“Stavlegje”
12
10
7
30
8
9
10
8
8
15
17
10
14
10
9
10
15
3
16
41
9
15
18
9
13
10
10
8
15
7
10
9
45
30
9
21 10
Diagrammet viser skala på omkringliggende bygninger (i meter) og bevegelsesmønster mellom verdensarvsenteret og stavkirken
Verdensarvsenteret sett fra veien over Intensjoner og overordnet grep
Urnes stavkirke
Parallelle fasader På tvers av terrenget
Urnes stavkirke som volum, er en ganske liten kirke, men den oppleves likevel mektig og stor. Mye av dette skyldes måten kirken er plassert inn i situasjonen på. Kirken ligger på det høyeste punktet av en skrånende bakke, med fjellveggen bak seg og med vidt utsyn over fjorden og landskapsrommet. Det ligger ingen bygninger bak kirken og den ligger omsluttet og beskyttet av sin egen innhegnede kirkegård. Portal
Verdensarvsenter
Tomten for det nye bygget er plassert ved ankomsten til Ornes, i god avstand fra stavkirken. Det nye verdensarvsenterets oppgave er å
skulle fungere som inngangsporten til området og til Urnes stavkirke. Bygningen skal tilføre kvaliteter, men først og fremst bidra til å forsterke de som allerede er der. Urnes stavkirke skal fortsatt være det viktigste landemerket, og verdensarvsenteret skal ha en nedtonet framtoning i fjordlandskapet.
med stavkirkens fasade. Senterets gavl mot vannet forholder seg til de omkringliggende proporsjoner og fremstår slank og lite dominerende i kulturlandskapet. Dette for å underlegge seg omgivelsenes skala og løfte frem kirken som stedets hovedrolleinnehaver. Eplehagen
Fra fjorden Med dette som utgangspunkt har vi foreslått et bygg som i volum og materialitet søker å tilpasse seg skalaen til bygningene i bygda. En hovedregel er at bygningsvolumenes fasade ut mot fjorden ikke overstiger en bredde på 10 meter med noen få unntak. Den nye bygningen er plassert på tvers av terrenget, parallelt
De lengste fasadene på det nye bygget peker, på den ene siden mot eplehagen, og på den andre siden mot adkomst og parkering. På disse sidene tåler omgivelsene bedre en større flate fordi man her ikke får den samme fjernvirkningen av bygget. Når den besøkende kommer ned etter å ha vært i kirken møtes man ikke av et stort volum, men av et nytt gulv som sømløst
danner en kontinuitet i landskapsrommet, ved å ligge i samme nivå som veien. Dette gulvet er bygningens tak. Taket tenkes delvis beplantet med lokale urter og vekster knyttet til det historiske matauke, hvor den besøkende kan lære mer om kulturlandskapet. Epletrær skal plantes helt ut til nordspissen av tomta og delvis under den utkragede delen av bygget. Tilkomsten av flere trær og det nye taket blir en kontinuitet av «Urneshagen».
“Stavlegje” Stavkirken og verdensarvsenteret sett fra fjorden
Situasjonsplan - 1:500 A - Nyetablert avkjørsel B - Snuplass og oppstilling C - Inngang D - Forplass E - Uteplass
A
B
C
D E
Volum i landskapet Reguleringen setter en begrensning for høyde på bygningen til 8 meter fra gjennomsnittlig terreng. Som vi forstår det er intensjonen bak denne reguleringen at det ønskes at det nye verdensavsenteret skal underlegge seg stavkirkens skala og ikke bli for dominerende i landskapet. Tomtens store høydeforskjell fra øvre til nedre nivå i kombinasjon med det store romprogrammet er en utfordring i forhold til intensjonen i denne reguleringen.
reguleringen. Det siste volumet i rødt viser vårt forslag. Vår vurdering er at den beste og mest skånsomme måten å plassere en bygning inn i dette landskapet på er ved å fortolke intensjonene i reguleringen. Konsekvensen av å bygge så mange kvadratmeter på tomten er at opprisset uansett blir markant i landskapet, selv når man trapper seg 8 meter over terrenget.
Skråning med terreng - oppriss og sideriss.
Det å berøre tomten minst mulig er en tilnærming som minimerer behovet for inngripen i naturen.
Volum med saltak - oppriss og sideriss. 9m
45m 8m
Vi har gjort en studie av fire ulike måter å disponere programmet på tomten og deres virkning i kulturlandskapet. De tre øverste diagrammene viser hvordan volumet kan disponeres innenfor
Ved å legge deler av bygningen ut på søyler, kan eplehagen i syd fortsette inn under bygningen og vokse seg frem mot spissen av tomten, hvor starten på vandringen frem til verdensarvsenteret starter.
6m
Trapping med terreng - oppriss og sideriss.
Stedstilpasset skala - oppriss og sideriss.
Eplehagens nye utstrekning
“Stavlegje”
B
Foaje, Cafe, Museumsbutikk og Lokal mat
Bygningskroppen er tenkt laftet. Konstruksjonsformen laft baserer seg på et vertikalt trykk ovenfra som låser konstruksjonen. Taket i bygningen er tenkt som denne tyngden. Derav vårt motto: Stavlegje, som er et bilde på bygningens tunge tak og som i tradisjonelle trekonstruksjoner betyr det horisontale elementet som holder stavene sammen i byggeriets lengderetning. På tvers av det fallende terrenget er bygningen delvis plassert inn i landskapet og krager delvis ut i luften på søyler. Midt mellom disse to tilstandene, der hvor bygningen ligger direkte på terrenget, er inngangen plassert.
