Geir Thomas RisÄsen
GOD
JUL
Hvordan feire jul fra fĂžrste sĂžndag i advent til tjuendedag jul
INNLEDNING
s. 9
FĂRSTE SĂNDAG I ADVENT
Tenn det fĂžrste lyset â og heng opp julestjernen
s. 12
1. DESEMBER
Lag din egen adventskalender
s. 18
2. DESEMBER
Ta frem julekrybben
s. 24
3. DESEMBER
GĂ„ i de tente julegatene
s. 30
4. DESEMBER
Bak en engelsk julekake
s. 36
5. DESEMBER
Skriv julekort
s. 42
6. DESEMBER
Planlegg julegavene
s. 48
7. DESEMBER
Slakt en gris
s. 54
8. DESEMBER
Brygg Ăžl til jul
s. 60
9. DESEMBER
Begynn pÄ julebaksten s. 64
10. DESEMBER
Stek krumkaker â eller hva med goro?
s. 70
11. DESEMBER
Smultbakst s. 74
12. DESEMBER
Stek smÄkaker i ovn s. 80
13. DESEMBER
La Luciadagen lyse opp s. 88
14. DESEMBER
Se etter snÞnugg og kjenn pÄ kakelinna s. 96
15. DESEMBER
Klipp og flett din egen papirjulepynt
s. 100
16. DESEMBER
Lag julemarsipan til deg selv â og vennene dine
s. 116
17. DESEMBER
Legg julesilden pÄ glass s. 120
18. DESEMBER
Ta julerengjĂžringen tidlig
s. 124
19. DESEMBER
KjĂžp juleblomstene s. 128
20. DESEMBER
FĂ„ juletreet i hus s. 142
21. DESEMBER
GĂ„ inn i julefreden s. 160
22. DESEMBER
Se, i dag snur sola! s. 164
23. DESEMBER Lille julaften
Pynt juletreet s. 168
24. DESEMBER Julaften
Kommer nissen i kveld? s. 178
25. DESEMBER
FĂžrste juledag
Kjenn pÄ julehÞytiden
s.196
26. DESEMBER
Andre juledag
Sal hesten og ri stefansrittet! (eller gÄ i familieselskap)
s. 204
27. DESEMBER
Tredje juledag
Syng julesanger
s. 208
28. DESEMBER
Fjerdedag jul
Inviter til selskap â eller
gÄ pÄ fest selv
s. 216
29. DESEMBER
Femtedag jul
Unn deg en rolig dag
s. 226
30. DESEMBER
Sjettedag jul
Har du gÄtt julebukk?
s. 231
31. DESEMBER
NyttÄrsaften
Lag fest for det nye Ă„ret s. 236
1. JANUAR
FÞrste nyttÄrsdag
Hvil deg inn i et nytt Ă„r s. 242
2. JANUAR
Niendedag jul
Kom deg ut i snĂžen! s. 246
3. JANUAR
Tiendedag jul
Kos deg med varm drikke s. 252
4. JANUAR
Ellevtedag jul
GĂ„ rundt juletreet s. 256
5. JANUAR
Tolvtedag jul
NĂ„r er egentlig julen over?
s. 262
6. JANUAR
Trettendedag jul
Feir jul â igjen!
s. 266
7. JANUAR
Fjortende dag jul
Kast litt Þl pÄ flammene!
s. 270
8. JANUAR
Femtendedag jul
Hvem er din lokale helgen?
