SIV ROMSDAL SÁPMI STRIKK
EN REISE I GARN OG FARGER
EN REISE
I Sápmi-strikk – en reise i garn og farger tar jeg leseren med til Sápmi gjennom strikkede plagg med tradisjonelle samiske og egenkomponerte mønstre. Sammen finner vi fram strikkepinner og garn og legger opp til en reise gjennom Mørketid, Nordlys, Moltemyr og Sommervidde, til Karesuando, Máze, Varanger, Badderen, Boris Gleb, Jukkasjärvi, Porjus, Ávzi, Billefjord og Kautokeino.
Jeg har forsøkt å få med mest mulig av Sápmis fargerike mangfold i boken, med elementer fra både det sjøsamiske og skoltesamiske i tillegg til tradisjonelle mønstre fra samiske områder med langstrakte vidder og reindrift.
I boken finner leseren små fortellinger der historien bak et spesielt mønster eller en oppskrift kommer fram. Et eksempel er Kaavvensteinen på side 73. Johan Kaaven var en av de siste store noaidene (samiske sjamanene) i Norge, og den store hvite dolomittsteinen som ligger i fjæra nedenfor eiendommen hans i Indre Billefjord, ble brukt av Kaaven til å helbrede folk som var plaget av ånder og sykdom. Kaaven er inspirasjonen til genseren som har fått navnet Noaidi. Også samenes vakre skapelsesberetning er med i boken, og en av genserne har fått navnet Gabba, Hvit rein.
I skapelsesberetningen slakter guden Ipmil den hvite reinen og bruker dens kroppsdeler til å skape en ny og bedre verden. Den artige historien om Nansen i luftskipet Norge som fikk navnet «Toillflygarn» av en duodjiselger i Vadsø, må med for å fortelle hvordan det kjente vottemønsteret på Tullflyvervotten fra Nesseby fikk sitt spesielle navn.
Det er noen generasjoner siden den samiske identiteten i min familie på morssiden ble ryddet bort, godt hjulpet av en langvarig fornorskningsprosess. Denne prosessen rammet særlig de sjøsamiske områdene, som Porsanger hvor min familie kommer fra, og har fratatt den samiske befolkningen og deres etterkommere mye av sin historie og tilknytning.
Mine oldeforeldre Naboth og Elise i Indre Billefjord var de siste i vår familie som bar kofte.
Etter at de ble borte, ble koftene lagt på loftet i fjøset, før plaggene til sist forsvant for godt.
Gjennom arbeidet med denne boken har jeg startet prosessen med å ta tilbake min samiske identitet. Mye av denne identiteten ligger i tradisjoner og håndverk, som håndarbeid, klesdrakt og tilbehør. Min første kofte fra Porsanger henger klar med sin sjøsamiske risku, sølje, og venter på å bli båret av en stolt eier 17. mai.
TIL SÁPMI
Med mine besteforeldre Olga og Arthur forsvant det samiske språket ut av vår familie, kun rester finnes igjen, ord og uttrykk som deres barn plukket opp under oppveksten i Billefjord, og som fremdeles sitter igjen i minnet.
Jeg elsker samisk, og mitt ønske er at jeg med tiden skal kunne beherske noe av språket. Jeg har derfor ønsket å gi språket en tydelig plass i boken, og alle design har fått et nordsamisk navn med en norsk oversettelse. For at både leseren og jeg skal kunne dykke litt dypere inn i språket, har jeg gitt hvert av designene et samisk ord, også dette med sin norske oversettelse. Dette ordet beskriver min tanke bak designet og hva som inspirerte meg da jeg laget det. Gabba, den hvite reinen, har fått ordet Álgovuolgga, som på norsk betyr Opprinnelse. Gabba er jo som nevnt opprinnelsen til verden ifølge skapelsesberetningen. Genseren Máze har fått ordet Muitte som betyr Husk, for at vi ikke skal glemme hva som var i ferd med å skje på slutten av syttitallet da den lille bydga Máze var nær ved å ofres og legges under vann i forbindelse med utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget.
