Gunnar Wærness – Venn med alle

Gunnar � Wærness b

forlaget oktober 2018 isbn 978-82-495-1967-5

v e n n me d a l l e

ISBN 978-82-495-1967-5

Gunnar �

Wærness b

Gunnar Wærness, født 1971, er poet, artist, oversetter og skrivelærer, bosatt i Sverige.

Forfatterportrett Eva Lene Gilje Østensen Bokdesign Mikael Nydahl Omslagsillustrasjoner Brødet og Eselet

forl

kt

omslag 22.indd 1

ag

e

Forlaget Oktober di

t

er tob k o

2018-07-03 11:30

08.indd 2

2018-07-03 11:29

Forla g e t

Ok t o b e r

Gunnar �

Wærness b

Dikt

08.indd 3

2018-07-03 11:29

08.indd 4

2018-07-03 11:29

første bølge

1. (blues / 28. mars 2017) enda en morgen trekk fra gardinene takk og pris ingen har dødd i natt skal jeg be til gud

skrive dikt

kok kaffe

eller kjøpe en pistol

døden kan bare ta kroppen og det vi er for oss selv den kan ikke ta det vi er for hverandre derfor er vi ikke vettskremt hele tiden takk og lov der vi griper tak i servanten med begge hender for å våkne ånden behøver ikke å ta hensyn til en sånn skjør kropp derfor er ånden overlegen den kan se på at vi plages skriker og klager men koker steker smører mat et fast punkt billig vettskremt kjøtt på sprø tallerken speilegg fra burhøns huff men et fast punkt som en slags brent trevlet sannhet et fast punkt en slags åte for ånden derfor lukten av nystekt kjøtt er åte derfor lukten av nyslått gress er åte derfor et blaff av kroppsvarme som forlater et stolsete er åte så kom ånd og bo sammen med oss lær deg å spise det vi spiser kom og spis deg mett og sovn i en stol

5

08.indd 5

2018-07-03 11:29

for at du ikke tør legge deg slukne som et dyr som forsøker å temme et dyr våkne som en engel uten å skremme deg selv

2. (mat / 30. mars 2015) jeg skriver med steiner vi står her fortsatt selv om huset er borte på tide å slutte kanskje med de råflotte ordene språk hjem og gud perler og tårer har den samme triste glansen i den fattige boka der det ikke går an å bo som her derfor snekre seg en scene og vise til folk mellom kokende gryte og durende oppvaskmaskin den gamle historien kom og se den fattige guden i tårer på trappa små knitrende frø som spretter stakkars gud har ikke sko har ikke penger går fra dør til dør og tigger hjelp meg jeg har klart å slutte å spise ungene mine men jeg er fortsatt like sulten og ungene blir bare flere og flere de snakker når de fødes de gnisser mot hverandre i munnen min de biter i tungen og slåss for å få høre guds ord først salige er de som ble slukt de slapp å spise seg selv det siste jeg hører og det første jeg glemmer når jeg spirer opp av skiten

6

08.indd 6

2018-07-03 11:29

og snur meg mot sola og ser at gud skiter gull å vite det er gull at mennesker skiter skit å vite det er skit dette øyet vil ikke ha øyelokk det vil stirre på sola mens det tørker

3. (esekiel / 10. januar 2015) ord som torden du menneske ja gud her er jeg den første til å rope på deg og den siste til å finne deg og jeg er bare øret som hører såldet som ristes ristes ristes til skolmen av et enkelt ansikt blir liggende og rasle fordi jeg er alene begynner jeg å tvile fordi jeg hører stemmer må denne natten være munnen under meg bruser svelget altså er jeg tungen allerede slukt lærer jeg å elske mørket

7

08.indd 7

2018-07-03 11:29

esekiel du gjør så godt du kan ligger på venstre side ligger på høyre på ingen av sidene dine kan du sove på ingen av beina dine kan du stå men med bar arm skal du profetere ta hvete og bygg bønner og linser hirse og spelt legg det i et trau og bak brød av det i tretti dager skal du spise av dette trassig din mor er en vinstokk plantet ved vann trassig midt iblant folkeslagene har jeg satt henne trassig og omkring henne er det mange land og dere har vært verre enn folkeslagene omkring dere herskerstaven møter greinen gi meg din frukt offerhaugen møter offerhaug gi meg ditt offer steinhjerte bjeffer til kjøtthjerte gi meg ditt liv gryteby bygges rundt åkerby ta kjøttet ut av gapet på dem og gi dem ei rot å gnage på og du som ligger i ditt eget blod lev husk at 20 sjekel = 228 gram esekiel jeg har tydeligvis sagt ja til å beleire denne ene steinen

8

08.indd 8

2018-07-03 11:29

og jeg får ikke spise noe annet enn det gud gir meg å spise byggkaker skal du spise dem skal du steke på menneskemøkk rett for øynene på folk det øyet sluker er gud sin mat du har ikke mage til å spise gud sin mat din mat må du få av mennesker

