Page 1

paramalingam. la meg bli med. omsl 2.qxp_Layout 1 28.06.17 16.50 Side 1

Rita Paramalingam

Rita Paramalingam er født i Oslo i 1993. La meg bli med deg er hennes første roman.

Lara bor i et slitt hus sammen med broren Felix som tegner blomster og moren som sjelden kommer ut av soverommet. Da Lara stjeler mat på butikken, blir hun oppdaget av den kinesiske kvinnen Ly. Hun blir med Ly hjem og lærer å lage mat og bruke legende urter. Ly sender Lara og vennen Signe ut for å samle brennesler i skogen, og de to finner en hytte der de lager et hemmelig hjem. I ferien reiser Felix med en annen familie, moren er på tur med den nye kjæresten, og Signe flytter. Lara er alene hjemme i flere uker. Hun sover, døser og drømmer om en elv, et tre, om padder og måker. Når Lara er våken, tenker hun på den kvelden ved vanntårnet da hun svikta Signe.

Forfatterportrett: Marthe Hårstad Omslagsdesign: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design

Forlaget Oktober

Forlaget Oktober 2017 Isbn 978-82-495-1579-0

Rita Paramalingam La meg bli med deg

Jeg har vært hos henne hver dag den siste uka. Vi har gått ut om natten, hun har sovet dårlig. Jeg spurte om det skyldtes at hun var nervøs for flyttinga, men hun sa det var lyset. Det var så lyst ute.

La meg bli med deg

Roman | Forlaget Oktober


La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 2

28.06.2017 16.12


Rita Paramalingam

la meg bli med deg Roman

forlaget oktober 2017

La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 3

28.06.2017 16.12


La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 4

28.06.2017 16.12


jeg svelger en kongle. Kjeven er låst, og jeg kan ikke tygge. Jeg lukker øynene, og kongla glir ned av seg selv. Elva er rolig, kongla glir saktere enn strømmen, nå er den i halsen. Jeg renner med. Det er hyllebusker her. Lukta minner om piska krem, men det kan være noe annet enn hyll. Kongla har stoppet opp i halsen. Den kveler meg ikke. Nå ser jeg. Øynene åpnet seg igjen, og jeg ser himmelen, som glimrer, bølger, den minner om vann, forbi denne hinnen av vann fins en skyfri blå himmel. Jeg lukker øynene. Det lukter fortsatt hyll, og elva blir smalere. Kongla i halsen er borte. Elvebredden kommer nærmere og nærmere, kanskje renner jeg ut i en bekk, hvor jeg kan bli slått mellom steiner, sitte fast mellom steiner, jeg prøver å åpne øynene, men klarer det ikke. Strømmen blir svakere, elva smalner. Kan hende fins det ikke noe som kan frakte meg lenger og jeg stagnerer, og til slutt vil ikke lenger lungene trekke seg sammen, jeg får snart ikke puste. Jeg vil ikke lenger kunne dreie 5

La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 5

28.06.2017 16.12


på hodet, ikke svelge, men sitte fast, tørke ut og etes opp av mark, brystet vil rives opp av fugler som roter og napper i innvoller, eller jeg vil slipes ned av vannet, kanskje det begynner å regne, kanskje elva flommer over og jeg føres videre, uten en eneste muskel i kroppen til å trekke meg sammen, uten evne til å berge meg selv. Kanskje skal huden fuktes og løsne, skallen og knoklene pusses, og kanskje måkene spjærer opp brystet, buken, helt ned til navlen, graver i meg før jeg fortæres, brytes ned, komposterer og blir til jord, først er jeg kanskje måkefôr, nå har jeg glemt hva jeg heter.

La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 6

28.06.2017 16.12


lara. jeg heter lara. Det fins ingen elv i nærheten. Jeg kommer på at jeg må finne Signe. Jeg setter meg opp i senga og ser at Felix har dratt på skolen. Jeg har ligger i senga i de klærne jeg hadde på meg i går kveld. Jeg må ha kommet hjem og sovnet med en gang.

7

La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 7

28.06.2017 16.12


de siste timene har jeg endret mening mange ganger. Noen ganger er jeg overbevist om at det er Signe som overdriver, hun burde forstü at jeg ikke mente ü la dem skade henne. Andre ganger føler jeg meg dum, jeg burde ha stilt opp, vÌrt en bedre venn, men jeg var ikke beredt.

8

La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 8

28.06.2017 16.12


jeg har vært hos henne hver dag den siste uka. Vi har gått ut om natten, hun har sovet dårlig. Jeg spurte om det skyldtes at hun var nervøs for flyttinga, men hun sa det var lyset. Det var så lyst ute. Hun ble anspent av lyset, av at fuglene kvitra midt på natten, gresshoppene som gnisset med vingene, den lyden syntes hun var verst. Vi la oss i titida, og hvis hun ikke hadde fått sove innen midnatt, vekket hun meg for å gå tur. Vi holdt oss til området i nærheten av der hun bodde, gikk rundt husene, noen ganger inn i skogen, kom hjem igjen i tretida, når det hadde blitt mørkt. Hun klarte å sove etter disse turene, så lenge vi la oss mens natten var på sitt sorteste. Vi har kommet mye for sent til skolen denne uka, men det er uansett bare noen dager igjen til sommerferien, og hun skal flytte om noen uker.

