Helge
Pharo, Arne Kvalheim, Haavard Nordlie, Bjørn Henriksen

Pharo, Arne Kvalheim, Haavard Nordlie, Bjørn Henriksen
100 ÅR
HELGE PHARO, ARNE KVALHEIM, HAAVARD NORDLIE, BJØRN HENRIKSEN
1923–2023
dreyers forlag oslo,
© dreyers forlag – en del av forente forlag as, 1. utgave, 1. opplag
omslagsbilde forside: siste veksling mellom fritz borgen og carl fredrik bunæs i stafetten . foto: arrangøren
omslagsbilde bakside: siste veksling for tyrving i . første gang kvinnene får være med i stafetten. foto: ntb forsats: innmarsjen i . foto: arrangøren baksats: tjalves juniorlag i . foto: privat kart: anders kvernberg trykk: print best oü, estland printed in estonia isbn: ----
Boken har mottatt produksjonsstøtte fra IK Tjalve
INTRODUKSJON ...................................................................................................................................
HOLMENKOLLSTAFETTEN ET RESULTAT AV
NYTENKNING I NORSK FRIIDRETT ....................................................................................
HOLMENKOLLSTAFETTEN BLIR ET NASJONALT SYMBOL 19281939 .................
ØSTKANTSTAFETTEN ......................................................................................................................
Idrett og klassekamp ......................................................................................................
AIF og propaganda ........................................................................................................
Østkantstafetten blir til .................................................................................................
Idrettslig utvikling av Østkantstafetten ..........................................................................
Forsøk på arrangement under NIFs fane........................................................................
TJALVE OG IDRETTEN UNDER DEN TYSKE OKKUPASJONEN 19401945 ..............
Nazifisering av norsk idrett ............................................................................................
Idrettsstreiken................................................................................................................
Tjalve under okkupasjonen ...........................................................................................
Ingen Holmenkollstafett................................................................................................
Hirdstafetten – en erstatning? ........................................................................................
Aftenposten under okkupasjonen ....................................................................................
Medlemmer fra Tjalve i arrangementskomiteen .............................................................
Jøssingidrett og motstandskamp ....................................................................................
1946 FRED OG FRIHET ....................................................................................................................
Norges Idrettsforbund ...........................................................................................................
Holmenkollrennene på ski ....................................................................................................
Europamesterskapet i friidrett ...............................................................................................
Deltakelse fra utlandet i ................................................................................................
Diskusjon også om Tjalves deltakelse ....................................................................................
Festdagen . mai .................................................................................................................
STAFETTEN I ÅRENE ETTER 1946................................................................................................
Rasjonering og gjenoppbygging ............................................................................................
Svensk dominans fram til .............................................................................................
Stafetten i og Oslo bys -årsjubileum .......................................................................
Første norske seier siden krigen – Tjalve .......................................................................
Arne Nytrø – en institusjon i Tjalve og norsk friidrett. ..........................................................
– Gulars første seier ......................................................................................................
Antall deltakende lag sank utover i -årene. .....................................................................
Grunnen til at deltakelsen i Holmenkollstafetten sank ..........................................................
Ny oppgang ..........................................................................................................................
KVINNENE ENTRER TJALVE OG HOLMENKOLLSTAFETTEN 19501975 ...........
LØYPA HVOR OG HVORFOR ....................................................................................................
Potsdam-Berlinstafetten ......................................................................................................
Svenska Dagbladetstafetten .................................................................................................
Holmenkollstafettens første løype .......................................................................................
Fra til etapper ............................................................................................................
Publikumskonkurranse om endringer i .......................................................................
Vesentlig omlegging til -årsjubileet i .......................................................................
Smestadkrysset – en trafikal utfordring................................................................................
Det store spranget ut fra Bislett ........................................................................................... Vekslingsfelt er flyttet mange ganger....................................................................................
Skøyen ut – Frognerparken inn ...........................................................................................
Ikke alltid i mål på Bislett ................................................................................................... – Bislett bygges om .................................................................................................... – – Bislett i ny prakt ............................................................................................
Tilbake på Bislett ................................................................................................................