Mitt ønske med denne boken er å være med på å bevare og formidle Sápmis rike hånd-
verkstradisjoner. Men dette er også en bok for deg som ikke har samiske aner eller tilknytning. Genseren Flávda, som er inspirert av det samiske flagget, kan bæres med stolthet uansett hvilken nasjonalitet du har. Genseren Máze, med farger inspirert av den vakre Kautokeinokofta, kan bæres på fjelltur i Valdres, skitur i Nordmarka eller ute ved havet på Hvaler, like gjerne som på Finnmarksvidda. Ta på deg Risku når du skal pynte deg og føle deg fin eller Ullobáidi når du skal på skitur eller til elva for å fiske. Oppskriftene i denne boka er ment for alle, og jeg håper du lar deg inspirere til å følge med meg på reisen til Sápmi, med garn og farger.
Lihkku gođđimiin! Lykke til med strikkinga!
Siv Romsdal, Ski, mai 2024
FØR DU BEGYNNER
PLAGGENES MÅL
Brystvidde/overvidde: Måles på det bredeste partiet av brystet.
Ermelenge: Måles fra under armen innvendig til det punktet på håndleddet der du ønsker at ermet skal nå.
Hel lengde: Måles fra skulder og ned til enden av genseren.
Strikkefasthet: Riktig strikkefasthet er avgjørende for å få overviddemålene oppgitt i oppskriften. Tell antall masker pr. 10 cm, har du færre masker enn oppgitt, bytt til tynnere pinner. Får du flere masker enn oppgitt, bytt til tykkere pinner. Det kan tenkes at du må bytte pinner for å få lik / riktig strikkefasthet på ensfargede / mønstrede områder.
Dette trenger du: Gode strikkepinner, pinnemåler, målebånd, markører, stoppenål og saks. I noen av oppskriftene trengs det også heklenål.
BEHANDLING OG VASK AV ULLPLAGG
FJERN LUKT MED LUFTING
Den beste måten å beholde et strikkeplagg fint lengst mulig, er å gjøre minst mulig. I de fleste tilfeller er det faktisk unødvendig å vaske ulltøyet, med mindre det har blitt ordentlig skittent. Grunnen er at ull har god beskyttelse mot bakterier som lager lukt og dermed er selvrensende. Stort sett kan du henge plagget ut til lufting for å bli kvitt lukt.
Tips! Benytt vinteren til å gi ulla en skikkelig spabehandling: Kast strikkeplagget ut i et herlig snøbad før du henger det opp til lufting.
VASK AV ULLTØY
Mange av oss sverger til håndvask når det kommer til ullplagg. Men har du en nyere vaskemaskin med et skånsomt ullprogram på 30–40 grader og tilpasset sentrifugering, er det stort sett trygt å vaske ull i maskinen.
Dersom håndvask er anbefalt, eller det rett og slett føles tryggere å vaske for hånd, skal du selvfølgelig gå for det. Pass bare på at du ikke vrir og gnir for hardt. Vannet skal kjennes litt kjølig på håndbaken. Ha i såpe beregnet på ull, ha plagget i vaskevannet og klem det forsiktig. Ull skal ikke bløtlegges, så når du har vasket plagget, skyller du det straks. Bruk samme vanntemperatur, skyll, bytt vann og skyll på nytt. Gjenta skyllingen helt til vannet er klart.
Et godt, gammelt husmor-triks er å ha litt eddik i skyllevannet. Eddik fjerner lukt, bevarer fargene og mykgjør plagget. Bruk hvit husholdningseddik (7 %).
TØRKING AV NYVASKET ULLPLAGG
Fordi ull har en fantastisk evne til å ta opp mye fuktighet, blir det også veldig tungt etter vask. Tørker du ullgenseren feil etter vask, kan plagget miste fasongen og strekke seg kraftig.
Bruker du vaskeprogrammet for ullplagg, vil vaskemaskinen sentrifugere ut mye av vannet slik at du kan henge ullklærne til tørk på vanlig måte. Er plagget fortsatt tungt, kan det være lurt å tørke det flatt for å holde fasongen.
Velger du å vaske for hånd, er det stort sett lurt å sentrifugere i maskin for å få ut vannet. Men ønsker du uansett å droppe sentrifugeringen, bør du jobbe ut mest mulig vann på andre måter. Unngå for all del å vri opp plagget. Legg det heller på et håndkle, rull det sammen og press ut vannet. Legg så plagget til tørking på flatt underlag, for eksempel baderomsgulvet.
