Elling. Fyrstene av Finntjern. Omsl.qxp 28.02.2022 13:12 Side 1
L a r s E l l i n g (f. 1966) er billedkunstner, utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Han stiller ut i New York, Berlin og Oslo og er innkjøpt av bl.a. Nasjonalmuseet og Kulturrådet. Fyrstene av Finntjern er hans første roman.
I 1985 går Filip siste året på videregående, men først og fremst tegner han, på evig jakt etter en strek som kjennes sann. Bestefar Arnstein holder til i første etasje i generasjonsboligen på Bekkelaget; over gjerdet bor onkel Truls, Arnsteins lillebror. Brødrene har ikke snakket sammen på en mannsalder. Filip oppsøker den gretne bestefaren, først av plikt, siden stadig mer fascinert av Den Gamles fortelling fra guttedagene. Det er uroligheter i Europa, den store krigen nærmer seg, og Keiseren, som Truls og Arnstein kaller sin dansk-tyske far, vil herde sønnene sine. Utstyrt med fiskestang og dobbel sovepose blir guttene sendt ut i Nordmarka for å tilbringe somrene der. Sulten gnager og nattekulda svir, men de to små fyrstene av Finntjern står opp med sola, jakter og sanker og sveises tett sammen. Samtidig går en eldre, storvokst bror i sin egen verden hjemme på Bekkelaget, til Keiserens store bekymring.
lars elling Fyrstene av Finntjern
lars elling Fyrstene av Finntjern
Fyrstene av Finntjern er en eventyrlig roman basert på like deler virkelige hendelser, løse antakelser og rent oppspinn. Det handler om å være brødre i tykt og tynt, om å finne lykken under åpen himmel, og om å holde sin ulykke i hevd.
Forfatterportrett: baard h enri k sen Forsidebilde: si m en baardsv i k, Ringsaker, ca. 1915 Anno Domkirkeoddens samlinger Omslag og bokdesign: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | e xi l desi gn
9
7 8 8 2 4 9
5 2 4 8 0 8
forlaget oktober
Roman | forlaget oktober
Elling. Fyrstene. For- & baksats.qxp 24.02.2022 16:32 Side 1
Elling. Fyrstene. For- & baksats.qxp 24.02.2022 16:32 Side 1
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 1
fyrstene av fi nntjern
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 2
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 3
la r s e lling
Fyrstene av Finntjern Roman
forlaget oktober 2022
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 4
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 5
fo r døgnflua teller hvert sekund. Forberedelsene til øyeblikket hun skal bli det hun egentlig er, tar to år. To år i kulde og mørke. To år i kjedsomhet og livsfare. Når hun endelig, utmattet og mett av minutter, kan sette seg på vannet og slippe befruktede egg mot dynnet på bunnen, har hun levd sitt liv til fulle. Vingene hennes, som har stått rett til værs som blanke seil, flater ut og kleber seg til tjernet, og slik danner hun i dødsøyeblikket et lite kors til flyktig minne om seg selv. Mikroskopiske egg, så lette at de knapt synker på vei ned i det ravgule mørket, plukkes ett og ett av småfisk og krepsdyr. Men ikke alle. Noen av dem når fram til mudderet langt der nede. Over tid brister disse eggene, og ut kravler en liten nymfe. Blind og desorientert famler den rundt i sin dunkle, oksygenfattige underverden. Nymfen graver seg dypere ned for å unnslippe rovinsekter. I relativ trygghet lever den av de råtnende planterestene den ligger i. Og den vokser, og huden sprekker, og den kravler ut av seg selv og danner ny hud, og gjentar prosessen gang etter gang. Og hver gang blir den større, sterkere. For inne i dette enkle insektet bor en ambisjon. Dette kan ikke være alt. Livet må være et annet sted. Min tid må komme. |5
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 6
