3. En buet “steingard“ leder en fra ankomsten til veien videre opp mot kirken.
4. Organisering av romprogrammet
5. Seksjonering av bygget med rullegitter mellom utstilling/kontor og vestibyle/kafé.
6. Direkte forbindelse til den sørvendte Urneshagen fra kaféen, samt vestibyleområdet.
Gje so nbru m tils k av lag mo i b ren eto e ng fra to
mt
en
innve verk av tre Bruk
Bærende ko i treverk.
d me ann ling regnv l y dsk let Ne sam p p o
en ag g lin sh m rne a ps i U op ing n n n Va van til
ndig
2. Som et riss i landskapet underordner senteret seg Urnes stavkirke, natur- og kulturlandskapet og blir visuelt nedtonet.
nstruksjon
1. Verdensarvsenteret skal være en portal samt en naturlig del av bevegelsen fra ferjeleiet og opp til Urnes stavkirke.
REKRAFT Æ B
old
h de for Go gslys da
a
erv
Lok a
nns hå
g
erin
ndt
l ov
tikk
akus
God
gen
d i Urnesha
Biomangfol
Enkel tilgang utearealer
Invite r beve er til gelse
Grøn
t tak
Re
sir
ler
ing
av
ov
er
sk
ud
ds
va
rm
e
7. Byggets helhet i funksjoner og utforming.
Inn
se
ing
kjerm
s Solav
kts
ho
tel
l
r
Vårt konkurranseutkast til et nytt verdensarvsenter i Ornes er et visjonært prosjekt som har omsorg for naturen det bygges i, samtidig som det inviterer til aktivitet. Prosjektet presenteres løpende i seks plansjer, der leseren tas med på en reise fra ankomsten, fra den store skala til den mindre og mer menneskelige skala og opplevelse.
Bærekraft
Info om energiforbruk
se
las
Veien til Urnes
r ne e øn ibr arm erg rdv En ed jo -m
øte p
M
Visualisering sett fra skrenten
ku
Senteret underordner seg landskapet på Ornes, som et sekundært element som harmonerer med de omkringliggende kultur- og naturkvalitetene. Byggingens materialbruk og formspråk formidler den grønne omstillingen vi nå står inne i. Sammen med Urneshagen kan senteret på denne måten sette søkelys på områdets velkjente fruktproduksjon i et historisk og samtidig perspektiv med hensyn til selvforsyning og bærekraft. Senteret kan bli en helhetlig opplevelses- og kunnskapskilde vedrørende dagens klima- og naturkrise.
Konkurranseutkastets konsept henter sin inspirasjon fra områdets steingarder som skjærer seg inn i landskapet og skaper en romlig oppdeling av landskapet. Dette overføres til bygningens formspråk på en måte som skaper en naturlig bevegelse fra senteret opp til stavkirken. Verdensarvsentrets innvendige organisering speiler bygningsformens potensial på den måten at de mørke arealene som skapes med bygningens plassering i landskapet sammenfaller med utstillingsprogrammets funksjonelle behov. På samme måte skapes et oppholdsareal i platået på bygningens lyse side, med en spektakulær utsikt ut over landskapet og fjorden.
Konsept
VEIEN TIL URNES
Visualisering fra fjordsiden
Som et riss i landskapet
Det nye senteret
Veien til Urnes stavkirke begynner allerede før man krysser Lustrafjorden med båt. Fra fergeleiet i Solvorn skimtes kirkens karakteristiske silhuett, med Tausasvas grønne skråninger i bakgrunnen, en silhuett som har vært uendret i over 900 år. Ny bebyggelse har dukket opp, gårder har kommet til og andre har forsvunnet, men kirken står uforandret.
Vårt forslag er en bygning som underordner seg kulturlandskapet og kulturminnemiljøet. Det blir et senter forsiktig lagt under et grønt tak; som om man hadde lagt et lett riss i landskapet. Fra fjordsiden er bare en smal vindusrekke synlig, fra øst er bygget nesten usynlig.
Når man legger et nytt element til en kulturhistorisk helhet som dette et det viktig å forholde seg til det lokale visuelle hierarkiet på en skånsom måte. Arealet til det nye senteret er nesten 10 ganger så stort som kirken det skal formidle, og risikoen for at det forstyrrer stavkirken og stedets integritet er stor. Kirken skal fortsatt være det viktigste landemerket.
