Fortimus på nye oppdrag - aktivitetshefte for barn

Oppdrag Steinvikholm slott Fortimus pĂĽ sporet av reformasjonen

Foto: Fortidsminneforeningen

Reformasjonen, har du hørt om den?

Oppdrag Steinvikholm Fortimus er klar for sitt første oppdrag som Urnesløvens modige medhjelper.

Han skjønner ingenting da Urnesløven spør: «Reformasjonen, har du hørt om den?» Han kjenner motet synke da Urnesløven skal sende han langt av gårde på en farefull ferd. Vil Fortimus klare «Oppdrag Steinvikholm»?

Hva har skjedd tidligere?

Historien om Fortimus er bygd på en sann historie om ei flaggermus av arten brunlangøre som i 2017 tisset på treverket i Urnes stavkirke. Det skapte mye hodebry for forskere og alle som passer på at stavkirka blir tatt vare på for framtida. Stavkirka er freda, men det er også flaggermus. Hva gjør man med ei freda flaggermus som gjør skade i en gammel freda bygning?

Dette har blitt til historien om Fortimus og den gamle Urnesløven som våkner til live idet Fortimus tisser i kirka. Løven er en streng og mystisk skapning som har vært i Urnes stavkirke siden den ble bygd i 1130.

Urnesløven er rundt 900 år og har opplevd det meste. Han er som ei historiebok.

Han vokter over alle de gamle bygningene til Fortidsminneforeningen, men nå begynner han å bli litt sliten. Han trenger en medhjelper som kan fly raskt fra sted til sted og passe på.

Fortimus lover at han og familien hans kan hjelpe Urnesløven. Flaggermus er glade i gamle hus, og de er gode på å skremme folk. Men det er også en annen god medhjelper, vikingbien fra Gaupne. Den har hemmeligheten bak motet og kreftene til Fortimus.

og d n e l øv s a m e r s e Ur n g e r m u k re f t e f l a g e r ve r n sup

«Oppdrag Steinvikholm: Fortimus på sporet av reformasjonen» er andre hefte i fortellingen om Fortimus, flaggermusa med supervernkrefter. om ner torie lturmin . u av n his – E re på k en del t va de er god n å ta nature og

oneg : Dr Foto

utta

Dette må du få med deg!

Jeg er Urnesløven. Mange sier jeg er et farlig fabeldyr fra oldtiden i Persia. En mantikora. Men hvordan kom jeg hit til Sogn? Og hvor fikk jeg øksa mi fra?

Illustrasjoner: Riksantikvarens historiske arkiv

Fargelegg de rare skapningene fra Urnes.

Tegn ditt eget fabeldyr!

Oppdrag Steinvikholm slott – Fortimus på sporet av reformasjonen

Foto: Guri Dahl/Norges Verdensarv

Jeg har ventet på deg!

«Jeg har ventet på deg», sier det fra mørket.

Fortimus har nesten glemt hvor streng denne stemmen er. Han har akkurat våknet fra vinterdvalen. Nå henger han i takkronen i Urnes stavkirke, klar for sitt første oppdrag som Urnesløvens medhjelper. Den lyse vårnatta siver inn i rommet, men likevel er det mørkt her inne. Det beveger seg innerst i kirka. Skikkelsen kaster skygge. En løves kropp med et menneskehode. Halen til en skorpion. Eller er det en slangehale?

«Reformasjonen», kommer det plutselig fra skyggen.

«Hæ?» Fortimus ser undrende mot stemmen.

«Reformasjonen, har du hørt om den?» Urnesløven stikker hodet fram og ser rett på Fortimus.

«Nei, jeg har jo sovet fra oktober til nå», sier Fortimus.

«Du må ha sovet i timen!» Urnesløven rister oppgitt på hodet. «Reformasjonen endret denne kirka, og etter det jeg

Vet du hva?

Urnesløven har selskap av mange rare skapninger her oppe på stolpene.

Det lukter historie her.

Synes det lukter stekte pølser i skogen, jeg!

har hørt, alle andre kirker i landet også», sier den. «Inn kom altertavlen og benker til å sitte på. Inn kom nye malerier på veggene. Lukten ble annerledes.» Urnesløven snakker langsomt, som om den ser det for seg, slik det en gang var.

«Lukten?» Fortimus grer seg litt i pelsen med en baklabb. «Luktet blomstene på veggene godt?» sier han undrende og klør seg litt ekstra.