Noen år ble det ikke løpt.....................................................................................................
...................................................................................................................................
...................................................................................................................................
KLASSEINNDELINGEN I HOLMENKOLLSTAFETTEN ....................................................
Etterkrigstiden med stabilitet, men også viktige nyvinninger ...............................................
– Kvinneklasse gir stafetten et viktig mangfold ...........................................................
– Bedriftsklassen blir omsider en klasse kun for bedrifter ............................................
Nye kvinneklasser etableres – og ........................................................................
– Aldersbestemte kvinneklasser gjør sitt inntog...........................................................
–, årene da likestillingen blir fullført ....................................................................
Fra , et voksende klassemangfold .................................................................................
Holmenkollen Opp & ned – Singelklassen .........................................................................
– året også for de eldste klassene .................................................................................
Endelig en egen klasse for funksjonshemmede.....................................................................
Holmenkollstafettens klasseinndeling i ....................................................................... Åpen klasse/andre lag ..........................................................................................................
Bedriftslag ...........................................................................................................................
Friidrettslag .........................................................................................................................
Militære forlegninger ..........................................................................................................
Studentlag ...........................................................................................................................
Para .....................................................................................................................................
Dominans i enkelte klasser ..................................................................................................
Barnas Holmenkollstafett ....................................................................................................
Deltakelse i de forskjellige klassene ......................................................................................
DEN TEKNISKE GJENNOMFØRINGEN AV STAFETTEN ................................................
Vekslingsfeltene ...................................................................................................................
Veisperringer og kollektivtransport ......................................................................................
Startområdet på St. Hanshaugen .........................................................................................
Tidtaking og håndtering ved mål ........................................................................................
Inn i den digitale tid ...........................................................................................................
Garderober..........................................................................................................................
Defileringen ........................................................................................................................
HVA HOLMENKOLLSTAFETTEN BETYR FOR NORSK LØPSIDRETT, FRIIDRETT OG FRIIDRETTENS LAG ................................................................................
Betydning for kvinners idrettsaktivitet ................................................................................
Norges Friidrettsforbunds tanker om stafetten ....................................................................
Ildsjeler og «Mr. Holmenkollstafetten» ................................................................................
Jan Hemsvik og Holmenkollstafetten ..................................................................................
Hans B. Skaset – refleksjoner fra en sentral idrettsadministrator ..........................................
REFLEKSJONER FRA NOEN KLUBBER MED LANGE TRADISJONER
I STAFETTEN ................................................................................................................................
Idrottslaget Gular fra Bergen ...............................................................................................
BUL (Idrottslaget i Bondeungdomslaget) ............................................................................
Idrettsforeningen Ready ......................................................................................................
Friidrettsklubben Ren-Eng ..................................................................................................
Folk i form ..........................................................................................................................
Idrettsklubben Tjalve ..........................................................................................................
Konklusjon .........................................................................................................................
KOMMERSIALISERING AV HOLMENKOLLSTAFETTEN ................................................
Sponsor Service ASA og økt idrettssponsing ........................................................................
«Joggebølgen» .....................................................................................................................
Aftenposten som samarbeidspartner ......................................................................................
Stafettens hovedinntekter ....................................................................................................
Tjalve ønsket seg mer ut av samarbeidet med Aftenposten ....................................................
Brudd med Aftenposten ........................................................................................................
Hvem eier arrangementet?................................................................................................... UNI Storebrand i store problemer....................................................................................... VG inn som hovedsponsor ..................................................................................................
Inntekter ved siden av sponsing og startkontingent ............................................................. Programsalg ........................................................................................................................
Kioskdrift............................................................................................................................
UTENLANDSKE LAG I HOLMENKOLLSTAFETTEN .........................................................
Örgryte Idrottssällskap ........................................................................................................
En ildsjel og en ekstraordinær deltakelse ..............................................................................
Et friskt pust fra vesterled .................................................................................................... MAI – Skånes stolthet .........................................................................................................
IF Göta Karlstad .................................................................................................................
Belorussi Minsk ..................................................................................................................
Bayer Leverkusen ...........................................................................................................
Hälle Idrottsförening...........................................................................................................
