TRUMP OG FASCISMEN
dreyers forlag oslo, 2024
© dreyers forlag – en del av forente forlag as, 2024 omslagsbilde: donald trump taler på et såkalt «get out the vote»-møte i rome, georgia, 9. mars 2024. foto: christian monterrosa/getty images
omslag: erlend askhov trykk: scandbook ab, falun printed in sweden isbn: 978-82-8265-726-6
forfatteren har mottatt støtte fra norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og institusjonen fritt ord
INNLEDNING
«Når fascismen kommer til Amerika, vil den være drapert i flagget og viftende med korset.»
Denne advarselen er tilskrevet forfatteren Sinclair Lewis, men han sa eller skrev aldri dette.1 Derimot skrev en av nestorene i fascismeforskningen, Robert Paxton, følgende i 2004: «Ingen hakekors i en amerikansk fascisme, men stars and stripes og kristne kors. Ingen fascisthilsen, men massene som resiterer troskapseden.»2
Donald Trump er ikke den eneste amerikanske politikeren som har omfavnet det amerikanske flagget. Få har likevel gjort det så ofte og bokstavelig som Trump: På en rekke av landets talerstoler har den tidligere presidenten holdt rundt flagget og gjerne kysset det.
En av Trumps mest omstridte offentlige opptredener skjedde i forbindelse med demonstrasjonene i den amerikanske hovedstaden 1. juni 2020, i kjølvannet av at George Floyd ble drept av politiet noen dager tidligere. Opprørspolitiet ryddet unna demonstrantene, ogTrump skred, med en gruppe ledende politikere på slep, ut fra Det hvite hus og over til den nærliggende kirken, som hadde blitt noe skadetavbrannstiftelsekveldenfør.Dertokhanoppstillingforpressefotografene mens han poserte med en bibel.3 Særlig oppsikt vakte det at forsvarssjefen4, general Mark A. Milley, deltok i stuntet i full uniform. Han ba noen dager senere om unnskyldning for dette, siden hans tilstedeværelse ga inntrykk av at de militære deltok i politikken.
Ingen avkrysningsliste
Helt siden Donald Trump lanserte sitt presidentkandidatur i 2015, har f-ordet blitt brukt om ham. Men det gjelder stort sett alle politikere på høyresiden i USA og Europa de siste tiårene. Merkelappen er så mye misbrukt, særlig på venstresiden, at den har liten injurierende kraft. Etter hvert, og særlig etter stormingen av kongressen 6. januar 2021, har også seriøse kommentatorer og ikke minst fascismeforskere drøftet om dette begrepet faktisk er relevant, og bøker og artikkelsamlinger er utgitt. Noen har konkludert med at Trump faktisk kan kalles fascist. Vi skal møte mange av disse forskerne i denne boken, særlig i sluttkapittelet.
Selv har jeg unnlatt å bruke betegnelsen. Både fordi dette er en alvorlig beskyldning som ikke bare skal kastes frem som et retorisk grep, men også fordi den kan hindre, heller enn fremme, forståelse. Skjellsord stopper debatten, istedenfor å spore den i riktig retning. Likevel oppfatter jeg den trusselen USA står overfor foran presidentvalget 5. november 2024 som så alvorlig at vi ikke lenger kan gå rundt grøten. Da trengs en grundig gjennomgang, noe denne boken er et forsøk på. Motivasjonen er personlig: Dette er noe jeg lurer på, og jeg vil bruke tid på å finne ut av det. Jeg lar det munne ut i en bok fordi jeg tror at også andre kan ha nytte av å være med på denne prosessen.
Etter en innledende drøfting av definisjoner, går jeg gjennom sentrale deler av fascismen, og ser hvordan Trump passer inn. Da er det fristende å nærmest krysse av i tabellen, summere opp og få en fasit. De som har bestemt seg på forhånd vil finne argumentene de trenger: X er en del av fascismen, Trump står/står ikke for X, altså er/ er ikke Trump fascist.
Dette er imidlertid ikke matematikk. Noen trekk ved fascismen er mer sentrale enn andre, og den antok mange former i den historiske perioden den er knyttet til, først og fremst fra omkring 1920 frem til andre verdenskrigs slutt.
Jeg tror heller ikke det er tjenlig å avgrense fenomenet geografisk og historisk på denne måten. Spørsmålet jeg forsøker å finne svaret på er ikke hva fascismen var, men hvordan den vil fremstå i dag. Beskrivelsen av den historiske fascismen er nyttig og interessant i seg selv, men jeg er altså først og fremst opptatt av fascismen som et dynamisk og levende fenomen.
