Den
Oversatt av Anja Hauger Ratikainen
Emma V. Larsson
Maria Trolle
når du sanker i naturen, er det noen ting du må huske på:
Det finnes vekster og planter du ikke skal spise. Noen smaker vondt, andre er giftige. Det er viktig at du vet hva du plukker, og hvordan du håndterer det du har plukket. I denne boka har vi valgt bort gode og spiselige vekster som kan forveksles med en giftig plante. Du skal ikke ta noen sjanser, og du må alltid ha med deg en voksen på sanketurene dine.
Skyll vekstene du har plukket godt. Unngå å sanke nær bilveier og trafikk.
Du må ikke skade trær som vokser ved å brekke løs greiner eller fjerne bark fra stammen.
Har du allergier, skal du være forsiktig når du plukker ville vekster. Om du har helseproblemer, kan det være planter du helst bør unngå, eller som du bør undersøke godt før du spiser. For eksempel inneholder gjøkesyre (og rabarbra) oksalsyre. Det skal man ikke spise for mye av, spesielt ikke om man har nyreproblemer.
Allemannsretten gir deg lov til å gå på tur, telte, utforske og høste i naturen uavhenging av hvem det er som eier skogen, enga eller stranda du besøker.
Du kan høste nøtter som spises på stedet når du er ute i naturen. Du kan også plukke med deg blomster, sopp, bær, planter, tang og skjell, men det er viktig at du høster på en skånsom og forsiktig måte.
Høst alltid forsiktig og husk å ikke plukke alt du finner. La alltid noe stå igjen.
I naturreservater og nasjonalparker finnes det egne regler for hva som er tillatt.
Raslende blader, syrlige skudd, søte bær og smaksrike blomster. Naturen er full av spiselige skatter! Med denne boka kan du gå på oppdagelsesferd og smake deg fram i naturen. I skogen, ved havet, i hagen, på enga – til og med i grøftekanten finnes det massevis av ville vekster som både smaker godt og gjør godt. En helt vanlig rusletur kan bli et spennende smakseventyr. Du vil oppdage at smakene forandrer seg med været og årstidene – til og med den samme planten kan smake forskjellig! Vi mennesker har alltid sanket ville vekster. Å sanke minner oss om at også vi er del av naturen.
Psst! Kjenner du den deilige lukten av jord og mose? Det er den beste lukten jeg vet om. Jeg heter Viola, og jeg er en skogsnisse. Vennen min – ser du den lille nissen som mater tordivelen der borte?
Det er Vide. Vi bor her i skogen, verdens beste sted, synes vi. Skogen er som et stort lekeland. Her kan vi balansere, klatre og hoppe.
I skogen vår vokser høye furuer, mørkegrønne graner og bjørketrær som strekker seg mot sola. Skogen er hjem for massevis av gode, ville vekster. Visste du det? Best liker jeg hasselnøtter og blåbær. Vides favoritter er bjørkeblader og krekling. Og furugodteri, naturligvis!
Er du klar? Hør godt etter nå. Hører du hvordan vinden suser i trekronene og hvordan det knirker i trestammene? De bøyer seg for å si hei til deg, skjønner du. Velkommen inn i skogen!
7
i
skogens dyp
I skogens dyp
1. Blåbær
vaccinium myrtillus
Det sies at blåbær beskytter mot demens, hjerte og karsykdommer og masse annet! I blåbærsesongen er det bare å gå ut i skogen og forsyne seg. Blåbær finnes over hele landet, både i skogen og på fjellet. Blåbærene er modne i slutten av juli og kan plukkes helt fram til frosten kommer. Bladene er gode og syrlige i mai og juni. Samtidig titter den rosa blåbærblomsten fram. Den ser ut som en liten lykt og er også spiselig. Den smaker søtt, litt som honning.
2. Tyttebær
vaccinium vitis-idaea
I august og september blir tyttebærene modne. Da lyser de opp som små røde rubiner i skogen over hele landet. Bærene er sunne, proppfulle av vitaminer og antioksidanter. Tyttebær smaker syrlig og litt beskt. De er gode både nyplukket og tørket, spesielt i desserter. Prøv med noen friske tyttebær på pizzaen. Nam!
3. Multe
rubus chamaemorus
Multer er ofte vanskelige å finne, men vel verdt innsatsen! Husk både myggspray og gummistøvler. Multene trives på fuktige steder, som i myrer både i skogen og på fjellet. De finnes over hele landet. Egentlig er multen en stenfrukt og ikke et bær. Multer glitrer som gull og smaker vidunderlig. Disse bærene kan plukkes fra midten av juli til midten av august, litt avhengig av hvor i landet du er.