Sparta Atletik ......................................................................................................................
Liedon Lukio ......................................................................................................................
ELITEKLASSENE ETTER 1970 .......................................................................................................
Menn – ...............................................................................................................
Boikott og aprilsnarr ...........................................................................................................
Menn – ...............................................................................................................
Menn – ...............................................................................................................
Kvinner – ............................................................................................................
Kvinner – ............................................................................................................
Kvinner – ............................................................................................................
BEDRIFTSKLASSENE ......................................................................................................................... EN STAFETT FOR NESTEN ALLE ................................................................................................
ETTERORD .............................................................................................................................................
STATISTIKK ...........................................................................................................................................
OM FORFATTERNE ............................................................................................................................
KILDER......................................................................................................................................................
PERSONREGISTER ............................................................................................................................295
holmenkollstafetten – et resultat av nytenkning i norsk friidrett
Holmenkollstafetten gikk første gang av stabelen lørdag . juni . Starten fant som sted i surt og kaldt vær (– grader iflg. Norsk Klimaservicesenter) som del av et to dagers friidrettsstevne arrangert av Tjalve. Fjorten lag hadde meldt seg på, stilte til start og fullførte. Siden stafetten de første fire årene ble arrangert over etapper, var altså mannlige løpere med i debuten. Så sent som . mai hadde Tjalve i et styremøte fattet vedtak om å arrangere stafetten. Stafetten startet på Bislet og gikk «… via Vinderen – Slemdal – Besserud – Græsbanen og ned …». Fram til Gressbanen fulgte altså stafetten samme trasé som den lengre versjonen som ble etablert fem år senere, i . Tjalve hadde tidligere gått i spissen når det gjaldt å arrangere internasjonale stevner, i nært samarbeid med de andre klubbene i den såkalte store alliansen, med Ørnulf og Kristiania
Idrettsforening, og etter at hovedstadens navn ble endret til Oslo, Oslo Idrettslag, OI. Med Holmenkollstafetten bidro Tjalve til å møte et behov i den nye friidretten. Den korte tidsfristen fra styrevedtak til det faktiske arrangementet fant sted, betyr imidlertid ikke at initiativet var resultatet av et lite gjennomtenkt hastevedtak. Tjalves ledelse hadde lenge grunnet på tanken. Inspirasjonen og modellen kom fra Sverige, som mange nyvinninger i norsk friidrett i denne formative perioden. Svenska Dagbladetstafetten ble lansert i etter inspirasjon fra Tyskland, der gatestafetter var svært populære i tiden etter århundreskiftet. Den svenske stafetten gikk gjennom Stockholms gater over etapper, og vakte enorm interesse i og utenfor Sverige. I Kristiania fantes to arrangementer i noenlunde tilsvarende kategori i tiden rundt første verdenskrig, men ingen gatestafetter. De to arrangementene – som vel ikke kan kalles «massearrangementer» siden det aldri var mer enn – deltakere – ble faktisk arrangert samtidig. Det ene var langdistanseløpet Kristiania Rundt som gikk fra Frogner stadion ned til bryggene i Pipervika, gjennom Gamlebyen til Galgeberg, over Vålerenga, Kampen, Sagene og ned Kirkeveien tilbake til Frogner. Løpet ble arrangert
i årene – av Kristiania Idrætskrets. Det andre arrangementet var en banestafett på x m som ble arrangert inne på Frogner stadion mens løperne var ute i løypa.
