Leif Gjerland
Oppdag historien
I OSLOS ØYRIKE
Hovedøya
Langøyene
Gressholmen
Lindøya
Bleikøya
Nakkholmen
Dreyers Forlag Oslo, 2025
© Dreyers Forlag Oslo – en del av Forente Forlag AS, 2025
Kart: © Anders Kvernberg
Trykk: Print Best OÜ, Estland
Printed in Estonia
ISBN 978-82-8265-766-2
Forsidefoto: Ringene mellom Nakkholmen, Lindøya og Heggholmen
Baksidefoto: Oslos øyrike sett fra Café Utsikten på Ekeberg
Foto av Heggholmen fyr på side 2: Thomas Johannesen/visitoslo.no
Alle bilder uten oppgitt bildekreditering er tatt av forfatteren.
Takk til Oslo Guideforenings medlemmer for tekstvurderinger og gode råd.
Øyene, Oslo historiske idyller
Du går i land på en av Oslos nærmeste øyer, der følelsen av en roligere verden alltid er den samme. Det gjelder enten du bare skal bade og sole deg eller du skal en tur på hytta. For alle osloøyene byr på fredelig natur, i sterk kontrast til det travle Oslo sentrum bare noen minutters fergetur unna.
Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Før bilene ble allemannseie, var båt et selvsagt framkomstmiddel. Det gjorde at øyene ble oppfattet som en del av byens sentrum og hadde fast bosetting, skytterlag, fabrikker, sykehus, søppelfylling og flyplass. En sterk tilhørighet som svant da bilsalget ble frigitt i Norge i 1960.
Men fordi vi mennesker ikke alltid er så gode til å rydde opp etter oss, ligger det fortsatt historiske minner på de seks øyene i Oslos øyrike og venter på så vel nysgjerrige oslofolk som opplevelsessultne turister.
En ting er å oppdage ved å stoppe opp når du oppdager spor av en fortid. Men sterkest opplevelse av tidligere tider får du der du kan pirre sansene ved faktisk å ta og føle, eller til og med lukte eller høre hvordan det en gang var der. Steder der slikt er mulig, er merket «Opplev historien» i boka. I tillegg har jeg prøvd å gi svar på en historisk problemstilling på hver av øyene.
God tur med gode oppdagelser og sterke opplevelser!
Leif Gjerland
Foto: Malin Andersen
Øyene, også en turistattraksjon
Mange sier at den korte veien ut til øyene er noe av det beste med Oslo, og båtturen ut dit fra Aker Brygge tar jo bare noen minutter. De fleste forbinder nok øyene med badeliv og rekreasjon. Men øyene er så mye mer, der de ligger som perler på en snor og inviterer til oppdagelser og utforskning; til historisk nysgjerrighet og undring over det som en gang var.
Øyenes mer ukjente attraksjoner fortjener å bli løftet frem i lyset. De formidler levde liv og en hverdag som er ukjent for de fleste av oss. Derfor er det er spennende å vise turister hva slags liv disse øyene hadde før badegjester og fritidsliv overtok hverdagen her ute. Historiene på øyene etterlater seg jo både brudd og kontinuitet som kan gi oss fortidsforståelse.
Jeg minnes første gang jeg kom til Hovedøya og kjente lukten av skogbunn, løvtrær, blomster, stillhet og ro. Jeg fornemmet munkenes fromme klosterliv gjennom århundrer, deres streben i arbeid og bønn og i ærbødighet overfor skaperverket. Det ble et sakralt minne. Slike møter er bare noe av det Hovedøyas kulturminner kan by på.
Signe Jenssen leder av Oslo Guideforening
OSLOS BADEHISTORIE
1800-tallets badehus
I nesten 200 år har Oslos badeliv forflyttet seg fram og tilbake. Det hele startet da Christianias borgere omtrent midt på 1800-tallet begynte å se verdien i å bade. Til å begynne med var det badehus kun for herrer, før damene også fikk badehus. Etter hvert ble det reist badehus for alle lag av folket i hele indre havn, som her innunder festningen.
