Kjersti Annesdatter Skomsvold - Agnes natt og dag

«En kjærlighetshistorie som ikke kunne ha vært vakrere»

Så lenge Agnes Møller kan huske har hun tenkt at om hun bare

DER SPIEGEL

viker ørlite fra den rette sti, så vil slutten følge like ubønnhørlig

Om Monstermenneske (2012) «uutgrunnelig trist og ufattelig morsom» ELLEN SOFIE LAURITZEN, DAGBLADET, Årets beste bøker 2012

Om Litt trist matematikk (2013) «en av de mest spennende nye forfatterne i landet» TROND HAUGEN, MORGENBLADET

som om hun hadde kastet seg utfor et eller annet stup. Nå er hun førtifem år og tenker at det får så være. På et eller annet tidspunkt orker man ikke lenger å ta så mye hensyn til seg selv og alle sine nevroser. Og kanskje er det derfor hun denne morgenen våkner med en mann i senga. Han heter Peter Venn, er naboen hennes, og nå ligger han der med åpen munn.

Kjersti Annesdatter Skomsvold

Om Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg (2009)

K J E R S T I A N N E S D AT T E R S K O M S V O L D

Om 33 (2014)

ARNE HUGO STØLAN, VG, Årets beste bøker 2014

Om Barnet (2018)

Agnes natt og dag er en eksistensielt oppmuntrende fortelling om Agnes Møllers møte med kjærligheten, skrevet med et stort humoristisk alvor og litterært overskudd.

«Skomsvold er i stand til de virkelig verdensutvidende beskrivelsene» BERNHARD ELLEFSEN, MORGENBLADET

«en roman til å bli livsklok av» GURI HJELTNES, VG

(f. 1979) debuterte i 2009 med romanen

AGNES NATT OG DAG

«Nok en uforlignelig velskrevet og dypt original bok signert av en av landets minst forutsigbare fortellerstemmer»

Kjersti Annesdat ter Skomsvold Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris og kortlistet til den prestisje­t unge IMPAC Dublin Literary Award. I 2015 ­mottok Skomsvold Doblougprisen for sitt forfatter­skap. Bøkene hennes gis ut i 26 land.

Om I dag jeg, i morgen du (2020) «det å lese Skomsvold er en litterær-estetisk nytelse.

Det er få norske samtidsforfattere som har en så hypnotisk og billedlig leken skrivestil som henne»

«Skomsvold klarer å la de største temaene – (Livet! Døden! Kjærligheten!) – henge som en skygge over hver setning»

i s bISBN n 9978-82-495-2388-7 78-82-495-2388-7

MARIA LOKNA, VINDUET

«vakker og underlig, mørk og håpefull» KRISTIN VEGO, VAGANT

9 788249

523887

w w w. o k t o b e r . n o

forlaget oktober

CATHRINE KRØGER, DAGBLADET

AGNES NATT OG DAG roman | forlaget oktober

f or fat t e r p or t r e t t : olv e s a n de

«En kjærlighetshistorie som ikke kunne ha vært vakrere»

Så lenge Agnes Møller kan huske har hun tenkt at om hun bare

DER SPIEGEL

viker ørlite fra den rette sti, så vil slutten følge like ubønnhørlig

Om Monstermenneske (2012) «uutgrunnelig trist og ufattelig morsom» ELLEN SOFIE LAURITZEN, DAGBLADET, Årets beste bøker 2012

Om Litt trist matematikk (2013) «en av de mest spennende nye forfatterne i landet» TROND HAUGEN, MORGENBLADET

Om 33 (2014)

ARNE HUGO STØLAN, VG, Årets beste bøker 2014

Om Barnet (2018)

førtifem år og tenker at det får så være. På et eller annet tidspunkt orker man ikke lenger å ta så mye hensyn til seg selv og alle sine nevroser. Og kanskje er det derfor hun denne morgenen våkner med en mann i senga. Han heter Peter Venn, er naboen hennes, og nå ligger han der med åpen munn.

K J E R S T I A N N E S D AT T E R S K O M S V O L D

Kjersti Annesdat ter Skomsvold

Agnes natt og dag er en eksistensielt oppmuntrende fortelling om Agnes Møllers møte med kjærligheten, skrevet med et stort humoristisk alvor og litterært overskudd.