Til forsvar for hitlingen
I nyere tid har det vært en slags gylden regel å aldri trekke inn Hitler i en debatt. Slik «hitling» ses som en lettvint bruk av språkets sterkeste form for stempling, for å diskreditere motstanderen, og i mangel av gode argumenter. Advokaten Mike Godwin etablerte i 1990 det som er blitt kjent som Godwins lov: Jo mer følelsesladet en politisk debatt blir, desto større er sjansen for at den ene siden vil trekke inn Adolf Hitler. Den som gjør det først, har tapt.
Jeg har alltid vært imot denne aversjonen, nettopp fordi jeg ikke tror at slike måter å tenke på avgikk ved døden i Berlins ruiner i mai-dagene 1945.5 Nazismen kom fra et sted, og sentrale ideer forsvant ikke med Hitlers nederlag. For sterk aversjon mot å trekke Hitler inn i dagens politiske diskusjoner kan føre til at viktig innsikt går tapt, ikke minst at nasjonalsosialismen var del av en bredere europeisk kulturstrømning.
I et post-religiøst Europa har Hitler overtatt djevelens rolle som inkarnasjonen av det onde.6 Ved å gjøre ham umenneskelig og unevnelig på denne måten, mister vi imidlertid forståelsen av hvordan ondskap oppstår og sprer seg. Det tåkelegger at nazismens forbrytelser ble begått av mennesker som ikke var så forskjellige fra oss.7
Fascismen var ikke bare europeisk
I USA har mange slått seg til tåls med at fascismen var et europeisk fenomen, i hvert fall at det var i Europa den kom til makten, og at
det var amerikanerne som spilte en nøkkelrolle i å nedkjempe den. Men som vi skal se var fascistiske og beslektede fenomener levende også i USA i mellomkrigstiden, og den hadde eldre røtter. Det var også en gjensidig inspirasjon gjennom utvikling av den biologiske rasismen på begge sider av Atlanterhavet.
Den utbredte avvisningen i USA av fascismen som noe «uamerikansk» kan i beste fall virke som en form for vaksine mot ideene. Da må man først ha forstått at ideene var noe mer enn Hitlers mest rabiate utspill. Ellers fungerer avvisningen motsatt – man ser ikke at «det kan hende her».
Slutter ikke med Trump
Dersom du leser denne boken i forkant av presidentvalget 5. november 2024, håper jeg den gir deg økt forståelse av hvor viktig dette valgutfallet er. Det sies ofte om amerikanske valg at de er det viktigste noen gang, og Trump selv roper jevnlig dette: Vinner han ikke nå, er det slutt ikke bare på det amerikanske demokratiet, men på USA i det hele tatt. Trump villeder naturligvis, men han har rett i én ting: Valget i 2024 er det viktigste i manns minne.
Historien slutter ikke med dette valget. Skulle Trump vinne, vet vi ikke i hvilken grad hans autoritære impulser vil bevege ham og landet i fascistisk retning, men boken gir noen pekepinner om hva vi skal se etter. Skulle han tape, er likevel ikke helvetesmaskinen desarmert. Vi har allerede sett at Trumps knappe tap i 2020 på ingen måte var slutten på fenomenet. I mellomtiden har han lykkes med en nesten fullstendig erobring av det republikanske partiet. Det skal mye til at et nytt tap vil reversere dette med det første. Trump er en gammel mann, men selv om han skulle forlate scenen om noen år, vil arven leve videre.
Til slutt noen ord om sluttnotene, som er plassert kapittelvis sist i boken. De tar ganske mye plass. Utover kildehenvisningene omfatter
de stoff som utdyper og nyanserer, og derfor er verdt å ha med, men som er plassert slik for å bedre flyten og dermed leservennligheten i boken.
Arbeidet med dette manuset ble rundet av i slutten av juli 2024.
Fascisme brukes i dag mest som skjellsord, men fenomenet er igjen aktuelt fordi autoritære regimer vokser frem i mange deler av verden, og ikke minst på grunn av mulighetene for at Trump tar over igjen som president i USA i 2025.
I boken beskrives grunntrekk i den historiske fascismen, og fungerer dermed som en idéhistorie, og analyserer hvordan Trump passer inn i dette bildet. På noen områder kan vi hake av for rimelig samsvar, på andre ikke. Blant Trumps tilhengere finnes klarere fascistiske trekk enn hos Trump selv. Det ropes fra høyreintellektuelle om en «ny rød Cæsar». Trump-fenomenet ses også i lys av en mer dynamisk forståelse av fascismen: Hvordan ville den arte seg i dag?
Dersom Trump vinner valget betyr det at et flertall av velgerne ikke ser hans forsøk på å sette demokratiet, rettsstaten og grunnloven til side etter valgnederlaget i 2020 som diskvalifiserende. Trump vil også være frigjort fra de moderate republikanerne som delvis holdt ham i sjakk i første periode. Hans rådgivere vil denne gangen være ja-menn. Trump blir en trussel både mot USA og verden.
ISBN 978-82-8265-726-6
ISBN 978-82-8265-726-6 9 788282657266