Geir Thomas Risåsen
GOD
JUL
Hvordan feire jul fra første søndag i advent til tjuendedag jul
INNLEDNING
s. 9
FØRSTE SØNDAG I ADVENT
Tenn det første lyset – og heng opp julestjernen
s. 12
1. DESEMBER
Lag din egen adventskalender
s. 18
2. DESEMBER
Ta frem julekrybben
s. 24
3. DESEMBER
Gå i de tente julegatene
s. 30
4. DESEMBER
Bak en engelsk julekake
s. 36
5. DESEMBER
Skriv julekort
s. 42
6. DESEMBER
Planlegg julegavene
s. 48
7. DESEMBER
Slakt en gris
s. 54
8. DESEMBER
Brygg øl til jul
s. 60
9. DESEMBER
Begynn på julebaksten s. 64
10. DESEMBER
Stek krumkaker – eller hva med goro?
s. 70
11. DESEMBER
Smultbakst s. 74
12. DESEMBER
Stek småkaker i ovn s. 80
13. DESEMBER
La Luciadagen lyse opp s. 88
14. DESEMBER
Se etter snønugg og kjenn på kakelinna s. 96
15. DESEMBER
Klipp og flett din egen papirjulepynt
s. 100
16. DESEMBER
Lag julemarsipan til deg selv – og vennene dine
s. 116
17. DESEMBER
Legg julesilden på glass s. 120
18. DESEMBER
Ta julerengjøringen tidlig
s. 124
19. DESEMBER
Kjøp juleblomstene s. 128
20. DESEMBER
Få juletreet i hus s. 142
21. DESEMBER
Gå inn i julefreden s. 160
22. DESEMBER
Se, i dag snur sola! s. 164
23. DESEMBER Lille julaften
Pynt juletreet s. 168
24. DESEMBER Julaften
Kommer nissen i kveld? s. 178
25. DESEMBER
Første juledag
Kjenn på julehøytiden
s.196
26. DESEMBER
Andre juledag
Sal hesten og ri stefansrittet! (eller gå i familieselskap)
s. 204
27. DESEMBER
Tredje juledag
Syng julesanger
s. 208
28. DESEMBER
Fjerdedag jul
Inviter til selskap – eller
gå på fest selv
s. 216
29. DESEMBER
Femtedag jul
Unn deg en rolig dag
s. 226
30. DESEMBER
Sjettedag jul
Har du gått julebukk?
s. 231
31. DESEMBER
Nyttårsaften
Lag fest for det nye året s. 236
1. JANUAR
Første nyttårsdag
Hvil deg inn i et nytt år s. 242
2. JANUAR
Niendedag jul
Kom deg ut i snøen! s. 246
3. JANUAR
Tiendedag jul
Kos deg med varm drikke s. 252
4. JANUAR
Ellevtedag jul
Gå rundt juletreet s. 256
5. JANUAR
Tolvtedag jul
Når er egentlig julen over?
s. 262
6. JANUAR
Trettendedag jul
Feir jul – igjen!
s. 266
7. JANUAR
Fjortende dag jul
Kast litt øl på flammene!
s. 270
8. JANUAR
Femtendedag jul
Hvem er din lokale helgen?
s. 274
9. JANUAR
Sekstendedag jul
Pass på småfuglene
s. 278
10. JANUAR
Syttendedag jul
Ta kontakt med noen du ikke kjenner
s. 282
11. JANUAR
Attendedag jul
Drikk opp restene s. 286
12. JANUAR
Nittendedag jul
Den aller eldste juledagen s. 290
13. JANUAR
Tjuendedag jul
Kast julen ut s. 296
MINE OPPSKRIFTER s. 300
LITTERATUR s. 312
ILLUSTRASJONER
s. 318
Innledning
Gleder du deg til jul? I så fall er du ikke den eneste. «Korleis vi gledde oss til joli, er det vanskelig å finne ord for. Men alle som ein gong har vore born, har vel opplevd denne kjensla. Den gode angen av joletreet, som alltid var furutre hjå oss, gav ei høgtidsstemning», skrev Eilef Steinsland (f. 1891) fra Modalen i Nordhordland, da han på slutten av 1960-tallet så tilbake på barndommen sin. Jeg tror vi er mange som kjenner oss igjen. Og er det ikke fint å tenke på at vi kan dele følelser og opplevelser på tvers av generasjoner, ja selv langt bakover i historien? Jeg har gledet meg til jul helt fra jeg var en liten gutt.
