Fortellmegalt
OversattavHildeRød-Larsen, medlemavNorskOversetterforening
forlagetpress
Fortellmegalt
Originaltittel: Tellmeeverything
Copyright:©ElizabethStrout2024 Norskutgave:©ForlagetPress–endelavForenteForlag 1.utgave,1.opplag2025
Omslag:TankDesign
Sats:Type-itAS,Trondheim2024
Bokenersattmed:AdobeCaslonPro11,5/15,5 Papir:70gHolmenBookCream2.0 Trykkoginnbinding:ScandbookAB,Sverige
ISBN:978-82-328-0651-5
Materialetervernetetteråndsverkloven.Utenuttrykkelig samtykkeereksemplarfremstillingbaretillattnårdeterhjemlet ilovelleravtalemedKopinor(www.kopinor.no).
ForlagetPress,BernhardGetz’gate3,0165Oslo www.forlagetpress.no
Tilminkjærestevennogførstelesergjennomførtiår,Kathy Chamberlain,sommedsinklokskapharhjulpetmegtilåbli denforfatterenjeger–ogsommedsittrådstårbakselve fortellerstemmeniboka.
Ogtilmannenmin,JimTierney,somgirmegfrihettilåskrive.
OgdessutentilJimHowaneic,denyppersteforsvarsadvokateni Maineogensjenerøskildetilinformasjon.
førstebok
DetteerfortellingenomBobBurgess,enhøy,kraftig mannsomborismåbyenCrosbyiMaine,ogsomer sekstifemårgammelpådentidenvisnakkeromhamnå.Bob haretstorthjerte,mendetvethanikkeomsegselv;ilikhet medmangeavosskjennerhanikkesegselvsågodtsomhan tror,oghanvillealdrihatenktatdetvarnoevedhamsom varverdtådokumentere.Mendeterdet;deterdetvedoss alle.
HøstenkommertidligtilMaine.
Idenandreellertredjeukaiaugustkikkerkanskjeetmenneskebakrattetienbilopppåentretoppidetfjerne,som erblittrød.ICrosbyiMainehendtedetteallerførstmeddet storelønnetreetvedkirkendetteåret,ogennåvardetikke enganghalvveisiaugust.Mentreetbegynteåforandrefarge langssidensomvendtemotøst.Dettevarmerkeligfordem somhaddeboddderimangeår,dekunneikkehuskeatdet
vardetførstetreetsompleideåforandrefarge.Innensluttenavaugustvarheletreetblittikkerødt,mennoenesten oransjegultmansånårmantokavinnpåMainStreet.Også fulgteseptember,ogsommergjestenedrotilbakeditdekom fra,ogigateneiCrosbygikkdetoftebarenoenfåmennesker. Bladeneglødetliksomikke,ogfolklurtepåomdetvarfordi dethadderegnetsåliteiaugust–ogseptember–detåret.
NoenårførvillefolksomkomkjørendeinniCrosbyfra motorveien,hapassertenbilforhandlerogendonutsjappe ogendiner,ogdessutennoenstore,falleferdigetrehusmed verandaerfulleavsåntsomsykkelhjulogplastlekerogkleshengereoggamleluftkondisjoneringsanleggsomikkevar blittbruktpåårevis,ogietavdissehuseneboddeenmiddelaldrendemannvednavnRickyDavis.Hanvarenstormann, oggjernefull,ogbleoftesettståendebøydoverrekkverket påverandaensinmedbuksahalvveisnede,foråviserumpa, medsprekkogdethele,tilfolksomkjørteforbi,ogdesom ikkehaddesettdettefør,fulgtehamundrendemedblikket.
Menetterenavstemningibystyretbledetvedtattatdetskulle byggesenpolitistasjonpåtomta,såRickyDavisoghusethan haddeboddi,varbortenå;detgikkrykteromathanbodde iensosialboliguteveddengamlemarkedsplassen.