VASKING AV
ULIKE TYPER ULL
Mens strikkeplagg i saueull stort sett kan puttes i vaskemaskinen, mener mange at klær strikket i alpakka, bør håndvaskes.
Ulike ullfibre kan reagere ulikt på vasking, så sjekk alltid lappen på garnnøstet. Og dersom du allikevel har laget en prøvelapp for å sjekke strikkefastheten, kan du bruke den til å teste hvordan ulla reagerer på maskinvask og sentrifugering. Holder lappen seg fin etter vask, kan du være tryggere på at også strikkeplagget ditt klarer seg fint i vaskemaskinen.
Kilde: Garnius.no
FORHØYNING I NAKKEN MED GERMAN SHORT ROWS
German Short Rows er en teknikk som brukes for å lage forhøyning i nakken på strikkegensere, slik at passformen skal bli best mulig.
Oftest strikker jeg seks masker fra midtmerket før jeg vender strikketøyet. På gensere med tykkere garn og pinner, for eksempel Skábma eller Ullobáidi Dálvi, som begge strikkes på pinne nummer 6, kan det være tilstrekkelig å strikke fire masker før hver vending i stedet for seks.
Finn midten på nakken, sett et merke. Strikk seks masker rett fra midtmerket. Snu arbeidet med vrangsiden mot deg. La tråden være mellom deg og arbeidet. Løft første maske på venstre pinne rett over på høyre pinne og trekk tråden rett opp og til baksiden av masken, til masken ser ut som en dobbeltmaske (to tråder på høyre pinne). Stram tråden på baksiden av arbeidet og strikk fra vrangsiden til seks masker forbi midtmerket. Snu arbeidet og la tråden være mellom deg og arbeidet. Løft første maske på venstre pinne rett over på høyre pinne og trekk tråden rett opp og til baksiden av masken, til det ser ut som en dobbeltmaske (to tråder). Dobbeltmasken vil se litt annerledes ut enn på den andre siden, men den skal være slik.
Fortsett forhøyningen: strikk rett tilbake til seks masker etter forrige vendepunkt, altså tolv masker fra midtmerket. Dobbeltmaskene ved vendepunktet skal alltid strikkes sammen.
Snu arbeidet på vrangsiden og strikk til seks masker forbi vendepunktet.
Gjenta prosessen en siste gang på rett- og vrangsiden, fortsatt med 6 masker forbi vendepunktet, altså nå atten masker forbi midtmerket, du har nå snudd arbeidet tre ganger på hver side, og nakken vil nå være litt høyere enn fronten.
Om du synes teknikken virker vanskelig, kan det være fint å se på en video på YouTube som viser teknikken.
TRA DI SJON
ÁRBEVIERRU TRADISJON
I mange områder ble den samiske bevisstheten pakket bort i forbindelse med fornorskningen, og sammen med den, den vakreste duodji og kunnskapen som følger med. Gjemt bort, kanskje ikke for å forsvinne for godt, men med et håp om å bli funnet frem igjen når tiden ble moden?
Er vi heldige, dukker kulturskattene opp igjen, tilfeldig under opprydding etter generasjonene før oss, nederst i en kasse på låven, på et kammers eller på et trekkfullt loft. Noen av skattene har overlevd både nedbrenningen av Finnmark og etterkrigstidens trang til å «kaste rasket på bålet» og gir oss en verdifull mulighet til å bære en håndfast del av arven vår videre.
I bokens tradisjonsdel, Árbevierru, har jeg tatt utgangspunkt i tradisjonelle samiske mønstre fra votter, belter og bånd som jeg har integrert i designene mine. Når jeg lager design hvor slike tradisjonsrike mønstre benyttes, står jeg «på skuldrene til giganter», i form av husflidslag og ildsjeler som har lagt ned mange arbeidstimer og mye engasjement for å samle inn og gjøre tilgjengelig gamle mønstre og håndverkstradisjoner for ettertiden.
Gamle vottemønstre fra Øst-Finnmark har blitt samlet inn av Nelly Must og utgitt som oppskriftshefte. Nelly har også deltatt i arbeidet med å samle inn og bevare gamle mønstre
fra belter og bånd fra det samme området.
