Page 1

hafredal. harehjerte. omsl.qxp 20.01.17 11.34 Side 1

Harehjerte er en renskåren og bevegende roman om unge og voksne mennesker som er samlet under samme tak. I det røde huset fins ømhet og vennskap, men også det voldsomme og det uforståelige.

fo r fa t t e rp or tr e tt: p e r ni l l e m ar i e w a l vik o ms la g : Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg e x i l de s i g n

forlaget oktober

f or l a g e t ok t ob e r 2017 i s b n 978-82-495-1788-6

harehjerte ingrid melfald hafredal

i n g r i d m e l f a l d h a fr e d a l (f. 1981) debuterte med romanen Omveier i 2013. Harehjerte er hennes andre roman.

June beskriver sult som farge: Gult er standhaftig, grønt er rolig og rødt vanskelig. Pål går på krykker fordi han hoppet fra en bro, for ham er dataskjermen virkeligere enn verden utenfor. Ida og moren er som to venninner, når moren kommer på besøk, lager de skjønnhetssalong inne på Idas rom. Anna er ansatt som miljøterapeut på huset, hun har en helt egen forståelse for dem som bor der. Psykiateren Ørjan forsøker hver dag å se inn i andres liv før han sykler alene hjem i kveldsmørket. Sykepleieren Solveig er husets klippe, helt til hun en dag faller om. Institusjonen har sitt eget hjerte, sin egen puls. På de tretten soverommene bor ungdommer med helt forskjellige liv; for noen er institusjonen et hjem, andre vil bare bort.

Om Omveier (2013): «Romanen berører så å si alle de store temaene i livet og litteraturen: barndom, familie, kjærlighet, arbeid, erindring og død … de små skissene er fulle av liv … hun lykkes med sitt litterære prosjekt» b j ø rn iv a r fy k se n , k la sse k a mpe n «En flott romandebut … Det er en spenning i boken, en psykologisk dynamikk som gjør romanen til mild pageturner … Det er et vell av vakre setninger i boken» st e in ro ll, a dre sse a v ise n «En stilig, stilisert og stilsikker debut, med stø kontroll over sine dikteriske virkemidler … en masse følelsesmessige spenninger som forsterkes ved Hafredals økonomiske sprang i korte kapitler mellom barndom, oppvekst, ungdom og fortalt nåtid der bare det nødvendigste blir antydningsvis fortalt … en vakker bok der følsomhetsfylden er omvendt proporsjonal med sidetall og tekstmasse» j a n a sk e lu n d, st a v a n g e r a ft e n b la d

harehjerte ingrid me lfa ld ha fre d a l

roman | forlaget oktober

«Hafredals debut er en vemodig skildring. Om frie og ufrie valg. Om å bli eller bli borte. Alt skrevet med en sår, sanselig penn. En språkføring som hensetter leseren til minner om veien fra barndommens lek i frukthager til alle valg man siden har tatt. Eller blitt tvunget til å ta. Romanen er lik en gylden og moden frukt. Kortreist og klar til å høstes. Nå.» k a ria n n e t o rb j ø rn se n , t e le ma rk a rb e ide rb la d «Å la det meste skje i underteksten er en fortellerform som flere unge forfattere benytter, men det er ikke mange av de unge som behersker den så godt som Ingrid Hafredal i sin uvanlig stilige debut» g e ir v e st a d, ha ma r a rb e ide rb la d


Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 2

27.01.2017 10.41


Ingrid Melfald Hafredal

harehjerte Roman

forlaget oktober 2017

Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 3

27.01.2017 10.41


Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 4

27.01.2017 10.41


institusjonen ligger i utkanten av byen, en lav bygning omgitt av skog og åkre. Fra utsiden ligner den et vanlig hus, i rødmalt tre med blomsterbed langs veggene, frukttrær på plenen og store, blank­ pussede vinduer. Det er først på innsiden man mer­ ker at noe er annerledes, i korridorene som leder ut fra fellesstua og ned til soverommene, i besøksrom­ met og den avstengte kontorfløyen som forvandles til oppholdsrom i helgene, i kjøkkenet hvor matosen skjermer for innsyn og radioen i vinduskarmen aldri skrus av. På veggene i fellesarealet henger abstrakte malerier laget av lokale kunstnere, fargene er friske og skamløse. Soverommene er furukledd og anonyme, trass vaskepersonalets iherdige innsats har de en sær­ egen lukt. Den minner om svette fra et sprengridd dyr, som om en flokk ville hester har rent nedover gangene. Av alle inntrykk man tar med seg etter å ha besøkt huset, mener mange at det er lukten som senest slip­ per tak.

5

Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 5

27.01.2017 10.41


Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 6

27.01.2017 10.41


hadde jeg vĂŚrt et dyr

Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 7

27.01.2017 10.41


Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 8

27.01.2017 10.41


ørjan: Vi kan begynne med at du forteller litt om deg selv? june: Jeg spiller tennis. ørjan: Det er en fin sport. Har du spilt i mange år? june: Når slipper jeg ut? ørjan: Mener du herfra? Du har nettopp kommet hit, så det er vanskelig å svare deg på det nå. Mest av alt kommer det an på deg selv. june: I morgen? Om en uke? ørjan: Det vet jeg ikke. june: Dere kan ikke tvinge meg til å være her. Det er ulovlig. ørjan: Vet du hvorfor du er hos oss? june: Fordi foreldrene mine tvang meg. ørjan: Det var ikke bare foreldrene dine sin avgjø­ relse. Legen din på sykehuset mente også at det var best for deg å komme hit først. june: Jeg er gammel nok til å bestemme over meg sjøl. ørjan: Kanskje vi kan snakke litt om tiden før du havnet på sykehus? june: Jeg trenger ikke fortelle deg noe som helst. 9

Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 9

27.01.2017 10.41


ørjan: Hva med skolen? Trives du der? june: Dra til helvete. Dagslyset har ennå ikke funnet noen åpning i halv­ mørket på Ørjans kontor. Han skrur av båndopp­tak­ eren og går bort til vinduet, trekker gardinene fra og åpner, lar frisk høstluft slippe inn. Han setter seg til­ bake i stolen, skyver arkene til side og lener seg over skrivebordet. June følger med på alt han gjør. Hun er så tynn at kinnene ligner skåler, huden er strukket over kjevebeinet som et trangt hvitt hylster. Øynene hennes er unaturlig store, som hos visse typer avlede hunder. Hva ser du når du ser deg selv i speilet? spør Ørjan. Noe som skal forsvinne. Da du ble lagt inn på sykehuset, kunne du ikke stå oppreist? Jeg var for tung. Etter en halvtime lar han henne gå. Nakken hennes er hvit og glatt i skinnet fra lysrørene, hun ser seg ikke tilbake da hun smeller døren igjen. Han leser over rapporten, noterer tre ord i margen: ­Anorektisk. Potensiell selvskader? Så legger han notatet i en mappe i arkivskapet. Han arbeider hele dagen og et godt stykke utpå kvel­ den. Klokka halv ni slukker han lampen. Han rydder skrivebordet før han forlater kontoret, et knep for å få arbeidsmengden til å virke mindre enn den er. Sykkelen står parkert under leskuret utenfor ­vestre fløy, festet i en stang med hengelås. Tre sykler er blitt 10

Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 10

27.01.2017 10.41


stjålet fra ham i løpet av årene han har vært på huset, men etter at han kjøpte hengelåsen, har den fjerde fått stå i fred. Han sykler ut fra oppkjørselen, svinger ut på veien og inn på sykkelfeltet som følger bilveien oppover åsen. Stigningen er jevn og slak, vinden sval mot ansiktet. Veien er nesten tom, en og annen bilist passerer ham med lange mellomrom. Oppe på høy­ den snur han seg. Ser utover byen som flater ut under ham, kirkespiret og de to høybyggene er det eneste som stikker seg ut i landskapet. Institusjonen ­ligger i utkanten av byen på jordet som deler skog fra be­ byggelse. Her oppe fra høyden skiller bygningen seg knapt fra de andre husene, den er bare større og bedre opplyst, hvilende i kveldsmørket som et hvilket som helst hjem.

Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 11

27.01.2017 10.41


ungdommene på institusjonen er tidlig utviklet, erfaringene deres har gjort dem modnere enn sin egent­ lige alder. Hos noen ser man det i rastløsheten, i måten de står og går på, som om kroppen hele tiden ligger et skritt foran. Andre er keitete, som om barnet i dem fremdeles holder igjen. Utover det er de som ungdom­ mer flest, like forskjellige i oppførsel og ut­seende, smak og interesser som dem på utsiden. For noen dreier alt seg om å bli sett; andre vil bare forsvinne.

12

Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 12

27.01.2017 10.41


anna går ut av senga, stille for ikke å vekke Sigurd. Han ligger på siden, munnen er halvåpen og øye­­­ep­lene dirrer under øyelokkene, slik de bruker å gjøre når han drømmer. Hun tar på seg morgenkåpa og går ned trappen til første etasje, unngår trinnene som knirker. Gulvplankene er kalde under de bare tærne, huden på leggene nupper seg. Det er tidlig i oktober, men huset er allerede kjølig, gammelt og trekkfullt som det er. Nede i entreen finner hun frem ullsokker og en ullgenser fra puffen under trappen. Hun går inn på kjøkkenet, setter på radioen og koker tevann. Strek­ ker seg og gjesper, klokka er knapt seks. Hun finner frem esken med müsli, setter to skåler på benken og tar ut melkekartongen fra kjøleskapet. Hun ser opp idet en bil kjører forbi utenfor vinduet, ellers er gaten stille og folketom. Hun forsyner seg med korn­ blanding og setter seg ved kjøkkenbordet for å spise. Maten smaker lite så tidlig om morgenen, men om hun ikke spiser nå, får hun ikke mat før lunsj. Utenfor er himmelen lav og mørk. Hun blar i avisen, hører det knirke i gulvet i andre etasje, en dør åpner og lukker seg. En av Sigurds ordbøker ligger oppslått på 13

Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 13

27.01.2017 10.41


kjøkkenbenken, hun smekker den igjen og legger den på stabelen med andre bøker før hun ombestemmer seg og åpner den på en vilkårlig side. Hun leser ordene i den første kolonnen høyt: Tierkreis, Tierkunde, Tier­ pfleger, Tierquäle’rei, Tierschutz, Tierschutzgebiet, Tier­ schutzverein. Hun liker lyden av de fremmede ordene, liker at de har en betydning hun ikke kjenner. Selv etter åtte år sammen med Sigurd synes hun fremdeles det er vanskelig å forstå at arbeidet hans dreier seg om ord, ikke mennesker. At det er ordene som binder ham til virkeligheten, personene i bøkene han over­ setter, ikke mennesker som lever i den virkelige ver­ den. Innimellom tenker hun at språket han sitter og jobber med, får liv gjennom at hun hver dag strekker hendene ut i sin jobb. At hun hver dag skal sørge for at et menneske blir sett, bekreftet, vise at det har en legitim plass i verden. Sigurd kysser henne på kinnet før hun går, ånden hans er søt og stram, øynene er fremdeles smale. Han har knyttet beltet på den mintgrønne morgenkåpa rundt livet, frottéen er nuppete og utvasket. Han holder rundt kaffekoppen med begge hender, gjesper og klør seg på haka, tar med seg avisen og subber mot trappen opp til andre etasje mens hun står i entreen og knytter på seg skoene. Ha en god dag, sier han. Du òg, svarer hun. Høstlufta kvikker henne opp, hjelper til med å åpne øynene. Hun tuller skjerfet enda en gang rundt hodet, 14

Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 14

27.01.2017 10.41


blåser i hendene og gnir dem raskt mot hverandre før hun låser seg inn i bilen. Gjennom frontruta ser hun konturene av Sigurd oppe på kontoret, skrivebord­ lampen som tennes. Hun løfter hånden til hilsen og rygger ut av oppkjørselen. Klokka er kvart over syv, lyset har ennå ikke brutt gjennom det grå sløret. Bygningen ligger lavt i terrenget, hun må myse mot de første solstrålene da hun svinger inn på parkerings­ plassen foran institusjonen. Hun låser seg inn i kontor­ fløyen og åpner døren til damegarderoben. Henger fra seg yttertøyet og skifter til en løsere genser, det er enklest med store plagg i tilfelle noen av ungdommene skulle begynne å trekke i dem. Hun f­ ester navneskiltet sitt på høyre side av brystet. De bruker bare fornavn og bilde på skiltene, det er et tiltak for å beskytte de ansatte. Hun tar ut joggeskoene fra innerst i skapet, stiller seg foran vasken og gransker ansiktet i speilet. Fjerner litt maskara fra øyekroken, løsner hesteha­ len, rufser håret til og fester strikken på nytt. Hun trekker pusten og slipper den, så går hun ut i korri­ doren og låser opp døren til avdelingen. I studietiden leste hun at det var blitt gjort målinger av pulsen til ungdomsskolelærere rett før de gikk inn i klasserom­ met. Tanken var å teste ulike yrkesgruppers stress­ nivå, og det overrasket alle da det viste seg at lærerne fikk like høyt utslag som soldater i en krigssone. Det er stille inne på fellesarealet, flesteparten av ung­ dommene er på rommene sine og gjør seg klare til å dra på skolen. På vei inn til vaktrommet hører Anna 15

Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 15

27.01.2017 10.41


lyden av Torild, huskokka, som står og forbereder fro­­­­­ kost inne på kjøkkenet. Lukten av omelett siver ut i korridoren og gjør henne sulten på nytt, selv ung­ dommene som ikke vil spise, setter pris på luktene og lydene som kommer fra kjøkkenet. Hun låser seg inn på vaktrommet og låser døren bak seg. Nattevaktene er ute på vekkerunden sin, de andre kollegene fra morgenskiftet er ikke på plass ennå. Hun skjenker seg en kopp kaffe og blar gjennom natte­ vaktenes håndskrevne rapport. Så l­ogger hun seg inn på intranettet og sjekker meldings­ boksen, leser et oppslag om mestringskurs for utageringer. Hun liker den rolige tiden om morgenen, mens ungdommene ennå sover, og dagen fremdeles er ny og uforstyrret. Hun hekter ned en liten, firkantet alarm fra stativet på veggen og fester den med klips i beltet på buksa. Hun trykker inn testknappen og kontrollerer at bat­ teriet ikke er utladet. Da hun først begynte å jobbe på institusjonen, tok det tid å venne seg til alltid å bære alarm og å låse dørene på bygget. Ungdommene fulgte stadig med på henne fordi nyansatte lettere glemmer rutinene. Det er slik mange av dem stikker av, og de første ukene kunne frykten for å ha glemt å låse en dør vekke henne om nettene.

Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 16

27.01.2017 10.41


det er tretten soverom på institusjonen, fjorten når det trengs. De som bor der, er alle ungdommer, bare unntaksvis kommer et barn. Sengene står alltid oppredd og klare til bruk, vinduene skinner i skudd­ sikre glass. Rommene er enkle og møblene uperson­ lige, det er ungdommene som kommer dit som gir dem særpreg. Flere av veggene har skraper eller mer­ ker der noen har slått eller sparket eller risset navnet sitt inn i treet. De styggeste skrammene dekker ung­ dommene over selv, med plakater av filmstjerner eller band. Noen har med seg innrammede bilder, av fami­ lien eller et kjæredyr eller et smilende jeg.

17

Harehjerte_Ingrid Melfald Hafredal.indd 17

27.01.2017 10.41

Ingrid Melfald Hafredal – HAREHJERTE  

Bla i boka. Leseprøve på Ingrid Melfald Hafredals roman HAREHJERTE.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you