s. 274
9. JANUAR
Sekstendedag jul
Pass pÄ smÄfuglene
s. 278
10. JANUAR
Syttendedag jul
Ta kontakt med noen du ikke kjenner
s. 282
11. JANUAR
Attendedag jul
Drikk opp restene s. 286
12. JANUAR
Nittendedag jul
Den aller eldste juledagen s. 290
13. JANUAR
Tjuendedag jul
Kast julen ut s. 296
MINE OPPSKRIFTER s. 300
LITTERATUR s. 312
ILLUSTRASJONER
s. 318
Innledning
Gleder du deg til jul? I sÄ fall er du ikke den eneste. «Korleis vi gledde oss til joli, er det vanskelig Ä finne ord for. Men alle som ein gong har vore born, har vel opplevd denne kjensla. Den gode angen av joletreet, som alltid var furutre hjÄ oss, gav ei hÞgtidsstemning», skrev Eilef Steinsland (f. 1891) fra Modalen i Nordhordland, da han pÄ slutten av 1960-tallet sÄ tilbake pÄ barndommen sin. Jeg tror vi er mange som kjenner oss igjen. Og er det ikke fint Ä tenke pÄ at vi kan dele fÞlelser og opplevelser pÄ tvers av generasjoner, ja selv langt bakover i historien? Jeg har gledet meg til jul helt fra jeg var en liten gutt.
FÞrst var det advent med alle forberedelsene. SÄ selve juletkvelden med treet pyntet, den gode julematen og ikke minst alle gavene som lÄ og ventet. SÄ kom romjulen med hyggelige fester og fornÞyelser fÞr det hele tonet ut tjuendedag jul. Slik var min barndoms jul. Jeg vokste opp pÄ landet, nÊrmere bestemt i VÄler i SolÞr. Vi hadde et smÄbruk med dyr pÄ bÄs der grisen ble slaktet til jul, og hvor besteforeldre, tanter og onkler, fettere og kusiner bodde ikke langt unna, og jeg husker de sene 1960- og 1970-Ärene med snÞhvite vintre og stor julestemning! Denne oppveksten har preget min egen opplevelse av jul, og bidratt til Ä skape mine tradisjoner. SÄ nÄr jeg i voksen alder gleder meg over julehÞytiden, er det ogsÄ fordi den gleden representerer en rest av barnet i meg. I dag jobber jeg pÄ Norsk Folkemuseum, hvor jeg er museets julekonservator. Ja, faktisk er jeg landets eneste julekonservator. PÄ spÞk bruker jeg Ä si at min eneste kollega pÄ denne tiden av Äret er julenissen, men fordi vi begge er sÄ opptatt i ukene fÞr jul er vÄr kontakt minimal. Interessen for jul er generelt stor, det merkes pÄ alle henvendelsene som strÞmmer inn til museet fra slutten av oktober til midten
av januar. à fÄ vÊre julekonservator er altsÄ bÄde et priviflegium og en glede. I tillegg kan jeg dyrke min forkjÊrlighet for julen bÄde hjemme og pÄ jobb. Som julekonservator har jeg lÊrt meg hvor rike juletradisjonene vÄre er. Julestjernen, adventsstaken, julebaksten, juletreet og julesangene har alle sin egen historie. Jeg syns julefeiringen blir enda mer interessant, koselig og innholdsrik fordi jeg kjenner disse fortellingene. Det er en av grunnene til at jeg har skrevet denne boken.
Jul er vÄr eldste og mest tradisjonsrike hÞytid. Samtidig er det en hÞytid som alltid har vÊrt i endring. Det ser vi ikke minst i dag. Det er en kjensgjerning at julen blir stadig mer kommersialisert. I tillegg pÄvirkes den norske julehÞytiden sÊrlig av amerikanske juletradisjoner. Et av de tydeligste uttrykkene for det er at tidspunktet for feiringen endres. I butikkene dukker julen opp i midten av september. Vi setter ikke lenger den gode julematen pÄ vent til den store hÞytiden, og de fleste av oss har allerede prÞvesmakt den nÄr julaften endelig er der. Da begynner mange allerede Ä bli litt forspiste pÄ julemat. Stadig flere pynter til jul tidligere, slik at skillet mellom advent og jul gradvis viskes ut. Og mange gÄr glipp av romjulen, ettersom man avslutter feiringen allerede fÞr nyttÄr. Det kan vÊre gode grunner til at det har blitt slik. Samtidig tror jeg vi stÄr i fare for Ä miste noe viktig hvis vi gir slipp pÄ de tradisjonelle fasene for julefeiringen vÄr. Det er den andre grunnen til at jeg har skrevet denne boken. For meg er julen en perfekt tretrinnsrakett, hvor adventstiden med sin forventning kommer forut for den store julefeiringen, som sÄ igjen etterfÞlges av koselige romjuls- og etterjulsdager hvor vi dveler ved de gode juleopplevelsene. PÄ den mÄten kan vi ha med oss julen lenge, samtidig som vi gÄr gjennom faser og forandringer over tid. Paradoksalt nok tror jeg vi stÄr i fare for Ä gjÞre julen bÄde kortere og mindre innholdsrik ved Ä begynne julefeiringen tidligere. Hvis vi klarer
Ä fÞlge den rytmen som ligger i adventstiden, og begynne juleforberedelsene i god tid uten Ä starte for tidlig, tror jeg det vil vÊre lettere for alle Ä senke skuldrene og ha en virkelig hyggelig julefeiring. Det samme gjelder hvis vi holder fast pÄ julefreden gjennom alle romjulsdagene som fÞlger ut i det nye Äret.