«Skomsvold er i stand til de virkelig verdensutvidende beskrivelsene» BERNHARD ELLEFSEN, MORGENBLADET

«en roman til å bli livsklok av» GURI HJELTNES, VG

(f. 1979) debuterte i 2009 med romanen

AGNES NATT OG DAG

«Nok en uforlignelig velskrevet og dypt original bok signert av en av landets minst forutsigbare fortellerstemmer»

som om hun hadde kastet seg utfor et eller annet stup. Nå er hun

Kjersti Annesdatter Skomsvold

Om Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg (2009)

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris og kortlistet til den prestisje­t unge IMPAC Dublin Literary Award. I 2015 ­mottok Skomsvold Doblougprisen for sitt forfatter­skap. Bøkene hennes gis ut i 26 land.

Om I dag jeg, i morgen du (2020) «det å lese Skomsvold er en litterær-estetisk nytelse.

Det er få norske samtidsforfattere som har en så hypnotisk og billedlig leken skrivestil som henne»

«Skomsvold klarer å la de største temaene – (Livet! Døden! Kjærligheten!) – henge som en skygge over hver setning»

i s bISBN n 9978-82-495-2388-7 78-82-495-2388-7

MARIA LOKNA, VINDUET

«vakker og underlig, mørk og håpefull» KRISTIN VEGO, VAGANT

9 788249

523887

w w w. o k t o b e r . n o

forlaget oktober

CATHRINE KRØGER, DAGBLADET

AGNES NATT OG DAG roman | forlaget oktober

f or fat t e r p or t r e t t : olv e s a n de

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 2

18.08.2021 12:44

Kjersti Annesdatter Skomsvold

agnes natt og dag Roman

forlaget oktober 2021

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 3

18.08.2021 12:44

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 4

18.08.2021 12:44

d e t va r s ø n dag morgen, og Agnes Møller hadde en mann i senga. Hun holdt seg oppe på den ene albuen mens hun stirret på ham. Han sov fremdeles, med munnen åpen. Det må jeg si, tenkte Agnes. Ja, det må jeg sannelig si. Så snudde hun seg over til den andre siden og stod opp, tok på seg morgenkåpa, før hun gikk inn på ­kjøkkenet, begynte å dekke på bordet. Ja, hva skal jeg si? la hun så til, grunnende. For noe måtte hun vel si når han våknet? Mannen var naboen hennes, Peter Venn, de hadde bodd i samme oppgang i denne gule b ­ ygården i et par år, men holdt hverandre på betryggende avstand. Det virket som om Peter Venn ville det slik, og det hadde ikke plaget henne.

Men her om dagen hadde de begynt å snakke om lit­teratur, der ute i oppgangen, og det ene hadde ført til det andre, som man sier. Og så i min alder, tenkte Agnes Møller, satte ­ melkekartongen på kjøkken­bordet. Hun hadde aldri vært f­risinnet av seg på den måten, invitert i bunn og grunn fremmede 5

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 5

18.08.2021 12:44

menn hjem for å overnatte, men i går syntes hun ikke det virket så farlig. Dessuten føltes han ikke fremmed lenger, når hun visste at han gikk rundt og bar på setninger fra Camus inni seg. Hun likte ham til sin overraskelse veldig godt. Noe hadde skjedd, en forandring hadde kommet over henne, kanskje var det nettopp alderen som hadde skjedd.

Hun hadde fylt førtifem år dagen før, og mens hun hadde sittet alene ved kjøkkenbordet den morgenen og «feiret» med en berlinerbolle, tenkte hun at nå gir jeg rett og slett faen. Så ringte hun sykehuset, fremdeles med munnen full av bolle, en stor smule føyk ut da hun ba om å få snakke med ­sjefen, Klara Berg, som også var en god venninne.

«JA, HALLO?!» sa Klara Berg, antakelig hadde alt skriket og skrålet fra de fødende ødelagt hørselen hennes, hun snakket altfor høyt. Agnes sa som sant var at hun ville si opp jobben, nå var hun lei av å ta imot stadig nye norske statsborgere, det ville jo ingen ende ta. «Men Møller,» sa Klara Berg, for Klara brukte etternavnet hennes i jobbsammenheng, «nå er du ikke ved dine fulle fem. Hva skal du gjøre i stedet?» Agnes så seg rundt i leilig­heten, lette med blikket etter et svar, øynene falt på et av de mange vevteppene hun hadde arvet av mormoren. «Veve,» svarte Agnes. «LEVE?» sa Klara.