Noe drar i nymfen. Den vil opp og fram, forfines, ut av dynn og mudder, opp mot lyset – der de flygende holder til. Og mirakelet skjer. En liten endring i vanntemperaturen er alt som skal til for at nymfene forlater sitt nattemørke barndomshjem og kløner seg opp mot dagen. De har rukket å bli en solid munnfull for sultne jegere som står klar på sin plass i næringskjeden, og kun et fåtall av nymfene skal nå vannskorpen. Blendet av sollyset ligger nymfen i vannet og kjenner at denne forvandlingen er annerledes enn alle tidligere hamskifter. Er dette den endelige? Ryggen sprekker, og noe presser seg opp gjennom riften. Det er vinger! Fuktige og krøllete, la gå, men vinger like fullt. Beina sitter fast. Må prøve å lirke løs ett av gangen. Den gamle huden er tjukk og uhåndterlig, og det går for sakte. Hva er de svære, grønne skyggene der nede? Tjernet er fullt av artsfrender i samme situasjon. De er der, og plutselig er de ikke der. Noen stiger til værs og blir borte på mystisk vis. Andre sliter med å komme seg ut av kapselen sin. Den fullt utvokste døgnflua nøkker det siste gjenstridige beinet til seg og er fri. Vingene løfter ham opp fra tjernet, og det virkelige livet begynner. Glemt er endeløse døgn, uker, måneder i det triste mudderet. Han flyr for første gang, en vinglete rute i retning sivkanten langs bredden. Fasettøynene fylles av lys og farge. Det var dette han visste innerst inne. Livet er et annet sted. Livet er her, livet er NÅ. De andre hannfluene sitter i sivet, som sjenerte gårdsgutter langs veggene på lokalet. De skuler på sine rivaler 6|
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 7
og kaster lange blikk ut på dansegulvet. Så spilles det opp, uhørlig for alle unntatt Vulgata ephemera. Svirrende insekter, enten de er selvsikre øyenstikkere i grønn metallic eller kokette sommerfugler av ymse slag, må vike når døgnfluene danser. Dette er deres ball. Dette er hennes øyeblikk. På perlemorvinger holdes hun oppe, som av usynlige tråder under dukkespillerens hånd. De stiger og synker. De lange halestråene berører så vidt vannflaten i fallet, før de stiger igjen. Menuetten vekker en ukjent lengsel i hannene, som én etter én slipper tak i sivet og kaster seg inn i dansen. Men det fins et publikum danserne ikke har regnet med. Nede i det kjølige, ravgule tussmørket betrakter brunørreten forestillingen med kjennermine. Ørreten er kanskje ikke kunstelsker i vanlig forstand, men dette vil den ikke gå glipp av. Det er det samme stykket som framføres hvert år, og premieren er som regel lagt til overgangen mellom juni og juli. Småauren, som opplever spillet for første gang, får overtenning og brenner av like mange kalorier som den får i seg. Stor fisk vet å spare på kreftene. En klekker som ligger på vannet og strever med sin metamorfose, sender fristende radiobølger ned til fisken, som lytter oppmerksomt og reagerer. Slik kan nytt liv opphøre før det har begynt. Hvis du har sittet på huk og betraktet et tjern en sommerdag, og du har sett et flygende insekt bli født av vannets overflate og ta til vingene for så å bli hentet ned igjen fra lufta av en glinsende, spettet torpedo – har du ikke da ønsket, av hele ditt hjerte, at din arms instinktive |7
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 8
bevegelse kunne feste insektet til ørreten, og dermed ørreten til deg? Og hvis du har sett Vulgata danse i soldisen, og du har klart å lure en fisk som går der og fråtser i klekkere, til å tro at akkurat din forfalskning er den godbiten den må ha, da forstår du at tørrflue på vakende fisk er den edleste og vanskeligste av alle sportsfiskets disipliner. Det fins et tjern som er så kaldt og dypt at klekking foregår nesten en måned etter skjema. På folkemunne har det vært sagt at det er bunnløst. Eller at det har dobbel bunn. Det som i hvert fall er sikkert, er at nymfene lever lenger nede i dypet. De blir feitere og større før de klekker, fordi vanntemperaturen forsinker nymfenes modning og ferd mot overflaten. Det ryktes at det ble satt ut fisk der så tidlig som på Bernhard Herres tid. Det sies også at man skal holde seg vekk fra tjernet på torsdagskvelder – uvisst av hvilken grunn. Hva tjernet heter, og hvor det ligger? Vel, man kan røpe såpass som at