Selv om mine forberedelser er forenklet sammenlignet med det jeg vokste opp med, sĂ„ er adventstiden fortsatt en hektisk periode. Jeg liker Ă„ bake og Ă„ forberede enkelte retter til jul, og jeg holder fast ved tradisjonen med Ă„ lage julepynt. Det er imidlertid lett Ă„ legge lista for hĂžyt. Det er ikke alt vi trenger Ă„ gjĂžre â la oss prioritere det som er hyggelig. Det er ikke alltid jeg rekker alt jeg har planlagt, men det er ikke det viktigste. For det blir jul allikevel. SĂ„ ikke ta til deg tipsene jeg gir i boken som flere krav eller pĂ„legg. Se dem heller som smĂ„ luker der du kan titte inn i den rike kulturskatten juletradisjonene vĂ„re utgjĂžr, og plukke frem det som gir deg et glimt av den magiske julestemningen. Alle feirer vi jul pĂ„ vĂ„r egen mĂ„te, og alle har vi vĂ„re egne gleder og skikker. Juletradisjonene vĂ„re og julens forskjellige dager og faser er likevel en gave jeg tenker det er verdt Ă„ ta vare pĂ„.
God jul â og kos deg med julefeiringen!
Geir Thomas RisÄsen
desember
Begynn pÄ julebaksten
Den 9. desember var tidligere en merkedag kalt Annadagen, til minne om den hellige Anna, jomfru Marias mor. For folk flest var dagen en pÄminnelse om at juleforberedelsene var i gang, og at dagen ga en ny mulighet for Ä komme i gang med Ä brygge Þl for den som ikke gjorde det dagen fÞr. Dagen er ofte avmerket pÄ primstaven med et kvinnehode, andre ganger med et kors, en kanne, en grein, et tre eller et halvt tre. Hennes festdag hadde siden 1100-tallet blitt feiret 26. juli, men i 1436 bestemte Norges erkebiskop Aslak Bolt at hÞytidsdagen i stedet skulle feires 9. desember. I 1454 omtales et alter viet Sancta Anna i Nidarosdomen. Det var ogsÄ egne altere viet til henne bÄde i Hallvardskatedralen i Oslo, i Kristkirken i Bergen og Domkirken pÄ Hamar, foruten at flere norske kirker var viet til den hellige Anna.
De som ikke kom i gang med Ä brygge juleÞlet i gÄr, har altsÄ en ny sjanse i dag. Men kanskje enda viktigere: NÄ stÄr julebaksten for tur. I alle fall er det slik hos meg. Det er kun fire dager igjen til Lussi Langnatt, derfor begynner det Ä haste med bakingen.
Det er ikke meningen Ă„ hĂžres streng ut her â jeg vet at forventningene om stor hjemmebakst fĂžr jul skaper mer stress enn glede for mange. Jeg liker Ă„ bake, og jeg har mulighet til Ă„ sette av godt med tid til denne fĂžrjulsaktiviteten. Slik er det ikke for alle. Hvis du syns baking er slitsomt, og har altfor mye annet pĂ„ kalenderen din i disse fĂžrjulsdagene, syns jeg du med god samvittighet kan prioritere noe du fĂ„r mer glede ut av. Da er det en ĂŠrlig sak Ă„ kjĂžpe de kakeslagene en liker. De beste finner du pĂ„ lokale basarer og julemarkeder der flittige bidragsytere har bakt selv, det gir ogsĂ„ et koselig hjemmelaget preg.