Nårmankomtilsentrumavdenlillebyen,såmanetstort mursteinshussomstolitttilbaketrukketfraMainStreet.Etter atklokkavarstilttilbakeinovember,ogdetbletidligere mørkt,kunnedefåmenneskenesomkjørteforbi,ogdesom kanskjeslentretlangsfortauet,seinngjennomvinduenetil
dettehuset,pådetguleskjæretfralampenesomvarslåttpå inne,ogkanskjemerkesegatBobBurgessogkonahans,MargaretEstaver,lagdematsammenpåkjøkkenet,tildetrakk forgardinene.Folkvisstehvemdevar,ogpåenmåtesom ikkevarheltbevisst,vardetteparetsomboddeher,midti byen,forbundetmedenslagstrygghet:Margaretvarunitarprest,oghunhaddemenighetensin.Bobhaddeværtadvokat iNewYorkisineyngredager,meningenbruktedetmotham, sikkertfordihanhaddevokstoppiShirleyFalls,trekvarters kjøreturunna;hanhaddeflyttettilbaketilMainefornesten femtenårsiden,dahangiftetsegmedMargaret.Hanpåtok segavogtilsakersomforsvarer,oghaddeetkontoribyen, menhanvarfordetmestepensjonistnå.Ogdessutenhadde –dettesnakketfolklavtom–Bobopplevdentragediedahan varliten:Hanhaddelektmedgirstangenifamiliensbil,som haddetrilletnedoveroppkjørselentilfamilienBurgess;folki denlillebyenskjøntedetsånnatbilen–ogderforBob–hadde tattlivetavfarentilBob,somsjekketpostkassadernede.
OliveKitteridge,somvarnittiårgammelogboddeietaldersboligkomplekssomhetMapleTreeApartments,visstedette omBobBurgessoghaddealltidliktham,hunsyntesdet varenstillesørgmodighetvedham,sannsynligvispågrunn avulykkenhanopplevdeiungalder.Olivevarikkespesielt begeistretforBobskone,Margaret.DettevarfordiMargaret varprestogOliveikkelikteprester–bortsettfraCookie,som haddeviethenneogdenførstemannenhennes,Henry.Fantastiskmann,pastorDanielCooke.Ogenfantastiskmann, HenryKitteridge.
PandemienhaddeværttøffforOliveKitteridge–tøfffor alle,igrunnen–menOlivehaddeholdtut,dagutogdaginn, idenlilleleilighetensinidettealdersboligkomplekset,men dadesluttetålafolkinntamåltidenesineispisesalenogbegynteåleverematenpårommetistedet,troddehunathun komtilågåfravettet.Menvedsluttenavdetførsteåret,da hunhaddefåttdenførstevaksinenogsåenoppfriskningsdose,komhunseglittmerutogfikkskysstilbyenellerned tilvannet.DetstoreproblemetvaratOlivesbestevenn,IsabelleGoodrow,somboddetodørerbortenforhenne,hadde hattetstygtfallog–avalledefrykteligetingenesomkunne haskjedd–blittflyttet«overbroen»,tilsykehjemsdelenav komplekset.NåbesøkteOliveIsabellehverdag,oglesteavisa høytfrabegynnelsetilslutt.Mendethaddeværttøft,ogdet vardetfortsatt.
VedendenavCrosby,høytoppepåenklippesomruvet overdet(stortsett)buldrendeAtlanterhavet,boddedeten kvinnesomhetLucyBarton,somhaddeankommetbyento årfør,medeksmannenWilliam,foråunnslippeNewYork Cityunderpandemien,ogsåhaddedeendtoppmedåblii byen.Dettevekketblandedefølelser:Dennaturligeskepsisen motnewyorkerevarendelavdet,menogsåatboligprisenei CrosbyhaddeskuttiværetnettopppågrunnavfolksomLucy Barton,somhaddebestemtsegforåbliibyen,ogallefra Mainesomhaddehåpetpååflytteinnietfinerehus,måtte nåerkjenneatdeikkehadderådtildet.LucyBartonhadde vokstoppienlitenbyiIllinois,ogboddiNewYorkhelesitt voksneliv;hunhaddeikkeengangværtsommergjestiMaine
førhundukketopphermedeksmannensin.Dessutenvarhun forfatter,ogdethaddefolkulikemeningerom;stortsettville dehaforetrukketdetomhundrotilbaketilNewYork,men detvirketikkesomomdetvarnoensomhaddenoedårligå siomhenne;ogannetennnårhungikkturenesinelangselva medBobBurgess,blehunsjeldensett.Bortsettfraathunav ogtilbleobservertpåveigjennombakdørasomførtetildet lillekontorethunleideoverbokhandelen.
IMainStreethangdetskiltmedVIANSETTERellerSTILLINGLEDIGideflestebutikkvinduene,oglangskysten haddenoenavrestaurantenemåttetstengefordidetikkevar nokfolksomkunnejobbeidem.Hvahaddegåttgalt?Detvar uliketeorier,mensakenvaratdeflesteinnbyggerneiCrosby ikkehaddesvaretpådet.Devisstebareatverdenikkevarsånn somdenenganghaddevært.OgdeflesteavdissemenneskeneiCrosbyvargamle,ellernestengamle,fordetvarsånn befolkningeniMainehaddeværtiårevis.Noensaatdetvar etproblem,atdetikkevarnokungemenneskersomkunne tadissejobbene.AndrehevdetatdetikkebarevariMaine detvarmangelpåarbeidskraft,menihelelandet;noenmente detkunnehaågjøremedopioidkrisen,atfolkikkebesto narkotikatestendemåttetaforåkunnejobbe.Mensandre påstoatdetvardenyngregenerasjonensommåtteklandres; MalcolmMoodyssekstenårgamlebarnebarn,foreksempel, haddeværtpåbesøkitredagerogspiltvideospillpåtelefonen nonstop.Hvakunnemangjøre?
