Nils-Øivind Haagensen - Sangria i parken

Haagensen. Sangria i parken. omsl.qxp 17.06.2021 11:41 Side 1

Nils-Øivind Haagensen

Denne hendelsen i parken fører kameratene ut i offentlighetens lys, til en podcast-sending, til NRKs Debatten og etter hvert til tingretten.

Dette norske livet (2019) «Nils-Øivind Haagensen balanserer humørfylt tristesse med truande ubehag … Stemninga i romanen er lun, lur og utfordrande» EIVIND MYKLEBUST, KLASSEKAMPEN

Er hun din (2016) «Vakkert om hvordan et vennskap mellom barn og voksen kan være en eksistensiell redning. Samtidig beskriver han hvordan barnets åpenhet og mangel på ‹voksenkunnskap› kan romme innsikter som glipper for de voksne» OLAV LØKKEN REISOP, DAGBLADET, ÅRETS BESTE BØKER 2016

Sangria i parken

Nils-Øivind Haagensen (f. 1971) debuterte med diktsamlingen Hender og hukommelse i 1998, og har siden vært en betydelig stemme i norsk litteratur. Haagensen har utgitt flere diktsamlinger og romaner. I 2004 ble han tildelt Sultprisen for sitt forfatterskap.

En dag Aksel sitter i parken blir han vitne til at kameraten hans legger hånda si inn mellom beina, i skrittet, til deres felles venninne. Rett nok har de to et slags forhold, rett nok reagerer ikke venninna nevneverdig, men betyr det at det skal overses? Hva vitner den handlingen om?

Aksel tenker først at han ikke skal si noe, bare la det fare.

Men så ombestemmer han seg og sier noe. Og i det samme flyter alt opp, blir synlig; hvordan det alltid og overalt finnes en undertrykkende impuls i alt menn gjør.

Nils-Øivind Haagensen

Sangria i parken

Spredning (2014) «Spredning er ikke bare en litterær bearbeiding av tapet, og av sorgens herjinger i kropp og sjel, den er vel så mye en kamp med ordene. Ordene får nye meninger i sorgen … Formuleringer i eksisterende litteratur gripes til, som balsam eller plaster eller medisineringer mot det uavvendelige. Samtidig skaper Haagensen selv en rekke nye, originale bilder i dette såre, gjenkjennelige landskapet … en sår, klok og undrende bok» JANNEKEN ØVERLAND, KLASSEKAMPEN

Liten (2013) «Bokens tre sentrale skikkelser er alle ømt skildret, med overbevisende personligheter og eksepsjonelt fine dialoger. Haagensen fanger dagligtalen på en måte som er klinisk perfekt og poetisk på samme tid» BJØRN GABRIELSEN, DAGENS NÆRINGSLIV

God morgen og god natt (2012) «utvilsomt et av de største litterære talentene i sin generasjon. Med sitt naivistiske tonefall evner han å sjarmere og forføre med de enkleste virkemidler og temaer, som om verken han eller vi aldri noensinne blir ordentlig voksne»

Forfatterfoto: Baard Henriksen Forsideillustrasjon: Fra The Canterbury Tales av Geoffrey Chaucer Omslag: Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg | Exil design

EIRIK LODÉN, STAVANGER AFTENBLAD Forlaget Oktober

Roman | Forlaget Oktober

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 2

17.06.2021 12:34

Nils-Øivind Haagensen

Sangria i parken

Roman | Forlaget Oktober 2021

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 3

17.06.2021 12:34

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 4

17.06.2021 12:34

And there’s no shortage of tyrants, no shortage of fools nick cave

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 5

17.06.2021 12:34

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 6

17.06.2021 12:34

1

Maiken

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 7

17.06.2021 12:34

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 8

17.06.2021 12:34

Just a perfect day, drink sangria in the park, and then later, when it gets dark we go home.

Sånn går de første linjene i Lou Reeds «Perfect day», tredjesporet på plata Transformer, Reeds andre solo­ plate, som kom ut i 1972, ti år før Aksel ble født, og er regnet av de aller fleste som har greie på det, for å være et mesterverk.

«Perfect day» var den første singelen fra plata, gitt ut sammen med «Walk on the wild side».

«Walk on the wild side» ble hiten av de to.

«Perfect day» blusset opp på nittitallet med filmen Trainspotting, som Aksel så tre ganger på kino.

Den ble også spilt inn på nytt i 1997, i regi av bbc.

En coverversjon hvor flere store artister som David Bowie, Bono, Elton John og Emmylou Harris slengte seg med. Lou Reed også. En singel til veldedighet, som ble nummer én i Norge, og som Aksel husker godt.

Han kjøpte den.

Og spilte den.

Om og om igjen, husker han, en kveld han satt sammen med Bent og Finn og Magnus og Martin, gjen­ gen, og ingen av dem ble lei, og alle sang med.

9

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 9

17.06.2021 12:34

«Perfect day» er helt åpenbart en ambivalent låt, hvor mørket kryper inn allerede i tredje verselinje. Likevel regnes den av mange for å være en veldig lykkelig og bekreftende sang.