«V-e-v-e,» sa Agnes. «Jeg foreslår at du tenker litt grundigere gjennom dette, og dessuten er det tre 6

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 6

18.08.2021 12:44

måneders oppsigelsestid,» sa Klara Berg. «Vi sees i morgen, Møller.» Så la hun på. Faen, hadde Agnes sagt da. Faen. Høyt, og tydelig, men det var i går.

Denne telefonsamtalen var bare noe Agnes hadde sett for seg, banningen også, hun forestilte seg ofte samtaler og bannskap før det fant sted i virkeligheten, og som regel fant det heller ikke sted. Hun skjønte jo at det ville være overilt å si opp jobben uten en plan, en annen fot å stå på, hun hadde et ganske stort boliglån og studielån og billån og liten interesse av veving. Dessuten plaget det henne at en førtifemårsdag på en så klisjéaktig måte skulle vise seg som en midtlivskrise, hun hadde hatt nok ­kriser i livet til at hun trengte enda en. Nå var dette heller ingen krise, tvert imot, det var det motsatte, hun ga bare faen. Hun orket ikke lenger å prøve så hardt på å holde livet i balanse. Så lenge hun kunne huske, hadde hun tenkt at om hun bare vek ørlite fra den rette sti, så ville slutten følge like ubønnhørlig som om hun hadde kastet seg utfor et eller annet stup. Nå tenkte hun at det fikk så være. Etter den imaginære telefonsamtalen med Klara Berg hadde Agnes Møller gått ut i oppgangen og dagen, ned til bussholdeplassen, hvor hun hadde vinket til Peter Venn som stod på den andre siden av gata.

Hun tenkte på samtalen de hadde hatt i ­oppgangen kvelden før, om Camus, og på merkverdig vis ble det til at hun tilbragte store deler av bursdagen sin 7

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 7

18.08.2021 12:44

med ham. Da det ble kveld, hadde hun på ingen måte forsøkt å få ham til sengs, i så fall måtte det ha vært ubevisst, men nå lå han altså der, med åpen munn. Og det var hun glad for.

Agnes fortet seg å spise en banan, hun var så ­sulten at hun ikke orket å vente til hun hadde gjort frokosten klar, hun orket ikke å vente til Peter Venn våknet. Hun la merke til at hun hadde dekket på frokostbordet til én person. Merkelig hvor dypt det sitter, tenkte hun. Agnes Møller var alene som en astronaut i verdensrommet. Hun hadde ­riktignok hørt at det for tvillinger kan føles som om det be­­ standig er noen ved ens side, selv når den andre ikke er der lenger. Kanskje særlig når den andre ikke er der lenger, tenkte Agnes. Hun gikk tilbake til skapet og fant fram enda en tallerken, heldigvis hadde hun flere av samme type. Hun dekket på glass og bestikk til Peter Venn, pålegget hun hadde i kjøleskapet, det var ikke stort, en gulost og en pakke salami og litt rød paprika. Så kom hun på papirposen med berlinerboller, det var fremdeles to igjen fra i går. Det var ikke likt henne å spise berliner­bolle til frokost, enda hun hadde bursdag, hun ble fort kvalm av søtsaker. Men hun fylte tross alt førtifem år, og moren hadde fått bollene levert på døra hennes, en grå papirpose med tre berlinerboller oppi, Agnes syntes det ville virke demonstrativt om hun ikke spiste noen av dem. Sammen med 8

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 8

18.08.2021 12:44

berlinerbollene hadde hun fått en bukett ­blomster, nå stod de og struttet i en vannkaraffel i vindus­ karmen, gjorde Agnes utilpass. Måten de ­flottet seg på, som om de ikke visste at navlestrengen var kuttet, at høsten hadde blitt tvunget på dem av menneskehender, så naive i sitt fremtidshåp. Begge foreldrene skulle komme hjem til henne for å feire den store dagen, de gjorde bestandig det, men i år hadde hun bedt dem om å komme dagen etter bursdagen. Bursdagsgaven Agnes hadde gitt til seg selv, var nemlig å være helt fri, i går hadde hun hatt fri fra foreldre og fri fra jobb, hun ville være fri til å følge de minste impulser, selv om hun s­ jelden gjorde noe utenom det vante. Var det noe Agnes Møller likte, så var det rutiner. Nå måtte hun riktig­­ nok innrøm­­me for seg selv at det nettopp var gårsdagens mangel på rutiner som hadde bragt Peter Venn inn i livet og senga hennes. Ellers ville han vel ha kommet før?

