt. Fordi store deler av bygget er løftet over tomten, gir den minimale inngrep i landskapet. Stavlegje er utformet som en svært langstrakt to-etasjers paviljong som hviler på pæler. Inngangspartiet ligger i første etasje i nord. En rampe går gjennom hele bygget, frem og tilbake i de to etasjene og deretter opp på veien til Urnes. I øst er bygningen delvis bygget inn i terrenget. Slik blir den en del av reisen til stavkirken. Resepsjon, kafe, aktivitetsområder, filmrom, butikk og arbeidsplasser ligger i første etasje, mens utstillingene i sin helhet ligger i andre etasje. Fordi bygget ligger som en svevende rampe, har den ingen

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

egentlig fysisk kontakt med Urneshagen, med unntak av uteserveringen i sør. Publikum beveger seg gjennom bygningen, men over hagen og det er også begrenset utsyn til Urneshagen. Dette kompenseres i begrenset grad av takhagen med stedegne urter og vekster, og av at det plantes flere trær på de delene av tomten som ikke bebygges, som en videreføring av Urneshagen. Store deler av bygningen svever over bakken og innebærer dermed lite inngrep i terrenget. Massivtre er gjenbrukbart. Konseptet baserer seg på at tømmerkassen i seg selv vil gi tilstrekkelig isolering i de fleste soner i høysesongen mai-september, supplert med vannbåren gulvvarme. Lafteveggene skal males, som gir vedlikeholdsutgifter som må regnes inn. Det er noen åpenbare strukturelle utfordringer med konseptet. Bygningen er tenkt laftet, noe som kan være krevende med en svært lang bygningskropp som hviler på pæler. Det kan også være vedlikeholdsutfordringer i fasaden og ekstra kostnader til oppvarming eller etterisolering.

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

barn og unge sert mat rdensarv kirke

be, personale

sita

FORTIDSMINNEFORENINGEN ”URNES VERDENSARVSENTER”

Foaje, Cafe, Museumsbutikk og Lokal mat

145 m2 50 m2 25 m2 21 m2 13 m2 20 m2 3 m2 35 m2 35 m2 20 m2 74 m2 140 m2 12 m2 8 m2 10 m2 10 m2 24 m2 15 m2 5 m2 13 m2 5 m2 10 m2 693 m2

3. 7.

18.

16.

17.

6./10.

1. A

19.

21.

20. 9.

Inngangspartiet til verdensarvsenteret, sett fra nord Plan 1 . Etg - 1:200 B

“Stavlegje”

C+ 44.00

C+ 39.40

C+ 35.65

Snitt A-A - 1:200

Snitt

NR.

542 2022

Motto: ”Urneskilen” Ill.: Lipinski arkitekter

Norske arkitekters landsforbund (NAL)

Norske Arkitektkonkurranser (NAK)

Norske arkitekters landsforbund (NAL) er en fagideell medlems organisasjon for over 4300 arkitekter i Norge. Vi arbeider for å fremme god arkitektur og stedsutvikling, og utvikler forbildeprosjekter innen miljø og bærekraft med våre samarbeidspartnere. Vårt mål er å øke miljøkompetansen og tverrfagligheten blant arkitekter, planleggere og øvrige aktører i byggesektoren.

Norske Arkitektkonkurranser (NAK) er den eneste publikasjon i sitt slag, der arkitektkonkurransene dokumenteres på en systematisk og profesjonell måte. Her presenteres både vinnerprosjektet og de øvrige premierte, innkjøpte og hedrede utkastene, samt de sentrale deler av juryens kritikk. NAK oppleves av oppdragsgiver som et nyttig redskap i det videre arbeid med gjennomføring av byggesaken, samt at det gir god «markedsføring» for oppdrags giveren og for prosjektet som skal realiseres.

arkitektur.no

Josefines gate 34 NO-0351 Oslo

Tlf: 23 33 25 00 nal@arkitektur.no arkitektur.no