Og det var sånn Aksel alltid hørte på den også.

Som en stor og viktig kjærlighetssang. En bryllups­ vals. Et nattønske.

Han drømte, når han hørte på den, om å sitte i parken en dag, slik Lou Reed sitter i parken, med ei usedvanlig vakker og gripende jente, som vet alt som er å vite om Aksel, og som skjønner ham, og elsker ham, og elsker disse enkle og gode tingene de skal gjøre sammen: drikke sangria, late som de er turister, glemme seg selv, ikke krangle, så mate dyrene i dyre­ hagen, så en tur på kino, så hjem.

Så sjangle hjem.

Når mørket kommer.

Han tenkte ikke over at et par som velger å drikke hele dagen og late som de er andre mennesker enn de er, for å ha det bra, kanskje ikke har det så bra. Han tenkte ikke på at besøkende ikke skal mate dyrene i dyrehagen. Han tenkte ikke på at fravær av krangel ikke er det samme som harmoni. Eller at å glemme seg selv, ikke er det samme som å være seg selv.

10

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 10

17.06.2021 12:34

Da Lou Reed døde, i 2013, tvitra Vatikanet det fire linjer lange refrenget til Perfect day: Oh, it’s such a perfect day I’m glad I spent it with you Oh, such a perfect day You just keep me hanging on.

11

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 11

17.06.2021 12:34

Men Lou Reed var et monster.

En fæl fyr.

Misogyn.

Rasist.

Han slo konene og kjærestene sine. Han kasta dem i veggen. Han la dem i gulvet. Han trykket seg ­inntil og trua og trakasserte. Og gjorde visstnok fra seg i munnen på en av dem.

Lurer på om det er sånn de gjør fra seg i Vatikanet.

12

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 12

17.06.2021 12:34

Og lenge likte ikke Aksel parken, parken som lå rett der borte, han kunne se den fra balkongen sin, men likte ikke det han så, forsto seg ikke på alle mennes­ kene som trakk mot den, som zombier i dagslys, for å sette seg på utslitte trebenker eller pledd i gresset, under trærne, og bli sittende, noen av dem hele dagen, og gjøre ingenting.

Aksel ble slapp bare av tanken.

Men så en dag snur det.

Det bare snur.

Liksom ut av ingenting. Som det famøse lynet fra blå himmel.

Er det ikke sånn livet er?

En dag ruller han sammen det hvite sengeteppet sitt, tjukt og nyvaska, og legger det under armen og pakker en ryggsekk, før han strener av gårde i ret­ ning parken. Og ikke lenge etter sitter han med sko­ ene sparket av og skjorta åpen, med en ennå lyseblå, nesten gjennomsiktig himmel over seg, en farge som gjør at den massive hvelvingen der oppe gir fra seg et merkelig beskjedent inntrykk, ikke ulikt en ung mann som slår blikket ned fordi noen gir ham en kompli­ ment som kroppen hans ikke er i stand til å ta imot.

13

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 13

17.06.2021 12:34

Formiddagen er varm, med så vidt litt vind i tre­ kronene, så vidt litt vind som nyvåkne fingertupper i nyvaska hår.

Den åpne skjorta er hvit og litt krøllete.

Nyvaska, men likevel litt krøllete.

Boksen i hånden kald og grønn.

Og nesten ingen andre mennesker.

Aksel kjenner et plutselig velbehag. Like voldsomt som det er plutselig. Og han tenker: Jeg blir her.

I hele dag, hver dag, hele sommeren.

Jeg bare blir her i dette grønne og lyse, litt tilsyne­ latende forlatte; et par bocciakuler klinker sammen i grusen der nede, lyden kiler litt. To mødre triller forbi på gangstien. En stor gul hund stuper etter en liten gul ball i den store, rektangulære fontenen som min­ ner ham om noe, men ikke noe bestemt. Og hva slags minne er det? Som har en veldig tydelig form, men ikke noe innhold?

Aksel vet ikke.

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 14

17.06.2021 12:34

Han føler seg litt som en Kopernikus som endelig har oppdaget at nabolaget ikke sirkler rundt leiligheten eller butikken, men parken. At betingelsen for liv er dette grønne og gule og grå og åpne, som bare lig­ ger her, året rundt, slik armer bare henger der, rett ned fra kroppen, året rundt, og ikke krever noe fra noen. Ikke armene hans i alle fall. Som nå strekker seg ut på pleddet, strekker seg så lange de er, slik at fingrene kan stikke seg fram over kanten og kjenne på det ennå litt kalde, fuktige gresset, kaldt og fuktig etter natten, og igjen får han et slikt minne.

Om noe, men ingenting bestemt.

Form uten innhold.

Et minne som forsvinner like fort som det dukker opp.

Og han vet at denne følelsen snart kommer til å gå over, og han vet at det er det som gjør den så god.

Aksel er uansett ikke så opptatt av at ting skal vare.

Hvem er vel det?

15

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 15

17.06.2021 12:34

En transformer er en som forandrer noe.

For eksempel seg selv.