Hun hadde ikke tenkt stort på Peter natta etter at de hadde snakket sammen i oppgangen, men det var mest fordi hun sov. Først da han neste morgen hadde vinket til henne der hun satt i busskuret og ventet på bussen, hadde samtalen de delte kommet tilbake til henne, dette møtet med et annet menneske. På bussen hadde hun sett for seg hvordan han hvilte hodet sitt mot skulderen hennes, det var nesten så hun kunne kjenne tyngden av det. Agnes 9

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 9

18.08.2021 12:44

Møller hadde fortsatt å tenke på Peter Venn mens hun tilbragte formiddagen i Botanisk hage, hvor hun leste en roman hun så lenge hadde hatt lyst til å lese, Diamantplassen av Mercè Rodoreda. Hun diskuterte den med Peter Venn inni seg, noen ganger lot hun til og med som om hun leste passasjer høyt for ham. Hva er det som går av meg? tenkte Agnes da, dette hadde hun ikke opplevd før. På et tidspunkt syntes hun til og med at hun kunne se ham, sittende på en annen benk. Rett etterpå syntes hun at hun så ham komme ut av en stor busk, så hun skjønte at begge deler måtte være synsbedrag.

Hun ønsket bare så sterkt å se ham igjen. Hun lurte på hvordan han luktet, lukket øynene og trakk inn duften av døende blomster, lot som om det var Peter Venn hun luktet på. Hun prøvde til og med forsiktig å kysse hånda si, bare for å kjenne hvordan det føltes å ha hud mot leppene igjen. Agnes Møller syntes ikke bursdagen kunne bli stort bedre.

Men så ble den det. For da hun senere gikk av bussen for å gå i svømmehallen, hadde Peter Venn stått der rett foran henne, med en stor, svart dresspose over skulderen. Fra det øyeblikket hadde de passert point of no return, virket det som. De hadde svømt i svømmebassenget sammen, og om kvelden hadde de vandret rundt på kirkegården, før det hele endte med at Peter Venn hadde blitt med Agnes Møller hjem. Og det var her de befant seg nå.

10

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 10

18.08.2021 12:44

Agnes la de to gjenværende berlinerbollene på bordet, oppå en gammel, rød juleserviett, før hun fant et stearinlys innerst i det ene k ­ jøkkenskapet.

Hun ble stående og se på bordet, dekket til to, hun stirret på det tente stearinlyset og servietten med de to bollene. Og så helt uten ironi da, tenkte hun. Agnes så deretter nedover seg selv, opp­ daget de nakne tærne som stakk ut under den altfor lange, mørkegrønne morgenkåpa. Hun hadde arvet den av faren, Dag Møller, da han selv hadde fått en ny av samboeren sin, Lisa Jansen, den var hvit med navnet hans i gullskrift på brystlomma.

Agnes Møller gikk inn på soverommet igjen, hvor Peter Venn lå sammenkrøllet som en katt under dyna, holdt rundt sin egen spinkle kropp, bare det ­bustete håret stakk ut. Han virket jammen som en skjør s­ kapning. Men Agnes hadde dagen før m ­ erket kraften i denne skjøre skapningen, han hadde jo åpenbart over­vunnet alle sine skrupler ved å bli med henne i svømmehallen. Med en gang hadde det virket som om han rett og slett ikke forstod hva hun spurte om, da hun steg ut av bussen og sa: «Vil du være med og svømme?» Agnes kunne ikke se øynene hans så godt, da de var gjemt bak de litt møkkete brilleglassene, men det ante henne at de lyste av forvirring. «Svømmehallen?» hadde han sagt, men han rørte seg ikke. Agnes hadde måttet ta ham i jakkeermet, liksom trekke ham med seg. På 11

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 11

18.08.2021 12:44

vei bortover gatene hadde de begynt å snakke om hva de holdt på med, og Peter Venn hadde fortalt at han oversatte bøker fra fransk, mens Agnes hadde kommet med den ene løgnen etter den andre. Hva var det egentlig som hadde gått av henne? Det var som om hun var forrykt! Men det var en deilig følelse, å være forrykt, og Peter Venn hadde åpenbart også lagt fra seg noen skrupler på bunnen av bassenget, for da han kom ut fra svømmehallen, hadde han noe nytt og ugjenkjennelig over seg. I stedet for de brune kordfløyelsbuksene han hadde hatt på seg tidligere på dagen, hadde han tatt på seg en blå lindress, det var visst den som hadde skjult seg inni den svarte dressposen han gikk og bar på. Han hadde også tatt av seg brillene, og over den blå lindressen hadde Agnes nå kunnet se blikket hans helt klart. Hun så noe som vitnet om en slags styrke, langt der inne.