Foto: Krogh/Oslo Byarkiv.
1900-tallets Hovedøen folkebad
Utover fra midt på 1800-tallet ble det anlagt mange nye fabrikker langs Akerselva. Siden «miljøvern» den gang var et fremmedord, ble avfallsproduktene gjerne dumpet rett ut i elva, og det ble etter hvert helsefarlig å bade innerst i havneområdet. I 1914 leide kommunen den sørlige delen av Hovedøya av staten, og her bygget man det store «Hovedøya folkebad», med en herre- og en kvinneavdeling. I tillegg ble det i 1934 anlagt et offentlig badested på Rambergøya ved Gressholmen.
Foto: Ukjent fotograf/Oslo Byarkiv.
På Langøyene fra 1950
Etter krigen hadde forurensningen fra Akerselva også nådd helt ut til Hovedøya, og folkebadet der ble da lagt ned. Da var til gjengjeld Langøyenes tid som søppelfylling over, slik at badestranda der kunne tas i bruk. Den overtok derved rollen som Oslos fremste badested.
Foto: Tore Meek/NTB Scanpix.
Dagens badekultur i sentrum
Takket være prosjektet Akerselva Miljøpark og avskjærende utslippsledninger, er det nå igjen mulig å bade aller innerst ved Oslo havn.
Der har de to nye interessentene
Oslo Badstuforening og KOK vekket badstukulturen til live igjen ved å anlegge flytende velutstyrte og svært populære bade- og saunaanlegg. Foto: KOK Norge AS.
Tre populære badeøyer
Du er altså i enden av en 200 år gammel oslotradisjon når du står i fergekø på Aker brygge.
Navnet Hovedøya kommer av landhevingen etter istiden for minst ti tusen år siden. Da begynte den 50 meter høye høyeste delen av Hovedøya å stikke opp av vannet som et hode, og øya fikk navnet «Hǫfuðey».
– Hǫfuðey!?
Det er «Hodeøy» på norrønt mål. Men siden danskene sier «et hoved», ble den militære øya kalt «Hovedøen» i de hundreårene vi var underlagt Danmark. Deretter ble det danske navnet både hengende igjen og forsterket hver gang Kari Diesen sang: «Det hender så mangt på Hovedøen en sommernatt».
Denne rundturen blir for øvrig en historisk hulter-til-bultervandring i sporene etter de tre forskjellige eierne som Hovedøya hatt opp gjennom tidene:
–Cisterciensernes kloster 1147–1532
–Staten v/Akershus festning 1532–1952
–Oslo kommune fra 1952
På vei inn til Hovedøya skal du merke deg den viktige høyden i sør, for det var den som en gang ga Hovedøya dens navn.
Klosterets øy
Statens øy
Kommunens øy
15 stopp på HO VEDØYA
1 Lavetthuset
2 Revierhavnens Baatforening
3 Skipsverftet
4 Båtforeningsbukta
5 Den store sletta
6 Kommandantboligen
7 Store Østre Krutthus
8 Kong Sverres utsikt
9 Hovedøen Lazaret
10 Lille Østre Krutthus
11 Hovedøen Sjøbad
12 Lille Vestre Krutthus
13 Store Vestre Krutthus
14 Klosteret
15 Klosterkroa
Lavetthuset
Klosterruinen er utvilsomt Hovedøyas mest kjente historiske minne. Men følger du bokas rute, kommer du dit først til slutt, for denne vandringen går innom en rekke andre deler av øyas spennende forhistorie før det. Rundt om på Hovedøya står det for eksempel mange godt bevarte bygninger fra de århundrene
Akershus festning eide og bygget her. Det er nærmest som et «Militært Folkemuseum». Den første og mest synlige militærbygningen møter deg straks du har gått av ferga. Det er Norges lengste bindingsverkshus, er 50 meter langt og kalles «Lavetthuset».
