up
ctem mneum
Stabburet
Kontekst og konsept Arkitektur kan aldri, og bør aldri prøve å konkurrere med naturen, de vakre omgivelsene, den er satt inn i. Det er riktignok ikke kun naturen som er konteksten, men en 900 år gammel trebyggning - Urnes Stavkirke. Vi lot oss inspirere av sidebygningene som eksisterer for at hovedbygget skal fungere. Et slik bygg kan være stabburet på en gård. Stabburet er ikke hovedfokuset på gården, men utgjør en essensiell del av driften av gården. Det er også slik vi ser på besøkssenteret - det utgjør en essensiell del av driften av stavkirken, og er til for å få Urnes stavkirke til å fungere.
uncre, ro ute,
c-
En av gårdene på Urnes med et tradisjonelt stabbur
Steinpromenaden Veien fra fergen til kirken er lang, og et besøkssenter er med på å gjøre avstanden kortere, men er ikke svaret alene. Veien opp mot kirken markeres i landskapet, ved at lokal stein brukes til å danne sti og markere veien opp - først til besøkssenteret og så videre til Urnes stavkirke. Dette er med på å sette fokus på ferden til stavkirken og dermed aktivere det vakre landskapet man befinner seg i, og gjøre gåturen opp fra sjøen til noe mer enn en transportetappe. Ferden til kirken blir en del av opplevelsen av Urnes stavkirke, det hele blir en slags liturgi med en klar begynnelse og en klar slutt. Steinpromenaden er også synlig med bil og shuffle buss og bidrar dermed også til å forhøye opplevelsen hvis besøkene vil kjøre eller ta buss opp til stavkirken.
Skisse a forlenget forstøtningsmur og stabbur
Forlenget forstøtningsmur som bygg En av oppgavens utfordringer er hvordan plassere bygget i landskapet og videre hvordan lage uteområder på tomten? Svaret på begge spørsmål ble en forstøtningsmur. Forstøtningsmuren er av lokal stein og danner en terrasse på hver sin side. Videre valgte vi å sette fokus på forstøtningsmuren ikke bare som et element i landskapet, men også som et element i interiøret i bygget. Dermed forlenget vi forstøtningsmuren slik at den ble hovedveggen i bygget. Forstøtningsmuren blir på denne måten “ryggraden” i prosjektet, og de øvrige trekonstruksjonene fester seg til hovedveggen. Med sin rette form fungerer den også som et ledende element for besøkende som ankommer prosjektet fra parkeringsplassen i nord, og som etter utstillingene og de andre tilbudene i besøkssenteret, ender i den vakre eplehagen mot sør.
Urnes Stavkirke før og nå
Fra fjordsiden som viser bygget og Urneshagen
1:2500 Situasjonsplan som viser “steinpromenaden”
Takplan modellfoto
Volum Stabburet er også inspirert av typologien til et tradisjonelt Stabbur. Besøkssenteret Stabburet er som et vanlig stabbur hevet over bakken for å la landskapet stå mest mulig som det er, og for unngå store utgravninger på tomten. Det over 90 meter lange bygget legger seg ca. midt på tomten parallelt med kotehøydene i landskapet. Tanken er også at når man ankommer med fergen så vil bygget fremstå som en linje i landskapet fra sjøen. Besøkssenteret blir en markør for turistene som ankommer Urnes, og en samlingsarena for innbyggerne.
Materialitet Det var viktig å relatere materialbruken til besøkssenteret til Urnes stavkirke. Gamle bilder av kirken viser steingrunnen under kirken, før det i senere tid har grodd tettere med vegetasjon. Det var ikke bare disse historiske bildene som inspirerte oss til valg av bruk av stein, men også stein som et tradisjonelt byggemateriale. Stein er et av de eldste byggematerialer og dens tidløse karakter var noe som tiltrukket oss. Derfor ble den forlengende forstøtningsmuren av stein. Naturlig nok ønsket vi at besøkssenteret skulle “gli” inn i resten av omgivelsene, derfor er resterende konstruksjoner og kledning av tre. Tre og stein er materialene til Urnes stavkirke og besøkssenteret står i samme stil. Stein er en del av interiøret til besøkssenteret og er med på å gi rommene en viss karakter. De ulike teksturene fra tre og stein gir et unikt interiør. Åpningene i steinveggen er kledd i stålplater som reflekterer. Både brent og naturlig eik er brukt i kledningen, mens søyler og bjelker er primært i brent eik. Fasaden mot sjøen er av glass for å gi en panoramautsikt til de vakre omgivelsene.
Konstruksjon Hovedveggen er en steinvegg og man kan tydelig lese dens konstruksjon som former både landskapet og bygningen. Bygget er hevet over bakken med fagverk av tre som går på underFoto:Brit Kristin Heltne siden av bygget. Videre bærer søyler og bjelker av tre taket, sammen med steinveggen. Fagverket danner en tydelig rytme med sin repetisjon langs den 90 meter lange steinveggen. Det blir som et slags ornament. Urnes stavkirke har ikke bare mange vakre detaljer og ornamenter, men også en karakteristisk konstruksjon. Mye av stavkirkens monumentale kvaliteter er grunnet dens vertikale trekonstruksjon. Som en speiling av kirken, var det viktig for oss å ha en konstruksjon som var en del av utsmykningen til bygget og ikke bare et konstruktivt element.Trekonstruksjonen er en klar kontrast til steinkonstruksjonen. Den er lett og tektonisk i motsetning til massiv. Dynamikken mellom disse ulike konstruksjonene skaper en spenning.
Tradisjonelt stabbur fra Spania
Eplehagen Eplehagen i sør velger vi å forlenge langs framsiden av bygget mot fjorden. Skillet mellom besøkssenteret og eplehagen skal ikke var tydelig og bygget skal i stedet for å være ved siden av eplehagen, være omringet av eplehagen.
Program Steinveggen er ikke bare viktig for å forme landskapet, fundamenteringen samt konstruksjonen, men også for å organisere programmet. Programmet ligger plassert delvis på framsiden og baksiden av veggen. Skiftningen av programmet på fremsiden og baksiden gjør sirkulasjonen langs bygget mindre monotont og slik unngår man lange korridorer i planløsningen. Skiftning av programmet langs veggen grupperer også programmet slik at det blir ulike soner. Ansattearealer og utsilinger skal tydelig defineres i ulike soner. Klare soner gjør også bruken lettere slik at når museet er stengt så kan likevel kafe, toaletter, ansattearealer og filmrom benyttes. Ved å gruppere programmet løser vi oppgaven med å være et museum samt en samlingsarena på samme tid. Likevel er alle de ulike soner under et tak og i samme bygg, så selv om ulike soner kan brukes uavhengig av hverandre, fremstår bygget som en helhet. Det ble naturlig å danne soner med veranda langs glassfasaden som ga panoramautsikt til fjorden.