8
2.
3.
bringebær
k r ekling
slåpetorn
1.
tranebær bjørnebær
blokkebær
blåbærblomst
Andre gode bær i skogen
I skogens dyp
4. Skogfiol
viola riviniana
Den lille skogfiolen trives best i skogholt, kratt og grøftekanter, og finnes over nesten hele landet. Den blomstrer i mai og juni, og du kan spise både de nyutsprungne blomstene og bladene. Den kan spises som den er, og gjør seg godt i salat. Og tenk så fin den er som kakepynt! Du kan også koke saft på blomstene. Alle fioler er spiselige. Den aller beste er marsfiol, som smaker litt som godteri!
5. Gjøkesyre
oxalis acetoselle
Denne kløverlignende veksten trives best i skyggen, gjerne i mosegrodd barskog. Bladene kan spises året rundt, og i april og juni blomstrer den med små, skjøre blomster. De er også er spiselige. Den må ikke forveksles med hvitveis, som blomstrer samtidig, men er giftig. Gjøkesyre smaker litt sitrus og er god på brødskiva og i salat. Visste du at gjøkesyre kan spå været? Bladene bretter seg sammen som små paraplyer før det begynner å regne.
6. Sisselrot
polypodium vulgare
Sisselrot er en liten bregne som vokser mellom steiner og i skråninger over nesten hele landet. Om du renser og vasker de krokete røttene, kan du spise dem ferske. De smaker som søt lakris! Du må nok lirke litt for å få røttene opp fra jorda. Sisselrot kan plukkes hele året, men smaken er søtest (og best) om våren. Før i tiden var det vanlig å koke sisselrot mot forkjølelse. Den har og blitt brukt mot hoste, forstoppelse og vondt i halsen.
9 skogtordivel
5.
6.
v årblåvinge
4.
Det finnes massevis av forskjellige typer sopp i skogen. Å gå på sopptur er både morsomt og spennende, nesten som en skattejakt. Men det gjelder å vite hva slags sopp man plukker, for det finnes mange sopper som er giftige. Her er noen fine du kan begynne med.
I skogens dyp
7. Svart trompetsopp
craterellus
cornucopioides
Som navnet forteller, ser denne soppen ut som en svart eller gråbrun trompet. Den liker seg i nærheten av hassel og eiketrær. Soppen har en mildt krydret smak, og mange mener den er en god nybegynnersopp. Den er for eksempel kjempegod i pastasaus.
8. Steinsopp
boletus edulis
En av verdens mest populære sopper! Man kan nesten kalle den soppenes konge! Den ser ut som en nybakt bolle med en lubben fot. Den vokser i hele landet, og du kan plukke den fra juni til september. Steinsoppen har en ganske fast konsistens og en nøtteaktig smak. Den passer godt i supper og gryteretter.
10
7.
8.
padde sopp
mygg
9. Kantarell
cantharellus cibarius
Skogens gull! Kantarellen er gul og god og morsom å lete etter. Den vokser i både bar og løvskog i hele landet. Soppentusiaster finner de første kantarellene like etter sankthans, men vanligvis er den å finne fra august og utover høsten. Den er kjempegod å steke og ha som pålegg på rista brød.
10. Traktkantarell
craterellus tubaeformis
Den lille traktkantarellen er vanlig i både barskog og løvskog. Og finner du en, finner du mange! Det er bare å ta på seg kantarellbrillene. Den kommer ganske sent på høsten. Hatten er brun, og stilken er gul. Traktkantarellen er fyldig og god i smaken. Prøv den i kjøttsausen!
11. Blek piggsopp
hydnum repandum
Fra august til oktober kan du finne den bleke piggsoppen i både løv og barskog. Den er kjøttfull og morsom å lage mat med. Den kan spises alene (stekt i olivenolje og hvitløk) eller i en pastasaus sammen med annen sopp. Den bleke piggsoppen er lett å kjenne igjen på piggene, og den har en mild, pepperaktig smak.
11
I skogens dyp
10.
11.
9. skogmaur
I skogens dyp
12. Gran
picea abies
Grantreet har alltid vært viktig for oss mennesker. Kvaen skal for eksempel være bra mot støle muskler. Før i tiden tygget man den for å holde tennene rene. Du kan spise grannåler hele året, og akkurat som med furunåler, kan du lage en god krydret te av dem.
Kul kunnskap!