16

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 16

17.06.2021 12:34

Han ringer til Vårunn bare for å si at han sitter i par­ ken.

Hun svarer ikke.

Han sender en melding: «Jeg bare ringte for å si at jeg sitter i parken, på et pledd, som en helt v­ anlig mann.»

Vårunn svarer i løpet et par minutter: «Så bra. Hvem sitt pledd?»

Han svarer: «Mitt. Sengeteppet mitt.»

Hun: «Å, ja.»

Han: «Hvorfor tok du den ikke da jeg ringte?»

Hun: «Har på lydløs.»

Aksel smiler og trekker på skuldrene som om hun satt der og så på ham. Han husker det første han sa da de møttes – de var nye kolleger på en stor og mer­ kelig arbeidsplass, et sted Aksel tenkte han like godt kunne bli for alltid – og hun introduserte seg selv: Vårunn?

Er det et navn?

Ja, var alt hun svarte.

Senere samme år var de på julebord på et utested, selskapet var kanskje to hundre mennesker stort. Buf­ fet, bonger, dansegulv. Litt utpå kvelden må Aksel på 17

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 17

17.06.2021 12:34

do. Låsen er grønn, døra åpen og han smetter inn.

Idet han setter seg, ser han Vårunn ved vasken, foran speilet, hun ordner håret.

Jeg så deg ikke, sier han. Å? sier Vårunn og finner ansiktet hans bak seg i speilet. Hun smiler så vidt og trekker skjørtet sitt opp, viser ham låra og rumpa: Ser du meg nå da?

Etterpå, i det middels store rommet, får han ikke bruset ut av blodet, eller blodet ut av hjertet, og bare smiler og prøver ikke å se på henne, slik hun ikke ser på ham.

Sangria i parken_Nils-Øivind Haagensen.indd 18

17.06.2021 12:34

Haagensen. Sangria i parken. omsl.qxp 17.06.2021 11:41 Side 1

Nils-Øivind Haagensen

Denne hendelsen i parken fører kameratene ut i offentlighetens lys, til en podcast-sending, til NRKs Debatten og etter hvert til tingretten.

Dette norske livet (2019) «Nils-Øivind Haagensen balanserer humørfylt tristesse med truande ubehag … Stemninga i romanen er lun, lur og utfordrande» EIVIND MYKLEBUST, KLASSEKAMPEN

Er hun din (2016) «Vakkert om hvordan et vennskap mellom barn og voksen kan være en eksistensiell redning. Samtidig beskriver han hvordan barnets åpenhet og mangel på ‹voksenkunnskap› kan romme innsikter som glipper for de voksne» OLAV LØKKEN REISOP, DAGBLADET, ÅRETS BESTE BØKER 2016

Sangria i parken

Nils-Øivind Haagensen (f. 1971) debuterte med diktsamlingen Hender og hukommelse i 1998, og har siden vært en betydelig stemme i norsk litteratur. Haagensen har utgitt flere diktsamlinger og romaner. I 2004 ble han tildelt Sultprisen for sitt forfatterskap.

En dag Aksel sitter i parken blir han vitne til at kameraten hans legger hånda si inn mellom beina, i skrittet, til deres felles venninne. Rett nok har de to et slags forhold, rett nok reagerer ikke venninna nevneverdig, men betyr det at det skal overses? Hva vitner den handlingen om?

Aksel tenker først at han ikke skal si noe, bare la det fare.

Men så ombestemmer han seg og sier noe. Og i det samme flyter alt opp, blir synlig; hvordan det alltid og overalt finnes en undertrykkende impuls i alt menn gjør.

Nils-Øivind Haagensen

Sangria i parken

Spredning (2014) «Spredning er ikke bare en litterær bearbeiding av tapet, og av sorgens herjinger i kropp og sjel, den er vel så mye en kamp med ordene. Ordene får nye meninger i sorgen … Formuleringer i eksisterende litteratur gripes til, som balsam eller plaster eller medisineringer mot det uavvendelige. Samtidig skaper Haagensen selv en rekke nye, originale bilder i dette såre, gjenkjennelige landskapet … en sår, klok og undrende bok» JANNEKEN ØVERLAND, KLASSEKAMPEN

Liten (2013) «Bokens tre sentrale skikkelser er alle ømt skildret, med overbevisende personligheter og eksepsjonelt fine dialoger. Haagensen fanger dagligtalen på en måte som er klinisk perfekt og poetisk på samme tid» BJØRN GABRIELSEN, DAGENS NÆRINGSLIV

God morgen og god natt (2012) «utvilsomt et av de største litterære talentene i sin generasjon. Med sitt naivistiske tonefall evner han å sjarmere og forføre med de enkleste virkemidler og temaer, som om verken han eller vi aldri noensinne blir ordentlig voksne»

Forfatterfoto: Baard Henriksen Forsideillustrasjon: Fra The Canterbury Tales av Geoffrey Chaucer Omslag: Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg | Exil design

EIRIK LODÉN, STAVANGER AFTENBLAD Forlaget Oktober

Roman | Forlaget Oktober