«det kalles monatsbinde på tysk,» sa hun. «Det er fordi det bare skal brukes én gang i måneden. Det finnes en logikk i det.» «Jeg har så mye å lære,» sa han. «Det er jo derfor du er her,» sa hun. Hun sto ved kommoden med kalenderen i hånden, slapp blikket hans og bladde for å se når hun kunne finne en ny time til ham, kikket opp og så ham gå bort til lenestolen foran peisen for å hente genseren sin; så på ham mens han dro genseren over hodet. En tykk, beige ullgenser. «Så fin genser du har!» sa hun. «Takk,» sa han. «Det er en blanding av kasjmir og shet landsull.» Han dro genseren ned over magen mens han gikk bort til henne slik at hun kunne få kjenne på den. «Veldig fin!» sa hun. Han rettet den til over skuldrene, og hun så ned i boken igjen. «Jeg har dessverre ingen ledige timer før 23. januar,» sa hun. «Ellers er jeg opptatt i hele resten av januar og den første uken i februar.» 7
Enkle atonale stykker_Dag Johan Haugerud.indd 7
16.09.2016 12.33