Men kanskje du likevel kan ha glede av litt baking â enten for deg selv eller sammen med familie og venner â selv om du ikke baker mer enn noen fĂ„ sorter? Julebaksten og smĂ„kakene til jul er en del av juletradisjonene vĂ„re enten vi baker selv eller ikke, og nĂ„r vi vet mer om historien bak de forskjellige bakverkene, fĂ„r vi ogsĂ„ mer glede av tradisjonen.
Julebakst i Oslo 1943, fotografert av Leif Krohn Ărnelund.
Syv sorter til jul er et kjent begrep. Tallet syv har nĂŠrmest en magisk betydning i bibelsk sammenheng.
desember
lille julaften
Pynt juletreet
Jeg tror jeg mÄ si lille julaften er en av mine favorittdager i hele julehÞytiden. Som liten lÄ det en helt spesiell spenning i luften denne dagen. Det viktigste
som skulle skje, var pynting av juletreet. NÄ ble eskene med pynten fra i fjor tatt frem, og de nye kurvene som var flettet, lÄ klare til Ä henges pÄ treet. I tillegg pyntet min mor huset, blomsteroppsatser ble arrangert, nisser og julelÞpere lagt frem, og granbaret med rÞd silkeslÞyfe og to store pinjekongler ble hengt pÄ ytterdÞren. Disse var min mors stolthet, og hun hadde kjÞpt dem som nygift i slutten av 1950-Ärene.
NĂ„ visste vi at det snart var jul!
Min hjemkommune grenser til Sverige, og jeg vokste opp med svensk TV. Jeg syntes det var rart nĂ„r svenskene kalte lille julaften for «dan före dopparedan». Men som voksen forsto jeg hvorfor: Tidligere sto «dopp i grytan» pĂ„ menyen i mange svenske hjem julaften formiddag. Det er det vi i deler av Norge kaller mĂžlje, som er den gode kjĂžttkraften etter Ă„ ha kokt rull og sylte. Svenskenes dopp er kraften etter at de har kokt juleskinken. Denne kraften spises sammen med knust flatbrĂžd. MĂžlje var ikke vanlig pĂ„ mine kanter av landet, men fra Ăstfold fortalte Jens Authen om sin oppvekst i Askim pĂ„ begynnelsen av 1900-tallet:
NÄr julaften kom, og ikke fÞr, skulle juleveden hogges. Husmenn og for Þvrig alle som kunne hÄndtere en Þks, mÞtte opp i vedskjulet tidlig pÄ morgenen, «julotta». Kvinner og barn bar veden inn og stablet den opp i hÞye lag, helt oppunder taket og i slike mengder at den skulle vare til over trettendedagen. Kl. 7 var man inne og fikk mat og dram; det var oppbrutt flatbrÞd overhelt med varm smult og krydderier, «mÞlje». SÄ var det ut og hugge igjen til kl. 11, da julekÄlen ble servert og arbeidet var slutt.
SÄ dagen fÞr denne store festen, der flatbrÞd ble dyppet i fet kraft og krydder, var naturligvis «dan före dopparedan». I dag syns jeg det er et flott navn pÄ denne spesielle fÞrfestdagen.
Mange av oss vokste opp med den elektrisk juletrebelysning av merket LUMA og noen bruker den fortsatt. Kort etter at Thomas Edison omkring 1880 hadde utviklet den elektriske glÞdelampen kom de fÞrste amerikanske fÞrsÞk pÄ elektrisk juletrebelysning.
Gamle juletrekuler av glass er skjÞr og hÞyt verdsatt juletrepynt og ble pent pakket i egne papiresker med eget rom for hver kule og beskyttet med silkepapir. Det var og er fortsatt en glede nÄr eskene pakkes ut og kulene henges opp pÄ treet.