Vis a vis inngangen ligger kafeen som også ligger på terreng og henvender seg ut mot eplehagen. For å bryte ned skalaen på det lange volumet er bygningskroppen delt inn i en rekke mindre enheter, hvor alle har en bredde på 5m. Disse er koblet til hverandre på en måte som følger laftekonstruksjones logiske inndeling. Dette konstruksjonsprinsippet kjenner vi igjen fra Trønderlånene, som i de mest omfattende eksemplene var opptil 40 meter lange. Vår bygning måler 45 meter i lengderetningen.
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22.
Resepsjon/vestibyle Kafé Kjøkken Lager kafé Publikumstoaletter Museumsbutikk Lager museumsbutikk Filmrom Aktivitetsområde for barn og unge Salgsrom lokalprodusert mat Utstilling, Norges verdensarv Utstilling, Urnes stavkirke Lager utstilling Teknisk rom utstilling Lager utstillinger Kontor daglig leder Åpne arbeidsplasser Møterom, pauserom Toaletter og garderobe, personale Lager Kopirom, lager rekvisita Felles varemottak Sammenlagt areal
145 m2 50 m2 25 m2 21 m2 13 m2 20 m2 3 m2 35 m2 35 m2 20 m2 74 m2 140 m2 12 m2 8 m2 10 m2 10 m2 24 m2 15 m2 5 m2 13 m2 5 m2 10 m2 693 m2
4.
3. 7.
18.
16.
17.
6./10.
5.
2.
1. A
A
19.
21.
20. 9.
Plan 1 . Etg - 1:200 B
Bygningskroppen
8.
“Stavlegje”
Utstilling «Urnes stavkirke – tre og tro gjennom tusen år»
Bevegelsesmønster
Dynamisk bruk
Rampen er markant i planene og er en viktig del av bevegelsen gjennom bygget. Det er en spennende måte å bevege seg opp og gjennom bygningen på, både langsmed og på tvers av tomtens koter. Vandringen oppover byr på glimt fra eplehagen, himmelen gjennom overlyset, utsikten til fjorden og utstillingene. Rampen blir en del av selve utstillingen og en del av selve stedet. Den utvendige rampen fremstår som et ekspressivt element langs med sydveggen. Den er markant og gir bygget et kontemporært preg.
Utstillingen har fått sin egne etasje. Denne disponeringen muliggjør at man kan bruke disse rommene også utenfor kjernetiden med tilgang fra taket. En hydraulisk heis ivaretar frakt av utstillingsobjekter.
Besøkende blir ledet igjennom og på utsiden av lafteveggen, svevende over eplehagen, for så å føres inn i hovedutstillingen. Rampen bringer deg til slutt opp til hagen på taket, og derfra fortsetter vandringen opp til stavkirken.
Grepet med å legge utstillingen i 2. etasje muliggjør at første etasje med foaje, cafe og forsamlingsfunksjon kan benyttes av folk i nærmiljøet også når utstillingen er stengt. Da rampen ikke går gjennom utstillingen har man også mulighet for å gå ut på taket. Aktivitetsrom for barn og filmrom har også fått inngang fra eplehagen slik at disse kan brukes når resten av museet er stengt. Fordelingen av program, og måten disse henvender seg på, gjør bygget multifunksjonelt med tanke på drift av arrangementer av ulik størrelse og karakter.
14.
15. 12.
11.
13.
Plan 2 . Etg - 1:200
Plan 2 . Etg - 1:200
“Stavlegje”
Inngangspartiet til verdensarvsenteret, sett fra nord
Materialer og overflatebehandling C+ 44.00
Laftekassene består av stokker som tar utgangspunkt i standard dimensjoner, med kvadratisk tverrsnitt på 25 cm, og lengder på 5 m mellom knutene. Lafteveggen har tilfredsstillende isolasjonsverdi og vi foreslår derfor at deler av bygningen har dette som synlig vegg både inne og ute. Hovedandelen av de tenkte besøkende vil komme fra mai til september, men det er et ønske at besøkssenteret skal kunne fungere gjennom hele året. Som et svar på dette så foreslår vi at bygningen varmes opp med vannbåren varme i gulvene. I foajéen og kafeområde har rommene eksponert laft uten mer isolasjon.
C+ 39.40
C+ 35.65
Snitt A-A - 1:200
Snitt B-B - 1:200
I administrasjon, barnerom og medierom samt kjøkken har
veggen tilleggsisolasjon. Utstillingen i 2. etasje krever en mer kontrollerte klimatiske forhold, så her er de innvendige veggene foret med et synlig indre sjikt av x-finer. Alle utvendige vegger, samt bærende konstruksjoner og rampe er malt med en matt, Engelsk rød farge. Tanken bak dette er at verdensarvsenteret skal gli inn blant de andre husene i Ornes som enten er malt i en rød eller hvit farge. Det eneste unntaket fra dette er den gamle stavkirken som er den eldste bygningen på stedet. Den er mettet av lag på lag med tjære påført gjennom årenes løp. Det helt sorte er i Ornes forbeholdt kirken. Taket på bygningen er av betong og har mørkt tilslag for å ikke skape for stor kontrast til landskapet ellers.
“Stavlegje”
Sørsiden av verdensarvsenteret, sett fra veien under
C+ 44.00
C+ 44.00
C+ 35.65
C+ 35.65
Fasade Nord - 1:200
Fasade Vest - 1:200
Fasade Øst - 1:200