Louise Glück – Averno (gjendiktet av Per Petterson)

Gl체ck. Averno. Omsl.qxp 21.09.17 13.11 Side 1

louise gl체ck averno

Forlaget Oktobers gjendiktningsserie best책r av sentrale enkeltverk innenfor samtidspoesien, utvalgt, redigert og med etterord av Rune Christiansen.

louise gl체ck averno forlaget oktober 2017 isbn: 978-82-495-1901-9

gjendiktet av per petterson 9

7 8 8 2 4 9

5 1 9 0 1 9

oktober

GlĂźck. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 1

GlĂźck. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 2

GlĂźck. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 3

lo u i se g lĂźc k

Averno Gjendiktet av Per Petterson

f o r laget o k t o b e r 2 0 1 7

GlĂźck. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 4

GlĂźck. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 5

Averno. I oldtiden Avernus. En liten kratersjø seksten kilometer vest for Napoli, Italia; av de gamle romerne sett pü som inngangen til underverdenen.

GlĂźck. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 6

Glück. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 7

nattas t r ek k Dette er stunda du igjen kan se rognebærtreets røde frukt og på den mørke himmelen fuglenes nattlige trekk.

Det er med sorg jeg innser at de døde aldri får se dem – disse tingene vi er så avhengige av, de forsvinner.

Hva skal sjela finne trøst i da?

Jeg spør meg, kanskje har den ikke lenger behov for disse gledene; kanskje bare det ikke å finnes er nok, om enn det er vanskelig å forestille seg.

7

GlĂźck. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 8

GlĂźck. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 9

I

GlĂźck. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 10

Glück. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 11

okt o ber 1.

Er det vinter igjen, er det kaldt igjen, sklei ikke Frank nettopp på isen, ble han ikke frisk igjen, ble ikke frøene sådd tok ikke natta slutt, og isen som smelta, kom ikke den som en foss ned de trange rennesteinene ble ikke kroppen min berga, var den ikke trygg tok ikke arret form, usynlig over såret frykt og kulde, tok det ikke bare slutt, ble ikke hagen bak huset harva og sådd – jeg husker hvordan molda kjentes, rød og feit, ble ikke frøene sådd i stramme rekker, klatra ikke druene opp langs veggen mot sør jeg kan ikke høre stemmen din over vindens rop, kvinende langs den bare marka det bryr meg ikke lenger hvilken lyd den lager

11

Glück. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 12

når ble jeg brakt til taushet, når føltes det for første gang meningsløst å beskrive den lyden lyden den lager forandrer ikke hva den er – tok ikke natta slutt, var ikke molda trygg da den ble sådd sådde vi ikke enga, var vi ikke til nytte for jorda, og druene, ble de høsta?

12

Glück. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 13

2.

Sommer etter sommer er over, salve etter vold: det har ingenting å si for meg nå om du er god mot meg; volden har omskapt meg.

Morgengry. De lave åsene skinner i oker og ild, til og med åkrene skinner.

Jeg veit hva jeg ser, sola som kunne vært augustsola, den gir oss tilbake alt det som ble tatt fra oss – Kan du høre denne stemmen? Det er stemmen til mitt indre; du kan ikke berøre kroppen min nå.

Den har forandra seg allerede én gang, blitt hardere, spør den ikke enda en gang om svar.

En dag som en dag om sommeren.

Usedvanlig stille. Lønnetrærnes lange nesten lilla skygger over grusgangene.

Og om kvelden, varme. Natta som ei natt om sommeren.

Det har ingenting å si for meg; volden har omskapt meg.

Kroppen min er kald nå, som de nakne åkrene; det er bare mitt indre tilbake, forsiktig og varsomt, følelsen av å bli satt på prøve.

Enda en gang stiger sola som den steig om sommeren, gavmild, salve etter vold.

13

Glück. Averno. Mat.qxp 26.09.17 13.54 Side 14

Salve etter at løvet har skifta farge, etter at åkrene er høsta og pløyd.

Fortell meg at dette er framtida, jeg trur deg ikke.

Fortell meg at jeg lever, jeg trur deg ikke.

14