Først var det advent med alle forberedelsene. Så selve juletkvelden med treet pyntet, den gode julematen og ikke minst alle gavene som lå og ventet. Så kom romjulen med hyggelige fester og fornøyelser før det hele tonet ut tjuendedag jul. Slik var min barndoms jul. Jeg vokste opp på landet, nærmere bestemt i Våler i Solør. Vi hadde et småbruk med dyr på bås der grisen ble slaktet til jul, og hvor besteforeldre, tanter og onkler, fettere og kusiner bodde ikke langt unna, og jeg husker de sene 1960- og 1970-årene med snøhvite vintre og stor julestemning! Denne oppveksten har preget min egen opplevelse av jul, og bidratt til å skape mine tradisjoner. Så når jeg i voksen alder gleder meg over julehøytiden, er det også fordi den gleden representerer en rest av barnet i meg. I dag jobber jeg på Norsk Folkemuseum, hvor jeg er museets julekonservator. Ja, faktisk er jeg landets eneste julekonservator. På spøk bruker jeg å si at min eneste kollega på denne tiden av året er julenissen, men fordi vi begge er så opptatt i ukene før jul er vår kontakt minimal. Interessen for jul er generelt stor, det merkes på alle henvendelsene som strømmer inn til museet fra slutten av oktober til midten
av januar. Å få være julekonservator er altså både et priviflegium og en glede. I tillegg kan jeg dyrke min forkjærlighet for julen både hjemme og på jobb. Som julekonservator har jeg lært meg hvor rike juletradisjonene våre er. Julestjernen, adventsstaken, julebaksten, juletreet og julesangene har alle sin egen historie. Jeg syns julefeiringen blir enda mer interessant, koselig og innholdsrik fordi jeg kjenner disse fortellingene. Det er en av grunnene til at jeg har skrevet denne boken.
Jul er vår eldste og mest tradisjonsrike høytid. Samtidig er det en høytid som alltid har vært i endring. Det ser vi ikke minst i dag. Det er en kjensgjerning at julen blir stadig mer kommersialisert. I tillegg påvirkes den norske julehøytiden særlig av amerikanske juletradisjoner. Et av de tydeligste uttrykkene for det er at tidspunktet for feiringen endres. I butikkene dukker julen opp i midten av september. Vi setter ikke lenger den gode julematen på vent til den store høytiden, og de fleste av oss har allerede prøvesmakt den når julaften endelig er der. Da begynner mange allerede å bli litt forspiste på julemat. Stadig flere pynter til jul tidligere, slik at skillet mellom advent og jul gradvis viskes ut. Og mange går glipp av romjulen, ettersom man avslutter feiringen allerede før nyttår. Det kan være gode grunner til at det har blitt slik. Samtidig tror jeg vi står i fare for å miste noe viktig hvis vi gir slipp på de tradisjonelle fasene for julefeiringen vår. Det er den andre grunnen til at jeg har skrevet denne boken. For meg er julen en perfekt tretrinnsrakett, hvor adventstiden med sin forventning kommer forut for den store julefeiringen, som så igjen etterfølges av koselige romjuls- og etterjulsdager hvor vi dveler ved de gode juleopplevelsene. På den måten kan vi ha med oss julen lenge, samtidig som vi går gjennom faser og forandringer over tid. Paradoksalt nok tror jeg vi står i fare for å gjøre julen både kortere og mindre innholdsrik ved å begynne julefeiringen tidligere. Hvis vi klarer
å følge den rytmen som ligger i adventstiden, og begynne juleforberedelsene i god tid uten å starte for tidlig, tror jeg det vil være lettere for alle å senke skuldrene og ha en virkelig hyggelig julefeiring. Det samme gjelder hvis vi holder fast på julefreden gjennom alle romjulsdagene som følger ut i det nye året.
Selv om mine forberedelser er forenklet sammenlignet med det jeg vokste opp med, så er adventstiden fortsatt en hektisk periode. Jeg liker å bake og å forberede enkelte retter til jul, og jeg holder fast ved tradisjonen med å lage julepynt. Det er imidlertid lett å legge lista for høyt. Det er ikke alt vi trenger å gjøre – la oss prioritere det som er hyggelig. Det er ikke alltid jeg rekker alt jeg har planlagt, men det er ikke det viktigste. For det blir jul allikevel. Så ikke ta til deg tipsene jeg gir i boken som flere krav eller pålegg. Se dem heller som små luker der du kan titte inn i den rike kulturskatten juletradisjonene våre utgjør, og plukke frem det som gir deg et glimt av den magiske julestemningen. Alle feirer vi jul på vår egen måte, og alle har vi våre egne gleder og skikker. Juletradisjonene våre og julens forskjellige dager og faser er likevel en gave jeg tenker det er verdt å ta vare på.