Visste du at det finnes omtrent en halv million barnåler på et vanlig juletre?
13. Granskudd
Knallgrønne og spede lyser de på granens grener om våren: granskuddene. Og de er vidunderlige! De smaker syrlig og inneholder massevis av Cvitaminer. Før mente man at det hjalp mot vårtretthet å spise granskudd. Skuddene er kjempegode når de er ferske. Du kan også lage granskuddsirup eller sylte dem. De er supergode på pannekaker. Se oppskriften på side 53.
12
g r a nkongle
ekorn
13.
12.
14. Furu
pinus sylvestris
Etter gran er furu det vanligste bartreet i skogen, og furua finnes over hele landet. Den er staselig og vakker! Under furuas ytterste, brune bark finner vi et lag med hvit innerbark. Dette barklaget inneholder mange sunne stoffer og har blitt spist både stekt og tørket. Plukk en håndfull grønne furunåler og lag te hjemme. På side 50 finner du oppskrift på det.
15. Furuskudd
Med sin litt syrlige smak er furuskuddene en vidunderlig godbit som kan nytes i mai og juni. Et fint kallenavn er furugodteri! Furuskuddene er årets nye skudd, de sitter lengst ute på grenene. De smaker syrlig, friskt og krydret og er gode å spise ferske, men de kan også stekes. Se oppskriften på side 50.
16. Grønn furukongle
Om våren, når furukonglene er unge og grønne, kan de spises ferske. Konglene smaker syrlig, friskt og krydret og har en litt skarp ettersmak. Prøv å rive litt over favorittspagettien din. Den kommer til å smake av skog!
13
I skogens dyp
16.
15.
14.
furukongle
I skogens dyp
17. Bjørk betula
De første små, lysegrønne bjørkebladene som spretter fram om våren, er kjempegode. De passer fint i en smoothie og er gode å tygge på når du er på tur i skogen. Visste du at du kan drikke bjørk også? Du kan tappe sevje fra frosten går til bladene spretter. Etter det trenger treet sevjen selv. Du borer et hull i stammen og fester en flaske med et sugerør eller en tynn slange i det. Husk å tette hullet når du er ferdig. Sevjen smaker mildt og er veldig oppfriskende. Før mente man den
hjalp mot vårtrøtthet! Du kan ikke tappe sevje fra ville trær uten tillatelse, men har du en bjørk på tomta der du bor, er det lov.
Tips!
Har du en egen bjørk, kan du knipe av noen grener før påske og bruke som påskeris! Når de små, grønne bladene springer ut, har du deilig snacks, perfekt til fredagskosen. Du kan også nyte bladene tidligere enn vanlig.
14
bjørkespinner
17.
I skogens dyp
18. Hassel
corylus avellana
Hassel er et lite tre som trives i skogsbryn og vokser over hele landet. Du kjenner sikkert igjen hasselnøttene, som er mye brukt i sjokolade og desserter. Disse kan du spise også når de er grønne og umodne. Da har de en mild nøttesmak og sprø konsistens. De høstes mellom september og oktober, når de er modne og faller ned fra trærne. Men det gjelder å være rask. Om skallet er tomt, har larven rukket dit først. Finner
du en nøtt med et trillrundt hull, er det nøttesnutebillen som har flyttet inn. Mammaen legger eggene sine inni nøtten, og så lever larvene der inne.
Er du ute på tur og kommer over et hasseltre, har du lov til å plukke og spise nøttene.
Tips!
Legg hasselnøtter i en balje med vann. De som synker til bunns, er hele, men de som flyter, er spist opp av larver.
15
n ø t t esnutebillelarve
18.
engas godbiter
Det finnes ingen vakrere plass enn enga. Her vaier tusenvis av gresstrå i vinden, og blomstene strekker seg vakkert mot sola. Det finnes mengder av sommerfugler og summende venner overalt. Og du skulle bare visst hvor fint det er her om natten! Da lyser stjernene som små perler, spredt utover hele nattehimmelen.
Kanskje har du aldri hørt om engnymfer? Da er det jammen på tide! Vi er alvenes søskenbarn. Kanskje har du sett oss danse i morgendisen? Ved morgengry kommer vi fram alle sammen, både alvene og nymfene. En gang iblant er selv engtrollene med! Vi elsker å danse. Jeg heter Alve og bor her på enga sammen med familien min. Her kan vi slå hjul, spise ville, søte bær og blomster, og ta saltoer i lufta. Dersom man har nymfevinger, vel å merke.
17
