1. ORNES
2. BRATT TOMT
3. LØE + LØE
4. GJEMMER DEN
5. TILPASSER
TR E F O R B I N D E L S E R STEDET OG DET STORE ROMMET Det er av de vakreste steder, dette. Fjorden som borer og bukter seg mellom fjellene. Gårdene som enten har funnet seg en tilforlatelig hylle, eller som klamrer seg til det bratte terrenget. Ikke rart at du vil dra hit. Stedet er gripende i kraft av landskapet. Og på toppen av dette tilfører Urnes stavkirke magi, myte og det utroligste: En rik og helt sann historie. På en naturlig hylle med oversikt over fjord og nabobygder, har Urnes Stavkirke ligget i over tusen år. Et slott som fra eventyrene, stor og liten på en gang. Du ser kirken fra båten. Ikke veldig tydelig, men du vet hvor den ligger, og hvis du konsentrerer deg litt, kan du se du det svarte høyreiste tårnet. Men når du starter vandringen oppover, forsvinner det gamle bygget i det bratte terrenget, og du ser den ikke før du kommer helt opp på hyllen der den står.
Det er i den bratte skråningen mellom fjorden og kirken at visningssenteret skal ligge. En perfekt tomt; den har avstand nok til kirken, slik at både visningssenteret og kirken kan være seg selv der de er. Og visningssenteret, som i tillegg er lokalfolkets stove, kan være stove i fred, uten at det har med kirken å gjøre hver gang. HUSET Treforbindelser er et resultat av forhandling med, og viljen til å spille på lag med, terrenget og historien. Vi har tatt utgangspunkt i en løe. Den langstrakte veggen, som ligger langs med kotene i det bratte terrenget. Tydelig, men ikke brautende. Den underordner seg landskapet. Løen hører hjemme fordi den er nødvendig, og
i sin funksjon er avgjørende for bosettingen på stedet. Vi ser på det nye visningssenteret som et driftsbygg for stavkirken og lokalbefolkningen, slik løene er og har vært driftsbygg for gårdene siden folk bosatte seg her. Treforbindelser skal være samlingsplass for folk som bor her. Og visningssenter. Her kan du, som besøkende til stavkirken, lære om kirken og dens lange historie. Om verdensarven. Om UNESCO. Om tre som materiale. Om fargene som har blitt brukt i kirken, og alle skattene som har kommet sjøveien. Om kulturlandskapet på stedet, om kultivering. Vi skal komme tilbake til alle måtene huset kan brukes på.
TR E F O R B I N D E L S E R