God jul – og kos deg med julefeiringen!
Geir Thomas Risåsen
desember
Begynn på julebaksten
Den 9. desember var tidligere en merkedag kalt Annadagen, til minne om den hellige Anna, jomfru Marias mor. For folk flest var dagen en påminnelse om at juleforberedelsene var i gang, og at dagen ga en ny mulighet for å komme i gang med å brygge øl for den som ikke gjorde det dagen før. Dagen er ofte avmerket på primstaven med et kvinnehode, andre ganger med et kors, en kanne, en grein, et tre eller et halvt tre. Hennes festdag hadde siden 1100-tallet blitt feiret 26. juli, men i 1436 bestemte Norges erkebiskop Aslak Bolt at høytidsdagen i stedet skulle feires 9. desember. I 1454 omtales et alter viet Sancta Anna i Nidarosdomen. Det var også egne altere viet til henne både i Hallvardskatedralen i Oslo, i Kristkirken i Bergen og Domkirken på Hamar, foruten at flere norske kirker var viet til den hellige Anna.
De som ikke kom i gang med å brygge juleølet i går, har altså en ny sjanse i dag. Men kanskje enda viktigere: Nå står julebaksten for tur. I alle fall er det slik hos meg. Det er kun fire dager igjen til Lussi Langnatt, derfor begynner det å haste med bakingen.
Det er ikke meningen å høres streng ut her – jeg vet at forventningene om stor hjemmebakst før jul skaper mer stress enn glede for mange. Jeg liker å bake, og jeg har mulighet til å sette av godt med tid til denne førjulsaktiviteten. Slik er det ikke for alle. Hvis du syns baking er slitsomt, og har altfor mye annet på kalenderen din i disse førjulsdagene, syns jeg du med god samvittighet kan prioritere noe du får mer glede ut av. Da er det en ærlig sak å kjøpe de kakeslagene en liker. De beste finner du på lokale basarer og julemarkeder der flittige bidragsytere har bakt selv, det gir også et koselig hjemmelaget preg.
Men kanskje du likevel kan ha glede av litt baking – enten for deg selv eller sammen med familie og venner – selv om du ikke baker mer enn noen få sorter? Julebaksten og småkakene til jul er en del av juletradisjonene våre enten vi baker selv eller ikke, og når vi vet mer om historien bak de forskjellige bakverkene, får vi også mer glede av tradisjonen.
Julebakst i Oslo 1943, fotografert av Leif Krohn Ørnelund.
Syv sorter til jul er et kjent begrep. Tallet syv har nærmest en magisk betydning i bibelsk sammenheng.
desember
lille julaften
Pynt juletreet
Jeg tror jeg må si lille julaften er en av mine favorittdager i hele julehøytiden. Som liten lå det en helt spesiell spenning i luften denne dagen. Det viktigste
som skulle skje, var pynting av juletreet. Nå ble eskene med pynten fra i fjor tatt frem, og de nye kurvene som var flettet, lå klare til å henges på treet. I tillegg pyntet min mor huset, blomsteroppsatser ble arrangert, nisser og juleløpere lagt frem, og granbaret med rød silkesløyfe og to store pinjekongler ble hengt på ytterdøren. Disse var min mors stolthet, og hun hadde kjøpt dem som nygift i slutten av 1950-årene.
Nå visste vi at det snart var jul!
Min hjemkommune grenser til Sverige, og jeg vokste opp med svensk TV. Jeg syntes det var rart når svenskene kalte lille julaften for «dan före dopparedan». Men som voksen forsto jeg hvorfor: Tidligere sto «dopp i grytan» på menyen i mange svenske hjem julaften formiddag. Det er det vi i deler av Norge kaller mølje, som er den gode kjøttkraften etter å ha kokt rull og sylte. Svenskenes dopp er kraften etter at de har kokt juleskinken. Denne kraften spises sammen med knust flatbrød. Mølje var ikke vanlig på mine kanter av landet, men fra Østfold fortalte Jens Authen om sin oppvekst i Askim på begynnelsen av 1900-tallet:
Når julaften kom, og ikke før, skulle juleveden hogges. Husmenn og for øvrig alle som kunne håndtere en øks, møtte opp i vedskjulet tidlig på morgenen, «julotta». Kvinner og barn bar veden inn og stablet den opp i høye lag, helt oppunder taket og i slike mengder at den skulle vare til over trettendedagen. Kl. 7 var man inne og fikk mat og dram; det var oppbrutt flatbrød overhelt med varm smult og krydderier, «mølje». Så var det ut og hugge igjen til kl. 11, da julekålen ble servert og arbeidet var slutt.