Agnes åpnet klesskapet stille, før hun ­ombestemte seg, fant fram den hvite blusen og skjørtet hun hadde hatt på kvelden før, begge deler lå slengt på gulvet. Disse klærne hadde åpenbart hatt en positiv effekt på Peter Venn. Agnes fikk også lyst til å ta seg på halssmykket hun hadde fått av ­mormoren da hun som femåring tok sine første svømmetak – det var bare en enkel ring av gull på et kjede – hun forbandt jo nå Peter Venn med det å svømme. Det var lenge siden hun hadde brukt smykket, og hun 12

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 12

18.08.2021 12:44

var usikker på hvor hun hadde lagt det. Agnes dro ut den øverste skuffen på rotekommoden, der lå det bare en drøss med gamle nylonstrømpebukser.

Hun dro ut neste skuff, løftet på et par notatbøker, før hånda hennes liksom stivnet, hang stille i lufta som en kolibri foran en blomst. Under bøkene lå et fotografi med glass og ramme, av Agnes’ en­­eggede tvillingsøster, Maria Møller. Agnes hadde ikke sett det på mange år. Det underlige var at Maria på foto­­ grafiet hadde på seg sitt lære-å-svømme-smykke.

Mens Maria levde, syntes ikke Agnes at de var så like, enda de var eneggede og stadig ble forvekslet med hverandre, men nå syntes Agnes at det var som om hun stirret tilbake på en ung utgave av seg selv.

Hun fortet seg å lukke skuffen igjen, glemte helt halssmykket hun hadde lett etter, før hun så bort på Peter. Han sov heldigvis fremdeles, hadde ikke fått med seg hvor skjelven Agnes var blitt. Hun ble stående og se på ham, og sakte forsvant skjelvingen ut av henne igjen. Det var Peter som dagen før hadde vært den mest nervøse og forsiktige av dem, og kanskje var dette grunnen til at alt hadde føltes så lett for Agnes, det hadde ikke vært plass til at de begge var som aspeløv. Dermed hadde det ikke vært vanskelig i det hele tatt å spørre om han ville bli med og svømme, og å etterpå si at hun ville slå følge med ham til kirkegården. Det kunne s­ kyldes hans forsiktighet, eller så skyldtes det at hun fylte 13

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 13

18.08.2021 12:44

førtifem år. På et eller annet tidspunkt orker man ikke lenger å ta så mye hensyn til seg selv og alle sine nevroser. Agnes Møller kunne ikke klandre opphavet sitt for nevrosene, uroen, som hadde preget henne hele livet, det måtte være medfødt. Altså var det foreldrenes skyld, men som arv heller enn miljø. Etter at Maria Møller ble kjørt ned av en rød Volkswagen da de bare var femten år, hadde foreld­­ rene blitt slukt av sorg, og i stedet for å f­ylles av redsel for at Agnes også skulle miste livet altfor tidlig og på grusomt vis, var det som om de ­allerede hadde gitt opp. Agnes kunne gjøre hva hun ville, stupe fra store høyder uten å sjekke bunnforholdene først, dra på teltturer alene i skogen, hun var aldri hjemme fra skolen med sår hals. Det var en eldre kvinne på over åtti år som hadde kjørt på søsteren, midt i fotgjengerfeltet, og Agnes lurte på om kvinnen skulle ønske at hun selv hadde s­ trøket med av influensa før ulykken inntraff. Hele livet til den gamle damen ble definert av denne u ­ lykken, ulykken kastet en mørk skygge over de åtti årene hun hadde levd, åtti år med et godt, velmenende liv, så Agnes for seg, før hun snublet på mål­streken og ødela alt. Mange ganger hadde hun også tenkt på hvordan den gamle kvinnen ikke hadde noen anelse om at Maria befant seg på dødens rand lenge før den eldre kvinnen satte inn nådestøtet, det syntes Agnes at noen burde fortelle henne.

