Historier om tingene dine

Historier om

tingene dine Line Renslebråten

Historier om

tingene dine

Historier om tingene dine © Spartacus – del av Forente Forlag AS, 2025 Omslagsillustrasjon/Illustrasjoner: Line Renslebråten Sats og omslag: Punktum forlagstjenester Satt med Lyon 13/17 Papir: Multi Offset UPM 140g Trykk: Balto UAB Printed in EU Utgivelsen er støttet av Norsk Kulturråd ISBN 978-82-430-1652-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR. SPARTACUS / FORENTE FORLAG AS P.B. 6673 St. Olavs plass, 0129 OSLO www.spartacus.no

Innhold Velkommen inn s. 8 gangen s. 10 soverommet s. 24 stua s. 40 badet s. 54 kjøkkenet s. 68 garasjen s. 84 ting for fremtiden s. 96 Kilder s. 98

Postkasse Har du hørt om Postkasseloven?

Den kom i 1952 og sa at alle hus i Norge måtte ha sin egen postkasse. (Alle postkassene var grønne, men det sto ikke i loven, altså.)

De røde kassene til å levere post i kom i 1855, etter at Norge fikk sitt første frimerke. Det var blått og hadde bilde av Norges riksvåpen, løven.

Velkommen inn!

Se deg rundt hjemme.

Enten vi bor i hus eller leilighet, har vi mange av de samme tingene: paraply, sofa, kjøleskap, do og tannbørste.

Du tenker kanskje ikke så mye over tingene rundt deg, men alle tingene har en historie, og ofte har de mer enn én.

Vi vet ikke alltid sikkert hvordan ting egentlig oppsto, eller hvem som var først ute med å finne opp noe nytt. Ofte har mange hatt nesten samme idé, før én av dem fant ut hva som fungerte best.

Da er det den oppfinneren vi husker. Sånn var det for eksempel med telefonen.

Har du noen gang lurt på hvem som først gikk rundt med en paraply over hodet? Eller hvem som snakket først i en telefon? Hvordan folk pusset tenner for tusen år siden og hva de brukte som tannkrem?

Eller hva folk brukte til å tørke seg bak med før dopapiret ble oppfunnet?

Bli med inn i huset for å se litt nærmere på tingene som finnes hjemme!

Hilsen Line

8

Dørmatte Dørmatter som vi bruker for å tørke skoene på før vi går inn i huset (for å slippe å få kjeft), ble vanlig først for tre hundre år siden. Tidligere brukte man for eksempel en slags skoskrape utenfor døra til å rense skoene. Og lurt var det, for før bilene kom, var det mange hester i gatene, så skoene var nok fulle av hestemøkk …

9

Gangen

10

Ringeklokke DING DONG! sa ikke verdens første elektriske ringeklokke.

Den sa nemlig bzzzz!

Den ble oppfunnet i 1831 av Joseph Henry.

Før ringeklokka kom, var det vanlig med en bjelle over døra, eller en dørhammer av metall, gjerne formet som en drage eller en løve.

Noen templer i Egypt for to tusen år siden hadde en ganske «fiffig» ringeklokke som brukte lufttrykk for å lage lyd i en slags trompet.

Tuuuuuuut! Den høye trompetlyden varslet for alle i tempelet at noen sto utenfor.

Dør Døra skiller oss fra verden utenfor og gir oss en følelse av trygghet.

For to tusen år siden i Romerriket kunne man straffes med døden hvis man ødela en annens dør med vilje – så viktig var den.

Den eldste døra som er funnet i Europa, er over fem tusen år gammel.

Verdens største dør er 138 meter høy, altså høyere enn en fotballbane er lang.

Den finnes på en bygning i Florida der de setter sammen romfartøy.

Innbrudds-alarm I Romerriket ble det brukt gjess utenfor huset som alarm.

Hvis fremmede nærmet seg, kaklet gjessene og slo med vingene slik at de som bodde i huset ble advart.

Det første ordentlige alarmsystemet ble oppfunnet i England på 1700-tallet.

Det var et klokkespill som var koblet til dørlåsen. Det begynte å ringle og bråke hvis noen tok i dørhåndtaket når døra var låst.

Ordet «dør» kommer fra det norrøne ordet dyrr, som betyr en åpning man kan gå gjennom.

11

Nøkkel og lås «Verdens sikreste lås! Kan du dirke den opp, får du 200 Guineas i belønning!» skrøt skiltet i butikkvinduet.

Folk strømmet til for å prøve seg på låsen.

Låsesmeden Joseph Bramah sto fornøyd og så på. Han hadde klart å finne opp en lås som ingen klarte å dirke opp.