det har skiftet navn flere ganger oppigjennom. På kartet er det tegnet inn sør for Lunner, øst for Ringkollen, nord for Skjennungen. (Dette er selvsagt lite presist, men man ber om forståelse.) Noen har hatt interesse av at det ikke er et stendig renn av folk der. De har passet på ikke å tråkke opp noen sti, men valgt forskjellig adkomstvei ved hvert besøk. Generasjonene som har fisket tjernet, har forvaltet det som en sjelden skatt, og all løsmunnethet har blitt slått hardt ned på. Det er en unnselig putt og lite for øyet å se til, omgitt av kratt og myr som aldri tørker, selv i de 8|
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 9
varmeste somre. Det ligger ikke tett ved andre fiskevann, og ikke i nærheten av gode moltemyrer, soppsteder og solrike leirplasser. Ingen lett farbar sti snirkler seg innom tjernet. Skogen rundt består av myrsjuk, evig råtnende, småvokst urskogsgran, formløs og kvalt av huldrestry. Tilsiget er en kilde på bunnen, og utløpet en rislebekk man ikke får øye på, men som man kan lytte seg fram til, hvis noe sånt skulle falle en inn. Det er tett belagt med nøkkeroser på seige stengler, der kroken setter seg fast. De siste meterne ned til vannet består av flytende torvmyr, og alt og alle som veier mer enn et lemen, synker tvers igjennom. Og skulle du på død og liv halvt stå, halvt flyte i vadebuksene dine, som et forvokst barnehagebarn, med fluestanga og forsøke noen kast, vil kjerret, som vokser torneroseaktig rundt putten, fange bakslengen og spise flua di lenge før den når det svarte vannet. Det burde altså ikke være noen grunn til å oppsøke tjern. Og allikevel, ved bredden, trukket opp mellom resignert småbjørk og skinntrytelyng, ligger en liten pram, veltet over sine egne korte årer. Den er festet i kjetting til en rusten bolt, med en hengelås av nyere dato, og bunnen er feit og blank av tjære.
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 10
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 11
de l 1
Eplekrigen
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 12
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 13
1 | et ep le faller. Langt fra stammen. Det lander med et fuktig sukk i den forsømte høstplenen, blant andre epler på ulike stadier av forråtnelse. Det krokker borti et annet, også nylig ankommet, som ligger vaglet på kanten av forkastningen ved grøfta som skiller 8a fra 8b. Eplet, av sorten Starholm, triller bekymringsløst ned mot Geier-gjerdets demarkasjonslinje. Ned mot ingenmannsland. Treet er gammelt. Det beskjæres bare på den ene siden, av Den Gamles bror i 8b, men det kvitterer ikke for omsorgen. Greinene på den siden blir omstendelige, skurvete knuter, og de få blomstene de setter, aborteres ved første vindpust. Men over gjerdet og innover plenen i 8a vokser en glinsende biceps av ei grein. Den eksploderer asiatisk i blekrosa blomster i april. Og om høsten tynges den ned av hardangermengder av små, syrlige, grønne epler. De smaker best rett fra treet – litt før de er helt modne, når kjernene fortsatt er hvite og de knaser mot tennene. Turid og Filip vokter seg vel for å røre dem. De må i hvert fall ikke bli sett. Ikke av dem i b, men heller ikke av familien i a. Treet vokser ubestridelig i Kvartsveien 8b. Men rotsystemet, langt der nede, har ingen kontroll over. Det suger vann helt ukritisk. Både fra den kontaminerte,
| 13
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 14
mørke kilden i 8b, og fra det mer rettskafne vannet hos oss oppe i 8a. Bestemor Jennifer klipper gresset rundt den voksende haugen. Selve eplene rører hun ikke. Vekten av nyankomne presser dem som ligger under, som presser dem som ligger nederst. En kant av uklippede gresstrå kranser haugen og former et fat, som gjærer og syder på varme dager og stiger og synker etter som vinden rister i greina. Først når siste starholmeple har sluppet taket og det råtnende fruktfatet er fullt, tar hun fram riva.