Ingenting.
Også,ioktober,eksploderteløvverketogbombarderteverden medgyllenhet.Solaskintehøytpåhimmelen,ogguleblader virvletoveralt;såvakkertdetvar.Dagenevarkalde,ogom nattaregnetdet,menommorgenenvardetsoligjen,ogall dennaturligeverdenspraktfunkletogsvøptesegomsmåbyen Crosby.Skyenesomhanglavtpåhimmelen,kunneplutselig blokkeresola,oglikerasktdelteskyeneseg,ogdetvarsom ometskinnendelysvarblittslåttpå,ogsåvarhimmelenklar ogblåigjenmensdeguleogoransjebladeneduvetstillened motbakken.
EntankehaddeslåttnediOliveKitteridgeenavdisse oktoberdagene,oghungrubletpådeninestenenukeførhun ringteBobBurgess.«Jegharenhistorieåfortelletildenneforfatteren,LucyBarton.Jegvilatduskalfåhennetilåbesøke meg.»
HistorienvarenOlivehaddegrunnetoverstadigoftere,og huntenkte–slikfolkoftegjør–athvishistorienhennesble fortalttilenforfatter,såkunnedenkanskjeblibruktienbok endag.OlivevissteikkeomLucyvarenberømtforfattereller enikkesåveldigberømtforfatter,menhunbestemtesegfor atdetikkespiltenoenrolle.Detvaralltidlangeventelisterpå Lucysbøker,såOlivehaddebestiltdemfrabokhandelenistedet,oghunlestedem,ognoefikkhennetilåtenkeatdenne Lucykanskjevillelike–ellertilogmedbruke–historien Olivehaddeåfortelle.
Såpånettoppdennehøstdagenfaltdegulebladenefratreet mankunnesegjennomdetstorevinduetpåOlivesbakdør skjelvendenedmotbakkenmenshunventetpåatLucyBartonskulledukkeopp.Olivesattiørelappstolensinogsåto amerikameiserogengråduskmeisifuglemateren.Hunbøyde segframoverogfikkøyepåetekorn.Oliveknakkethardtpå vinduetmedknokene,ogekornetpiltesinvei.«Hah»,saOlive oglentesegtilbake.Hunkunneikkefordraekorn.Despiste blomsteneogplagetstadigfuglenehennes.
Olivefantbrillenesinepådetlillebordetvedsidenavseg ogtokoppdenstore,trådløsetelefonensomogsålåpåbordet, ogtastetinnetnummer.
«Isabelle»,saOlive.«Jegkanikkekommebortomnåiformiddag,forjegfårbesøk.Jegskalfortelledegomdetnårvi sesiettermiddag.Hadetbra.»Olivetrykketpåknappenfor åleggepåogkikketsegrundtidenlilleleilighetensin.
Hunprøvdeåseforsegleilighetengjennomforfatterens øyne,ogOlivebestemtesegforatdenvarheltgrei.Denvar ryddig,ogikkefullavavskyelignips,somsåmangegamle menneskeromgasegmed,ellerborddekketmedbilderav barnebarna,sånttøys.Olivehaddefirebarnebarn,menhun haddebarebildeavettavdempåsoverommet,etlitebilde avLille-Henry,somikkevarsålitenlenger.Ogistua,på skjenken,haddehunetstortbildeavdenførstemannensin, Henry,ogdetholdt.Hunsåpådetnåogsa:«Nåfårvise, Henry,omhunermed.»
Etparminutterpåtibanketdetlettpådørautmotgangen, ogOliveropte:«Kominn!»
Innkomenkvinnesomsåutsomenspaklitenmus.Olive kunneikkefordraspake,museaktigemennesker.Kvinnensa: «Beklageratjegkommerfortidlig.Jegeralltidfortidligute, jegklarervisstikkeålavære.»
«Detgårbra.Jegutstårikkefolksomkommerforsent. Settdeg»,saOliveognikketmotdenlillesofaensomsto inntilveggenoverforhenne.LucyBartonkominnogsatte seg.Hunhaddepåsegenblå-ogsvartrutetkåpesomgikk tilknærne,ogjeanssomOlivesyntesvarfortrangeforen kvinnepåhennesalder;Lucyvarsekstiseks,Olivehaddeslått detopp.
