Page 1

NILS-ØIVIND HAAGENSEN

NILS-ØIVIND HAAGENSEN Hvis det går an å si noe generelt om disse diktene så må det være (kanskje) at de er veldig skuffede dikt. At de, samme hva de fylles med, henger med hodet. Som noe tungt på toppen av noe tynt. De vil så gjerne noe annet. De vil åpne. De vil skinne. De vil finne deg, eller dere, her inne. De vil samle alt sammen i den ene hånden sin (en veldig stor hånd) og bare passe på. Men det går jo ikke an. De vet det. Og de er lei seg for det. Jeg var en liten hvit gutt. Nå er jeg en voksen hvit mann.

STOR

NØH

Nils-Øivind Haagensen (f. 1971) debuterte med diktsamlingen Hender og hukommelse i 1998. Siden har han har skrevet tre romaner og en rekke bøker i andre sjangre. I 2004 ble han tildelt Sult-prisen for sitt forfatterskap. I 2013 ble diktsamlingen God morgen og god natt nominert til Nordisk råds litteraturpris. I 2017 ble han tildelt Stiftelsen Kjell Holms kulturpris, og boka Kanskje det hjelper. Dikt 1998 – 2010 utkom. Stor er Haagensens ellevte diktsamling. Forfatterportrett: Heidi Furre Forlaget Oktober 2018 ISBN 987-82-495-51918-7 FORLAGET OKTOBER

Omslag: Kim Hiorthøy

9 788249 519187

STOR


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 2


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 3

Nils-Ă˜ivind Haagensen

stor Dikt

f o rla get okt ober 2018


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 4


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 5

en dag skal jeg bli et vakkert barn jeg vet jeg har det i meg


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 6


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 7

det andre kan


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 8


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 9

du sitter ved siden av en elv og ser at den gradvis blir større slik en hoven finger blir det så, så, sier du før du hopper uti det kalde vannet lærer deg med en gang alt det kan som er å strømme videre bare strømme videre uten stans

9


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 10

to små barn to jenter dukker opp ved bredden de legger fra seg sekkene og sparker av seg skoene før også de hopper uti V I B AD ER roper den ene V I B AD ER roper den andre så oppdager de deg som har bada hele tida J E G B AD ER O G SÅ har du lyst til å rope men du dukker i stedet hodet under forestiller deg at elva er en forbindelse som aldri blir brutt da du åpner øynene igjen er barna borte

10


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 11

kanskje livet bare er et begrenset antall sĂĽre enkle valg

11


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 12

f r ed & ro får ikke fred før du har flytta på hele verden får ikke ro før du har flytta den tilbake

12


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 13

t o kvel ds turer jeg gĂĽr forbi en opplyst gymsal ser seks gutter spille fotball kvelden etter ser jeg fjorten jenter spille hĂĽndball mennesker bada i lys som ennĂĽ leker

13


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 14

han snakker om lys og skygge om gresstrĂĽet som skjelver i skygge av blomsten om blomsten i busken og busken i treet om treet i dalsiden og sĂĽ videre ulykken, sier han er at vi alle vil vĂŚre like store og like gode og like kloke

14


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 15

hender klapper til spader klapper til dynen mulden

15


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 16

o g så jeg også jeg skynder meg gjennom livet en hamløper som ikke finner tilbake til sin første form

16


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 17

jeg hadde alltid lyst til å være han som ble igjen han som overlevde alle familie, venner, klasse den sterke den seige stolte fine fire steiner side om side ti kilo tunge høyt og dypt armer og bein roser liljer tulipaner til våren han som husker de andres liv i sitt ene han som sier: de andre var meg han som sier: men jeg klarer meg han som sier: jeg husker to rom og kjøkken han som sier: her er vi og her er navnene våre og stedene og det vi så og det vi snakka om alt tullet alle overdrivelsene all kjærligheten men det jeg husker er fravær en oppvekst på fjernkontroll de ser på deg på avstand 17


Haagensen. Stor. Mat.qxp 30.12.17 17.28 Side 18

de forandrer bildet fra avstand de blar og blar i kanaler som jeg selv om jeg kringkaster dem ikke skjønner så mye av selv jeg husker en tynn kropp så tynn at det var lov å påpeke det og så tynn at denne påpekinga var den beste og den eneste hjelpen jeg kunne regne med på veien til et forhåpentligvis mer overvektig voksent liv jeg husker å være barn som barn jeg husker å klare seg alene jeg husker ikke å lære noe bare se på det andre kan jeg husker morgener med tynne håndledd og kvelder med halsbrann jeg husker hylende brannbiler i bygatene jeg husker imaginære brannmenn opp trappene jeg husker tunge økseslag mot døren og flisene som spruter

Nils-Øivind Haagensen – Stor  

Bla i boka. Leseprøve på "Stor" av Nils-Øivind Haagensen.

Nils-Øivind Haagensen – Stor  

Bla i boka. Leseprøve på "Stor" av Nils-Øivind Haagensen.

Advertisement