Stafetten i Stockholm vakte stor interesse i Oslo, og da Dagens Nyheter i lanserte Stadsloppet i Stockholm, vokste interessen for et eventuelt arrangement i hovedstadens gater ytterligere. Så vel Tjalve som Kristiania idrettskrets hadde i flere år vurdert en stafett i Kristiania, men uten helt å våge å ta skrittet fullt ut. Tjalves Sverre Gundersen, formann – og –, var i denne perioden dessuten viseformann i Idrettskretsen. I denne prosessen hadde han sterk støtte av Rolf Strøm, formann for Tjalve –. Det ble nedsatt en komité som skulle utrede planer. Komiteen utarbeidet et forslag til en stafett over etapper fra Frogner stadion over Vinderen, Smestad, Skøyen, Bygdøy og Bygdøy allé og tilbake til Frogner. Planen ble imidlertid skrinlagt. Materialet vi har hatt til disposisjon, klarlegger ikke hvorfor. Men blant de mange som viste interesse for å kopiere det svenske arrangementet, var det åpenbart ingen som våget å ta initiativet til et så omfattende arrangement. På den ene siden forestiller vi oss at kretsen anså prosjektet som administrativt altfor krevende, og på den annen side at kommunale myndigheter ville være skeptiske til de nødvendige trafikkmessige tiltak. Holmenkollstafettens senere historie viser til fulle at administrative utfordringer var betydelige, og de trafikale ikke mindre utfordrende. I lys av svenskenes erfaringer og erfaringene med Kristiania Rundt var nok de potensielle arrangørene innforstått med de mange mulige vanskeligheter. I Tjalve fikk imidlertid gode ideer sjelden ligge i dvale! Den manglende realisering av Kretsens og Tjalves felles plan fra var bakgrunnen for at klubben i lanserte sin egen stafett. Den . april diskuterte Tjalves styre om – og vedtok at – klubben skulle arrangere et stafettløp fra Bislett over Vinderen og Besserud og tilbake til Bislett over Gressbanen. Som sagt, så gjort! I løpet av en drøy måned hadde klubben sikret seg de nødvendige tillatelser fra kommunen og politiet. Prosjektet hadde på et vis modnet over tid, og uten kretsens medvirkning. Det var ikke noe hastevedtak slik vi lett kunne fristes til å tro ved å sammenstille tidspunktet for styrevedtaket med arrangementsdatoen. Klubben flyttet startpunktet for stafetten fra Frogner til Bislett, slik at den ikke skulle bli til hinder for det større prosjektet – om det skulle bli realisert på et senere tidspunkt. Det er åpenbart at de svenske arrangementene fenget i Oslo-miljøet, som fortsatt – år etter introduksjonen av friidrett i Norge – representerte det desiderte sentrum i denne idretten. Og Tjalve var et tyngdepunkt i Oslo. Klubben hadde siden den ble etablert i – hatt som formål å fremme konkurranseidrett, og spesielt
på toppnivå. En stafett etter svensk mønster ville kunne bidra til å styrke konkurransetilbudet i vårsesongen og bidra til å forsterke treningsinnsatsen i vinterhalvåret. Og ikke minst ville en slik stafett gi et bedre tilbud til mellomdistanseløperne.
Vi skal også ha in mente at det i kun var fire år siden kampen mellom konkurranseidrett på den ene siden og idrett for forsvar og folkeidrett på den andre hadde kulminert, i og med opprettelsen av Norges Landsforbund for Idrett på Idrettstinget i . Det skjedde etter opprivende stridigheter det foregående tiåret, som endte med en relativt klar seier for de konkurranseorienterte særforbundene. En stafett etter mønster av Svenska Dagbladetstafetten ville ytterligere kunne styrke tilhengerne av konkurranseidretten. Det var en konflikt som vi i ettertid kan se langt på vei var avgjort, men slik så det ikke nødvendigvis ut i samtiden. Motstanden mot elite- og konkurranseidrett var på det nærmeste tapt innenfor den borgerlige idretten, selv om det fremdeles var langt fram til en aksept for kvinneidrett. På den annen side tok Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) opp mange av de samme temaene som siden -tallet var blitt fremført av den sentrale idrettsledelsen, turnerne, legestanden, lærerstanden, offisersstanden, Fridtjof Nansen og mange i de borgerlige partiene på Stortinget.
Med den korte påmeldingsfristen dette første året kom naturligvis deltakerne først og fremst fra Oslo og nærmeste omland. De mest langveis-
holmenkollstafetten
farende var fra Ekeberg og Grane i Sandvika. Inntil var deltakelsen i stafetten begrenset av at stafetten, som følge av helligdagslovgivningen, måtte arrangeres på en hverdag, dvs. på en arbeidsdag. Først etter at Holmenkollrennet, altså hopprennet, ble tillatt arrangert på en søndag, fikk Holmenkollstafetten følge etter. Da gikk stafetten av stabelen på Kristi himmelfartsdag, som da – som nå – alltid faller på en torsdag. Men det var først i – etter at stafetten ble utvidet til etapper – at opphevelsen av helligdagsforbudet slo ut i dramatisk høyere deltakelse. I deltok lag med løpere. Vel år senere – i – steg deltakelsen til lag, med løpere.