«Nå må du følge med her», brummer løven. «Det var slutt på lukten av røkelse da Luther kom med reformasjonen. Da gikk kirken fra å være katolsk til protestantisk. Røkelse ble brukt i de katolske messene», fortsetter den. «Siden har det bare luktet tjære her inne.»

«Tjære?» På skyggen ser Fortimus at løven stikker nesa si opp i lufta.

«Lukten av historie», sier løven mumlende.

«Synes det lukter stekte pølser i skogen, jeg», sier Fortimus.

Når var denne reformasjonen da?

Foto: Guri Dahl/Norges Verdensarv

NÅ HUSKER JEG! Året er 1537!

«Hva?» Urnesløven hever stemmen faretruende.

«Nå må du skjønne at jeg er ei flaggermus som ikke har levd i mange hundre år», sier Fortimus litt irritert. Han skriker ut, og med lydbølgene han får tilbake oppdager han en fin sitteplass over den utskårne Urnesløven oppe på stolpen over prekestolen. «Når var denne reformasjonen da?» sier han i det han lander over løveutskjæringen. Det er stille i kroken. Fortimus venter, lenge. «Hallo, er du der?» roper han.

«Selvsagt er jeg her. Jeg må bare tenke meg godt om», sier Urnesløven. «Det er mye å tenke gjennom, jeg har jo snart vært her i 900 år. NÅ HUSKER JEG! Året er 1537! Det er året for reformasjonen!» Løven nærmest brøler det ut. «Steinvikholm», fortsetter han med høy stemme. «Du må dra til Steinvikholm slott og se om alt er i orden der. En mektig mann som het Olav bygde det flotte slottet han måtte flykte fra.»

«Hvem var han og hvorfor måtte han flykte?» spør Fortimus.

Foto: Dronegutta

Foto: Fortidsminneforeningen

«Han var landets siste katolske erkebiskop», svarer Urnesløven. «Han forlot slottet sitt i båt. Det sies også at erkebiskopen brakte kisten med Olav den hellige i sikkerhet på Steinvikholm. Den skal visst ha både sølv og edelstener», sier Urnesløven. «Mer vet jeg ikke», sier den. «Du må dra til Steinvikholm slott i Trøndelag med det samme. Kanskje ligger slottet i ruiner!»

«Er det langt fra Urnes stavkirke til Steinvikholm slott? Lengre enn til Lærdal?» spør Fortimus.

«Ja, minst tolv ganger så langt», svarer Urnesløven.

Fortimus kjenner motet synke. Han vet ikke om annet enn turene langs Lustrafjorden, her som han føler seg hjemme. Hvor langt vil han klare å fly? Vil han ha krefter til den lange turen?

Foto: Jiri Havran

«Lang tur?» Urnesløven ser rett på han igjen.

Fortimus skvetter til. Er denne løven tankeleser også?

«En gang kom det unge menn hit til kirka som hadde med seg tegneblokk og blyant», sier løven med en lav brumming. «De hadde reist langt, på kryss og tvers i Norge».

«Hvorfor kom de hit med blyant?» spør Fortimus og kjenner at han må klø seg litt på ryggen igjen.

«De gamle kirkene fra middelalder ble umoderne og folk rev dem», svarer Urnesløven. «Mennene med tegneblokk var rundt og tegnet de gamle kirkene for å ta vare på dem. På papiret. De prøvde å få folk til å skjønne at byggene måtte tas vare på for framtida», sier løven.

«Hvor kom disse mennene fra?» spør Fortimus.

«De var fra Fortidsminneforeningen», svarer Urnesløven.

Illustrasjon: Zahl 1839, Fortidsminneforeningen og Riksantikvarens historiske arkiv

«Det er jeg også», tenker Fortimus, litt stolt. Han ser for seg menn i fine, gammeldagse frakker med sekker og tegneblokker. Menn som hadde gått langt og lengre enn langt for å finne stavkirker.

«Veiene var elendige den gangen», sier Urnesløven plutselig. «Du kan jo tross alt fly. Det var noe annet midt på 1800-tallet. Men du må passe deg for ikke å bli kald og sliten. Været over fjellene kan være tøft. Det kan man bli syk av. Du må være godt utstyrt», sier løven.

Foto: Fortidsminneforeningen

HALLO! Er det noen hjemme?

Våren er her!

Da skjønner Fortimus: Det er bare én som kan hjelpe han på denne turen. Den lille «vikingbien» i Gaupne.