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 15
2 | d e la nge bei na går. Filip selv tårner over dem. Kordfløyelsbuksene gnisser innerkne mot innerkne, men han hører det ikke. Hodetelefonene presser mot ørene, og i dem hviskesynger Bryan Ferry om boys and girls. Stemmen er sval og smektende og kommer fra et land Filip drømmer om. Ikke England akkurat, men et fiktivt land hvor en ung mann i lys lindress stiger ut av en Bentley, med den ene hånda i lomma, knuget om et hastig nedskriblet brev, mens han skygger for øynene med den andre og speider mot et herskapshus i enden av en endeløs plen og motlysomrisset av en kvinne. Denne fantasien er det eneste cocktailcrooneren fra Durham og attenåringen fra Bekkelaget har å dele. Sammenkrøllet i Filips frakkelomme ligger muligens en bussbillett eller en blyantskisse av en seilbåt, men neppe noe kjærlighetsbrev fra en vraket elskerinne. Den tunge, sepiabrune luggen faller ustanselig ned i øynene. Filips lange fingre stryker den vekk fra pannen. Akkurat som Ferry gjør det. Jeg går rett hjem fra skolen. Slik jeg har gjort hver dag, uten unntak, siden mamma ble syk for over ti år siden. Det vil si, «rett hjem» blir bare en talemåte i mitt tilfelle. Om det er noe jeg er helt ute av stand til, så er det å gå | 15
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 16
i en rett linje. Da jeg skulle ut av min spurvespede mor, ble jeg sittende fast i bekkenet. Helt sikkert fordi den andre halvparten av genmaterialet kom fra min ulenkelig lange og knoklete far. I naturen ville det neppe bli noe avkom av en spurv og en elg, men hos Homo sapiens er det inkompatible tydeligvis ikke til hinder for befruktning. Konsekvensen kan være at man blir sittende bom fast, altfor trangt, altfor lenge, og da kan det hende man får en liten nerveskade, eller hva det nå er, som gjør at man tar litt lengre skritt med venstre enn med høyre bein. Det kan være forklaringen på mitt lyte. Det er i hvert fall min teori. Ganglaget mitt tegner en slak elliptisk bue mot høyre. Hvis jeg går i egne tanker, eller med walkman, og glemmer meg bort, kan jeg faktisk ende i grøfta. Det har skjedd. Går jeg og prater med en kamerat, passer jeg alltid på at han går innerst så jeg skumper borti skulderen hans når jeg skjærer ut. Jeg har ofte tenkt på at det er flaks at vi ikke har venstrekjøring her, som i England, for da ville jeg vima rett ut i trafikken. Det gir seg rare utslag i mange sammenhenger, mitt lille handikap. Fotball, for eksempel. Jeg har ok teknikk, kan dempe en ball og legge den død med alle deler av kroppen. Jeg kan ta ned en knallhard kompispasning i ballehøyde og legge den på lissa, for skudd eller løp. Men det forutsetter at ballen kommer til meg. Der jeg står. Da går alt bra. Må jeg møte, blir det utfordringer. Hvis jeg får en lang cross fra motsatt ving, har det hendt at jeg har feilberegnet ellipsen og på spektakulært vis løpt forbi på oversiden av ballbanen. Det må se vanvittig ut: Fullt rykk mot ballen, og så skjærer jeg unna i en perfekt 16 |
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 17
bue, og ballen visler forbi og jeg virrer desperat med hodet og stirrer etter den. Og så kommer latteren. «Flipp! Hahaha!» Og jeg står der, rød i trynet, og ballen går til innkast og laget mitt rister kollektivt på hodet. Men jeg blir ikke mobba. Alle skjønner. Dealen er at jeg må tåle latteren. Hvis det derimot blir latter i motstanderlaget, da blir det knoke med en gang, og taklingene blir old school, på mine vegne. Jeg har litt skøytetalent også. Ikke hockey, men lengdeløp. Jeg har god vektoverføring og fraspark. Langsidene går fint. Men man går jo runder. Man går runder mot klokka. Jeg kan starte i indre bane, og før jeg vet ordet av det, har jeg skjært ut og er på vei mot tribunen. Det kan være litt vanskelig å holde på verdigheten i en sånn situasjon. Jeg er en sjeldenhet. Jeg er fredet. En albinoelg i skogen. Rar, men skogen blir ikke den samme uten meg. Så derfor prøver jeg å tenke på det som noe positivt. De beste bowlingspillerne har egen kule, tilpasset dem. Kula er vektet skjevt, med tyngdepunktet til side for midten. De kaster med skru, og kula triller i bue og smeller inn bak første kjegle. Og da blir det strike. Kaster du ei sånn kule rett fram, går den i renna. Beina mine er altså like lange, men utslaget i steget er litt lengre på venstre enn på høyre. Det er ikke mulig å overstyre det. Hjernen tror skrittene er like, men jeg må ta overdrevne steg med høyre for å gå helt rett. Det er veldig tungvint. Skolelegen sier at jeg sikkert blir fritatt fra militæret. Det er ikke vanskelig å se for seg vanvittige silly walk-situasjoner ved utmarsj eller hva det heter. Jeg | 17
Elling. Fyrstene av Finntjern. Mat.qxp 28.02.2022 13:15 Side 18
venter på innkalling til sesjon. Jeg skal prøve å skjule skavanken min. Tenk om jeg blir vraket og ikke kommer meg vekk herfra.