I første omgang var det særlig klubber fra Oslo sentrum og sentrum vest som meldte seg på, i tillegg til Tjalve først og fremst toppklubbene BUL og Torshaug. Mange klubber stilte med flere lag – f.eks. Torshaug med seks lag i . Klubber utenfor det absolutte toppsjikt stilte også med flere lag, som Hellas fra Drammen og Heming fra Oslo vest. Det ble også etablert en klasse for Old Boys, en forløper for dagens klasse for veteraner. Den gang var naturligvis også veteranidrett forbeholdt menn. Men det ble også åpnet for deltakelse fra lag utenfor friidrettsforbundet og idrettsforbundet. Tjalve deltok med et Old Boys-lag alt i . Da stilte fotballklubben Grane med et eget lag i klassen for lag utenfor friidrettsforbundet. I de følgende årene stilte blant annet Tjalves og Ørnulfs boksere og OIs svømmere og skøyteløpere egne lag. Det var med andre ord et gjennomgående fenomen i mellomkrigstiden at lag utenfor friidrettsforbundet var med på å prege stafetten. De mest fremtredende var Lyn og Nydalen. Bedriftsidrett som vi kjenner det fra annen halvdel av -tallet, var ukjent i mellomkrigstiden. Noen få yrkesbaserte lag meldte seg imidlertid på. Eksempler fra de første årene er Postfunksjonærene i og Kelnerne i .
Antall deltakende lag økte i til og til i , det siste året stafetten gikk over etapper. Denne økningen skyldtes ikke minst at lag utenfor Oslo og Oslos umiddelbare omland meldte seg på. I kom Hellas fra Drammen med, og etter hvert flere fra Buskerud og Vestfold, som Tjølling, Fossekallen og Sturla. Lillehammer, som i høy grad var med å prege stafetten i den tidlige fasen, deltok første gang i . Stafetten ble altså på kort tid så populær at lag utenfor Oslo og omland gjerne ville delta. Det er nødvendig å understreke betydningen av at stafetten kunne arrangeres på en helligdag som en viktig forutsetning for veksten. Det gjorde det mulig for mer fjerntliggende lag, som Lillehammer, å rekke til Oslo i tide for start uten å måtte «skulke jobben». Av de ti lagene som i stilte opp og fullførte den første stafetten, kom Tjalves lag først i mål. Stafettens totale lengde var i overkant av , km, og Tjalves vinnertid var ,,.
Tjalves lag som vant den første stafetten i 1923. Fra venstre: Hübert Heegbarth, Andreas Faafeng, Asbjørn Andresen, Otto Elle, Edvin Andersson, Haakon Jansen, Eivind Rasmussen, R. Ask Hansen, Henning Norgren og Gunnar Larsen.
På annenplass komTorshaug, og på tredje plassBUL, henholdsvis og sekunder etter. Sleipner som nummer kom i mål min og sek etter vinneren. Sett med dagens øyne var altså ikke farten særlig høy. Kilometertiden var snaut ,, som i dag tilsvarer en ganske så rask langtur for en topp langdistanseløper. Tjalve vant sin egen stafett også i . Da ble vinnertiden et snaut halvminutt raskere. OgsåBULsom vant i og i presset vinnertiden nedover, i , til ,. DaTjalve vant sin egen stafett for tredje gang, og med det tok vandrepokalen oppsatt av medarrangør avisen Tidens Tegn, ble vinnertiden ,, altså nesten , raskere enn i . lag løp under minutter. Langsomst løp de tre Old Boys-lagene. BUL fullførte på ,, Torodd på , og Tjalve på ,. Til sammenlikning løp BFG Fanas kvinnelag den lengre stafetten i på , – i en løype som var drøye tre kilometer lengre!