Bygget er først virkelig synlig når du beveger deg opp fra fergeleiet og kommer til parkeringsplassen nord for tomten. Senterets inngang blir på denne måten en tydelig markering som gir en intuitiv forståelse for besøksopplevelsen start. En steingard leder deg så mot inngangen og gjennom senteret og utstillingene, før veien så går videre gjennom Urneshagen i retning kirken. Senteret blir en portal på veien videre opp til kirken som gir en dypere forståelse av kirkens historie og omgivelser. Når man kommer inn i bygget tas man imot av en resepsjon direkte til venstre for inngangen. Resepsjonen er lagt sammen med kaféutsalget og butikken for å minimere behovet for bemanning i lavsesongen. Fra ankomsten kan man gå direkte inn i den romslige og lyse vestibylen/kaféen og sette seg ned med en kopp kaffe og nyte utsikten over fjorden og landskapet. Ved resepsjonen, som ligger plassert rett overfor inngangen til utstillingene, kan man også kjøpe billett. Garderobens plassering gjør det enkelt å henge fra seg yttertøy og vesker på veg inn til utstillingen.
Situasjonsplan 1:500 1
5
10
20 meter
VEIEN TIL URNES
Visualisering av inngangspartiet
0M 1M
2M
Snitt AA 1:200 1
5
10 meter
Snitt BB 1:200 1
5
10 meter
Snitt CC 1:200 1
5
10 meter
VEIEN TIL URNES
Visualisering sett fra veien mot stavkirken
Utstillingen er organisert som en sløyfe der man ledes rundt og langs den buktede steingarden/veggen før man ender tilbake i kaféen. Utstillingsrommet er i kontrast til vestibylen, mørk og uten direkte dagslys. Dette sikrer de skjøre ( kulturartefaktenes ) gjenstandenes lave toleranse mot UV-lys, men er også en forutsetning for å kunne formidle med moderne multimedieteknologi. To rullegitre med skjult oppheng i himlingen kan seksjonere kontor, butikk og utstilling fra vestibyle, kafé, aktivitetsrom og filmrom slik at senteret kan brukes til arrangementer utenfor museets åpningstider. Kafé og vestibyle er et kombinert rom som med mobile romskapende elementer kan dele rommet inn i mindre områder. Ved at rommet på nesten 200 m2 kan utnyttes fullt ut, muliggjøres større samlinger og spesielle arrangementer.
Plantegning 1:200 1
5
10 meter
Plantegning 2 1:200 1
5
10 meter
Alle personalfasiliteter er plassert i byggets nordlige ende. Herfra er der oversikt fra kontorene over ankomstplassen slik at personalet i lavsesongen kan følge med når det kommer besøkende til utstilling, butikk og kafé. Lager og varelevering er også plassert her, nær avsetningsplass for varebil. Tekniske rom er plassert under taket over utstillingen i den sørlige enden av bygget.
VEIEN TIL URNES
Visualisering fra vestibyleområdet
Steingarden og taket Bygget består i utgangspunktet av to elementer; steingarden og taket. Den buede steingarden som strekker seg til både tomtens nordlige og østlige avgrensning, leder de besøkende rundt i senteret og landskapet. Steingarden deler senteret i to halvdeler, den mørke delen mot skråningen, og den lyse delen som åpner opp mot utsikten. Over steingarden legges et “svevende” grønt tak som følger landskapets kurvatur og hever seg opp langs bakken mot øst. Dette gir taket et skulpturelt og identitetsskapende uttrykk. Steingarden, som inne i senteret blir til en vegg, utføres i betong med tilslag av morenemassene som graves ut på stedet. Steinene vil på overflaten fremstå som en slags stor terrasso, og vil ha en taktil karakter som refererer til stedets tradisjonelle steinmurer. Taket er utført som en limtrekonstruksjon, med en himling i tre som følger den buede formen. Et stort takoverheng minimerer refleksjoner i glasset og bidrar til å tone ned byggets uttrykk i landskapet.
Fasade mot vest 1:200 1
5
10 meter
VEIEN TIL URNES
Urnes verdensarvsenter 14
2
Arealoversikt innsendt forslag Veien til Urnes
Romprogram konkurransegrunnlaget ROMKATEGORI
AREAL Programmerte nettoarealer (funksjonsareal) m2 (FUA)
AREAL Prosjekterte nettoarealer (funksjonsareal) m2 (FUA)
6
4 3
13
1
8
Publikumsfunksjoner
372
Resepsjon/vestibyle
145
Kafé
50
Kjøkken, oppvask mv.