Tradisjonell samisk husflid har blitt samlet mellom to permer i Anny Haugens viktige bok Samisk husflid i Finnmark. Kirsti-Synnøve Soungir har samlet og utgitt mønstre fra tradisjonelle samevotter fra Tanadalen på samme måte som Porsanger Husflidslag har samlet tradisjonelle vottemønstre fra Porsanger. Sámi Instituhtta og forfatterne Gry Fors og Ragnhild Enoksen har samlet sjøsamiske klestradisjoner i Vår Folkedrakt – Sjøsamiske klestradisjoner, hvor jeg har hentet mønster til sjøsamiske votter. I Norrbotten i Sverige lot vottesamleren Teres Torgrim seg fire ned i gravkammeret under gulvet i Jukkasjärvi kirke, sittende i sin rullestol, for å rekonstruere og dokumentere mange hundre år gamle votter (side 118).
Arbeidet med tradisjonsdelen har vært inspirerende og lærerikt, og det har gitt mersmak. Kildematerialet er nærmest uuttømmelig, og jeg har bare fått plass til en liten brøkdel.
Formålet med bokens tradisjonsdel er å integrere gamle og tradisjonsrike mønstre i mine design og på denne måten videreføre dem til nåtidens håndarbeidsutøvere, både de som allerede har kjennskap til samisk duodji og de som dette er helt nytt for. Jeg ønsker at strikkere både med og uten samisk bakgrunn skal inspireres av designene i kapittelet og få lyst
til å strikke gensere, luer, votter og strømper med tradisjonelle samiske mønstre, til seg selv eller til noen de er glad i.
Jeg er takknemlig over å ha fått med tre fantastiske oppskrifter i denne boken som er tolket og utarbeidet av andre. Erika Nordvall Falck har latt meg få dele oppskriften på Maria Junis Porjusvott (side 128) og Gravvanten fra Jukkasjärvi kirke (side 118), som hun har utarbeidet oppskriftene på. Gjennom Erikas arbeid med å gjøre oppskriftene tilgjengelige, vil strikkere i vår tid få mulighet til å lage vakre, strukturstrikkede votter med røtter helt tilbake til 1700-tallet og votter med åtteblads-roser slik Maria Juni strikket dem på begynnelsen av 1900-tallet. Erika Nordvall Falck har i tillegg til disse to oppskriftene også utarbeidet en rekke andre strikkebeskrivelser for tradisjonelle votter fra Norrbotten, og hun holder kurs og utstillinger hvor strikkede skatter vises fram og gamle teknikker læres bort til framtidens strikkere og kulturbærere.
En stor takk til Marit Andersen Somby som så raust har latt meg ta med i boken oppskriften hun har utarbeidet på en tidlig versjon av den kjente Ávzi-votten, kanskje den aller første?
Marit har rekonstruert denne versjonen av votten etter et gammelt bilde av det man antar er opphavskvinnen, Elen Clemetsdatter, og hennes døtre (side 128).
GÁRASAVVON KARESUANDO
Størrelser: XS (S) M (L) XL (2XL) 3 XL
Genserens overvidde: 83 (90) 97 (103) 110 (117) 123 cm
Hel lengde: 59 (60) 62 (64) 66 (68) 71 cm
Ermelengde: 45 (46) 47 (48) 49 (50) 51 cm
Strikkefasthet: 24 masker = 10 cm
Veiledende pinner: Pinne nr. 3 og nr. 3,5
Garn: Rauma Finull fra Rauma Garn
Farge 1: 2 (2) 2 (3) 3 (3) 3 nøster
Farge 2: 1 (2) 2 (3) 3 (3) 3 nøster
Farge 3: 1 (2) 2 (2) 2 (3) 3 nøster
Farge 4: 1 (1) 2 (2) 2 (2) 2 nøster
Bálddalaga – Side om side
Gárasavvon er en fargerik genser med mønster fra tradisjonelle samiske votter fra Sveriges nordligste tettsted, Karesuando.
Småmønstrede votter med border eller bånd er vanlig flere steder i Sápmi, og man finner ofte igjen disse bordene i den lokale vevstradisjonen. Karesuandovotten er særegen med mønsterrapportene som går igjen med jevne mellomrom på hele votten, og den strikkes gjerne med rød bunnfarge og ellers med blått, gult og grønt, farger man ofte finner i samisk duodji.