«Hallo! Er det noen hjemme?» Fortimus roper inn i en åpning i bikuben. Det er helt stille. Det er grytidlig morgen og fuglene sover enda. Trærne i liene i Gaupne er lysegrønne og i den turkise fjorden speiler trærne og fjellene seg opp ned. Lustrafjorden har samme farge som øynene til lillesøster Fiona, tenker Fortimus. Han kjenner at han savner den livlige søsteren som elsker å leke seg i lufta, men nå har han et viktigere oppdrag å gjøre. «HALLO, våren er her», roper han igjen, litt høyere. Ingen reaksjon. «Frukttrærne blomstrer», skriker han ut.

Det er nesten sant, i alle fall er det knopper på trærne. Så ser han en liten bevegelse inne i åpningen. Ut av en haug med bier kommer den lille brunbien mot han. Fortsatt med den lille rare hjelmen på hodet.

«Har du ligget i dvale?» spør Fortimus.

Foto: Anja Laupstad Vatland

Vet du hva?

› Brunbien kalles «vikingbien» etter funn fra vikingtid i Oslo og York › Er Norges eldgamle bierase › Er en kritisk truet art som kan forsvinne › Lager honning › Trives godt i norsk klima

– Synes det er litt kaldt her ute, jeg!

«Nei, jeg har innvintret», sier vennen.

«Hvarforno?» Fortimus klør seg med baklabben bak venstre øre. Slik han gjerne gjør når han ikke helt skjønner.

«Jeg har ligget i vinterklase sammen med bifolkene mine», sier brunbien. «Vi ligger tett sammen som en ball, og på den måten holder vi varmen gjennom vinteren. Synes det er litt kaldt her ute, jeg», hutrer bien.

«Kaldt? Og det sier du som kan gå inn og legge deg igjen. Nå må du hjelpe meg. Jeg er i trøbbel», sier Fortimus. «Urnesløven har sendt meg til Steinvikholm slott i Trøndelag. Jeg må over fjell og fly lange veier nordover. Det blir kaldt, det! Og hva skal jeg spise i kulda?»

«Gjør som oss», sier bien oppmuntrende. «Spis honning. Vi har igjen litt av bestemors superhonning fra i vinter. Den vil få deg til Trøndelag.»

Foto: Guri Dahl/Norges Verdensarv

Tante Fresia på Steinvikholm, her kommer jeg!

Du må passe deg for ikke å bli kald og sliten. Været over fjellene kan være tøft. Det kan man bli syk av. Du må være godt utstyrt!

Bien forsvinner inn i kuben, og Fortimus hører det summer hektisk der inne. Hva er det de driver med?

Plutselig står brunbien der med en liten ryggsekk.

«Denne kan du få låne på turen», sier den. «Her er kreftene du trenger».

«Har du hørt om reformasjonen, forresten?» spør Fortimus mens han tar sekken på ryggen. Brunbien ser undrende på han. «Reformasjonen?»

«Ikke du heller, nei», sier Fortimus. «Men nå må jeg dra. Jeg skal fortelle deg mer om denne reformasjonen når jeg kommer tilbake fra Steinvikholm», sier Fortimus og letter.

Hjelp Fortimus med 책 finne veien til Steinvikholm slott!

Dette kartet er veldig gammelt! Hva st책r det her?

Kart: Kartverket

Gammelt? Det er det nyeste jeg har!

Steinvikholm slott ligger p책 Steinvikholmen i Trondheimsfjorden.

Kan du finne Trondheim p책 kartet?

Nå skal du høre hvordan det var her i Urnes før reformasjonen!

Foto: Jiri Havran

Den katolske tida husker jeg godt. Her i Urnes var det figurer av hellige personer som skinte i gull og sterke farger. Den vakre damen på bildet er selveste jomfru Maria, en hellig figur som sto her inne i kirka. Mange ba til henne om hjelp med problemene sine. Det var tente lys og det luktet røkelse. De fine lysestakene hadde kommet helt fra Frankrike. De fleste sto og gikk rundt i kirka når presten snakket.

Det var ikke mye å sitte på her inne. Presten kunne et språk som folk ikke forsto. Det var latin, slik som paven i Roma snakket.

Adnan Icagic © Universitetsmuseet i Bergen CC BY-SA 4.0

Urnes før reformasjonen

JEG startet reformasjonen!

Illustrasjon: Marianne Brochmann

Martin Luther

Var det slik det sü ut her før reformasjonen, tro?