Ruth og Mette Ărnelund pynter juletreet hjemme i Oslo til julen 1949.
desember
sjettedag jul
Har du gÄtt julebukk?
Selv elsket jeg Ä gÄ julebukk som barn. Slik fungerer Alf PrÞysens vise «RomjulsdrÞm» nesten som en fremkalling av egne barndomsminner. Sangen beskriver en gammel og kjÊr tradisjon som i dag har forsvunnet de fleste steder.
à gÄ julebukk er et av mange folkelige innslag som hÞrte romjulen til. Tradisjonen er kjent bÄde i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nord-Tyskland og i alperegionen. Felles for alle er at koblingen til bukken har stÄtt sentralt, der julebukken tidligere bar et bukkehode eller en bukkemaske, var ikledd skinnfell og gikk rundt og tigget mat og drikke i romjulen. Den eldste omtalen i Norge er fra Sunnfjord sÄ tidlig som 1546, der julebukken beskrives som «et formummet (utkledd) Menniske med et SengeklÊde paa et TrÊ giort som Tang ofver sig og skremmer smaa BÞrn».
Folkeminnegranskeren Ărnulf Hodne har pĂ„pekt at beskrivelsen stemmer med julebukk- og julegeittradisjonen pĂ„ 1800-tallet. Fra distriktet ved Mandal fortelles det: «En forskaffede sig en Stang, saa lang som en selv. Han arbeidede en KjĂŠft, som han indrettede saa, at han kunde aabne og lukke Gabet efter Behag, farvede den indvendig rĂžd og fĂŠstede den til Stangen. Denne holdt han nu saaledes, at Gabet vendte frem, og satte sig derpaa i ridende Stilling; den anden Ende af Stangen dannede Halen, og over det Hele blev en stor Skindfell tilheftet. Han passede det gjerne saa, at han kom til Folk, medens JulegrĂžden stod pĂ„ Bordet.» Lignende beskrivelser finnes fra flere steder i landet. SĂ„ her snakker vi altsĂ„ om en av de eldste sĂŠrnorske juletradisjonene som fortsatt holdes i hevd enkelte steder. Det vanlige var at etter bukken fulgte et utkledd fĂžlge av begge kjĂžnn, bĂ„de unge og gamle. Poenget var at alle skulle vĂŠre ugjenkjennelige og helst litt skremmende, og bukken eller geita var den mest skremmende i fĂžlget. Var det selskap et sted, dro gjerne fĂžlget dit fĂžrst. For Ă„ ikke bli gjenkjent var det kun den ene som fĂžrte ordet med fordreid stemme og snakket «julebukkmĂ„l». De Ăžvrige var fĂ„mĂŠlte. Mot slutten av 1800-tallet forsvant etter hvert bukken, som hadde gitt
Det er moro Ă„ fĂ„ julebukker pĂ„ besĂžk. Her julekort fra ca. 1910. Ăverst til hĂžyre to yngre julebukker fra Alvdal, antageligvis i 1960-Ă„rene. Nederst til hĂžyre fem julebukker et par tiĂ„r senere.
GOD JUL
Hvordan feire jul fra fĂžrste sĂžndag i advent til tjuendedag jul
© Forlaget Press â en del av Forente Forlag AS 2025
Design: Laila MjĂžs
Omslagsillustrasjon: Basert pÄ mÞnstertegning fra Gunnar Pedersen A/S, Tekstilindustrimuseet / Museumssenteret i Hordaland
Nye foto: Guri Dahl
Andre foto: Se illustrasjonsliste s. 318
Satt med: Triptych
Papir: 120 g Amber Graphic
Repro: Italgraf Media AB
Trykk og innbinding: PNB Print via Italgraf Media AB
«Julekveldsvise» og «RomjulsdrĂžm» s. 213â214 © Alf PrĂžysen / Norsk Musikkforlag. Gjengitt med tillatelse.
ISBN: 978-82-328-0735-2
Materialet er vernet etter Ändsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt nÄr det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Forlaget Press, Bernhard Getzâ gate 3, 0165 Oslo www.forlagetpress.no