Karesuando ligger ved elven Muonio, som utgjør grensen mellom Sverige og Finland, med søsterstedet Karesuvanto på finsk side av elven. Til sammen utgjør svenske Karesuando og finske Karesuvanto et tettsted med til sammen 450 innbyggere på hver side av elven, som er nær knyttet til hverandre både geografisk og historisk.
Gárasavvon / Karesuando
OPPSKRIFT
Gárasavvon strikkes nedenfra og opp og har bærestykke med raglanfelling.
Det er to alternativer for halsutringning: en hvor man syr til halsutringning og klipper opp, og en hvor det felles til utringning mens arbeidet strikkes fram og tilbake.
Om man ikke ønsker halsutringning, så kan det i stedet strikkes forhøyning i nakken når raglanfellingen er ferdig, se framgangsmåte side 10.
Bolen:
Legg opp 200 (216) 232 (248) 264 (280) 296 masker på pinne nr. 3 med Farge 1. Strikk 5 cm vrangbord med 1 rett og 1 vrang maske.
Bytt til pinne nr. 3,5. Heretter strikkes det glattstrikk.
Marker hver av bolens halvdeler med 100 (108) 116 (124) 132 (140) 148 masker på bolens forstykke og 100 (108) 116 (124) 132 (140) 148 masker på bolens bakstykke.
Strikk diagram A.
Gjenta diagram A til bolen måler 36 (38) 40 (42) 43 (44) 46 cm − eller ønsket lengde.
Sett av 10 masker i hver side av bolen på en tråd til ermehull.
Ermer:
Legg opp 48 (48) 48 (48) 54 (54) 54 masker med Farge 1 på pinne nr. 3.
Strikk 5 cm vrangbord med 1 rett og 1 vrang maske.
Bytt til pinne nr. 3,5 og strikk en omgang rett i Farge 1 mens det økes 12 (12) 12 (12) 6 (6)
6 masker jevnt fordelt på arbeidet, slik at det nå er 60 (60) 60 (60) 60 (60) 60 masker på ermet. Heretter strikkes det glattstrikk.
Strikk diagram A.
Gjenta diagram A samtidig som det økes på følgende måte:
Strikk 1 maske, øk 1 maske, strikk til det er 1 maske igjen på omgangen, øk 1 maske, strikk den siste masken. De økte maskene integreres i mønsteret etter hvert.
Fortsett med økning hver 4,5. (4,5.) 4,5. (4.) 4. (3,5.) 3,5. cm til det er til sammen 78 (78) 78 (82) 82 (86) 86 masker på pinnen.
Fortsett med diagram A til ermet måler 45 (46) 47 (48) 49 (50) 51 cm – eller ønsket lengde.
Tilpass mønsteret på ermene slik at det avsluttes på samme sted i diagrammet som bolen.
Sett av 10 masker midt under ermet på en tråd til ermehull.
Legg det til side og strikk et likt erme.
Bærestykket:
Nå settes for- og bakstykket sammen ved at ermene strikkes inn på samme pinne som bolen.
Det er nå 316 (332) 348 (372) 388 (412) 428 masker på bærestykket.
Omgangen starter bak det venstre ermet.
Fortsett med diagram A samtidig som det lages raglanmarkeringer i skjøtet mellom bol og ermer, totalt fire markeringer.
Strikk 12 (6) 3 (0) 0 (0) 0 omganger uten raglanfelling.
Tradisjon
På annenhver omgang skal det nå felles på hver side av raglanmerket på følgende måte:
Strikk til raglanmerket som markerer sammenføyningen mellom baksiden av venstre erme og bol, ta løst av de 2 siste maskene før raglanmerket med høyre pinne uten å strikke dem, sett de 2 maskene tilbake på venstre pinne og strikk dem vridd rett sammen ved å føre høyre pinne inn på baksiden av maskene. Strikk så de 2 første maskene på andre siden av raglanmerket rett sammen.
Strikk til 2 masker før raglanmerket som markerer sammenføyningen mellom framsiden av venstre erme og bol, ta maskene løst av med høyre pinne uten å strikke dem, sett maskene tilbake på venstre pinne og strikk dem vridd rett sammen ved å føre høyre pinne inn på baksiden av maskene. Strikk så de 2 første maskene på andre siden av raglanmerket rett sammen.