Vet du hva?

Olav den hellige har sin egen festdag 29. juli. – Hva kalles denne dagen?

Olav den hellige kjempet for at Norge fikk kristendommen som religion. Han ble drept i slaget pĂĽ Stiklestad i 1030.

Etter det ble han hellig.

Svar: Olsok Foto: Guri Dahl/Norges Verdensarv

Hvem satt i denne flotte stolen, tro?

Sjefen i Roma.

Er ikke det veldig langt unna?

1030 – skriv det årstallet bak øret, Fortimus!

Folk i Norge ble kristne, og kirken ble ledet av paven i Roma i Italia.

Vet du hva? › Kirken som paven leder kalles katolsk › Kirken i Norge var katolsk fra rundt 1030 til reformasjonen i 1537 › Kirken i Norge ble protestantisk etter 1537 og ledet av kongen

Protestantisk?

Jeg spør tante Fabula.

Hun kan ALT om kirker.

Katolsk og protestantisk er to grener av kristendommen

Lag et hus til Fortimus og familien hans Du trenger: En voksen som kan hjelpe deg, en planke av ubehandlet treverk, målebånd og blyant, sag, hammer og spiker, et gummistykke, trelim. Du kan beise kassen sort på utsiden slik at den blir varmest mulig i sola. Ikke beis innvendig!

2

9 cm

20 cm

Side

Bunn

Tak

20 cm

14 cm

Rygg

15 cm

36 cm Rygg

20 cm

Side

15 cm

14 cm

Front

114 cm

1

2,5 cm

3

4

Rygg

Tak

Lag ryggplaten ruglete med 1 mm dype spor og 1 cm mellomrom mellom hvert spor, ca 28 cm oppover ryggplaten

Sag 22° vinkel på takog frontdelen

Visste du at flaggermus › Er en eldgammel dyregruppe – 60 millioner år › Er fredet i Norge og i Europa › Spiser insekter og er nyttig i naturen › Kan spise mer enn 3000 insekter i løpet av ei natt

8 cm

22° Front

28 cm

22°

Du kan bruke trelim for å tette glippene mellom delene når du har spikret dem sammen

5

Verdt å vite om brunlangøre

Gummistykket brukes til å hengsle sammen tak og bakplate

› Kroppen er 4–5 cm lang › Ørene er nesten like lange som kroppen › Vingespenn på 24–28 cm › Har store øyne

Det skal være en 1 cm stor glippe mellom bunn og ryggplate.

Dette er inngangen til kassen.

› Skriker gjennom nesen › Går fra lys til mørk tone i ett skrik › Jakter insekter i trærne › Spiser gjerne nattsommerfugler (møll)

Foto: Jeroen van der Kooij

Fest kassen høyt oppe der den får masse sol!

Jeg vil ha spir på taket!!

Jeg er en brunlangøre (Plecotus auritus)

Svar: xxx

Fortimus er en nysgjerrig og spørrende type som undrer seg over gamle bygninger og historie. Han har nesten like lange ører som kroppen og henger opp ned etter tærne.

Fortimus flyr raskt i nattemørket og skriker i høye toner som vi mennesker ikke kan høre.

Lydbølger gjør at han «ser» godt med ørene.

Fortimus og familien hans I en navnekonkurranse har barn og voksne fra hele landet gitt navn til Fortimus og familien hans.

De er alle glade i gamle bygninger. Fetter Flagrus liker livet på landet, gårder og stabbur. Tante Fabula drømmer om alle de fine kirkene. Grandonkel Fredo er den godmodige munken som passer på klosterruiner fra middelalder. Fetter Fender liker seg ved sjøen med fyr og fort.

Følg Fortimus, lillesøster Fiona, tøffe tante Fresia og resten av familien på oppdrag og eventyr ved Fortidsminneforeningens historiske eiendommer! www.fortidsminneforeningen.no

Tante Fresia

Grandonkel Fredo

Lillesøster Fiona

Fortimus

-Flaggermusa med supervernkrefter-

Tante Fabula

Fetter Fender

Fortidsminneforeningen er en frivillig kulturvernorganisasjon som siden 1844 har kjempet for bevaring av landets verdifulle kulturminner.

Takk for at du ved å besøke våre eiendommer støtter oss i arbeidet med å ta vare på kulturarven for alle – for alltid.

Design og illustrasjon: Miksmaster Creative. www.miksmaster.no

Fetter Flagrus