Sofaenvaravdethardeslaget,detvissteOlive,menkvinnenklartepåetellerannetvis–vedmåtenhunsattpå–å fådentilåseendahardereut.Oghunhaddenoenmerkeligegreierpåføttene,støvlermedlange,storesølvglidelåser foran.Olivesådetynneankleneogdetrangebuksenesom varstappetnedidem.
«Taavdegkåpa»,saOlive.
«Neitakk.Jegersåfrossenavmeg.»
Olivehimletmedøynene.«Deterikkeakkuratkaldther.»
Olivevarskuffetoverdettevesenet.Entaushetfaltover rommet,ogOlivelotdenbliliggende.TilsluttsaLucy Barton:«Såhyggeligåtreffedeg.»
«Javisst,ja»,vardetenesteOlivesa,menshunvippet meddenenefoten.Detvarnoeunderligveddennekvinnen: Hunbrukteikkebriller,ogøynenehennesvarikkesmå,men detvarnoelittforskrekketvedoppsynethennes.«Hvaerde greieneduharpåbeina?»
Kvinnensånedpådemogstraktetærnerettopp.«Å,det
erstøvler.VidrotilRocklandifjorsommer,ogjegfantdem ienbutikk.»
Rockland.Penger.Selvfølgelig,tenkteOlive.Hunsa:«Det erikkenoesnøpåbakken,skjønnerikkehvorfordutrenger støvler.»
Kvinnenlukketøyneneenlangstund,ogdahunåpnet dem,såhunikkepåOlive.
«Hørerduharkommettilbyenforåbli»,saOlive. «Hvemerdetsomharsagtdet?»Kvinnenspurteomdette somomhunvirkeliglurtepåsvaret,oghunfortsatteåseen anelseforfjamsetut.
«BobBurgess.»
Ogdaforandretkvinnensansiktseg;detblemildt,avslappetetøyeblikk.«Skjønner»,sahun.
Olivetrakkpustenogsa:«Jaha,Lucy.Hvasynsduomden lillebyenvår,Crosby?»
«Deterlittavenforandring»,saLucyBarton. «Ja,denerikkeNewYork,hvisdeterdetdumener.»
Lucysåsegrundtirommet,ogsåsahun:«Ja,detervel detjegmener.»
Olivefortsatteåbetraktehenne.Enstundvardetikke andrelyderirommetenndenfradentikkendebestefarsklokkaogdurenfrakjøleskapetikjøkkenkroken.«Dusatil Bobatduhaddeenhistorieåfortellemeg?»spurteLucy.Hun droavsegkåpada,oglotdenliggebaksegisofaen,ogOlive såensvarthøyhalser.Radmager.Dettevesenetvarradmagert.
MenhunsåpåOlivemediveriøynenenå.
Olivesvingtelettpåenarmmotbokstabelenpåhylla
underdetlillebordetvedsidenavseg.«Jegharlestalle bøkenedine.»
DetvirketikkesomomLucyBartonhaddenoenresponspå dette,bortsettfraatblikkethennesstreifetbøkenepåhylla.
Olivesa:«Selvsynsjegkanskjememoarenedineervelselvmedlidende.Duerikkedetenestemennesketsomharvokst oppifattigdom.»
HellerikkenåsådetuttilatLucyhaddenoenrespons.
Olivesa:«Oghvasynseksmannendin,William,omåbli skrevetom?Deterjegnysgjerrigpå.»
Lucytrakklettpåskuldrene.«Detgårgreitforham.Han vetatjegerforfatter.»
«Javisst,ja.Skjønner.»Olivelatil:«Ognåerdusammen medhamigjen.Dereersammen.Menikkegift.»
«Detstemmer.»
«ICrosbyiMaine.»
«Detstemmer.»
Igjenbledetstille.OgsåsaOlive:«Dulikneroverhodetikke påbildetsomerpåbøkenedine.»
«Jegvetdet»,saLucymedetskuldertrekk,ikkemer. «Hvorfordet?»saOlive.
«Fordienellerannenprofesjonellfotograftokdet.Dessutenerikkehåretmittegentligblondtlenger.Detbildetble tattformangeårsiden.»Lucydroenhåndgjennomhåret, somgikktilhakaogvarlysebrunt.
«Deteruansettforblondtpåbildet»,saOlive.
Plutseligkomsolaskrånendeinngjennomvinduetogfalt overtregulvet.Bestefarsklokkaihjørnetfortsatteåtikke.