9

La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 9

28.06.2017 16.12


i går gikk vi ned til bensinstasjonen, før Signe bestemte hvor vi skulle, om det var til et av tjernene, eller om vi skulle vandre gatelangs. Hun foreslo vanntårnet. Et stort rundt tårn av metall, det er alltid mørkt der, selv om sommeren. Det var nok derfor hun ville dit, hun kunne legge seg på bakken, prøve å sove. Jeg lot henne bestemme. Det var på vei ut av bensinstasjonen at jeg så de tre guttene for første gang den kvelden. De må ha fulgt etter oss derfra.

10

La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 10

28.06.2017 16.12


vi satte oss i gresset mellom vanntårnet og strømskuret. Signe la seg ned på magen med hendene under hodet. Gresset var vått, det hadde vært en varm og fuktig dag. Derfra er ingen hus synlige. Ingen kan se at du er der. Bortsett fra stien som fører inn dit, er tårnet omsluttet av tett skog.

11

La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 11

28.06.2017 16.12


signe har et ansikt med skarpe trekk, men når hun smiler, er det tydelig at ansiktet er rundt. Hun har smilehull. Hun har lang hals. De siste månedene har hun hatt kort hår, som en gutt, det kler henne godt. Hun ser høyere ut med så kort hår. Hun har alltid varme hender. Hun gir harde klemmer. Jeg tenker på hvordan hun ser ut, for å kunne huske henne slik hun fremsto for meg før de tre guttene kom, og jeg ble sittende og se på. I går kan være den siste gangen vi så hverandre. Venner lar ikke venner ha det vondt. Jeg vet hva hun tenker om meg nå, at jeg lot henne bli skadet, at det også var min skyld at det endte sånn.

12

La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 12

28.06.2017 16.12


vi må ha sovnet etter at vi la oss andføttes i gresset. Jeg hørte ikke at guttene kom. Jeg våknet av at den ene gutten sto bøyd over Signe og spurte om hun kunne veien tilbake til bensinstasjonen. Jeg reiste meg, la hendene på rumpa, buksa var fuktig av det våte gresset. Signe så forvirra ut, blunket fort, før hun også reiste seg. Han som snakket til Signe, hadde på seg grå hettegenser og joggebukse. «Vi har gått oss vill,» sa han. Han sto mellom oss og de to andre guttene. Guttene bak ham fniste. Han som snakket, var den laveste av dem. «Dere kom vel nettopp derfra,» svarte hun. Han vendte seg mot de to andre. De var også kledd i hettegensere. De sto med hendene i lommene, lot vennen bestemme hva de skulle gjøre, var klare til å gå eller bli, men det var han i midten som bestemte. Signe tok tak i armen min, «vi stikker nå,» sa hun. Han så på meg og smilte et skjevt smil, sendte blikket mitt rett ned i bakken. «Er dere kjærester?» Signe slapp armen min. Han stilte seg foran meg. Jeg tok et skritt tilbake, men han la en hånd under haka mi, dyttet den opp. Tvang meg til å se på ham. 13

La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 13

28.06.2017 16.12


«Du er for søt til å være lesbe,» sa han. Jeg vred meg løs fra grepet hans og falt på rumpa på den myke, våte bakken. Signe hoppet mellom oss. Han tok et skritt tilbake. «Hold opp med det her,» ropte hun. «Er den gutt eller jente?» spurte han, det var et spørsmål rettet mot vennene hans. Han myste, gransket ansiktet til Signe. «Hva er det du vil?» spurte hun. «Høres ut som en jente, men ser ut som en gutt,» sa han. «For stygg til å være jente.» De to bak ham begynte å le. Signe prøvde med begge armer å dytte ham, men han grep tak i henne og slengte henne i bakken. Jeg tenkte at jeg aldri hadde sett henne så svak, så hjelpeløs, som en dukke, og jeg tenkte at det ville være lettere hvis hun sluttet å gjøre motstand, da ville de gå vekk. Hun forsøkte å kjempe seg løs, men jeg så at det var umulig. Han, den store, sterke mot henne, den lille, og idet hun prøvde å reise seg opp, satte han foten sin på skulderen hennes. Hun prøvde å dytte den vekk, men han presset foten hardere ned, hun hylte. Han tok ut noe fra lomma foran på genseren, det var en kartong med sjokolademelk. Han skrudde fort av korken. I noen sekunder sto han bare og stirret på henne mens hun gråt, kunne sikkert kjenne kroppen hennes skjelve under skoen sin. Hun ropte at han var en jævla drittsekk. Han lo, vennene lo med, før han helte sjokolademelken i ansiktet hennes, melken rant 14

La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 14

28.06.2017 16.12


ned i en tynn stråle og blandet seg med tårene, snørret. Hun hostet litt og lukket munnen, før hun sluttet å gråte, hele kroppen ristet, den spratt, som en ball, hun kunne ikke gråte og samtidig harke ut melken som hadde rent ned i nesa. Han kastet kartongen bak seg da den var tom, den landa rett foran føttene mine. «Det den trenger, er en stor nok kuk,» sa han. Jeg skulle til å reise meg, si noe, men grepet rundt halsen, jeg kjente det fortsatt. Det holdt meg nede. Han begynte å fikle med snoren på buksa si. «Nå er det nok,» sa den høyeste av dem, «vi stikker nå.» Han som sto over Signe, tok et skritt vekk og spyttet ved siden av henne. De to andre så på mens han strammet buksesnoren, knyttet den sakte i en sløyfe, trakk genseren ned. De snudde seg og gikk.

La meg bli med deg_Rita Paramalingam.indd 15

28.06.2017 16.12

Rita Paramalingam – La meg bli med deg  

Bla i boka. Leseprøve på romanen "La meg bli med deg" av Rita Paramalingam. http://bit.ly/2vHtY3A

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you