Løven og flaggermusen
Konkurranse - Urnes verdensarvsenter
Interiørperspektiv av vestibylen, sett fra kaféen Utstilling og formidling – ute og inne Prosjektet har rause og definerte uteområder som egner seg for større grupper og utendørs formidling. Gårdsplassen med Unesco-skulpturen, uteservering og overdekket inngangsareal er det første man møter, og Unesco skulpturen kan betraktes mot utsikten over fjorden og fjellene. Utvendig via svalgangen eller innvendig gjennom vestibylen når man terrassen mot syd som gir adkomst til Urneshagen. Stort areal og et amfi i terrenget gir en god arena for formidling av økologisk landbruk og kultivering av landskapet. Her kan en guide, lærer eller lokal fagmann vise og forklare før man trinnfritt går inn mellom trærne i Urneshagen og videre opp på taket. På det grønne taket strekker den naturlige engen i åssiden seg utover. En løfteplattform og en amfitrapp mot nord gir trinnfri adkomst, samt via slake stier i Urneshagen. Et system av stier på taket gir tilgang til de forskjellige sonene, og forbinder taket til veien og Urneshagen. Besøkende som går til stavkirken kan etter å ha vært inne i senteret gå via taket og ut på veien. Et utkikkspunkt ligger sentralt. Bikuber kan bidra i fortellingen om Fortimus og vikingbien. Det
er potensiale for dyrking av mindre urvekster og lokale vegetasjonsarter, og videreføring av kulturlandskapet med f.eks geiter eller andre beitedyr. Taket akkompagnerer Urneshagen som arena for å la publikum komme nærme naturen og kulturlandskapet, og formidlingen av disse. Opplevelsen av å gå på taket, nærme vekster og bikuber, vil være en spennende opplevelse både for barn og voksne. Innvendig er utstillingsarealene langt innerst der de er best beskyttet og takhøyden er størst. Et forrom med lav takhøyde og garderobebokser umiddelbart etter billettløsningen danner overgangen mellom vestibyle og utstillingsarealene. Dette regulerer lyset for de arealene som ikke skal ha dagslys, og gir de besøkende en overgang fra lyset til mørke. Sirkulasjonen er fleksibel, og det kan velges om man begynner med basisutstillingen til Unesco eller hovedutstillingen ”Tre og tro gjennom tusen år”. Alternativt kan hovedustillingens to rom ha inngang fra basisutstillingen. Forløpet gjennom utstillingene er foreslått linjært, slik at det ikke er behov for å gå tilbake der man har vært etter å ha sett hele utstillingen. I utstillingsarealet er det stor takhøyde
som varierer fra 5,3m til 6,0m. Dette gir fleksibilitet og rom for et evt. kraftigere bæresystem slik at hele arealet kan benyttes som ett stort rom i fremtiden hvis ønskelig, eller eventuelt oppdeles annerledes. Et kostnadsbesparende tiltak vil være og introdusere noen utvalgte søylepunkter. Det er tilrettelagt for hovedutstillingens to hovedrom; skogsrommet og kirkerommet. Kopien av nordportalen har fått en sentral plass og danner midtpunktet i skogsrommet. I Unesco-rommet er det foreslått overlys. Som nevnt innledningsvis så passer det fint at Urnesløven bor i stavkirken og flaggermusen Fortimus bor i hulen sin under bakken i verdensarvsenteret. Fortimus har til og med sin medhjelper vikingbien boende på taket sitt, slik at han har rask tilgang til honningen som gir han supervernkrefter! Bygningen plassert delvis under bakken med det store taket er velegnet til å understreke og bygge videre på denne historien, hvilket kan engasjere barn og unge i stavkirken, vern av gamle bygninger og det som ønskes formidlet i verdensarvsenteret.
Referanser på materialitet:
Brent tre / mørk kledning utv.
Stein tørrmurt - støttemurer
Sort metall - vinduer, rekkverk
Varmt tre - interiør
Skiferheller - vestibyle og utv.
Kobber - skilt og detaljer