– Lavett!?
Byplanutstillingen i Lavetthuset varte bare et år. Foto 1986: Byantikvaren i Oslo.
Det var kunstner og ildsjel Inger
Det er understellet til kanoner, og de ble lagret her. Men da kommunen kjøpte Hovedøya i 1952, visste man ikke riktig hva man skulle bruke verken dette eller øyas mange andre militære bygninger til. I 1986 ble det forsøkt på å bruke Lavetthuset til et «Hovedøya byplanmuseum», med en stor modell av det gamle Christiania og byplanlegger Harald Hals’ etterlatte samlinger. Men museumsforsøket stengte etter bare én sesong, fordi stedet var for tungvint å komme til.
Etter enda et par ubrukte tiår tok kunstneren Inger Johanne Rasmussen initiativet til å bruke Lavetthuset som atelier. Hun fikk lov, og i 2018 ble den store førsteetasjen åpnet under navnet «Hovedøya Kunstsal». Vi anbefaler absolutt et besøk her.
Vandringen videre: Gå opp til det store veltede gamle treet.
Johanne Rasmussen som tok initiativet til «Hovedøya Kunstsal».
Revierhavnens Baatforening
Før du tar turen langsetter Lavetthuset, må du svinge oppom det store veltede treet rett ved siden av Lavetthuset. Det er det siste som er igjen etter et forsøk på å plante en skog av popler på Hovedøya på 1800-tallet. For å få materialer til å bygge forsvarsbygninger på Hovedøya under Napoleonskrigene, ble øya nemlig hogd snau. Derfor tok Henrik Wergeland initiativ til å plante popler på Hovedøya, og denne falne kjempen kalles følgelig «Wergelands tre».
Så går du langsetter Lavettbygningen og videre til du ser en båthavn til venstre. Det er landets eldste båtforening og friluftsorganisasjon, «Revierhavnens Baatforening» fra 1853. Den holdt
Resten av den siste poppelen fra 1800-tallet kalles «Wergelands tre».
Revierhavnens Baatforenings restaurant ligger på et liten ekstra øy, kalt «Danmark».
først til i Revierhavnen i Christiania og valgte sitt navn etter det. Men da Havnelageret skulle bygges på båtforeningens tilholdssted, måtte de flytte. Etter noen år med et omflakkende liv slo så Revierhavnens Baatforening seg ned på Hovedøya i 1905, og har vært der siden. Da hadde de største medlemsbåtene allerede ligget der i bøye siden 1865. Helt ytterst ligger en liten øy, nærmest som et skjær. Denne lille ekstra-øya kalles «Danmark», og der har Revierhavnens Baatforening sin egen sommerrestaurant.
Vandringen videre: Gå litt langs gjerdet til du ser flate stein ved en brygge.
Lurer du på hva initialene betyr, er du i alle fall ikke i tvil om når foreningen er fra.
Øyene like utenfor Oslos sentrum er en oppdagelse verdt! Mange turister og innflyttere til byen har blitt positivt overrasket over å finne en «sørlandsidyll» så nær storbyen, med tilgang til badeplasser og gressplener for piknik og lek. Med Ruters sommerbåter kan hvem som helst oppleve øyhopping – uten å forlate byen.
Men i tillegg har Oslos øyer en rik byhistorie fra tiden før ble vanlig å ha bil. For i alle århundrene før bilbruk ble vanlig, folk hadde båt, og øyene ble da brukt til å dekke byens behov. I tidligere tider har øyene blant annet huset et kloster, lasarett, militære anlegg, industri og til og med en flyplass!
I denne boka tar Leif Gjerland oss med på historiske øyvandringer på «badeøyene» Hovedøya, Gressholmen og Langøyene, og «hytteøyene» Lindøya, Bleikøya og Nakkholmen.