Page 1


Lirhus_m2.indd 1

27.06.16 13.50


Lirhus_m2.indd 2

27.06.16 13.50


Agnar Lirhus

L I T E N KO K E B O K roman

F O R L AG E T O KT O B E R 2 0 1 6

Lirhus_m2.indd 3

27.06.16 13.50


Lirhus_m2.indd 4

27.06.16 13.50


Hendene er svarte av jord. Tomater og agurker, sukkererter, plukksalat, ­gulrøtter, grønnkål. Bak huset er det urtebed, med kruspersille, rosmarin, løpstikke, koriander og salvie. Han klipper urtene med saks, tar dem inn og skyller dem i springen. Sukker­ertene ­freser han i smør. Spagettien fosskoker. Jentene sitter på Tripp Trapp-stolene, den lille skraper gaffelen mot det ruglete laminatet. Han tenker på hvor ofte han tenker på at de er små. Så t­ enker han at de er store, de var mindre før, men heller ikke det treffer. De er her på denne måten, i morgen er de her på en annen og den samme måten, samtidig. Det skramler i glass og asjetter, trommende føtter, klirrende bestikk. Han setter fram ­kjelen. De slurper i seg spagetti­strimlene, sukker­ertene knaser mellom tennene til den store, den lille spiser ikke grønt, belgene pipler ut av munnviken. Etter maten er det rett i seng, de sover med laken, det er for varmt med dyne. Han synger og sier god natt og går ut i  hagen igjen. Han burde olje utemøblene. Han setter seg på trappa med armene på knærne. Skifersteinen er myk av solvarme. Lufta legger seg over fjeset som en lunken klut. De roper, men han ignorerer dem, til slutt blir de vel stille av seg selv. Sensommerlyset er matt. Lukta av grønne blader prikker over ryggen. Han tenker at han flyter rett mot ingenting, ikke en cellekropp, ikke en cellekropp i en dyrekropp, ikke en dyrekropp i en planet­ kropp. Han lukker takluka i drivhuset. Tar opp en neve jord. Under føttene vrimler det av kaffebiller, 5

Lirhus_m2.indd 5

27.06.16 13.50


saksedyr, hvite larver, maur og meitemark. Han fyller vannkanna og gĂĽr en runde, vanner. Hvordan tenker hagen? Hvordan puster vinden? Han folder seg ikke ut som rosene, han setter ikke rot som epletrĂŚrne. Han bĂŚrer ikke frukt.

6

Lirhus_m2.indd 6

27.06.16 13.50


Skogen drypper av varmere luftstrømmer, en rest av dagen som har vært, før alt forsvinner i mørket. Notatblokka er blå, med vevd perm. Han står rett opp og ned, med blokka i hånda. Pennen glir over arket som en snegle. Hva er det han hører? Pusten er rask og overflatisk. Han ser en skygge, en rådyrkalv, en skapning i en grop av strå. Så tynn den er. Bakbeinet er vridd til siden i en unaturlig vinkel. Brystkassen hamrer. Snuten glinser, pelsen er spraglete, med hvitprikkete strimer på sidene. Kalven ser på ham. Med tilkjempet ro? De brune, blanke øynene får ham til å tenke på henne. På magen hennes de siste ukene, den utspente navlen, de strikketøyaktige strekk­ merkene like under ribbeina; magen hennes ble løftet ut fra kroppen som om den var underlagt en annen vilje. Det var den store som lå i det våte mørket, hun ble tatt med sugekopp, da hun kom ut, var hun flekket av blod, navlestrengen minnet om lær, på hodet var det en blå ring. Lårene lignet poser rundt knærne. Jordmora bar henne gjennom korridoren, skylte den lille kroppen, tørket, veide og målte henne. Han fikk legge henne mot brystet. Hodet hennes var mindre enn hånda hans. Han skriver: Rådyrene følger bevegelsene våre på avstand, fra en glenne på toppen av skråningen.

7

Lirhus_m2.indd 7

27.06.16 13.50


Om nettene pendler han mellom rommene og ­synger uten luft på stemmen. Den lille ler anner­ledes. Lat­teren hennes åpner huset. Du ler alltid, sier de i barnehagen. Hun har kort lugg og øyne som lyser, og mage som på en kjerub. Håret er flokete. Den store er alt en jente. Hun kan bli enda sintere enn ham. Den store skal reise seg som trærne her i s­ kogen, rett opp. Papiret er mykt i den rå sjølufta. Pennespissen skraper hull. Å skrive i presens h ­ jelper ikke på ensom­heten; han kjenner det samme som den store kjenner, uforståelig, ubøye­ lig, utålelig. Iblant ber hun ham om å dø. Hun skal flytte. Jeg vil ha en annen pappa, roper hun. De har voldsomme øyne, hun og han. De stirrer på himmelen med bulende blikk. De synger ikke uten å vite hvorfor, snakker aldri uten formål, smiler ikke uten grunn til å smile. Hvert åndedrett er et bevisst valg.

8

Lirhus_m2.indd 8

27.06.16 13.50


De har jentene annenhver uke. Mannen hennes blir sittende i bilen, en lyseblå Ford Focus, nøttebrunt hår skjuler ansiktet hans. Han tror ikke han har sett kjolen før, ettersittende og lyserosa, men de hvite kinasandalene kjenner han igjen. Hun åpner bakdøra og trekker ut bagene. Den store klatrer mellom hodestøttene og hopper ned på grusen. Pappa, roper hun og løper opp oppkjørselen. Han klemmer henne så hun nesten mister pusten, før han stryker håret bak det myke øret og hvisker det første og beste han kommer på, som en skatt bare de to deler. Den lille blir løftet ut av setet. Den store hjelper ham å vinke, de veiver med armene, den lille klamrer seg til mora og stirrer en annen vei. Han går mot dem. Pappa har ventet på deg, sier han. Den lille klemmer kinnet mot brystet til mora. Den store hopper opp på trampolinen, den lille gjør seg fri, kommer seg ned på bakken og løper etter. Hun ser på jentene. For å slippe å se på ham? Vanligvis har hun ingen problemer med å se på ham, men mannen hennes er som et kamera. Ingen av dem vil tråkke over grensene hans. Alt de ønsker, er at mannen hennes skal elske jentene, ikke som han og hun gjør, men etter beste evne. Den store spretter opp og ned, den lille skjener langs kanten av trampolinen. Om noen minutter er det her de vil være, da er det mora som er den fremmede. Har alt gått bra? spør han. Hun nikker. De er enige om mye, men kommer aldri til å bli enige om det var hun som flyttet, eller han som ba henne dra. Han løfter 9

Lirhus_m2.indd 9

27.06.16 13.50


bagene. Hun setter seg inn i bilen. Jentene vinker, hopper opp og ned, opp og ned. Hun ser pü ham, et lynrapt kast med hodet da mannen hennes gir gass, før bilen blir borte bak garasjen til naboen.

10

Lirhus_m2.indd 10

27.06.16 13.50

Agnar Lirhus - "Liten kokebok"  

Bla i boka. Leseprøve på romanen "Liten kokebok" av Agnar Lirhus.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you