14

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 14

18.08.2021 12:44

Noen burde fortelle henne om hvor syk Maria Møller hadde vært. Muligens lot foreldrene Agnes leve livet sitt som hun ville, fordi de i så stor grad hadde måttet blande seg inn i Marias liv, i et forsøk på å holde henne i live mens hun var syk? Og da de ikke klarte dette, da hun døde likevel, så tenkte de at det beste var å holde fing­­rene lengst mulig unna fatet? Ja, nå som Agnes tenkte på det, syntes hun at det virket som en logisk forklaring. Dermed hadde Agnes selv måttet bekymre seg for sitt eget velbefinnende, hun måtte selv dobbeltsjekke grunnforholdene før ­stuping, sørge for å ta med balltre når hun dro på telttur, uroe seg for brannulykker og andre katastrofer. Selv om Agnes og Maria ikke hadde stort til felles da begge levde, så hadde Agnes savnet den eneggede ­tvillingsøsteren etter at hun døde. Hun kunne savne henne fremdeles, selv om Agnes nå var førtifem år og Maria bare femten, og selv om de nok hadde enda mindre til felles i dag enn noen gang. For selv om Agnes ikke nødvendig­ vis hadde likt Maria så godt, så hadde hun jo elsket henne.

Agnes Møller tok med klærne inn på badet, kledde på seg, pusset tennene. Hun la hånda mot det store fødselsmerket på halsen, hvor Peter Venn hadde lagt hånda si kvelden før, mens de satt på sengekanten i Agnes’ blå soverom. Det hadde gått en støkk i henne da han gjorde det. Hun hadde 15

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 15

18.08.2021 12:44

forventet at Peter ville røske hånda fort til seg igjen, som om han hadde tatt på en stekeplate han ikke visste at stod på. At han ville angre. Men så var det ikke det som skjedde. Han lot hånda bare ligge der, denne hånda som var delvis farget av en blekkflekk formet som Sverige. Agnes så for seg at han skrev dagbok med blekkpenn. Hånda med flekken hadde ligget mot halsen hennes, lenge, så lenge at Agnes kjente hvordan hun ble forvandlet innvendig. Men hun visste ikke helt til hva. Nå var det som om Agnes fremdeles kunne kjenne varmen hans mot halsen, og øyeblikk fra den påfølgende natta dukket opp i minnet hennes, og i kroppen også. Hun så i speilet hvordan hun rødmet, rødmen spredte seg helt bak til ørene, opp i pannen, som om rødmen ville sette fyr på den allerede røde panne­luggen. Agnes skrudde på springen, vasket ansiktet fort i kaldt vann.

Agnes natt og dag_Kjersti Skomsvold.indd 16

18.08.2021 12:44

«En kjærlighetshistorie som ikke kunne ha vært vakrere»

Så lenge Agnes Møller kan huske har hun tenkt at om hun bare

DER SPIEGEL

viker ørlite fra den rette sti, så vil slutten følge like ubønnhørlig

Om Monstermenneske (2012) «uutgrunnelig trist og ufattelig morsom» ELLEN SOFIE LAURITZEN, DAGBLADET, Årets beste bøker 2012

Om Litt trist matematikk (2013) «en av de mest spennende nye forfatterne i landet» TROND HAUGEN, MORGENBLADET

som om hun hadde kastet seg utfor et eller annet stup. Nå er hun førtifem år og tenker at det får så være. På et eller annet tidspunkt orker man ikke lenger å ta så mye hensyn til seg selv og alle sine nevroser. Og kanskje er det derfor hun denne morgenen våkner med en mann i senga. Han heter Peter Venn, er naboen hennes, og nå ligger han der med åpen munn.

Kjersti Annesdatter Skomsvold

Om Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg (2009)

K J E R S T I A N N E S D AT T E R S K O M S V O L D

Om 33 (2014)

ARNE HUGO STØLAN, VG, Årets beste bøker 2014

Om Barnet (2018)

Agnes natt og dag er en eksistensielt oppmuntrende fortelling om Agnes Møllers møte med kjærligheten, skrevet med et stort humoristisk alvor og litterært overskudd.