Så dagen før denne store festen, der flatbrød ble dyppet i fet kraft og krydder, var naturligvis «dan före dopparedan». I dag syns jeg det er et flott navn på denne spesielle førfestdagen.
Mange av oss vokste opp med den elektrisk juletrebelysning av merket LUMA og noen bruker den fortsatt. Kort etter at Thomas Edison omkring 1880 hadde utviklet den elektriske glødelampen kom de første amerikanske førsøk på elektrisk juletrebelysning.
Gamle juletrekuler av glass er skjør og høyt verdsatt juletrepynt og ble pent pakket i egne papiresker med eget rom for hver kule og beskyttet med silkepapir. Det var og er fortsatt en glede når eskene pakkes ut og kulene henges opp på treet.
Ruth og Mette Ørnelund pynter juletreet hjemme i Oslo til julen 1949.
desember
sjettedag jul
Har du gått julebukk?
Selv elsket jeg å gå julebukk som barn. Slik fungerer Alf Prøysens vise «Romjulsdrøm» nesten som en fremkalling av egne barndomsminner. Sangen beskriver en gammel og kjær tradisjon som i dag har forsvunnet de fleste steder.
Å gå julebukk er et av mange folkelige innslag som hørte romjulen til. Tradisjonen er kjent både i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nord-Tyskland og i alperegionen. Felles for alle er at koblingen til bukken har stått sentralt, der julebukken tidligere bar et bukkehode eller en bukkemaske, var ikledd skinnfell og gikk rundt og tigget mat og drikke i romjulen. Den eldste omtalen i Norge er fra Sunnfjord så tidlig som 1546, der julebukken beskrives som «et formummet (utkledd) Menniske med et Sengeklæde paa et Træ giort som Tang ofver sig og skremmer smaa Børn».
Folkeminnegranskeren Ørnulf Hodne har påpekt at beskrivelsen stemmer med julebukk- og julegeittradisjonen på 1800-tallet. Fra distriktet ved Mandal fortelles det: «En forskaffede sig en Stang, saa lang som en selv. Han arbeidede en Kjæft, som han indrettede saa, at han kunde aabne og lukke Gabet efter Behag, farvede den indvendig rød og fæstede den til Stangen. Denne holdt han nu saaledes, at Gabet vendte frem, og satte sig derpaa i ridende Stilling; den anden Ende af Stangen dannede Halen, og over det Hele blev en stor Skindfell tilheftet. Han passede det gjerne saa, at han kom til Folk, medens Julegrøden stod på Bordet.» Lignende beskrivelser finnes fra flere steder i landet. Så her snakker vi altså om en av de eldste særnorske juletradisjonene som fortsatt holdes i hevd enkelte steder. Det vanlige var at etter bukken fulgte et utkledd følge av begge kjønn, både unge og gamle. Poenget var at alle skulle være ugjenkjennelige og helst litt skremmende, og bukken eller geita var den mest skremmende i følget. Var det selskap et sted, dro gjerne følget dit først. For å ikke bli gjenkjent var det kun den ene som førte ordet med fordreid stemme og snakket «julebukkmål». De øvrige var fåmælte. Mot slutten av 1800-tallet forsvant etter hvert bukken, som hadde gitt
Det er moro å få julebukker på besøk. Her julekort fra ca. 1910. Øverst til høyre to yngre julebukker fra Alvdal, antageligvis i 1960-årene. Nederst til høyre fem julebukker et par tiår senere.
GOD JUL
Hvordan feire jul fra første søndag i advent til tjuendedag jul
© Forlaget Press – en del av Forente Forlag AS 2025
Design: Laila Mjøs
Omslagsillustrasjon: Basert på mønstertegning fra Gunnar Pedersen A/S, Tekstilindustrimuseet / Museumssenteret i Hordaland
Nye foto: Guri Dahl
Andre foto: Se illustrasjonsliste s. 318
Satt med: Triptych
Papir: 120 g Amber Graphic
Repro: Italgraf Media AB
Trykk og innbinding: PNB Print via Italgraf Media AB
«Julekveldsvise» og «Romjulsdrøm» s. 213–214 © Alf Prøysen / Norsk Musikkforlag. Gjengitt med tillatelse.
ISBN: 978-82-328-0735-2
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Forlaget Press, Bernhard Getz’ gate 3, 0165 Oslo www.forlagetpress.no