25
Lagre kafé
28
Publikumstoaletter
13
Museumsbutikk
20
Lager museumsbutikk
11
5
1
Ankomst
2
Administrasjon
3
Billettsalg og informasjon
4
Basisutstilling Norges verdensarv
5
Vestibyle
6
Utstilling Urnes stavkirke
7
Uteservering
8
Forbindelse til Urnes stavkirke
9
Urneshagen
6
Filmrom
30
Aktivitetsområde for barn og unge
35
Salgsrom lokalprodusert mat
20
34 22
232
245
60
87
140
136 10
Utstillinger Basisutstilling Norges verdensarv Utstilling «Urnes stavkirke – tre og tro gjennom tusen år»
10
Lager utstilling
7
12
Teknisk rom utstilling (utstyr ifm. utstillinger) Lager utstillinger, formidlingsutstyr Ansatte- og driftsarealer Kontor daglig leder
12 Fruktpresse 13 Demonstrasjonsfelt av dyrkningspraksiser og fremtidsvekster
92
90 7 27 4 17
5
4
5
5 10 16
Felles varemottak
10
Lager redskap, utemøbler etc. Bygningen skal prosjekteres med nødvendige tekniske rom. Foreløpig forutsatt
15 70
SUM FUNKSJONSAREAL
14 Rasteplass under tak
5
20
Toaletter og garderobe, personale Renholdsrom, lager renholdsutstyr
11 Formidling av bærekraft og fruktdyrkning
12
5
Møterom, pauserom
10 Amfi
7
24
Kopirom, lager rekvisita
12
8
8
Åpne arbeidsplasser; 4 stk á 6 m2
9
412 148 68 22 25 22 32 5 34
96 696
747
MÅLT BRUTTOAREAL KONKURRANSEUTKAST BTA
Aksonometri
Logistikk
Urneshagen
Besøkende som ankommer fra parkeringsplassen på det store torget nord for bygget, følger steingarden og det brede ankomstområdet inn til senterets hovedinngang. All parkering, inkludert plasser for personalet, to HC-plasser og to plasser for minibuss kombinert med varelevering, skjer langs veien vest for bygget, hvor en rampe fører opp til ankomstområdet. Omfanget av asfalterte og avrettede flater på den relativt lille tomten, er minimert.
Kaféen er plassert i byggets sørlige ende, med en utgang direkte til den sørvendte terrassen. Herfra er det utsikt utover fjorden og et blikk under eplehagens mange trekroner. En trapp langs senterets sørfasade fører en opp til veien til kirken. Trappen brukes til å aktivisere og knytte senteret til Urneshagen med funksjoner og oppholdssoner på små terrasserte bed. Bedene vil sammen med en overdekket paviljong på terrassen utgjøre “Urneshagen”.
Varelevering og renovasjon skjer via forplassen som kan nås trinnfritt fra varebilparkeringen.
Paviljongen kan benyttes til aktiviteter i lokal eller pedagogisk regi til treskjærerverksted, pressing av epler, kurs i poding av frukttrær og lignende. De terrasserte bedene og trappen vil også fungere som et amfi hvor man kan samle grupper til formidling, konserter og fremvisninger. I bedene tenkes det plantet historiske sorter av frukt og grønnsaker, men også demonstrasjonsfelt for bærekraftige jordbrukspraksiser eller med fremtidsvekster som druer, aprikoser, fersken etc. Bedene kan også gi kortreist avling til kjøkkenet i kafeen. Urneshagen er utformet slik at den kan inneholde sitt eget utstillingsprogram med navnsetting av planter, plansjer og aktiviteter.
Hele senteret, inkludert den sydvendte terrassen, er universelt utformet. HC-plasser og minibusser nås trinnfritt fra senteret og omvendt. På den sydvendte terrassen er det også mulighet for å delta i aktiviteter i Urneshagens overdekkede paviljong. En trapp langs senterets sørlige gavl fører besøkende opp gjennom den terrasserte Urneshagen og videre opp mot veien. Herfra kan man starte sin vandring opp mot kirken. Her er det også en liten rasteplass under tak, hvor man kan ta seg en hvil og kanskje en styrkende kopp kaffe i det ofte regntunge Vestlandsværet. Etter besøket i kirken, kan man også ta trappen ned igjen til fergeleiet eller parkeringsplassen.
911
Teknikk under tak: 124m2
Romprogram
Tomtearealer som berøres av utbyggingen vil tilbakeføres til artsrike naturtyper som slåtteeng eller beitemark. Taket på verdensarvsenteret kan opparbeides som en slåtteeng, som et viktig habitat for pollinerende innsekter, hvor man også kan holde slåttekurs eller drive birøkt. De ulike delene av Urneshagen kan på denne måten skape en levende sosial arena for besøkende og lokalbefolkningen hvor kunnskapen om og samspillet mellom stedets kultur- og naturrikdom kan oppleves, formidles og bli en modell for regionens historie og fremtid.
VEIEN TIL URNES