Gjenta fellingen på samme måte for de to markeringene på høyre erme.
Merk: Om du velger å felle til halsutringning, starter felling når arbeidet måler 53 (54) 56 (58) 60 (62) 65 cm. Følg da instruksjonen for felling til hals nedenfor.
Om du velger å sy klippekant for halsutringning, strikkes arbeidet til ferdig lengde og til raglanfellingen er ferdig.
Gjenta fellingene ved alle fire raglanmarkeringer på annenhver omgang til sammen 26 (27) 28 (30) 31 (33) 34 ganger. Om du velger å sy klippekant eller strikke forhøyning i nakken, vil det være 108 (116) 124 (132) 140 (148) 156 masker igjen på arbeidet fordelt på forstykke, bakstykke og ermer.
For maskeantall ved felling til hals, se avsnitt 2 nedenfor.
Alternativ for halsutringning:
1. Sy klippekant for halsutringningen når raglanfelling er ferdig:
Sett maskene på framstykket på en tråd. Med tråd i en kontrastfarge som skiller seg ut fra genserens farger, markeres det hvor halsutringningen skal gå. Utringningen skal være ca. 5 cm dyp og skal skrå jevnt opp fra framstykkets midtpunkt og ut til enden av framstykket. Bruk raglanmerket på hver side som holdepunkt. Når halsutringningen er ferdig markert, sys det to ganger langs kontrasttråden med tette, rette maskinsting. Klipp langs sømmene og plukk opp masker langs halsutringningen slik at du har like mange masker på pinnen som før du klippet.
2. Felling til halsutringning, arbeidet strikkes fram og tilbake:
Strikk over og sett så de 14 (14) 18 (18) 18 (18) 20 midterste maskene på forstykket på en tråd.
Nå felles det til halsutringning samtidig som raglanfelling fortsetter annenhver omgang:
Fell 3 masker til hals på høyre forstykke, strikk til enden av omgangen.
Snu arbeidet og fell 3 masker til hals på vrangsiden på venstre forstykke, strikk vrangt tilbake til omgangens begynnelse.
Fortsett felling til hals med å felle 0 (0) 3 (3) 3 (3) 3 masker på hver side av halsåpningen de neste to omgangene, deretter 3, 2, 2, 2, 1, 1 masker for alle størrelser på hver side av halsen de påfølgende åtte omgangene, til sammen 13 (13) 16 (16) 16 (16) 16 masker felt på hver side av halsringningen.
Når felling til hals og raglanfelling er ferdig, er det 4 (7) 5 (7) 10 (12) 14 masker på høyre side og 4 (7) 5 (7) 10 (12) 14 på venstre side av halsåpningen på forstykket.
Gárasavvon / Karesuando
Hals:
Bytt til pinne nr. 3.
Det er 38 (44) 50 (54) 60 (64) 70 masker på arbeidets bakstykke, 4 (7) 5 (7) 10 (12) 14 masker på høyre side og 4 (7) 5 (7) 10 (12) 14 på venstre side av halsåpningen på forstykket, 16 (14) 12 (12) 10 (10) 8 masker på hvert erme og 14 (14) 18 (18) 18 (18) 20 masker som er satt av midt på forstykket, til sammen 92 (100) 102 (110) 118 (126) 134 masker på arbeidet.
Plukk opp 10 (10) 10 (10) 11 (11) 11 masker langs kanten på venstre og høyre halsutringning, til sammen 20 (20) 20 (20) 22 (22) 22 masker.
Det er 112 (120) 122 (130) 140 (148) 156 masker på arbeidet.
Strikk en omgang i Farge 1 hvor det felles 6 (10) 8 (10) 16 (20) 24 masker jevnt fordelt. Det er nå 106 (110) 114 (120) 124 (128) 132 masker til hals.
Strikk 8 cm vrangbord med 1 rett og 1 vrang maske. Brett halsen dobbelt og sy den løst inn mot vrangsiden. Pass på å dekke klippekanten på forstykket om du har klippet til halsutringning.
Fest løse tråder.
Mask eller sy sammen maskene under ermene.
Diagram A
Gárasavvon / Karesuando