«Skomsvold er i stand til de virkelig verdensutvidende beskrivelsene» BERNHARD ELLEFSEN, MORGENBLADET

«en roman til å bli livsklok av» GURI HJELTNES, VG

(f. 1979) debuterte i 2009 med romanen

AGNES NATT OG DAG

«Nok en uforlignelig velskrevet og dypt original bok signert av en av landets minst forutsigbare fortellerstemmer»

Kjersti Annesdat ter Skomsvold Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris og kortlistet til den prestisje­t unge IMPAC Dublin Literary Award. I 2015 ­mottok Skomsvold Doblougprisen for sitt forfatter­skap. Bøkene hennes gis ut i 26 land.

Om I dag jeg, i morgen du (2020) «det å lese Skomsvold er en litterær-estetisk nytelse.

Det er få norske samtidsforfattere som har en så hypnotisk og billedlig leken skrivestil som henne»

«Skomsvold klarer å la de største temaene – (Livet! Døden! Kjærligheten!) – henge som en skygge over hver setning»

i s bISBN n 9978-82-495-2388-7 78-82-495-2388-7

MARIA LOKNA, VINDUET

«vakker og underlig, mørk og håpefull» KRISTIN VEGO, VAGANT

9 788249

523887

w w w. o k t o b e r . n o

forlaget oktober

CATHRINE KRØGER, DAGBLADET

AGNES NATT OG DAG roman | forlaget oktober

f or fat t e r p or t r e t t : olv e s a n de

«En kjærlighetshistorie som ikke kunne ha vært vakrere»

Så lenge Agnes Møller kan huske har hun tenkt at om hun bare

DER SPIEGEL

viker ørlite fra den rette sti, så vil slutten følge like ubønnhørlig

Om Monstermenneske (2012) «uutgrunnelig trist og ufattelig morsom» ELLEN SOFIE LAURITZEN, DAGBLADET, Årets beste bøker 2012

Om Litt trist matematikk (2013) «en av de mest spennende nye forfatterne i landet» TROND HAUGEN, MORGENBLADET

som om hun hadde kastet seg utfor et eller annet stup. Nå er hun førtifem år og tenker at det får så være. På et eller annet tidspunkt orker man ikke lenger å ta så mye hensyn til seg selv og alle sine nevroser. Og kanskje er det derfor hun denne morgenen våkner med en mann i senga. Han heter Peter Venn, er naboen hennes, og nå ligger han der med åpen munn.

Kjersti Annesdatter Skomsvold

Om Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg (2009)

K J E R S T I A N N E S D AT T E R S K O M S V O L D

Om 33 (2014)

ARNE HUGO STØLAN, VG, Årets beste bøker 2014

Om Barnet (2018)

Agnes natt og dag er en eksistensielt oppmuntrende fortelling om Agnes Møllers møte med kjærligheten, skrevet med et stort humoristisk alvor og litterært overskudd.

«Skomsvold er i stand til de virkelig verdensutvidende beskrivelsene» BERNHARD ELLEFSEN, MORGENBLADET

«en roman til å bli livsklok av» GURI HJELTNES, VG

(f. 1979) debuterte i 2009 med romanen

AGNES NATT OG DAG

«Nok en uforlignelig velskrevet og dypt original bok signert av en av landets minst forutsigbare fortellerstemmer»

Kjersti Annesdat ter Skomsvold Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris og kortlistet til den prestisje­t unge IMPAC Dublin Literary Award. I 2015 ­mottok Skomsvold Doblougprisen for sitt forfatter­skap. Bøkene hennes gis ut i 26 land.

Om I dag jeg, i morgen du (2020) «det å lese Skomsvold er en litterær-estetisk nytelse.

Det er få norske samtidsforfattere som har en så hypnotisk og billedlig leken skrivestil som henne»

«Skomsvold klarer å la de største temaene – (Livet! Døden! Kjærligheten!) – henge som en skygge over hver setning»

i s bISBN n 9978-82-495-2388-7 78-82-495-2388-7

MARIA LOKNA, VINDUET

«vakker og underlig, mørk og håpefull» KRISTIN VEGO, VAGANT

9 788249

523887

w w w. o k t o b e r . n o

forlaget oktober

CATHRINE KRØGER, DAGBLADET

AGNES NATT OG DAG roman | forlaget oktober

f or fat t e r p or t r e t t : olv e s a n de