Selv bankene ville ha Josephs låser nå.

Det skulle gå seksti år før noen klarte å dirke opp låsen til Joseph.

Den amerikanske låsesmeden Alfred Charles Hobbs strevde i to uker før han endelig fikk det til.

Da nyheten kom om at verdens sikreste lås var dirket opp, ble den største banken i England så bekymret at de straks byttet ut alle låsene sine med låsene til Joseph Bramah.

Låser har vært i brukt i over fire tusen år.

De eldste låsene man har funnet, er fra Irak og Egypt.

Nøkkelen til de eldste låsene så ut som en stor tannbørste av tre.

Den kunne være over en halv meter lang. Der måtte de slenge nøkkelen over skulderen i stedet for å putte den i lomma!

12

Kleshenger En morgen da Albert J. Parkhouse kom på jobb, tittet han irritert rundt seg etter en ledig kleshenger å henge frakken sin på, men alle var opptatt.

Albert var en kreativ herre som jobbet på en ståltrådfabrikk i USA. Han tok en bit ståltråd, formet seg en kleshenger og hengte opp frakken sin på den før han gikk i gang med arbeidsdagen.

Dermed var den første ståltrådhengeren oppfunnet.

Den var lett å masse-produsere, og mye billigere enn trehengerne som var vanlige på den tiden.

Det første patentet på kleshengeroppfinnelsen ble gitt allerede i 1869.

Hvis en oppfinner har tatt patent på en oppfinnelse, betyr det at ingen andre har lov til å lage den samme tingen og tjene penger på den.

Røykvarsler Den sveitsiske fysikeren Walter Jaeger tente seg en sigarett mens han sto og kikket på sensoren han holdt på å lage. Den skulle oppdage giftige gasser i lufta.

Plutselig reagerte den på røyken fra sigaretten hans!

Dermed hadde Walter funnet opp en røykvarsler i stedet.

13

Refleks Vintrene i Minnesota i USA er like kalde og mørke som i Norge, og i 1930-årene var det skummelt å kjøre bil når sola var gått ned.

Billyktene var ikke særlig sterke, og stripene i veien var malt med vanlig hvitmaling.

Tenk om stripene i veien kunne lyse opp når lyktene treffer dem? tenkte Harry Heltzer.

En av ideene hans var en dobbeltsidig teip med små glasskuler festet til den ene siden. Glasset skulle reflektere lyset fra bilene.

Men det var vanskelig å finne glasskuler som var små nok.

Derfor dryppet Harry smeltet glass ned fra et vindu og samlet opp dråpene som ørsmå glassperler.

Den nye oppfinnelsen ble først brukt på trafikkskiltene, for teipen løsnet på de våte og snøete veiene.

Du har sikkert en sånn teip på refleksvesten din.

(Senere oppfant Harry et refleksmateriale som faktisk satt fast på veiene.)

En refleks er laget av prismer eller glasskuler som reflekterer lys.

Det betyr at lyset blir kastet tilbake når det treffer noe.

Katteøyne har naturlig refleks.

Du har kanskje sett at det ser ut som om de lyser i mørket når lyset treffer dem?

14

I Norge arrangerer foreningen Trygg trafikk refleksdagen den tredje torsdagen i oktober hvert år.

Her i Norge, hvor vinteren er lang og mørk, kan refleksen redde mange liv.

Barn er flinkest til å bruke refleks. Vi voksne må skjerpe oss litt.

Sko På 1300-tallet ville folk i Europa helst ha lange, smale sko med en spiss snabel, og det var om å gjøre å ha lengst spiss.

Det ble så populært at man laget en lov som sa at bare de rikeste fikk lov å gå med de lengste skoene. For å holde skotuppen oppe, måtte man feste den med et kjede til leggen.

De var veldig upraktiske.

De eldste skoene vi vet om, er et par lærsko fra Armenia som er 5500 år gamle!

De eldste sandalene er laget av bark og ble funnet i en hule i USA. De kan være så gamle som 10 000 år!

I 2006 fant arkeologer en lærsko i Jotunheimen som er minst tre tusen år gammel.

Denne skoen er det eldste klesplagget som noen gang er funnet i Skandinavia.

15

Skøyter De første skøytene ble laget av dyrebein som ble slipt skarpe og festet under føttene med skinnsnorer.

De ble brukt til å skli raskt over isen, men ikke for moro skyld. Folk måtte ofte gå langt for å finne mat, så det var en genial idé å komme seg raskt over en frossen innsjø.