Elling. Fyrstene av Finntjern. Omsl.qxp 28.02.2022 13:12 Side 1
L a r s E l l i n g (f. 1966) er billedkunstner, utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Han stiller ut i New York, Berlin og Oslo og er innkjøpt av bl.a. Nasjonalmuseet og Kulturrådet. Fyrstene av Finntjern er hans første roman.
I 1985 går Filip siste året på videregående, men først og fremst tegner han, på evig jakt etter en strek som kjennes sann. Bestefar Arnstein holder til i første etasje i generasjonsboligen på Bekkelaget; over gjerdet bor onkel Truls, Arnsteins lillebror. Brødrene har ikke snakket sammen på en mannsalder. Filip oppsøker den gretne bestefaren, først av plikt, siden stadig mer fascinert av Den Gamles fortelling fra guttedagene. Det er uroligheter i Europa, den store krigen nærmer seg, og Keiseren, som Truls og Arnstein kaller sin dansk-tyske far, vil herde sønnene sine. Utstyrt med fiskestang og dobbel sovepose blir guttene sendt ut i Nordmarka for å tilbringe somrene der. Sulten gnager og nattekulda svir, men de to små fyrstene av Finntjern står opp med sola, jakter og sanker og sveises tett sammen. Samtidig går en eldre, storvokst bror i sin egen verden hjemme på Bekkelaget, til Keiserens store bekymring.
lars elling Fyrstene av Finntjern
lars elling Fyrstene av Finntjern
Fyrstene av Finntjern er en eventyrlig roman basert på like deler virkelige hendelser, løse antakelser og rent oppspinn. Det handler om å være brødre i tykt og tynt, om å finne lykken under åpen himmel, og om å holde sin ulykke i hevd.
Forfatterportrett: baard h enri k sen Forsidebilde: si m en baardsv i k, Ringsaker, ca. 1915 Anno Domkirkeoddens samlinger Omslag og bokdesign: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | e xi l desi gn
9
7 8 8 2 4 9
5 2 4 8 0 8
forlaget oktober
Roman | forlaget oktober
Elling. Fyrstene av Finntjern. Omsl.qxp 28.02.2022 13:12 Side 1
L a r s E l l i n g (f. 1966) er billedkunstner, utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Han stiller ut i New York, Berlin og Oslo og er innkjøpt av bl.a. Nasjonalmuseet og Kulturrådet. Fyrstene av Finntjern er hans første roman.
I 1985 går Filip siste året på videregående, men først og fremst tegner han, på evig jakt etter en strek som kjennes sann. Bestefar Arnstein holder til i første etasje i generasjonsboligen på Bekkelaget; over gjerdet bor onkel Truls, Arnsteins lillebror. Brødrene har ikke snakket sammen på en mannsalder. Filip oppsøker den gretne bestefaren, først av plikt, siden stadig mer fascinert av Den Gamles fortelling fra guttedagene. Det er uroligheter i Europa, den store krigen nærmer seg, og Keiseren, som Truls og Arnstein kaller sin dansk-tyske far, vil herde sønnene sine. Utstyrt med fiskestang og dobbel sovepose blir guttene sendt ut i Nordmarka for å tilbringe somrene der. Sulten gnager og nattekulda svir, men de to små fyrstene av Finntjern står opp med sola, jakter og sanker og sveises tett sammen. Samtidig går en eldre, storvokst bror i sin egen verden hjemme på Bekkelaget, til Keiserens store bekymring.
lars elling Fyrstene av Finntjern
lars elling Fyrstene av Finntjern
Fyrstene av Finntjern er en eventyrlig roman basert på like deler virkelige hendelser, løse antakelser og rent oppspinn. Det handler om å være brødre i tykt og tynt, om å finne lykken under åpen himmel, og om å holde sin ulykke i hevd.
Forfatterportrett: baard h enri k sen Forsidebilde: si m en baardsv i k, Ringsaker, ca. 1915 Anno Domkirkeoddens samlinger Omslag og bokdesign: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | e xi l desi gn
9
7 8 8 2 4 9
5 2 4 8 0 8
forlaget oktober
Roman | forlaget oktober