4. (det første ordet / 25. desember 2014) først må tungen smake snakke kan den etterpå tungen er en blaut unge som vil strekke seg på tå den har ikke lært å tøyle tennene og leppene kom hit så skal jeg lære deg du kan få en bit mat men du får gi oss navn i bytte svar oss først ble du født til menneske for å gjenta guds ord eller ble du født til menneske for å si for mye jeg har hørt gud kan være alle ord men ikke alle ord kan være gud kanskje husker jeg det feil det første hele ordet må ha blitt laget av alle det første egentlige ordet må ha vært det som ble igjen etter en forhandling

9

08.indd 9

2018-07-03 11:29

mellom små små halve ord som små små barn som trodde de var hele verden som snakket før de tenkte snakket for å snakke det første hele ordet var et barn av alle alle sa og sa og sa det litt som fugler hele tiden alle ville bruke dette ene ordet som fugler hele tiden dette ene ordet betydde ikke mer enn dette ene ordet da men for alle andre dyr betydde det et menneske og det første ordet skjønte da at det bare var et ord og ikke en av oss

5. (synet / 21. november 2015) tungen er løs den slikker på alt lange slange trenger ikke vinger den kan fly i støvet rulle rundt i munnen den kan skifte ham og klekke seg en ny slange den ene sultne ungen som får reise seg og gå på to og spise maten sin med kniv og gaffel og får hete mange navn og bo i store hus smaker gjerne på en sannhet slipper gjerne å si den høyt slipper å se andre slangeunger

10

08.indd 10

2018-07-03 11:29

slengt i haug stakkars de forsøker å forøke seg i støvet lange lyse åle-yngel ruller seg i støvet sitrer visshet visdom vett og vissvass tungen slingrer tungen smatrer øyet ser seg mett og herdes til en smykkestein en frossen brønn kald og skjønn vannspeilet har blitt en bunn en tannløs munn et renset reir en ruget stein jeg graver opp av ansiktsjorden se så blank min siste tåre salt og klok og grått for lenge siden hør den klirrer i servanten triller ned i sluket jeg har gjort min jobb jeg skal gå og la meg gråtes av en annen øyet syr synene sammen øyet spyr innover

11

08.indd 11

2018-07-03 11:29

frø og belg agn og agne plombe jeksel hårtuster og hodeskaller sko og snøre slukte øyne tygde ører knøvlede klær uten munn uten mæle helt alene uten hender alt som tungen måker opp på fatet øye du var fett og nerver og du levde trangt du så like kaldt på stein og perle barn og dyr rik og fattig likt og ulikt hva skal jeg med deg du vil ha meg likevel for verden er så vakker bak sitt åndetynne skinn å skalle av et menneske gjør meg ikke til et menneske å smelle som et lyn gjør meg ikke til et lys derfor

12

08.indd 12

2018-07-03 11:29

klenger jeg på deg for å løfte meg med muskler og ha tarmer bein og tunge lever nyre lunge for å klampe inn av døra og slå deg som et syn

6. (abel-sang / 30. oktober 2014) det var en gang ei mus for fin til å ete smuler som ble gransket av en katt for fin til å ete mus jeg var verdens første lille bror verdens andre unge verdens fjerde menneske og verdens første offer og jeg skadet ingen jeg var gjeter ingen stakkar her på jord har vært lenger i sin grav ingen stakkar her på jord har hatt lengre tid til å finne fred og tilgi hvite enkle spisse stein du lå vasket der på bredden

13

08.indd 13

2018-07-03 11:29

du ble plukket ut av mengden verdens første redskap verdens første våpen signert verdens første morder kain og jeg mistet broren min han fikk bære mere skyld enn han maktet bære det var det han sa ingen stakkar her på jord har fått angre like lenge sammen hadde vi en hund den ble redd og stakk stakkars hund fikk aldri navn ingen av de andre vet hva de skal rope for å få den hjem jeg blar og blar i bøker der er blodet mitt og der og der det roper fortsatt ifra jorden og der er broren min ja der er han er det slik han ser ut nå ja det er slik han ser ut nå det var en gang en katt som fikk bake til ei mus men brødet ble så hardt at det bet tilbake

14

08.indd 14

2018-07-03 11:29

7. (søsken / 21. desember 2014) gud laget seg en unge den ble født ute blant folk for å lære seg å lide som folk for å lide er lett for folk men vanskelig for gud folk har kvasse fingre som rensker øyets frukt og dissekerer frøet godt og frøet ondt nakne ville øyne ser at frukten er god at treet er stygt og lovene strenge at gud ikke liker det gud ser og selve forskjellen på frøet godt og frøet ondt er god og gror og blir en slags mat og du skjønner nå at dette ikke er guds ord for det er bare godt også når det gjør forskjell på oss sies det at det er godt første andre tredjefødte arveløse brodermorder kain som ser og ser tamme abels fromme blod piple ut i sanden blodet roper det var kain du kan aldri vaske av deg abel kain det var kain som drepte abel det var kain gamle kain i helsetrøye sier at å tenke er å gjøre feil til du slutter å gjøre feil men å feile kan ikke være å drepe til du slutter å drepe se gresset reparerer seg selv med mer gress støvet skjuler seg i støvet blomster spirer ut av tørre røtter håret blåser bort og henger seg på greiner fingerknokler blir til smykker sauer rømmer kjøtt forgår slekt forstummer stiene forsvinner det er det som er å være menneske abel å forsvinne mest av alt

15

08.indd 15

2018-07-03 11:29