De brukte en trepinne til stav, slik at de kunne skyve seg fremover.

I både Skandinavia og Russland er det funnet skøyter som er mer enn fem tusen Den første år gamle. kunstløpforeningen ble Her i Norge vet vi at vikingene startet i 1742 i Skottland. brukte skøyter fordi vi kan lese om det For å bli medlem måtte man i Snorres kongesagaer. klare å hoppe over en stabel

med tre hatter med skøytene på.

Rulleskøyter På 1800-tallet var folk i Vesten gale etter rulleskøyter!

I New York og London danset kvinner i hatt og kjole rundt på store innendørs rulleskøytebaner, og ute skøytet menn i dress til jobben.

Moderne rollerblades Den første som laget og solgte rulleble funnet opp av to skøyter, var en mann som het Johnbrødre i Minnesota i USA. Joseph Merlin. Han viste frem rulleBrødrene spilte ishockey om skøytene sine for første gang på et vinteren og ville trene om maskeradeball i London i 1760. sommeren også.

Rulleskøyter med alle hjulene på én rekke ble funnet opp i Nederland tidlig på 1700-tallet. Noen monterte trehjul på en liten planke og festet den under skoene.

16

Skateboard «FORBUD MOT RULLEBRETT. Miljøverndepartementet har nedlagt forbud mot å importere og reklamere for rullebrett i Norge. Videre er all bruk av rullebrett forbudt.»

Dette skrev Aftenposten i 1978, og skateboard var faktisk forbudt i Norge i elleve år. På den tiden mente man at det var så stor sjanse for å skade seg at folk måtte beskyttes mot den farlige idretten.

Men ikke alle lot seg skremme. Mange smuglet sine egne skateboard inn i landet eller laget dem selv.

Skateboard, eller rullebrett, kommer egentlig fra California og Hawaii i USA, der surfing var en vanlig sport.

I 1950-årene dukket det opp «asfalt-surfere» på trebrett med hjul, og siden den gang har skateboard blitt en av verdens mest populære idretter.

I dag er det over 85 millioner mennesker verden over som ruller rundt.

Skateboard var OL-gren for første gang i Tokyo i 2021.

17

Støvsuger Cecil Booth var nesten blå i fjeset.

Lommetørkleet hadde satt seg godt fast i halsen hans. I et siste forsøk klarte han å dra tørkleet ut og sank sammen i lenestolen.

Han hadde forsøkt å suge opp støv fra lenestolen sin med et lommetørkle som filter. Til tross for at han nesten ble kvalt, hadde han akkurat bevist at ideen hans kunne fungere: ideen til den første støvsugeren.

Cecil hadde sett en demonstrasjon av en maskin som blåste luft ut og virvlet støv fra teppet opp i en pose. Dette var jo mer en støvblåser enn en støvsuger, og han var ikke spesielt imponert. Den burde suge støvet inn og samle det i et filter, mente han. Oppfinneren av støvblåseren mente at det var helt umulig.

Cecil påtok seg oppgaven og designet den første støvsugeren, en enorm, blytung sak med flotte detaljer i rødt og gull. Skulle man ha huset støvsugd, måtte Griffiths man bestille på forhånd, og det kostet like mye forbedrede vakuum-apparatus som årslønnen til en tjenestepike. En mann og to til fjerning av støv fra tepper var hester fraktet den til huset, og to slanger ble ført navnet på den første bærbare inn gjennom vinduet. En bensinmotor støvsugeren. Den måtte pumpes trakk lufta gjennom slangene og i gang med føttene, så man ned i et filter. Ulempen var at den måtte helst være to bråkte så mye at hele nabolaget for å støvsuge. fikk med seg hva som foregikk.

18

Solbriller

Har du noen gang fått vondt i øyene en solskinnsdag i påsken?

Man kan nemlig bli snøblind av alt det hvite. Det svir og kjennes ut som du har sand bak øyelokkene.

På Grønland besto inuittenes landskap av endeløse sletter med kritthvit snø.

Derfor laget de verdens kanskje første solbriller.

De formet briller av hvalrosstenner og skar en smal åpning i dem, slik at man så vidt kunne se fremfor seg og samtidig beskytte øynene.

I Romerriket laget folk en slags solbriller av slipte krystaller, helst smaragd, for grønnfargen skulle være bra for øynene.

Men sånne briller var nok bare for de aller rikeste.

De moderne solbrillene ble populære tidlig på 1900-tallet.

Da filmstjernene begynte å bruke dem for å skjerme øynene fra det sterke studiolyset, tok det helt av. Nå ville alle ha solbriller.

19