Men selv om tidene de første årene ikke var imponerende sett med dagens øyne, virket lanseringen av stafetten i stor grad etter hensikten. Den raskt økende deltakelsen dokumenterer at den i høyeste grad fylte behovet for løpskonkurranser. Som vi etter hvert skal se konkrete eksempler på, fylte den åpenbart et behov for konkurranser som kunne fremme lagånd og ikke bare tilgodese sterke enkeltprestasjoner. De stadig bedre vinnertidene tyder også på at stafetten bidro til en større treningsinnsats fra de aktives side, noe som jo også hadde vært litt av meningen med initiativet. Det er selvsagt en slutning som bare kan trekkes med forbehold. Vi kan ikke vite om en generell heving av nivået i alle fall ville ha funnet sted. Men det er sannsynlig i en idrett som var så vidt ny. I alle fall må vi gå ut ifra at stafetten bidro til å heve nivået, selv om formatet stafett alene ikke kan forklare det.
Tross tidspresset for å bringe stafetten i havn, med forhandlinger med de ansvarlige myndigheter, merking av løypa og utsetting av vekslingsdommere og vakter for å dirigere løperne i en ny og ukjent løype, var Tjalve etter debuten i godt fornøyd med å ha brakt det hele vel i havn. Også pressen var jevnt over tilfreds med tiltaket. Stafetten ble ansett for å ha vekstmuligheter.
Vi har sett at det lå en realistisk vurdering av potensialet til grunn. I løpet av få år økte antallet lag sterkt, og fra og med ble stafetten utvidet fra til etapper. En viktig forutsetning for utvidelsen, trolig den viktigste, var at den store stafetten som var blitt planlagt i samarbeid med kretsen, åpenbart ikke ville bli realisert. En annen grunn til utvidelsen, må vi kunne gå ut ifra, var konkurranseforholdet til Stockholm og Sverige. En stafett på etapper var lite å sole seg i. Endelig er det sannsynlig at splittelsen i Idrettsbevegelsen mellom den borgerlige og det nylig opprettede AIF, spilte med. AIF-lag hadde i etablert Østkantstafetten, i Oslo øst. Den var etapper lang, men med relativt liten variasjon i etappenes lengde, de varierte mellom og m i langt flatere terreng enn Holmenkollstafetten. Den var også mer av et mosjons- enn et konkurransetilbud. Men det var slett ikke til hinder for Østkantstafettens vekst i mellomkrigstiden, se side .
Holmenkollstafetten var blitt lansert som et samarbeidsprosjekt mellom dagsavisen Tidens Tegn og Tjalve. Det tilgjengelige materialet sier ikke noe om begrunnelsen for dette samrøret. Vi kan imidlertid tenke oss at det var en kombinasjon av etterligningen av Sverige, der het den Svenska Dagbladetstafetten. I den sammenheng ville samarbeid med en stor avis i hovedstaden åpenbart være en bonus for stafetten og for Tjalve. Det synes som Tidens Tegn ikke bidro særlig til det arrangementsmessige, bortsett fra å stille opp med en vandrepokal, som altså arrangøren tok hjem etter stafetten i . Da hadde Tjalve vunnet tre ganger, og BUL én gang. Disse to lagene er de eneste som har deltatt hvert år siden starten i og fram til og med .
Den første Holmenkollstafetten fant sted så tidlig som i , og ble raskt et av norsk idretts viktigste arrangementer.
Boka forteller stafettens over hundre år lange historie både som idrettsog allmennhistorie.
Stafetten beskrives i lys av perspektiver som likestilling, joggebølgen, geografiske avstander, reisetid, kommunikasjonsforhold og idrettsklubbenes økonomiske begrensninger. Politiske og sosioøkonomiske skillelinjer i mellomkrigstidens Norge påvirket stafetten. Man utdyper også de til dels bakstreverske holdninger som til tider gikk parallelt med nybrottsarbeidet rundt stafetten. Boka bidrar med historier rundt så vel vodkasalg som OL-vinneres deltakelse i verdens største og eldste stafett.
Boka er rikt illustrert med bilder og kart, og statistikk.